Hundebankeren:Jaja. Tipper du har kastrert stakkaren innen ett år.

"Han var hyperseksuell" kommer du til å si til de andre canisjentene.

Den som lever får se.

Valpefjes:

 

Hundebankeren:Jaja. Tipper du har kastrert stakkaren innen ett år.

 

"Han var hyperseksuell" kommer du til å si til de andre canisjentene.

 

Den som lever får se.

Har sett på TV at en del av dine trosfeller synes det er greit å la hunden gå på antidepressiva.

Kanskje det kunne vært noe?

Trosfeller? Du vet lite annet faktabasert enn at jeg ikke lager skarpe lyder med hendene for å få oppmerksomheten til bikkja mi.

Antidepressiva og lære han å danse? Jo, kanskje.

Er du sur?

Nei, er du?

Hundebankeren:

 

Valpefjes:

 

 

Hundebankeren:Jaja. Tipper du har kastrert stakkaren innen ett år.

 

"Han var hyperseksuell" kommer du til å si til de andre canisjentene.

 

Den som lever får se.

 

 

 

Har sett på TV at en del av dine trosfeller synes det er greit å la hunden gå på antidepressiva.

Kanskje det kunne vært noe?

What? Hva har positiv trening å gjøre med de idiotene som setter bikkja på antidepressiva istedetfor å aktivisere og trene den?

Trønderlapp:

 

What? Hva har positiv trening å gjøre med de idiotene som setter bikkja på antidepressiva istedetfor å aktivisere og trene den?

Får ikke antidepressiva en hund til å "slappe av"?

Trønderlapp:

 

Hundebankeren:

 

 

Valpefjes:

 

 

Hundebankeren:Jaja. Tipper du har kastrert stakkaren innen ett år.

 

"Han var hyperseksuell" kommer du til å si til de andre canisjentene.

 

Den som lever får se.

 

 

 

Har sett på TV at en del av dine trosfeller synes det er greit å la hunden gå på antidepressiva.

Kanskje det kunne vært noe?

 

 

 

What? Hva har positiv trening å gjøre med de idiotene som setter bikkja på antidepressiva istedetfor å aktivisere og trene den?

Antidepresiva brukes vel som oftest for å få hunden til å slappe av såpass at treninga når gjennom.. Man må ha hatt en hund på det nivået for å forstå at det noen ganger faktisk kan være piller eller avliving, for hunden sitt eget beste.

ninsert:

 

Trønderlapp:

 

 

What? Hva har positiv trening å gjøre med de idiotene som setter bikkja på antidepressiva istedetfor å aktivisere og trene den?

 

 

Antidepresiva brukes vel som oftest for å få hunden til å slappe av såpass at treninga når gjennom.. Man må ha hatt en hund på det nivået for å forstå at det noen ganger faktisk kan være piller eller avliving, for hunden sitt eget beste.

Ja, det er jeg nå klar over, og at medisinering kan være veldig virksomt for å komme over en kneik. Men er dette en veldig vanlig innenfor akkurat positiv trening?

Det jeg dog reagerte mest på var Hundebankerens karakteristikker som "trosfeller", "canisjenter" o.l. Syns liksom ikke det er noe særlig å diskutere med noen som jevnt over heller er spydig enn å svare seriøst (gjelder ikke bare deg Hundebankeren). Det er en slitsom og irriterende hersketeknikk.

Trønderlapp:

 

Det jeg dog reagerte mest på var Hundebankerens karakteristikker som "trosfeller", "canisjenter" o.l. Syns liksom ikke det er noe særlig å diskutere med noen som jevnt over heller er spydig enn å svare seriøst (gjelder ikke bare deg Hundebankeren). Det er en slitsom og irriterende hersketeknikk.

Men utrolig gøy!!

Trønderlapp:

 

ninsert:

 

 

Trønderlapp:

 

 

What? Hva har positiv trening å gjøre med de idiotene som setter bikkja på antidepressiva istedetfor å aktivisere og trene den?

 

 

Antidepresiva brukes vel som oftest for å få hunden til å slappe av såpass at treninga når gjennom.. Man må ha hatt en hund på det nivået for å forstå at det noen ganger faktisk kan være piller eller avliving, for hunden sitt eget beste.

 

 

 

Ja, det er jeg nå klar over, og at medisinering kan være veldig virksomt for å komme over en kneik. Men er dette en veldig vanlig innenfor akkurat positiv trening?

Det jeg dog reagerte mest på var Hundebankerens karakteristikker som "trosfeller", "canisjenter" o.l. Syns liksom ikke det er noe særlig å diskutere med noen som jevnt over heller er spydig enn å svare seriøst (gjelder ikke bare deg Hundebankeren). Det er en slitsom og irriterende hersketeknikk.

Tja, jeg vil nesten påstå det er mer vanlig innen positiv trening enn "tradisjonell" trening. Jeg vet ivertfall om mange flere som trener utelukket positivt og sliter med stress og angst enn de som trener "tradisjonelt".

Ja, det er derfor du holder det gående skjønner jeg ;) Og jeg flirer ofte av det også - når det er på sin plass. Men når det er gjennomgående i absolutt alle diskusjoner, og man omtrent aldri mottar et seriøst svar, blir det på en måte pittelitt slitsomt ;)

Trønderlapp:

 

Ja, det er jeg nå klar over, og at medisinering kan være veldig virksomt for å komme over en kneik. Men er dette en veldig vanlig innenfor akkurat positiv trening?

Sikkert ikke.

Men jeg får intrykk av at kastrering er. Og det går vel ut på noe av det samme?

For å "roe ned" hanndyret?

Hanndyret som slikker på tisseflekker.

Hanndyret som skal markere over alt.

Hanndyret som skal sparke bak og briske seg i nærheten av andre hunder (jada, vet at noen tisper også gjør dette).

Alle disse tingene kan knyttes opp mot muligheten til å få parre seg.

Så kan man velge da, hvilken retning man vil ta som hundeeier.

Jeg nekter hanndyret å markere overalt og å forlanger at han går videre forbi tisseflekken.

Trønderlapp:

Ja, det er derfor du holder det gående skjønner jeg ;) Og jeg flirer ofte av det også - når det er på sin plass. Men når det er gjennomgående i absolutt alle diskusjoner, og man omtrent aldri mottar et seriøst svar, blir det på en måte pittelitt slitsomt ;)

Jøss!

Har du virkelig gått igjennom alle trådene jeg har deltatt i??!

Nå ble jeg smigret.

ninsert:

 

 

Tja, jeg vil nesten påstå det er mer vanlig innen positiv trening enn "tradisjonell" trening. Jeg vet ivertfall om mange flere som trener utelukket positivt og sliter med stress og angst enn de som trener "tradisjonelt".

Hm, jammendaså. Jeg er tydeligvis ikke fanatisk nok til å ha vært borti dét. De jeg har vært borti som medisinerer dyrene sine gjør det av bekvemmelighetshensyn fordi det er mye lettere enn å trene de, og dét syns jeg ikke stemmer overens med å trene positivt, eller tradisjonelt for den saks skyld. Stemmer forsåvidt ikke overens med å trene med noen slags metode :P

ninsert:

 

Tja, jeg vil nesten påstå det er mer vanlig innen positiv trening enn "tradisjonell" trening. Jeg vet ivertfall om mange flere som trener utelukket positivt og sliter med stress og angst enn de som trener "tradisjonelt".

...og KAN det ha noe med å gjøre at de hundene ikke helt vet hva som forventes av de?

Hundebankeren:

Trønderlapp:

Ja, det er derfor du holder det gående skjønner jeg ;) Og jeg flirer ofte av det også - når det er på sin plass. Men når det er gjennomgående i absolutt alle diskusjoner, og man omtrent aldri mottar et seriøst svar, blir det på en måte pittelitt slitsomt ;)

 

Jøss!

Har du virkelig gått igjennom alle trådene jeg har deltatt i??!

Nå ble jeg smigret.

Mange nok ;) (jeg sa nå tidligere at det ikke gjelder bare deg, men visse diskusjoner her gir nå en følelse av å banke hodet i en murvegg bestående av flåsete svar, men det går sikkert andre veien og :P )

Hundebankeren:

 

Trønderlapp:

 

 

Ja, det er jeg nå klar over, og at medisinering kan være veldig virksomt for å komme over en kneik. Men er dette en veldig vanlig innenfor akkurat positiv trening?

 

 

 

Sikkert ikke.

Men jeg får intrykk av at kastrering er. Og det går vel ut på noe av det samme?

For å "roe ned" hanndyret?

Hanndyret som slikker på tisseflekker.

Hanndyret som skal markere over alt.

Hanndyret som skal sparke bak og briske seg i nærheten av andre hunder (jada, vet at noen tisper også gjør dette).

Alle disse tingene kan knyttes opp mot muligheten til å få parre seg.

Så kan man velge da, hvilken retning man vil ta som hundeeier.

Jeg nekter hanndyret å markere overalt og å forlanger at han går videre forbi tisseflekken.

Jeg og. Tydeligvis er ikke alle mine oppfatninger like som de positivistene du henger med :)

Hundebankeren:

 

ninsert:

 

 

Tja, jeg vil nesten påstå det er mer vanlig innen positiv trening enn "tradisjonell" trening. Jeg vet ivertfall om mange flere som trener utelukket positivt og sliter med stress og angst enn de som trener "tradisjonelt".

 

 

 

...og KAN det ha noe med å gjøre at de hundene ikke helt vet hva som forventes av de?

...er en del innen positiv trening som glemmer å legge til den biten har jeg oppdaget ;) Akkurat som noen "traddiser" glemmer å lære bikkja det ordentlig før de forventer. skakke være greit, dette med hundetrening!

Vurderte å ta dette på PM, men fant ut at det kanskje kunne være interessant for andre, pluss at det ikke er så voldsomt privat :)

Jeg har også en manisk fikserer og slikker.
Han taklet egentlig ikke verken lukt eller syn av de fleste andre hunder uten å stresse seg voldsomt opp. Store deler av året gikk turene med på å slepe dyret fra flekk til flekk, der han skulle slikke og slikke og snuse og grave og slikke mer, og gikk siklende og klaprende mellom flekkene. Og det virket ikke som det spillte noen rolle hva slags tiss det var...
Han liker ikke hannhunder, men unghunder kan være greit, og tisper og kastrater (i rett str) fikk "positiv" respons. Altså, han ville hilse på, men hvis han fikk, så klarte han ALDRI å ha noe med dem å gjøre uten å skulle ri. Har aldri møtt en tispe han ikke var redd som han ikke har prøvd å ri på....
I perioder har han også vist tydelig at det er løpetid i området, og tur har bare gjort ham urolig inne, siden han da har vært ute og stappet spennende lukter i nesen, og han har gått og pepet inne etterpå.
I tillegg kunne han fint bæsje 10 ganger på en ordentlig tur, hvis han fikk styre det selv. Og det var såklart langt over hva kroppen trengte, så første 1-3 gangene var det kanskje nødvendig, så kom det løs avføring, og til slutt satt han bare og trykket ut noen våte dråper....

Han ble kastrert i juli. Og etter det har slikkingen så og si sluttet helt, og stressbæsjingen har også omtrent forsvunnet. Så her har det hjulpet. Selv om det ikke var grunnen for kastreringen, mer deler av symptomene på at det var verdt et forsøk.

Kastrering er definitivt ikke løsningen på alle problemer. Og ved utagering, usikkerhet, frykt o.l kan det vel være noe av det mer uheldige man kan gjøre. Men for hannhunder som er de rene kjønnsfroskene er det nok ganske logisk at det vil hjelpe. Det er alltid greit å kommandere normale hunder forbi både det ene og det andre hvis de kan kommandoene, men for kjønnsfroskhunder blir det noe annet. Der ligger driftene så høyt at du må omtrent drepe de for at de skal slutte med faktene. Og de er jo egentlig ikke ulydige, de er bare skapt sånn. Så jeg synes det er mer rettferdig å kastrere en slik hund istedet for at den skal gå igjennom dagene med det stresset driftene fører med seg, og på toppen frykte eiers dårlige humør og kanskje straffetiltak for noe som den egentlig ikke kan for.

Enig med deg Belle; hos noen hunder har driftene FÅTT LOV til å bli så kraftige at det må kraftig lut til for å nå inn.

Men det er ikke umulig.

Og kjønnsfrosk; født sånn eller blitt sånn?

De kjønnsfroskene jeg har kjent har stort sett vært født sånn. Eller mer riktig, de ble sånn etter kjønnsmodningen. Og det var ganske ille å se hvor fjerne de kunne bli. De var liksom ikke på stasjonen i det hele tatt når situasjonene tilsa det. Lyset på - ingen hjemme liksom. Den ene var så stressa at han beit seg til blods på labbene når nabotispa hadde løpetid. De som ble kastrert ble det i ganske ung alder, og det ble ett mye triveligere hundehold, og det så ut som om hundene fikk det bedre også. Ingen negative konsekvenser i det hele tatt i de tilfellene.

Mens en annen hund jeg hadde mye omgang med som bare var veldig gutt men ikke frosk, han holdt det med å si at du får faktisk ikke lov å være gris. Men han var mottakelig for tilsnakk, og har fortsatt bjellene i behold:)

Jeg har også hatt en tisseslikker med klaprende tenner og hele skjegget dynket i nammetiss.  Jeg prøvde, som du, å la ham gjøre seg ferdig med de fantastiske tisseflekkene, men jeg innså raskt at dette bare gjorde alt mye verre.  En dag bestemte jeg meg for at nok var NOK. 

Jeg startet med å lære ham å tisse på kommando.  Dette gikk veldig fort.  Jeg sa "tisse" hver gang han tisset etterfulgt av et lystig "braaaa".  Når han så fant en av disse himmelske tisseflekkene, var jeg RASKT ute med å be ham om å tisse på flekken selv.  Hund tisset og jeg sa "braaaa".  Jeg lot ham så få snuse mens jeg telte til fem inni meg.  Dette for at han skulle få anledning til å få kjenne at han hadde fått lagt igjen beskjeden sin til denne vakre tispen.  Så sa jeg bestemt "nå skal vi gå" og da SKULLE vi gå.  Om det så innebar at jeg slepte bikkja etter meg, noe jeg måtte gjøre mange ganger i begynnelsen.  Ikke noe valg her.  

Når han nå kjenner en god tisseflekk, tisser han av seg selv på flekken og følger frivillig med når jeg sier "nå skal vi gå".  Jeg kan se lettelsen på hele hunden.  Han er mye mer avslappet nå som jeg har overtatt kontrollen over en atferd som var veldig stressende for ham. 

BichonEier:

...Så sa jeg bestemt "nå skal vi gå" og da SKULLE vi gå.  Om det så innebar at jeg slepte bikkja etter meg, noe jeg måtte gjøre mange ganger i begynnelsen.  Ikke noe valg her.  

Når han nå kjenner en god tisseflekk, tisser han av seg selv på flekken og følger frivillig med når jeg sier "nå skal vi gå".  Jeg kan se lettelsen på hele hunden.  Han er mye mer avslappet nå som jeg har overtatt kontrollen over en atferd som var veldig stressende for ham. 

I salute you!!!

Hundebankeren:

 

Og kjønnsfrosk; født sånn eller blitt sånn?

DET har vel mye med hormoner å gjøre. Noen har ekstrem produksjon ELLER høy følsomhet for kjønnshormoner.