Noen som har Tibetansk spaniel og kan gi meg litt ifo om rasen? :)

Lurer på om disse hundene er aktive og om de er små gneldrete? Allså om de bjeffer for alt og ingenting?Har et vennepar som mente at de var litt sånn. Vi hadde egentlig bestemt oss for cavalier, men er blitt litt i tvil igjen...

Noen fordeler og ulemper med rasen?

Jeg har ikke mer erfaring med rasen enn at naboen har den. Hunden virker grei den. Glad i folk og hilser på fint på andre hunder. Problemet er før den får hilse. Jeg tror den vokter veldig for den bjeffer for alt som rører seg utenfor. Være seg mennesker eller dyr. Kan ikke si jeg plages nevneverdig av det. Men de som bor vegg i vegg blir sikkert lei til tider. 

Men det er nok veldig avhengig av individet og de fleste kan vel trenes av det 

Sender deg PM så får du min erfaring med rasen :)

Fnis.. dette er et hundeforum, ikke et katteforum! :p 

Vokst opp med tibber rundt meg jeg, ålreite hunder, men ikke noe for meg. :) Jeg liker hunder som viser en form for hengivenhet ovenfor folk flest, er litt mer stedsbundne og gjerne også litt stillere. Ålreite hunder ellers altså, er vel ikke uten grunn at de rundt meg som har hatt tibbe, har holdt seg til tibbe.. :)

Tanten min har hatt 2 tibber, og den hun har nå er 12 år gammel. Det inntrykket jeg sitter med, etter å ha kjent disse to, og truffet flere andre er at de er nokså gneldrete (voldsomt vaktinstinkt). De er også kjent for å være veldig sta, noe denne på 12 år er et meget godt eksempel på ;-)) Jeg sitter igjen med et litt dårlig inntrykk av rasen etter de jeg kjenner og ha truffet på. Jeg personlig synes nok Cavalier virker som en mer trivelig hund. Men det var bare min lille mening da :-)

Etter å bare hatt store hunder, skulle jeg ikke ha flere dyr. Men så passet datteren min en tibbe, og jeg falt pladask. så nå har jeg vært tibbeeier i 4 år (han er 8) og vi stortrives i lag. Er turkamerat og sengevarmer, hyggelig miljø i tibberingen på utstillinger. Så tibben har blitt rasen for meg. Er med på alt, glad i mennesker og alle andre dyr. Intelligent og lærenem, men også selvstendig og sta til tider. men jeg liker hunder som har litt egenvilje. Datteren min har også fått sin egen tibbefrøken, som nå er 3 år. og idag er vi spente på om de har greid å produsere avkom :-)

Naboen har en tibbegutt. Kjempearti liten kar, og har inntil det siste året vært utrolig sprek og gått kjempelange turer. Han er veldig glad i folk, og blir veldig fornærmet hvis vi går forbi huset hans og ikke hilser på han :) Men det mest utrolige er at han er over 16 år nå !!!!

Du kan jo lese litt her http://www.tibetanskspaniel.no/ og :-)

Tusen takk alle sammen!! :)

Jeg overtok en tibbe på 7 år i mai. Skulle bare passe henne på 17 mai, men falt helt pladask! Hun elsker folk og spesielt barn. Når vi går tur og hun møter unger, legger hun seg ofte ned og lager valpelyder, liksom hun sier: Kooooom og hils på meg jeg er ikke farlig, vil bare koooooose! Hun er veldig kosete, men det må ikke tvinges på henne, da stikker hun under senga. Hun kan være skikkelig sta, er det noe hun ikke vil, så gjør hun det ikke. Hun har en laaaang hukommelse. Har jeg for eksempel sagt at i kveld skal du dusje, går hun og vakter resten av dagen....jeg syns dette er litt sjarmerende jeg da, og er med på å gi henne personlighet. Vil du ha en hund som gjør alt du ber den om til enhver tid, vet jeg ikke om tibben er den rette rasen for deg akkurat.

Hun bjeffer aldri inne bortsett fra når det ringer på døra. Bjeffer sjelden ute også, bortsett fra når vi møter større hunder som hun er redd for. Har aldri hørt henne gneldre, bortsett fra en gang vi gikk gjennom kirkegården og der ligger den forrige eieren hennes begravet, akkurat det var litt skummelt....

Hun elsker å gå tur, hun klarer fint å gå 12-15 kilometer, men kan fint gå 3 -4 dager med bare tisseturer før hun begynner å bli rastløs. Dette passer meg utmerket siden jeg ikke alltid er i form fysisk til å gå med henne hver dag. Hun elsker å sitte på fanget mitt når vi er ute, og av og til gidder hun ikke gå mere, bare for å kunne ligge og halvsove mens jeg triller rullestolen. Hun er blitt veldig knyttet til meg og er veldig hengiven. Nå er jeg for eksempel ny operert, og hun ligger oppå magen min og passer på. Dette er ikke noe hun har brukt å gjøre før.

Ellers så vil jeg ikke si at hun hverken er lettlært eller tunglært, men noe midt imellom. Av og til hvis vi skal øve på noe, ser jeg at hun har et blikk som sier gjør det selv, og da er det bare å slutte og heller gjøre det senere. Hvis hun har gjort noe hun ikke får lov til, kommer hun og liksom ber om unnskyldning ved å legge enten en leke eller et tyggebein ved siden av meg, for så å tusle slukøret under senga. Hun liker å bli med meg rundt i huset, og hvis jeg sier: skal du hjelpe meg å reie opp senga, piler hun på rommet og sitter å ser på. Mitt inntrykk av tibbene er at de er lykkelige og glade hunder, men som heller ikke er redde for å si ifra ved å snu seg demonstrativt bort og sette nesa i sky.