Det flyr mye tanker i gjennom huet om dagen. Jeg har alltid sagt til meg selv at hvis jeg ser at en av mine hunder har dårligere livskvalitet, så får den sprøyta hos veterinæren. Ferdig med det. Jeg har gjort det før, i ettertid har jeg akseptert det. Det er alltid tøft å ta den endelige avgjørelsen. Og man tror jo det vil bli lettere til neste gang man står der.

Nå vet jeg jo ikke hvor jeg står, nå er det bare tanker jeg lufter. Jeg hadde egentlig sagt til meg selv at jeg ikke skulle bry meg om svaret jeg får fra NKK. Jeg skulle bare tilpasse meg Balder. Og det er jo forsåvidt ikke`no problem, jeg kan godt gå tre-fire korte turer om dagen, drive litt hodearbeid og gi han ett verdig liv med dårlige hofter. Men nå har det seg sånn at han bare ligger og peser, er rastløs og ekstremt kontaktsøkende. Jeg kjenner rett og slett ikke igjen hunden. Og hunden går på smertestillende, jeg trodde slikt skulle ha en effekt?

De to siste dagene har han ramlet på tur da bakbeina regelt har sviktet under han, begge ganger i trav. Han løper ikke som en gal lengere, han går typ fot hele turen. Haltingen kommer hvis vi går over 30 minutter, han synes ikke noe om å gå på asvalt. Han kaster seg ikke ut mot vannet, han drar ikke i båndet av glede når vi skal går ut av døren. Han er ekstremt rolig på tur, og de gangene jeg har forsøkt å løpe litt for å se på gangen hannes, så lunter han bare trofast etter meg. Slikt får jeg dårlig samvittighet av, særlig når han vingler sånn med bakparten.

Nå venter jeg på svarene fra NKK. Jeg gruer meg. Og nå har jeg skrevet meg helt bort, for jeg lurte litt på hva dere tenker og hvor deres grense går før dere vil ta med hunden til veterinæren for å avlive? Jeg leste om en modig ulvehund som hadde sovnet inn på gårdsplassen en tidlig vårdag, nå vet jeg ikke hva det feilet hunden, men jeg vet ikke om jeg hadde klart å la det gå så lenge hvis det var smerte involvert.

Så trist å lese, forferdelig når det blir slik :(

Grensa mi går når hunden er plaget og viser tegn på at den ikke trives lengre. Når den ikke er seg selv. Den skal ha livskvalitet. For de fleste hunder innebærer det å kunne bevege seg relativt fritt.

Hvordan så hoftene ut på bildene du tok? Om de var veldig ille så dere vel det der.

Kjære ralfdog, dette var veldig trist! Vi kommer vel alle dit en dag, men selvfølgelig er avgjørelsen tyngre jo yngre hunden er. Men min holdning er som så: hunder skal først og fremst bevege seg. Trives de ikke med det, pga smerter, så har de ikke et godt liv. En gammel hund kan være fornøyd med å rusle noen småturer, og ellers hvile mye. Men ikke en ung hund. Og smerter er det ingen hunder som har det bra med. 

Men jeg har også tenkt endel på at jeg håper jeg har en veterinær jeg stoler på, og som kan fortelle meg hva vedkommende mener er best for hunden, når den tid kommer. Jeg har enn så lenge ikke måttet ta den avgjørelsen for egne hunder enda. Men jeg har mistet en hund i sykdom. Og om noen hadde kunnet fortelle meg dengang at utgangen ville bli som den ble, så ville jeg har avlivet henne på flekken da hun ble syk. For det verste var ikke å miste hennne, men å måtte se henne lide mens vi behandlet henne. Det skulle jeg gjerne vært foruten. 

Sender deg mange varme tanker og håper du finner frem til en avgjørelse som du får fred med. 

Normanna:

Kjære ralfdog, dette var veldig trist! Vi kommer vel alle dit en dag, men selvfølgelig er avgjørelsen tyngre jo yngre hunden er. Men min holdning er som så: hunder skal først og fremst bevege seg. Trives de ikke med det, pga smerter, så har de ikke et godt liv. En gammel hund kan være fornøyd med å rusle noen småturer, og ellers hvile mye. Men ikke en ung hund. Og smerter er det ingen hunder som har det bra med. 

Men jeg har også tenkt endel på at jeg håper jeg har en veterinær jeg stoler på, og som kan fortelle meg hva vedkommende mener er best for hunden, når den tid kommer. Jeg har enn så lenge ikke måttet ta den avgjørelsen for egne hunder enda. Men jeg har mistet en hund i sykdom. Og om noen hadde kunnet fortelle meg dengang at utgangen ville bli som den ble, så ville jeg har avlivet henne på flekken da hun ble syk. For det verste var ikke å miste hennne, men å måtte se henne lide mens vi behandlet henne. Det skulle jeg gjerne vært foruten. 

Sender deg mange varme tanker og håper du finner frem til en avgjørelse som du får fred med. 

Tusen takk for ett fint svar.

Dette har jeg gjort før, og selv når jeg gjorde det på min aller første hund som var syk av kreft, så synes jeg det vil være mye tyngere nå. Særlig som du sier, at han er så ung, samt å se han slik jeg ser han nå. Jeg er forøvrig enig i alt du skriver, slik har jeg alltid tenkt. Men lett? Nei faen, nå blir jeg bare kvalm av tanken.

Exstran:

Hvordan så hoftene ut på bildene du tok? Om de var veldig ille så dere vel det der.

Heh, jeg skulle ønske jeg kunne svare på det. Dyrlegen visste ikke, det var tydligvis vanskelig å lese av bildene. De fant ingenting som tydet på gikt, men det var noe med hoftene. Jeg får bare vente å se, så skal jeg ta det videre med ny dyrlegen uannsett.

Min grense er når hunden lenger ikke trives i hverdagen..

Utrolig trist lesing, og vi krysser fingre og tær for at det ikke er noe alvorlig. Vet hvor ille det er å vente på svar..

ralfdog:

 

Exstran:

 

Hvordan så hoftene ut på bildene du tok? Om de var veldig ille så dere vel det der.

 

 

Heh, jeg skulle ønske jeg kunne svare på det. Dyrlegen visste ikke, det var tydligvis vanskelig å lese av bildene. De fant ingenting som tydet på gikt, men det var noe med hoftene. Jeg får bare vente å se, så skal jeg ta det videre med ny dyrlegen uannsett.

Trist når det er noe slikt. Kan jo være andre ting og - men alltid blir det jo ett spørsmål om er det noe å gjøre med det utenom å finne ut hva det er.

For meg går iallefall grensen når hunden ikke kan leve ett bra hundeliv uten smerter med normal aktivitet og trening. Jeg har en hund med kraftig HD, som og er operert for det i en hofte. Mitt mål med han er at han skal kunne leve smertefritt og ha ett relativt normalt hundeliv, selfølgelig blir det jo noen fornuftige begrensninger, men alt i alt skal han ha det normalt og han skal være glad og fornøyd.

Siden jeg går og ser på han hver dag så har jeg og gitt beskjed til andre om at de får være grei å si i fra om de ikke syns han har det greit mer, i tilfelle jeg ikke ser det. 

Jeg har og valgt å avlive uten å behandle på andre hunder, fordi helhetlig bilde ikke tilsa at behandling var til hundens beste - det var bare å utsette det uungåelige uten at perioden i mellom ville blitt noe bedre for hunden.

Lykke til, er trist når hunden blir syk.

Jeg syns dette var så ille å lese, bare at du må tenke tankene syns jeg er helt hjerteskjærende.

Men for å svare på det du spør om, så må jeg si som flere andre her.  Det går på verdighet og et godt liv. Våre hunder er så kort i våre liv, så den tiden de er her, skal være bra. Det skal ikke være smerter og ubehag. Det skal være tur og gøy og moro. Tilpasset alder og behov så klart, men om en hund uansett alder har klare smerter som tydelig preger hverdagen dens, ville jeg ha latt den slippe.

Skulle gjerne hatt noen visdomsord å dele som gjorde valgene lettere, men jeg har dessverre ikke det. Jeg ville bare si at jeg føler uendelig med deg nå. Det er forferdelig trist at Balder er blitt så syk. Heldigvis for Balder så har han en eier som virkelig bryr seg, og jeg tror du vil velge det beste for han om du velger å stole på deg selv. For meg går grensa når hunden har lite glede i hverdagen, når de gode stundene blir så få at mesteparten av tiden er styrt av sykdom. Det er diffust, men jeg tror du må bare kjenne på det selv, snakke med dyrlegene om framtidsutsikter, og stole på magefølelsen. Jeg tror ikke du kan velge feil når du er så glad i dyret ditt, hva enn du velger etter å ha vurdert resultatene sammen med veterinær er det riktige. Ønsker dere masse lykke til!

Exstran:

Trist når det er noe slikt. Kan jo være andre ting og - men alltid blir det jo ett spørsmål om er det noe å gjøre med det utenom å finne ut hva det er.

For meg går iallefall grensen når hunden ikke kan leve ett bra hundeliv uten smerter med normal aktivitet og trening. Jeg har en hund med kraftig HD, som og er operert for det i en hofte. Mitt mål med han er at han skal kunne leve smertefritt og ha ett relativt normalt hundeliv, selfølgelig blir det jo noen fornuftige begrensninger, men alt i alt skal han ha det normalt og han skal være glad og fornøyd.

Siden jeg går og ser på han hver dag så har jeg og gitt beskjed til andre om at de får være grei å si i fra om de ikke syns han har det greit mer, i tilfelle jeg ikke ser det. 

Jeg har og valgt å avlive uten å behandle på andre hunder, fordi helhetlig bilde ikke tilsa at behandling var til hundens beste - det var bare å utsette det uungåelige uten at perioden i mellom ville blitt noe bedre for hunden.

Lykke til, er trist når hunden blir syk.

Mine umiddelbare tanker var at jeg skulle omstille meg hvis det viser seg at han har kraftig HD, jeg har allerede begynt å roe ned lange turer, men holde gjevnt med lettere mosjon likevel. Jeg har hørt mange solskinnshistorier, faktisk flere enn dårlige, så jeg har vært ganske optimistisk egentlig. Men det er rart å se han ramle to dager på rad, det gir faktisk en støkk å se en 2 år gammel hund som for noen få måneder siden løp slalom midt inne i skogen mellom trærene i ulent terreng i full fres.

Takk for lykkeønskninger. Jeg ser hva alle dere andre også skriver, og jeg må si meg enig i at det bunner i den daglige trivselen og hundens verdighet. Men nå skal jeg vente å se.

Det meste er jo sagt over her allerede.. så jeg sender dere bare en klem... Jeg kjenner følelsen du har nå..*klem*

Jeg forstår ikke hvorfor du må vente på NKK. Er det ikke fløjtende ligegyldigt om NKK klassifiserer hofterne som "A" eller "H med forkalkninger"?

Noget er galt, og da synes jeg ikke, du skal vente på NKK. Hvis du ikke allerede har gjort det, så prøv om du kan få (købt?) røntgenbillederne fra den veterinær, der tog dem, og tag dem så med til din nye veterinær for at få vurderet hvad som kan gøres for hunden (og dig).

Sender dig gode tanker

Gudman

ralfdog:

 

Exstran:

 

Trist når det er noe slikt. Kan jo være andre ting og - men alltid blir det jo ett spørsmål om er det noe å gjøre med det utenom å finne ut hva det er.

For meg går iallefall grensen når hunden ikke kan leve ett bra hundeliv uten smerter med normal aktivitet og trening. Jeg har en hund med kraftig HD, som og er operert for det i en hofte. Mitt mål med han er at han skal kunne leve smertefritt og ha ett relativt normalt hundeliv, selfølgelig blir det jo noen fornuftige begrensninger, men alt i alt skal han ha det normalt og han skal være glad og fornøyd.

Siden jeg går og ser på han hver dag så har jeg og gitt beskjed til andre om at de får være grei å si i fra om de ikke syns han har det greit mer, i tilfelle jeg ikke ser det. 

Jeg har og valgt å avlive uten å behandle på andre hunder, fordi helhetlig bilde ikke tilsa at behandling var til hundens beste - det var bare å utsette det uungåelige uten at perioden i mellom ville blitt noe bedre for hunden.

Lykke til, er trist når hunden blir syk.

 

 

Mine umiddelbare tanker var at jeg skulle omstille meg hvis det viser seg at han har kraftig HD, jeg har allerede begynt å roe ned lange turer, men holde gjevnt med lettere mosjon likevel. Jeg har hørt mange solskinnshistorier, faktisk flere enn dårlige, så jeg har vært ganske optimistisk egentlig. Men det er rart å se han ramle to dager på rad, det gir faktisk en støkk å se en 2 år gammel hund som for noen få måneder siden løp slalom midt inne i skogen mellom trærene i ulent terreng i full fres.

Takk for lykkeønskninger. Jeg ser hva alle dere andre også skriver, og jeg må si meg enig i at det bunner i den daglige trivselen og hundens verdighet. Men nå skal jeg vente å se.

Det er mange mange hunder som dør tidlig av HD, man hører bare ikke så ofte om dem. Og desverre er det slik med de fleste lidelser at hvordan de klinisk gir utslag på den enkelte er individavhengig. Det som en kan leve greit med, kan ikke en annen.

Gjennomgang av hunden av en plass med veterinær som og har rehabavdeling kan gjøre mye. Rett trening, og en opptreningsperiode kan bedre symptomer mye og gjøre helheten bedre. Samt det kan være perioder som blir dårlige for så å bli bedre igjen. Syns det høres ut som din hund har blitt ille veldig fort, så jeg ville nok ha lett etter andre årsaker og, både rygg og nevrologisk. HD pleier ikke å bli en akutt tilstand, og selv om en hund har HD, trenger det ikke være HD´en som er problemet.

Exstran:

Det er mange mange hunder som dør tidlig av HD, man hører bare ikke så ofte om dem. Og desverre er det slik med de fleste lidelser at hvordan de klinisk gir utslag på den enkelte er individavhengig. Det som en kan leve greit med, kan ikke en annen.

Gjennomgang av hunden av en plass med veterinær som og har rehabavdeling kan gjøre mye. Rett trening, og en opptreningsperiode kan bedre symptomer mye og gjøre helheten bedre. Samt det kan være perioder som blir dårlige for så å bli bedre igjen. Syns det høres ut som din hund har blitt ille veldig fort, så jeg ville nok ha lett etter andre årsaker og, både rygg og nevrologisk. HD pleier ikke å bli en akutt tilstand, og selv om en hund har HD, trenger det ikke være HD´en som er problemet.

Han har alltid vært sikkelig stiv, men jeg har ikke tenkt i disse tanker. I hvertfall ikke så seriøst. Haltingen begynte i sommer, men akkurat nå synes jeg det har gått fort fra å halte litt, til så å vingle med bakpart og så svikter den plutselig. Han er også røntget ryggen, så får vel svar der også. Hvis det ikke er sterk grad med HD så må det være noe annet. Jeg har ikke så greie på dette, men en ny dyrlege som er litt mer behjelpelig blir det neste nå etter svar fra NKK.

Jeg synes forløpet høres mer dramatisk ut enn ved HD.

Det er mye annet de kan feille. Og noe er faktisk av den sorten som kan behandles.

Så etter at bildene er avlest bør du uansett få utredet hos en flink veterinær.

Forsøk å ikke tenke på en "ende" før du vet hva det er:)

Dere kan jo være heldige også?

Ønsker det for dere begge.

Tiden før man tar en avgjørelse er den værste tiden man har som dyre-eier. Det å være den som bestemmer over liv og død. Jeg har selv måttet la tre hunder slippe før de var to år pga sykdom. Det er for jævlig og det føles så urettferdig, men noen ganger har man ikke noen valg om man har hundens beste som prioritet

Jeg føler med deg i den vonde tiden du har nå.

Jeg føler så med deg, Ralfdog. Virkelig. Det er utrolig vondt å se, man føler seg så hjelpesløs!

Jeg hadde en samtale i går med en venninne i går, om hvor grensa går. Ingen av hundene mine er sjuke, men dalmatineren blir ti om to dager, så venter egentlig på at han skal bli gammel og pjusk. Jeg er overhysterisk når det kommer til hundene mine. Jeg innrømmer glatt at jeg lett hadde tatt opp 100.000 i forbrukslån for behandling av dalmisen om noe skulle gå galt (han er selvsagt forsikret). Men jeg er nødt til å ha gode prognoser for å gjøre det. Jeg kan ikke leve med meg selv om jeg utsetter han for unødig smerte, han skal ha et verdig liv. Men jeg ville heller ikke kunnet leve med meg selv om jeg visste at jeg ikke hadde prøvd alt.  Nå er ikke jeg en veterinær, men det høres ut som om det er noe annet med Balder som har forverret seg ganske raskt. Jeg ville hørt med flere ulike veterinærer om hva som er et mulig og realistisk scenario, i mellomtiden ville jeg måkt på med dekken og glukosamin og håpet på det beste.

Det er så rart med disse hundene. Vi vet at vi har de på lånt tid, så kjærligheten man føler for de blir så intens. Men du skal kunne leve med deg selv. Har han vondt, må du vite at du har gjort det du kunne. I det øyeblikket du begynner å unnskylde deg selv, vet du at tiden er inne, tror jeg.

Gudman:

Noget er galt, og da synes jeg ikke, du skal vente på NKK. Hvis du ikke allerede har gjort det, så prøv om du kan få (købt?) røntgenbillederne fra den veterinær, der tog dem, og tag dem så med til din nye veterinær for at få vurderet hvad som kan gøres for hunden (og dig).

Sender dig gode tanker

Gudman

Zapp:

Jeg synes forløpet høres mer dramatisk ut enn ved HD.

Det er mye annet de kan feille. Og noe er faktisk av den sorten som kan behandles.

Så etter at bildene er avlest bør du uansett få utredet hos en flink veterinær.

Forsøk å ikke tenke på en "ende" før du vet hva det er:)

Dere kan jo være heldige også?

Ønsker det for dere begge.

Jeg vet, det er ganske tåplig å tenke så langt frem. Men alt har skjedd veldig fort, jeg føler meg egentlig som slått ned av en spade. Så jeg er litt blind på symptomer kanskje. Du har rett :)

Normanna:

Gudman:

Noget er galt, og da synes jeg ikke, du skal vente på NKK. Hvis du ikke allerede har gjort det, så prøv om du kan få (købt?) røntgenbillederne fra den veterinær, der tog dem, og tag dem så med til din nye veterinær for at få vurderet hvad som kan gøres for hunden (og dig).

Sender dig gode tanker

Gudman

Jeg er enig. En diagnose fra en veterinær er mye "bedre" enn den skjematiske avlesningen fra NKK. En god veterinær kan fortelle deg om det finnes relevant behandling, f.eks. 

Seff. Men hvis det står grad C f.eks, så vil jeg tro at hoftene ikke er så ille som først antatt, men at det er noe annet. Så fort jeg får svaret så åker det rett til veterinær for prat og evt. ny utredning uannsett.

Og ny veterinær blir det jo, for dem jeg var hos kunne ikke hjelpe meg noe mer enn å beklage for rutinene dems rundt dette med AD/HD røntgen. Jeg kunne sikkert kjøpt disse bildene, det har jeg faktisk ikke tenkt på, men nå får jeg jo svar fra NKK uannsett, så kan den nye veterinæren hjelpe meg med råd og slikt.

Grensen for meg går, og gikk nå i midten av juni, når hunden ikke kan leve det livet den egentlig vil. Når en ellers aktiv og glad hund, blir stiv, halt, pesende og rolig ute. Og veldig utålmodig og rastløs inne, fordi den ikke får brukt seg. Sånn var det med dachsen hvertfall, de siste par ukene. Smertestillende hadde aldri noen effekt, ikke engang morfin-lignende preparater. For en rase som ellers er såpass aktiv, var det helt uaktuelt å la henne bli sofapotet. Ikke trivdes hun med det heller. Derfor bestemte vi at nok var nok, når ikke beinet kunne fikses ville alt uansett bare bli å utsette problemet. Det var veldig tungt, og ekstra tungt var det at hun bare ble fire år.

Vet hvordan det er å gå rundt og telle på knappene, skal, skal ikke.. Det er helt forjævlig. Men du vet at du gjør hunden en tjeneste dersom det skulle vise seg å være så ille at han ikke har livskvalitet lengre. Det er det kun du som kan avgjøre, og heldigvis har Balder en eier som deg, som bryr seg. 
Lykke til uansett hva bildene viser, og jeg krysser fingrene for at det ikke er hoftene likevel, men noe annet som lar seg behandle. 

ralfdog:

Normanna:

Gudman:

Noget er galt, og da synes jeg ikke, du skal vente på NKK. Hvis du ikke allerede har gjort det, så prøv om du kan få (købt?) røntgenbillederne fra den veterinær, der tog dem, og tag dem så med til din nye veterinær for at få vurderet hvad som kan gøres for hunden (og dig).

Sender dig gode tanker

Gudman

Jeg er enig. En diagnose fra en veterinær er mye "bedre" enn den skjematiske avlesningen fra NKK. En god veterinær kan fortelle deg om det finnes relevant behandling, f.eks. 

 

Seff. Men hvis det står grad C f.eks, så vil jeg tro at hoftene ikke er så ille som først antatt, men at det er noe annet. Så fort jeg får svaret så åker det rett til veterinær for prat og evt. ny utredning uannsett.

Og ny veterinær blir det jo, for dem jeg var hos kunne ikke hjelpe meg noe mer enn å beklage for rutinene dems rundt dette med AD/HD røntgen. Jeg kunne sikkert kjøpt disse bildene, det har jeg faktisk ikke tenkt på, men nå får jeg jo svar fra NKK uannsett, så kan den nye veterinæren hjelpe meg med råd og slikt.

Ralfdog, dette var trist å lese...

Jeg kjenner jo ikke hele historien, men synes ikke det er lenge siden du spurte etter treningstips her. Jeg hadde ikke klart å vente på NKK. Når bakparten svikter sånn, tenker jeg nevrologisk. Kan han ha skadet seg? For innvolverer problemet nerver kan jo tid være en faktor. Bare en tanke som slo meg da jeg satt og leste tråden, jeg har jo ingen medisinsk kompetanse.

Håper du finner ut av det:)

Har ikke noe fornuftig å komme med utenom at jeg tenker masse på deg og Balder. Har liksom fått ett sånn lite forhold til Balder gjennom det du har skrevet her inne spesielt siden jeg har hatt IU selv.
Så dere er i tankene mine og jeg krysser fingre for at dere har mange gode år foran dere.

Er bare noen måneder siden jeg så vitt jeg var inne på samme tanke som deg. 4 vetrinærer og over 20 rønkenbilder senere, og på smertestillende som fungerer har faktisk snuppa i dag det jeg vil kalle en fin livskvalitet. Hun har litt smerter når det er lenge siden hun fikk smertestillende, det er lengre mellom de gode lange turene og de er bare i godvær. Hun elsker ikke å løpe på samme måte som før, og apititten på hundemat er ikke den samme. Har hun livskvalitet? Ja. Grunnen til at jeg nølte med å avlive og undersøkte videre kom først å fremst av alder. Følte hun var for ung til å gi opp ved første korsvei. Det er jeg veldig glad for i dag.

Har du mulighet så bestill undersøkelse på vetrinærhøyskolen, de er flinke og gir seg ikke før de vet hva som er galt:)