Jeg har lyst til å legge inn ett stort TAKK til de som svarte på tråden min om hissig jack russel tispe..
Det var så utrolig flott å få svar og støtte i en slik vond stund... :-)
Nå viste det seg desverre at det ikke var noe å gjøre for vår frøken, smertene var for store og hadde vært der for lenge.
Vi har lett lenge etter hva vi kunne gjøre for henne, men har lett i feil ende, desverre. Dyrlegen mente alt var bra med henne, fysisk og mente derfor at frøkna var frisk.
Det viste det seg etter nærmere undersøkelse fra spesiallist at hun ikke var....
Takket være at jeg la inn en tråd om dette og fikk svar og tips, har vi klart å hjelpe henne, selv om det var verst tenkelig utvei for oss. Men det beste for henne!!!
Det er vondt å tenke på at vi har gått så lenge i blinde, føler meg litt skyldig, men har alltid hatt beste interresse for hundene mine og jeg lette og leste alt som hadde med adferd å gjøre, hundepsykolog og det som var, men ingenting hjalp. Ikke rart det når frøkna vår  hadde så store smerter i ryggen!!!
Nå er ett fantastisk kapittel i livet over, trist og vondt, men vi skal nyte alle gode minner og alle gode stunder.... Jeg føler meg priviligert over å ha fått lov å ta del i hennes liv og at jeg glede meg over alt vi har opplevd sammen....Flotte frøkna mi... :-)

Jeg syns det er fantastisk at det finnes ett slikt forum hvor man kan henvende seg og få så mange innspill, jeg er ikke særlig flink til å være her "inne" selv å se, men tror jeg vil prøve det for fremtiden.
Det må være god følelse og kunne spre sin erfaring til de som trenger det og bidra til at den det måtte gjelde får svar og kan ta grep på problematikken... :-)
TUSEN TAKK  spesiellt til Nata som har sendt mail, info og vært utrolig støttende!!!!

Lykke til videre i den vanskelige tiden. Det har blitt felt mange tårer fra denne kanten. Alt godt ønskes til dere som står igjen både nå og senere.

så utrolig trist.. fulgte med i den andre tråden din og hadde håpet det kunne ordne seg for dere!!

Så trist å høre at det var så ille..

Takk for at du oppdaterer. Spesielt når man selv deltar i tråder, men også ofte når man bare leser (som meg, i dette tilfellet), så lurer man jo på hvordan det gikk.

Så utrolig trist at du måtte ta hunden!

Kan jeg spørre hva de fant ut hos veterinæren? Var det Cauda equina eller noe annet?

Jeg har nemlig en terrier med akkurat samme atferd, og jeg har samme problemer som du hadde. Han ble operert for dette hos samme dyrlege du har vært hos i fjor sommer - uten forbedring. I det siste halvåret har oppførselen gradvis eskalert, og jeg tenker mye på hva jeg skal gjøre med han! Har prøvd det meste av både trening og behandling, men han responderer liksom ikke...

Var på en måte godt og vondt å se at andre har opplevd det samme. Men veldig trist at det måtte ende sånn for din hund. Jeg håper jo jeg kan ha gutten min en god stund til :-S

Hei du, ja det er veldig trist at det ble slk, men hun hadde gått for lenge og smertene var totale for henne.
Det var noe i den duren han kalte det ja, + at det visstnok har ett navn til.
Klarer ikke helt å tyde hva han har skrevet i papirene, men tror det er lumbo sacralt. Googlet det og det var jo ikke hyggelig lesning, så det stemmer nok.
Candy hadde skikkelige smerter og det ga utslag i dårlig adferd, jeg lette etter adferds terapi, men burde sjekket henne mer når det gjaldt det fysiske.... En sinnsyk vond erfaring, men... håper at hun nå har det bra og jeg har lært litt ut av dette.
Gjør ikke denne feilen en gang til....
Ønsker deg masse lykke til... Er vondt når dyra våre har det vondt... :( Og det er så vondt for oss når vi ikke finner ut av det....

Takk for svar...huff, det er jo virkelig fæle greie dette her!!

Hadde aldri hørt om denne tilstanden før min fikk diagnosen, men nå hører jeg om fler og fler Russells som har/har hatt det. Har også observert jack´er på stevner o.l. med samme type halting som min... Vet ikke om dette er genetisk arvelig, men det burde kanskje snart sjekkes ut av noen om rasen er genetisk betinget for å få dette?!

Det er jo en sykdom som gir mange av hundene mye smerte, og da synes jo iallefall jeg at det burde bli mer allment kjent dersom det skulle være tilfelle at det faktisk kan spres ved avl...

Har ikke peiling på sånn ting, men etter å ha lett etter årsak til hundens atferd og smertesymptomer over lang tid (som du og gjorde) uten å få hjelp så blir man jo en smule frustrert!

Ja det er trist greier.... :( Trist å høre at din ikke ble så mye bedre etter operasjonen også da, det var det jeg var redd for med Candy og når dyrlegen i tillegg sa at hun hadde gått for lenge med det, så tok vi derfor den tunge avgjørelsen.

Følger deg på vei om at hvis dette er noe som er genetisk burde det vært litt mer opplyst om dette i forhold til jrt´en.... Har ikke hørt om andre jeg heller før denne tråden om dette. Og har alltid hørt at det kan være knærne som kan være genetisk, men nå er det kanskje flere ting da.... Om dette stemmer... :-)
Vi har ikke vært på stevner og slikt og ikke bor det så mange "russler" rundt oss, så jeg har ikke noe særlig sammenlignings grunnlag i forhold til Candy, men har jo lurt på hvorfor hun har gått rart. Dyrlegen har jo også sjekket henne, bøyd og strekkt på knær og ben og sagt at alt har vært bra. Hun stakkars- har nok bitt smerten i seg under undersøkelsen, slik at vi har heller ikke merket noe rart da...
Var først når hun tok mr bilde med kontrast at det ble synlig og når dyrlegen satt fingeren i ryggen på henne at hun spontan reagerte....
Nå ber jeg og håper bare inderlig at dette ikke er noe valpene hennes har fått og at vi opplever dette en gang til med den valpen vi beholdt.
Men så langt jeg kan se, går hun helt annerledes enn det mora gjorde, så jeg x´er fingrene....
Det gjør jeg også for dere, håper det ordner seg og at dere finner ut av det... .Masse lykke til... :-)