Jeg er glad flere har nevnt dette med avhengighet. Det er noe som jeg merker samfunnet ikke godtar. Jeg forsøkte å forklare dette med avhengighet til min egen mor. Hun ble forbanna fordi jeg sammenliknet mitt problem med stakkars henne som røyker. Men i realiteten er det veldig likt. Samfunnet nekter å godta at man kan ha avhengighet. "Stakkars alkoholikeren", "stakkars den med spillegalskap" men merkelig nok "fysj, de feite kan skylde seg selv". Jeg har et kjempestort problem med avhengighet. Jeg drømmer om mat, våkner om natta og klarer ikke sove igjen fordi jeg tenker på mat. Går distrahert hele dager om jeg forsøker å ligge unda sukker. Fordi jeg har så masse viktig som skal gjøres hele tiden blir det til at jeg stadig utsetter slankekuren fordi jeg trenger full konsentrasjon "bare en uke til", eller "bare til neste eksamen" osv. Dårlige unnskyldninger er det, for helsa skal selvsagt være viktigst. Men det er altså ikke så lett å slite med en avhengighet. At man i tillegg føler masse skam, og vet at mange ser ned på en hjelper ikke. Tvert imot får man behov for å spise, for når man spiser glemmer man dømmende folk og alle andre problemer i livet. Jeg har forsøkt å få hjelp, men det er ikke så lett det heller visstnok. Alt jeg vil er å ha et normalt forhold til mat, det er en kamp hver dag. Så tusen takk til de som nevner avhengighet :)

Da jeg var 13 år, forsvant moren min. Av henne hadde jeg fått innplantet i hodet at det å være tynn var viktig. Så dettte var noe jeg hele tiden prøvde å bli. Da hun forsvant begynte jeg å eksperimentere med rusmidler, og fant fort ut at dette var en bra slankekur.. Da jeg var 16 var jeg amfettamin hue til de grader og likte den "nye" kroppen min. Så fikk jeg meg min første ordentlige kjæreste som ikke godtok at jeg ruset meg og dermed sluttet jeg. Da jeg sluttet la jeg på meg til den normale vekten min etter en stund. Men jeg hadde prøvd å ikke spise i det hele tatt for å holde på vekta. Men det fungerte ikke lenge, etter som kroppen trenger mat og etter et laangt opphold fra det og begynner å spise igjen spiser man seg stapp og den vonde sirkelen er i gang igjenn.. Etter to og et halvt år uten rus og lsanking, veide jeg så mye at jeg ikke kjente meg selv igjen. Og jeg skyldte selvfølgelig på han jeg var sammen med da siden jeg ikke fikk ruse meg og han liksom fikk meg til å spise drit.. (jeg ble helt sinnsyk av å legge på meg) Jeg endte opp meg å gjøre det slutt med han, og begynnte å ruse meg igjen da jeg var 18. Det tok ikke lange tiden før amfettamin og party dopet ikke var "bra" nok lengre så jeg gikk over til det allerverste. Og med dette og amfettamin fant jeg den ultimate slanke kuren. Det måttefgå så langt at kroppen min streiket og jeg hadde fått nok av psykoser og overdoser før jeg bestemte for å komme meg ut av det i en alder av 21. Jeg var så sykelig opptatt av å være tynn at jeg heller ville dø enn å legge på meg igjenn, og det var ikke langt unna før det var det som kom til å skje. Men etter 2 og et halvt år rusfri har jeg funnet en balanse. Må innrømme den går litt opp og ned. Men jeg håper aldri jeg blir så sykelig opptatt igjen.

Syns det er viktig å snakke om sånne ting , for vekt er IKKE alt, det har jeg lært etter 23 år med en ikke tynn kropp..  Men holder man seg aktiv og spiser bra og sunt vil kroppen rette seg deretter og. Men avhengighet av mat er et like stort problem som rus, det er helt klart. Avhengighet er avhengighet men det er jo selvfølgelig forskjellige avhengigheter og forskjellige steg man må ta for å komme seg ut av det.  Ville egentlig bare dele det med dere for det er litt godt å snakke med folk man ikke kjenner.. :)

Takk for at du delte.
Er du klar over hvor utrolig sterk du er?
Jeg håper du har mennesker rundt deg som vet, og som er flinke til å fortelle deg det.
Vær stolt av deg selv, hele deg!

Sambobaby: Det var en sterk historie, takk for at du delte. Vil bare si gratulerer med seierne så langt, og lykke til videre!

sambobaby:

Da jeg var 13 år, forsvant moren min. Av henne hadde jeg fått innplantet i hodet at det å være tynn var viktig. Så dettte var noe jeg hele tiden prøvde å bli. Da hun forsvant begynte jeg å eksperimentere med rusmidler, og fant fort ut at dette var en bra slankekur.. Da jeg var 16 var jeg amfettamin hue til de grader og likte den "nye" kroppen min. Så fikk jeg meg min første ordentlige kjæreste som ikke godtok at jeg ruset meg og dermed sluttet jeg. Da jeg sluttet la jeg på meg til den normale vekten min etter en stund. Men jeg hadde prøvd å ikke spise i det hele tatt for å holde på vekta. Men det fungerte ikke lenge, etter som kroppen trenger mat og etter et laangt opphold fra det og begynner å spise igjen spiser man seg stapp og den vonde sirkelen er i gang igjenn.. Etter to og et halvt år uten rus og lsanking, veide jeg så mye at jeg ikke kjente meg selv igjen. Og jeg skyldte selvfølgelig på han jeg var sammen med da siden jeg ikke fikk ruse meg og han liksom fikk meg til å spise drit.. (jeg ble helt sinnsyk av å legge på meg) Jeg endte opp meg å gjøre det slutt med han, og begynnte å ruse meg igjen da jeg var 18. Det tok ikke lange tiden før amfettamin og party dopet ikke var "bra" nok lengre så jeg gikk over til det allerverste. Og med dette og amfettamin fant jeg den ultimate slanke kuren. Det måttefgå så langt at kroppen min streiket og jeg hadde fått nok av psykoser og overdoser før jeg bestemte for å komme meg ut av det i en alder av 21. Jeg var så sykelig opptatt av å være tynn at jeg heller ville dø enn å legge på meg igjenn, og det var ikke langt unna før det var det som kom til å skje. Men etter 2 og et halvt år rusfri har jeg funnet en balanse. Må innrømme den går litt opp og ned. Men jeg håper aldri jeg blir så sykelig opptatt igjen.

Syns det er viktig å snakke om sånne ting , for vekt er IKKE alt, det har jeg lært etter 23 år med en ikke tynn kropp..  Men holder man seg aktiv og spiser bra og sunt vil kroppen rette seg deretter og. Men avhengighet av mat er et like stort problem som rus, det er helt klart. Avhengighet er avhengighet men det er jo selvfølgelig forskjellige avhengigheter og forskjellige steg man må ta for å komme seg ut av det.  Ville egentlig bare dele det med dere for det er litt godt å snakke med folk man ikke kjenner.. :)

Takk for svar :) Jeg kom på en utrolig bra instutisjon som til meg under sine vinger og hjelp meg med alt jeg trengte , så jeg var heldig der, uten dem hadde jeg aldri klart det. :)

Det er godt å dele ting med folk man ikke kjenner,. :)) 

SmuleSmurf:

Takk for at du delte.
Er du klar over hvor utrolig sterk du er?
Jeg håper du har mennesker rundt deg som vet, og som er flinke til å fortelle deg det.
Vær stolt av deg selv, hele deg!

Takk :)) Det skal utrolig mye til for å knekke viljen til et menneske,  vi er så  mye sterkere enn vi selv trur.  :)  (heldigvis)  men man ser det vanligvis ikke før lenge etter på da. :P

Nemi-XX:

sambobaby:

Da jeg var 13 år, forsvant moren min. Av henne hadde jeg fått innplantet i hodet at det å være tynn var viktig. Så dettte var noe jeg hele tiden prøvde å bli. Da hun forsvant begynte jeg å eksperimentere med rusmidler, og fant fort ut at dette var en bra slankekur.. Da jeg var 16 var jeg amfettamin hue til de grader og likte den "nye" kroppen min. Så fikk jeg meg min første ordentlige kjæreste som ikke godtok at jeg ruset meg og dermed sluttet jeg. Da jeg sluttet la jeg på meg til den normale vekten min etter en stund. Men jeg hadde prøvd å ikke spise i det hele tatt for å holde på vekta. Men det fungerte ikke lenge, etter som kroppen trenger mat og etter et laangt opphold fra det og begynner å spise igjen spiser man seg stapp og den vonde sirkelen er i gang igjenn.. Etter to og et halvt år uten rus og lsanking, veide jeg så mye at jeg ikke kjente meg selv igjen. Og jeg skyldte selvfølgelig på han jeg var sammen med da siden jeg ikke fikk ruse meg og han liksom fikk meg til å spise drit.. (jeg ble helt sinnsyk av å legge på meg) Jeg endte opp meg å gjøre det slutt med han, og begynnte å ruse meg igjen da jeg var 18. Det tok ikke lange tiden før amfettamin og party dopet ikke var "bra" nok lengre så jeg gikk over til det allerverste. Og med dette og amfettamin fant jeg den ultimate slanke kuren. Det måttefgå så langt at kroppen min streiket og jeg hadde fått nok av psykoser og overdoser før jeg bestemte for å komme meg ut av det i en alder av 21. Jeg var så sykelig opptatt av å være tynn at jeg heller ville dø enn å legge på meg igjenn, og det var ikke langt unna før det var det som kom til å skje. Men etter 2 og et halvt år rusfri har jeg funnet en balanse. Må innrømme den går litt opp og ned. Men jeg håper aldri jeg blir så sykelig opptatt igjen.

Syns det er viktig å snakke om sånne ting , for vekt er IKKE alt, det har jeg lært etter 23 år med en ikke tynn kropp..  Men holder man seg aktiv og spiser bra og sunt vil kroppen rette seg deretter og. Men avhengighet av mat er et like stort problem som rus, det er helt klart. Avhengighet er avhengighet men det er jo selvfølgelig forskjellige avhengigheter og forskjellige steg man må ta for å komme seg ut av det.  Ville egentlig bare dele det med dere for det er litt godt å snakke med folk man ikke kjenner.. :)

Du må være en utrolig sterk person. Du har vist en nesten umennesklig styrke ved å komme deg bort fra rusen, det krever så vanvittig mye. Og at du tør å dele det er også veldig sterkt.
Takk for at du ga oss den tilliten, og lykke til videre :)

Det krever alt og litt til egentlig :P etter mange forsøk med avrusning og div instutisjoner gikk det til slutt :) og etter å ha vert nykter en god stund er ikke vekten alt lenger, for det finnes så sinnsykt mye annet å glede seg over enn å være tynn :P høres dumt ut men.. feks der har hundene hjulpet sykt. Det er de som holder meg oppegående og frisk vil jeg si :)

pokoli:

Sambobaby: Det var en sterk historie, takk for at du delte. Vil bare si gratulerer med seierne så langt, og lykke til videre!

Takk :))

Mat, da spesielt fett- og sukkerholdige matvarer kan da virkelig være avhengighetsskapende. Spising (god mat selvfølgelig) da tygging/svelging gir følelse av ro og behag. Når man spiser noe man liker produserer jo hjernen dopamin, som er tilknyttet belønnings- og motivasjonssystemet i hjernen, og det spiller en rolle i.f.t avhengighet. Spesielt sjokkis faktisk, for det inneholder fenylalanin dette er avgjørende for produksjon av dopamin. Noen mennesker har en så sterk avhengighet at de kan få abstinenser når de kutter ut sukker.

Helt OT: Premack, hvorfor får du så utrolig lita skrift på alt du skriver? Må nesten sitte med lupe for å lese, skrifta på dine innlegg er 1/3 av skrifta på andre innlegg.

Nemi-XX:

Helt OT: Premack, hvorfor får du så utrolig lita skrift på alt du skriver? Må nesten sitte med lupe for å lese, skrifta på dine innlegg er 1/3 av skrifta på andre innlegg.

Det lurer jeg på også! ikke er jeg noe sted hvor jeg kan justere skrifta heller. Får bruke den andre pc’n. Det er liksom i minste laget ja!

Premack: Det lurer jeg på også! ikke er jeg noe sted hvor jeg kan justere skrifta heller. Får bruke den andre pc’n. Det er liksom i minste laget ja!

span style="" verdana","sans-serif";="" color:="" black;="" font-size:="" 7.5pt;"=""

Denne er vel grunnen skulle man tro. Hvis du ikke legger inn selv, hvilken nettleser og versjon bruker du - noen utvidelser på nettleser?

KarpeSkrotum:

span style="" verdana","sans-serif";="" color:="" black;="" font-size:="" 7.5pt;"=""

Denne er vel grunnen skulle man tro. Hvis du ikke legger inn selv, hvilken nettleser og versjon bruker du - noen utvidelser på nettleser?

Det kan nok tenkes var problemet ja! Fikk min bedre halvdel til og ta seg av det, da jeg er totalt teknologisktilbakestående!

Poenget er vel at man må få lov til å veie noen kilo ekstra, så lenge man har ålreit helse og trives med det, uten at kjipe mennesker skal komme og tro de er noe bare fordi det ser litt mer ut som shamporeklamemenneskene enn man selv gjør? Min kropp er min kropp, og bare min!

Premack:

Mat, da spesielt fett- og sukkerholdige matvarer kan da virkelig være avhengighetsskapende. Spising (god mat selvfølgelig) da tygging/svelging gir følelse av ro og behag. Når man spiser noe man liker produserer jo hjernen dopamin, som er tilknyttet belønnings- og motivasjonssystemet i hjernen, og det spiller en rolle i.f.t avhengighet. Spesielt sjokkis faktisk, for det inneholder fenylalanin dette er avgjørende for produksjon av dopamin. Noen mennesker har en så sterk avhengighet at de kan få abstinenser når de kutter ut sukker. 

Fett er ikke farlig for kroppen. Fett skaper en metthetsfølelse, og gir energi over tid. Sukker derimot er avhengighetsskapende, spesielt fordi det tuller med blodsukkeret, får det til å gå opp og ned som en berg-og-dal-bane. Når blodsukkeret synker krever kroppen mat, den forteller deg at du må ha sukker. Derfor blir man lett irritabel og svak i kroppen når man ikke har spist godis på en stund.

Jeg sverger til lavkarbo, og grunnen til det er veldig enkelt. Karbohydrater (raske) påvirker blodsukkeret kjapt. Man spiser en bolle f.eks. Energien kommer raskt, men den forsvinner raskt og, og kroppen krever mer. Om man kutter ned på karber (f.eks. 30g om dagen) så trenger kroppen noe annet som energikilde. Her kommer eftt inn. Fett gir en energi, men over tid. Fett holder blodsukkeret stabilt, og man får ikke de abstinensene man ellers får.

Jeg vet nok om avhengighet med tanke på mat. Har fanatisk gått fra skapdør til skapdør i håp om at noe skal ha dukket opp. Jeg har spist det jeg har kommet over, uten at suget ble tilfredsstilt. Fra tenårene har det vært slik, men nå, etter 10 år sånn ca, har jeg kommet meg ut av det. Med fett som energikilde. Utrolig synd at feil informasjon og juksende forskere har fått en hel generasjon så redd for en naturlig energikilde.

Snoopsy:

 

Premack:

 

Mat, da spesielt fett- og sukkerholdige matvarer kan da virkelig være avhengighetsskapende. Spising (god mat selvfølgelig) da tygging/svelging gir følelse av ro og behag. Når man spiser noe man liker produserer jo hjernen dopamin, som er tilknyttet belønnings- og motivasjonssystemet i hjernen, og det spiller en rolle i.f.t avhengighet. Spesielt sjokkis faktisk, for det inneholder fenylalanin dette er avgjørende for produksjon av dopamin. Noen mennesker har en så sterk avhengighet at de kan få abstinenser når de kutter ut sukker. 

 

 

 

Fett er ikke farlig for kroppen. Fett skaper en metthetsfølelse, og gir energi over tid. Sukker derimot er avhengighetsskapende, spesielt fordi det tuller med blodsukkeret, får det til å gå opp og ned som en berg-og-dal-bane. Når blodsukkeret synker krever kroppen mat, den forteller deg at du må ha sukker. Derfor blir man lett irritabel og svak i kroppen når man ikke har spist godis på en stund.

Jeg sverger til lavkarbo, og grunnen til det er veldig enkelt. Karbohydrater (raske) påvirker blodsukkeret kjapt. Man spiser en bolle f.eks. Energien kommer raskt, men den forsvinner raskt og, og kroppen krever mer. Om man kutter ned på karber (f.eks. 30g om dagen) så trenger kroppen noe annet som energikilde. Her kommer eftt inn. Fett gir en energi, men over tid. Fett holder blodsukkeret stabilt, og man får ikke de abstinensene man ellers får.

 

Jeg vet nok om avhengighet med tanke på mat. Har fanatisk gått fra skapdør til skapdør i håp om at noe skal ha dukket opp. Jeg har spist det jeg har kommet over, uten at suget ble tilfredsstilt. Fra tenårene har det vært slik, men nå, etter 10 år sånn ca, har jeg kommet meg ut av det. Med fett som energikilde. Utrolig synd at feil informasjon og juksende forskere har fått en hel generasjon så redd for en naturlig energikilde.

Jeg må korrigere deg LITT:
FETT av den feile sorten øker risikoen netydelig for hjertekarsykdom og magetarmkreft, også om man er slank. Og det gjelder også dem som lever på lavkarbo, det er derfor de som velger lavkarbo anbefales å være nøye i valg av fettkilder og proteinkilder. Mettet fett fra animalske kilder er mettet fett av det usunne slaget.

Fett har lite med blodsukkeret å gjøre som sådan. Blodsukkeret holdes stabilt hvis man har et nivå av blodsukker og insulin som ikke svinger mye, dvs at langsomme karbohydrater OG trening er det som stabiliserer bloidsukkeret. Ikke tilstedeværelsen ev fett som sådan. Fett gir metthet, og enkelte (ikke alle viser det seg) vil derfor la være å innta raske karbohydrater fordi de mister lysten på dette.

Og dine uttalelser om juksende forskere hører ikke hjemme noe sted. Er det noe forskere vil vite, så erdet hva som faktisk er sant og som stemmer. Men vi samler informasjn fra store studier, ikke fra enkeltindividers personlige erfaringer da disse kan variere utrolig mye fra individ til individ.

Hilsen forsker.

Nja, selv i lavkarbo verden er det strid om mettet fett.

Fra forskning.no

Rune Blomhoff

"Ny forskning viser at mettet fett ikke øker risiko for hjerte- og karsykdommer som tidligere antatt. Men i utkastet til de nye kostrådene anbefales fremdeles fettfattige kjøtt- og meieriprodukter"

"i store kontrollerte studier har man sett at effekten av å redusere totalt inntak av fett og matvarer med mettet fett har blitt mindre enn forventet. Dette er utrolig interessante funn, selv om vi ikke helt skjønner hvorfor, så vi får bare forske videre, sier han"

Fedon Lindberg

"- Faktisk, på tross av en økning i kolesterol ved økt inntak av mettet fett, tyder enkelte studier på at økt meierifett faktisk fører til redusert risiko for hjerteinfarkt og hjertesykdom"

Göran Berglund

"- Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å gi råd om å begrense fettinntaket"

Fredrik Nystöm

"Det har blitt mast om lavfettkost i 30 år, så viser det seg å være helt feil! Det finnes ingen bevist sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdommer"

Johan Frostegård, professor medicin KI

"Vi har undervurdert risikoene med karbohydrater og overvurdert faren med fett"

Kan ikke se at det er verre at jeg sier at en forsker har jukset på sin studie enn de som kritiserer folk som forsker på hundemat. En forsker er en forsker. Det er forøvrig ikke mange årene siden en Norsk forsker ble tatt for juks. Forskeren jeg snakker om er Ancel Keys, han publiserte rapporten "The seven countries study".
Legger ved sitat fra en blogger (som forøvrig utdanner seg innen ernæring). Hun er ikke alene om denne meningen.
"Det som er litt “artig” med Keys studie er at han faktisk utelot flere land fra studien da de ikke passet med hans teorier om fett som årsak til hjerte-og karsykdommer."

Men det ble litt knotete skrevet. Det jeg mener men ikke skriver er at fett ikke gjør at blodsukkeret svinger slik karbohydrater gjør, og er dermed en mye bedre energikilde enn karbohydrater.

Det finnes folk med svin på skogen i alle yrker, og jeg mener selvsagt ikke at forskere som en yrkesgruppe stadig vekk jukser. Dette gjelder enkeltpersoner, og jeg håper du ikke tror at jeg ser alle forskere som dårlige folk.

Vil også si at jeg tror fullt og fast at en må velge den dietten som passer for en selv, ikke det alle andre sier en skal. Lak kalori eller lavkarbo, det spiller ingen rolle så lenge din kropp fungerer på det. Men det er ikke riktig å si at fett er farlig; det er nok forskning som motbeviser dette.

Er forresten interessert i å høre mer om hvilken trening som skal hjelpe på et stabilt blodsukker. Gjelder det styrketrening eller utholdenhetstrening, eller bare trening generellt?

Sliter nemlig med en gammel skade + dårlig rygg, og gåturer kjennes i ryggen og jogging er uaktuelt. Aerobic går fint, og en del styrke. Men sit-ups kan jeg kun utføre i sengen, for ellers protesterer korsryggen.

Snoopsy:

Nja, selv i lavkarbo verden er det strid om mettet fett.

 

Fra forskning.no

Rune Blomhoff

"Ny forskning viser at mettet fett ikke øker risiko for hjerte- og karsykdommer som tidligere antatt. Men i utkastet til de nye kostrådene anbefales fremdeles fettfattige kjøtt- og meieriprodukter"

"i store kontrollerte studier har man sett at effekten av å redusere totalt inntak av fett og matvarer med mettet fett har blitt mindre enn forventet. Dette er utrolig interessante funn, selv om vi ikke helt skjønner hvorfor, så vi får bare forske videre, sier han"

Fedon Lindberg

"- Faktisk, på tross av en økning i kolesterol ved økt inntak av mettet fett, tyder enkelte studier på at økt meierifett faktisk fører til redusert risiko for hjerteinfarkt og hjertesykdom"

Göran Berglund

"- Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å gi råd om å begrense fettinntaket"

Fredrik Nystöm

"Det har blitt mast om lavfettkost i 30 år, så viser det seg å være helt feil! Det finnes ingen bevist sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdommer"

Johan Frostegård, professor medicin KI

"Vi har undervurdert risikoene med karbohydrater og overvurdert faren med fett"

 

Kan ikke se at det er verre at jeg sier at en forsker har jukset på sin studie enn de som kritiserer folk som forsker på hundemat. En forsker er en forsker. Det er forøvrig ikke mange årene siden en Norsk forsker ble tatt for juks. Forskeren jeg snakker om er Ancel Keys, han publiserte rapporten "The seven countries study".
Legger ved sitat fra en blogger (som forøvrig utdanner seg innen ernæring). Hun er ikke alene om denne meningen.
"Det som er litt “artig” med Keys studie er at han faktisk utelot flere land fra studien da de ikke passet med hans teorier om fett som årsak til hjerte-og karsykdommer."

 

Men det ble litt knotete skrevet. Det jeg mener men ikke skriver er at fett ikke gjør at blodsukkeret svinger slik karbohydrater gjør, og er dermed en mye bedre energikilde enn karbohydrater.

Det finnes folk med svin på skogen i alle yrker, og jeg mener selvsagt ikke at forskere som en yrkesgruppe stadig vekk jukser. Dette gjelder enkeltpersoner, og jeg håper du ikke tror at jeg ser alle forskere som dårlige folk.

Vil også si at jeg tror fullt og fast at en må velge den dietten som passer for en selv, ikke det alle andre sier en skal. Lak kalori eller lavkarbo, det spiller ingen rolle så lenge din kropp fungerer på det. Men det er ikke riktig å si at fett er farlig; det er nok forskning som motbeviser dette.

Der er stadig ny forskning som kommer som bekrefter at mettet fett er og blir usunt for hjertekar og  i tillegg øker kreftrisiko. Jeg og mine kollegaer ser med stor uro på den trenden som gjern VIL ha det til at det motsatte er tilfelle, for denne trenden går på folkehelsen løs. Jeg forstår at en del populistisk "forskning" presentert i ukepressen og dagspressen gjerne forsterker inntrykket du tydelig har om fett.

Fett er ikke bare fett. Fett er så mangt. Animalsk fett, og sannsynligvis transfett, gjør innsiden av blodkar stive, det skaper "sår" på innsiden av blodkarrene, skader endotelcellene som er det cellelaget som kler alle blodkar og som styrer mye av viktige prosesser, inkl betennelse (som er en viktig del av prosessen i åreforkalkning, hjerteinfarkt, hjerneslag osv), blodtrykk, hormonreguleringer osv.

At fett metter, VET vi. Det er ikke nytt. Og vi skal ha i oss litt fett, men fortrinnsvis av den sunne sorten fra planteriket. Enumettede og flerumettede fettsyrer. Karbohydrater av den langsomme sorten holder blodsukkeret stabilt. Ingen sier at sukker i raffinert form er sunt. Og det feks Fedon Lindberg glemte å informere om i sin iver etter å selge FRUCTOSE, er at fructose inntatt feks sammen med eller etter alkoholinntak, kan gi akutt fettlever eller leverbetennelse. Så vi er heller ikke skapt for frukctose-inntak. . .selv om det ble brukt mye spalteplass i kulørt presse på å få folk til å tro akkurat det.

Men vi lever i et fritt land. Om man velger å høre på forskere og helsemyndighetenes kostanbefalinger eller ikke, er opp til den enkelte. Det man ikke bør gjøre er å gå ut med anbefalinger til andre, som man ikke har et bredt forskningsbasert belegg for. Som feks påstanden at "fett er sunt".(Som et lite OT: I Finland, som siste 10 år har hatt en trend, fundert i Atkins og lavkarbo-diett, opplever nå igjen en økning i hjertekarsykdommer. Finland var i sin tid det landet i Norden med mest hjertekarsykdom,men greidde med intensiv folkeopplysning og politisk handlekraft, å få senket forekomsten av hjertekarsykdom beraktelig, i og med at forbruket av mettet fett fra rødt kjøtt og meieriprodukter gikk kraftig ned. Men dette forbruker er nå stigende igjen, så også forekomsten av sykdom. Og ser man på historien og forekomsten av hjertekarsykdom, ser man at denne er tett assosiert med forbruket av mettet fett fra animalske produkter. )

Både kondisjonstrening og styrketrening stabiliserer blodsukkeret.

Snoopsy:

Premack:

Mat, da spesielt fett- og sukkerholdige matvarer kan da virkelig være avhengighetsskapende. Spising (god mat selvfølgelig) da tygging/svelging gir følelse av ro og behag. Når man spiser noe man liker produserer jo hjernen dopamin, som er tilknyttet belønnings- og motivasjonssystemet i hjernen, og det spiller en rolle i.f.t avhengighet. Spesielt sjokkis faktisk, for det inneholder fenylalanin dette er avgjørende for produksjon av dopamin. Noen mennesker har en så sterk avhengighet at de kan få abstinenser når de kutter ut sukker. 

 

 

Fett er ikke farlig for kroppen. Fett skaper en metthetsfølelse, og gir energi over tid. Sukker derimot er avhengighetsskapende, spesielt fordi det tuller med blodsukkeret, får det til å gå opp og ned som en berg-og-dal-bane. Når blodsukkeret synker krever kroppen mat, den forteller deg at du må ha sukker. Derfor blir man lett irritabel og svak i kroppen når man ikke har spist godis på en stund.

Jeg sverger til lavkarbo, og grunnen til det er veldig enkelt. Karbohydrater (raske) påvirker blodsukkeret kjapt. Man spiser en bolle f.eks. Energien kommer raskt, men den forsvinner raskt og, og kroppen krever mer. Om man kutter ned på karber (f.eks. 30g om dagen) så trenger kroppen noe annet som energikilde. Her kommer eftt inn. Fett gir en energi, men over tid. Fett holder blodsukkeret stabilt, og man får ikke de abstinensene man ellers får.

 

Jeg vet nok om avhengighet med tanke på mat. Har fanatisk gått fra skapdør til skapdør i håp om at noe skal ha dukket opp. Jeg har spist det jeg har kommet over, uten at suget ble tilfredsstilt. Fra tenårene har det vært slik, men nå, etter 10 år sånn ca, har jeg kommet meg ut av det. Med fett som energikilde. Utrolig synd at feil informasjon og juksende forskere har fått en hel generasjon så redd for en naturlig energikilde.

Ser at den setningen ikke ble helt slik den var inni hodet mitt.  Visse fett typer er sunt og noe vi trenger, og er ikke avhegighetsskapende ja. men fetttholdig mat smaker mest, da fett gir smak og spiser man noe godt gir jo det følelse av ro og behag osv . De aller fleste som er avhengig av mat sliter ikke med overspising av grønnsaker. (sånn litt forenklet)

Pelskåpa:

 

 

Men vi lever i et fritt land. Om man velger å høre på forskere og helsemyndighetenes kostanbefalinger eller ikke, er opp til den enkelte.

Så takk for saklig og godt innlegg Pelskåpa!