Hei,

på lørdag skal jeg hente en tispevalp hos forvert. Hun er da nesten 11uker gammel. Hun skal bo cirka 4uker her, også flytter hun til forvert. Så hun er rundt 15uker gammel når hun går til forvert. Meningen er at hun skal få litt 2 hjem, 2 familier som blir glad i henne og som hun blir trygg på. Høres det da ikke greit ut at hun starter noen uker her, hvor vi trener henne, sosialiserer osv, også kan hun da deretter preges i sin forvert familie?

Forvert skal komme på barselbesøk når tispa er her, og leverer fra seg bur og tepper med deres lukt på, så hun kan venne seg til det...

Syns det der virker som en rar forvertavtale, sorry :P hehe! Men om JEG hadde vært forvert så hadde jeg ikke likt å skulle sende valpen tilbake når jeg nettopp har fått den, samtidig som jeg som hundeeier liker å ha kontroll over sosialisering, trening og miljøtrening selv så jeg ville likt å tatt hånd om valpetiden selv :))

Min oppdretter har jevnlig kontakt med sine forhunder, på hundetrening, låner hunden hjem en helg av og til, låner hunden med seg på utstilling om forvert ikke vil bli med... Men thats it egentlig :) Og hennes forhunder har null problemer med å tilpasse seg hos oppdretter til de skal ha valper, hun henter hunden hjem et par uker før fødtsel, møter de ofte gjennom hele drektigheten o.l... Hun har ikke opplevd særlig problem der, tispene har funnet seg fint tilsette.

Skal dere fortsette å kaste valpen frem og tilbake da? 4 uker her, 4 uker der, 4 uker her, 4 uker der... I såfall tror jeg det blir stress og rart, ville flyttet valpen minst mulig mellom to familier og heller ha valpen hos deg en helg i ny å ne når den bli eldre :) Samt i voksen alder. For så å ha forhunden hos deg oftere før et eventuellt kull...

Enig med Shlush, dette hørtes snodig ut.

Jeg syns det virker masete for valpen med to hjem og att og fram så mye. Jeg ville ha levert valpen hos forvertene og så besøkt valpen masse istedet. Om valpen skal bo hos forvertene og de også i sin tid overtar hunden, ville jeg latt dem få ha valpetiden sammen med valpen uten at den skal avbrytes av at valpen sendes til dere.

Enig med de over. Er selv forvert og hadde nok blitt skeptisk til et sånt opplegg. I mitt tilfelle er all oppdragelse og det som følger med mitt ansvar.

Mener du at valpen skal BYTTE forvert nå? og være hos deg som er oppdretteren i 4 uker i mellom?

Eller er det en kjøpehund?

To hjem er veldig vanskelig å administrere. Og svært sjelden til hundens beste.

En valp trenger TRYGGHET. Og den trenger å bli kjent med ET hjem. Ikke flere hjem. Det kan fort bli et stort problem.

Dette hørtes asolutt ikke noe gunstig ut. Å flytte på en valp på den måten der vil ikke gi den trygghet, men snarer tvert imot masse stress og usikkerhet! Mange valper går omtrent inn i sjokk når de flytter fra mamman sin, og da kjempeviktig at man lar valpen "lande" og få masse ro og fred de første ukene. Jeg skjønte forsåvidt ikke helt "dealen" du har med forverten?

Dette var merkelig. Det der er en fôrvertavtale jeg aldri ville gått med på, om jeg var fôrvert! Å flytte en valp frem og tilbake sånn er jo helt tåpelig. La nå valpen få vokse opp i fred og ro som vanlig hund hos fôrvert, så kan dere heller ordne flittige besøk når den er voksen. Du skal uansett ikke avle på den på lenge (et par år), så dere har da masse tid.

Men oppveksten må den få ha som normalt hos SIN familie, de som skal ha den resten av livet. Det er ikke du som oppdretter som skal ha hunden, du skal kun ha den under valping og die-perioden.

Litt langt - hopp til siste avsnitt hvis du ikke gidder å lese alt!

Jeg er fórvert for en tispe på 5,5 år.

Min hund ble tatt tilbake fra første fórvert rundt 4 mnd. gammel. Bodde da ca 2 uker hos eier (som ikke er oppdretteren, men som hadde hatt mye kontakt med valpen mens denne bodde hos første fórvert). Deretter ble hun flyttet til meg, på motsatt kant av landet - men det var oppdretter (altså ikke eier) som kjørte henne hit.

Da hun kom til meg 4,5 mnd gammel hadde hun en imponerende sinnsro, uten å være passiv. Slappet av overalt når hun skulle, og var likevel ivrig, nysgjerrig, kontaktsøkende og treningsvillig. Senere har hun flere ganger vært "på ferie" hos eier - har til og med reist dit på egenhånd med fremmede sjåfører. Imidlertid har hun vært der flere ganger sammen med meg enn alene, om enn over kortere tidsrom.  Hun har også hatt rel. lange opphold hos oppdretter, og vært passet over flere dager av andre "familiemedlemmer" - med søsken av henne.

Både hos eier og oppdretter oppfører hun seg som om hun er hjemme der, og har forskjellig atferd i de forskjellige hjemmene utifra husregler og hundene som bor der sine vaner. Denne slår inn i det øyeblikket hun entrer eiendommen, noe som kan være litt "rart" og komisk i blant! Min ser ut til å være fullstendig trygg med å ha flere hjem og familier, slår seg fortsatt voldsomt lett til ro på nye steder, og ser ut til å ha blitt ekstra tilpasningsdyktig. OG hun er veldig glad i å kjøre bil... Tror aldri hun har vært så fornøyd som da hun var på utenlandsreise med både eier, oppdretter og meg!  Hun har ikke blitt brukt i avl og kommer ikke til å bli det - men vi har ikke "giddet" å omregistrere henne. Om hun hadde skullet hatt valper ville jeg vært tilstede under fødselen og så lenge som mulig etterpå, og det har aldri vært noen tvil om at jeg kunne vært der så lenge jeg ville.

For min ser det altså ut til at "nomadetilværelsen" ikke har ført til annet enn godt. Det er imidlertid ikke sikkert at alle hunder vil trives like godt med å bli flyttet rundt på den måten, og jeg ville ikke valgt å gjøre det slik for en valp hvis jeg hadde noe valg. For lille tantungen til min som jeg passet fra 10-13 ukers alder i sommer ser det også ut til at slike omveltninger har blitt tålt ekstremt godt, men ikke vet jeg: kanskje disse er spesielt mentalt sterke hunder? 

Hei,

jeg tror jeg ikke har vært helt tydelig...eller i hvertfall ble tolket feil, slik jeg forstår det fra de første reaksjonene på mitt innlegg. Valpen skal ikke bli kasteball og det er INGEN rare avtaler det er snakk om her! Bare så det er sagt. Jeg bare ønsket noen seriøse innspill på mitt spørsmål..

Takk til deg Scottsmor, du kommer med en sakelig og flott forklaring utifra din egen erfaring, og det støtter meg i mine tanker i forhold til denne tispen som jeg ikke er oppdretter på, men henter fra Tyskland til helgen. Jeg blir dermed hennes eier.

For at hun skal bli godt vant her også og jeg skal bli godt kjennt med henne starter hun en antall uker her, så hun blir trygg og jeg kan trene og prege henne. Senere kommer vi også til å gå med henne på utstilling. Forvert er en bekjennt av meg og bor likeved, så det blir lett å vedlikeholde kontakt med tispa .

Jeg har erfaring med en annen tispe på for, av mitt oppdrett, og det går veldig bra. Hun er nå snart 4år og har hatt et kull. Hun er kjempe glad i sin (forvert) familie og kjempe glad i oss. Så jeg håper å få til noe lignende med den nye tispevalpen som jeg importerer til Norge. Det eneste forskjell er at hun ikke er av mitt oppdrett og dermed ikke har den første valpetiden her..., derfor ønsker jeg at hun skal starte her i stedet for å gå direkte til forvert. Vi har erfaring med rasen, hunden, valpeoppdragelse, utstilling, også, og hun må på et vis integrere i flokken her også, det vil komme henne veldig til gode senere... . Det er i hvertfall slik jeg har tenkt det....

Hun kommer hit når hun er 11uker gammel og jeg lurte på om hun kunne preges nok hos forvert når hun er 15-16uker gammel..., det var i grunn det jeg lurte på... Ser jo at det gikk veldig bra for jenta di Scottsmor, og hun var tom eldere når hun kom til deg. Så det var oppløftende lesing !

Der de vokste opp særlig lenge. Og de kjenner ikke igjen oppdretterne sine. Medmindre kontakten opprettholdes nokså tett.

Så for at en fortispe skal ha tilknytning til "eier" og flokken der må den tilbringe veldig mye tid der.

Og det å få en hund som er innlemmet i en hundeflokk til å trives like godt utenfor flokken, dvs. hos forvertfamilien er ikke lett.

Jeg har en delehund på femte året. Og det har ikke vært til hans fordel i ett og alt.

Sikkert veldig mange med forskjellige erfaringer... Kommer sikkert mye an på både eier, forvert, situasjoner, kanskje rasen og mange andre variabler...! Håper nå at det går like bra med min lille nye valp som det går for hun som jeg har hos forvert nå..!

stor forskjell på rasene. Så de mest robuste hundetypene takler det sikkert bedre, enn de forsiktige.

Viktig å tenke på at sosialiseringsperioden er slutt når valpen er 12 uker.

De aller fleste hunder tåler flytting, som i omplassering veldig godt.

Men da er det veldig viktig å kutte båndet fullstendig. Hvis den "gamle" eieren holder kontakten får man fort en hund som bare venter på å bli hentet "hjem" igjen. Noe som kan føre til at den knapt spiser. Og nærmest går inn i en sorgprosess.

Så her ville jeg trodd det var bedre for HUNDEN om den først kom til sitt blivende hjem og fikk tilknytning der. Og så ble gjort kjent med det andre hjemmet, ved besøk og pass der.

Vi gjorde omvendt og valpen var hos oss i mange mnd. I stedetfor et par uker. Som var planen.

Zapp:

Der de vokste opp særlig lenge. Og de kjenner ikke igjen oppdretterne sine. Medmindre kontakten opprettholdes nokså tett.

Så for at en fortispe skal ha tilknytning til "eier" og flokken der må den tilbringe veldig mye tid der.

Og det å få en hund som er innlemmet i en hundeflokk til å trives like godt utenfor flokken, dvs. hos forvertfamilien er ikke lett.

Jeg har en delehund på femte året. Og det har ikke vært til hans fordel i ett og alt.

Dette stemmer ikke med mitt inntrykk utifra de hundene jeg kjenner...

 Om det er noe spesielt med min hunds oppdretter eller min hunds eier som oppdretter for sine kull vet jeg ikke, men jeg har med egne øyne sett flere ganger - med forskjellige hunder - hvor godt de kjenner oppdretter selv om det har gått lang tid siden de "forlot redet" eller så oppdretter sist. Har også fått bekreftet dette inntrykket fra andre oppdrettere innen samme rase.

Gjensynsgleden jeg var vitne til hos en tispe som traff oppdretter igjen halvannet år gammel er det jeg husker aller best... Rett og slett rørende å se på!  Men kanskje halvannet år er kortere enn det du mener, Zapp?

Takk for svar!

Hunder av mitt oppdrett kjenner meg også LENGE igjen..., jeg fikk et kull i april 2009, de flyttet til sine eiere i juni 2009 og deretter flyttet vi for et år til utlandet, så jeg så de først igjen i april 2010 og uten tvil kjennte de meg alle 3 igjen!!! Valpekjøpere sier at hunden ofte gjenkjenner allerede stedet når de kjører inn i gårdsplassen og parkerer bilen her.... Kanskje det er fordi Papillon er en lettlært og "intelligent" hund... (?).

Du ga meg noe å tenke på og det var i grunn svar på mitt spørsmål om hva som er smart i forhold til valpen... Sosialiseringsperioden slutt ved 12uker, ja, da burde hun jo begynne hos forvert og sosialisere der først. Ikke minst siden det er små barn, katt, høner og ender hos de... Hadde håpet på å ha henne her i høstferien, forvert jobber i høstferien og jeg har alle barna mine hjemme og det ville være kos med valp i hus da, samt trene henne litt.., men da blir hun jo 13-14uker før hun går til forvert... Skal fin tenke litt!!

Nei, halvannet år er vel lenge nok:)

Jeg har opplevd hunder som gjennkjenner andre tidligere samboende HUNDER etter lengre tid. Og eiere:)

Men den eneste av mine oppdrettere som har vært "gjenkjent" hele livet gjorde sitt for å bli det. Dvs. brukte valpestemmen og fakter, som gav assosiasjoner.

Selv ble jeg skuffet (veldig skuffet) da en av mine egne ikke kjente meg igjen da hun var 9 mnd. Meeen. Jeg kan ha blitt lurt:)

Jeg hentet en hund jeg hadde omplassert et år senere. Hun hadde bodd hos meg i 2,5 år før det. Og jeg hentet henne i ny bil, og med en fremmed kamerat hun aldri hadde sett.

Hun kom ut, så såvidt på meg, peilet seg inn på baksetet i min nye bil og la seg flat der. Så flat at man nesten kunne se neglene i setestoppen.

At hun kjente meg var sikkert:) men hun hilste ikke. Viste ingen glede men mer en: hvorfor tok det så lang tid da? snurt, rett og slett.

Og forholdet hennes til den bilen var spesiellt resten av livet.

Så det kan kanskje avhenge litt av hva oppdretteren gjør for å bli gjenkjent. Og hvor møtet er osv.

En av mine hunder stormet bort til en fremmed oppdretter med en bunsj hunder på en utstilling. Det var slekta til en hund hun hadde vokst opp med i valpekassen hos oppdretter, men altså ikke selve hunden. Og hun reagerte aldri på samme rasen:) men altså på oppdretteren til hunden hun var oppvokst med. Den var jo snodig. Men jeg antar hun trodde det var den hunden. En av de:) hvertfall.

"Mine valper" kjenner meg garantert igjen eter lang tid. Ser også på de hundene jeg har kjøpt, de blir som småtasser igjen når de treffer igjen oppdretter. Til TS. La hunden være hos forvert. Det skal være hjemmet dens. Så kan den komme på besøk med jevne mellomrom, slik at den blir kjent hos deg. Men jeg synes det er viktig at den kun har et hjem. Det er også denne personen som burde gå på kurs og trene med hunden. Du kan være en som hunden kommer på besøk til.

Ja, forvert skal gå på valpekurs... Ikke sikkert om hun eller jeg skal stille hunden på utstilling, så det trener vi (også) her. Ja, hoved hjemmet skal være hos forvert

Valpen er nå i hus, og er en vakker, trygg og herlig jente! På torsdag kommer forvert for å se på henne, det blir kos  !! Tenker det hele ordner seg lett . Om 2,5uke flytter hun til forvert og de skal hilse 2-3 ganger på henne mens hun er her og hun får med bur, teppe osv fra oss til sitt nye hjem.

Hun vil finne plassen sin i flokken hos deg nå. Og så må hun gjøre det på nytt senere når hun kommer tilbake og ikke er valp lengre. ;)
Så argumentet med at hun skal starte hos deg for å finne plassen sin i flokken blir for meg litt merkelig.

Rasen du har er sosiale hunder om jeg har forstått riktig, i så fall går det vel greit uansett hvordan dere løser dette, selv om det for meg høres ut som unødvendig mye stress for en valp.
Uansett, gratulerer med valpen. :)

Red. lagt til litt.

Tusen takk for gratulasjonen!

Rest du skriver orker jeg ikke å kommentere, anser det som unødvendig og uvesentlig i grunn... Det viktigste er jo at det går bra for valpen! Og det er jeg helt sikkert på .

Vel, du spurte i startinnlegget om det ikke hørtes greit ut, sånn som du tenker å gjøre dette. Om meninger som ikke samsavarer med det du ville høre er uvesentlige, så burde du kansje nevnt det, så skulle jeg ikke kastet bort tid på å svare deg utover å gratulere med valpen. ;)

Jeg tror at jeg allerede var tydelig på at jeg hadde funnet en tilfredsstillende løsning for alle! Så nei, hadde ikke bruk for flere meninger nå... Jeg har jo bestemt meg, slik du kunne lese!

Uansett hyggelig at du tok deg tid til å gratulere meg  !

Mot både valpen og forverten. Valpen har ingen som helst NYTTE av å bekjentgjøre seg i din flokk nå. Tvert om. Det er veldig stygt å fjerne valpen FRA den (hunde) flokken igjen etterpå. Å bli alenehund etter å ha blitt opptgatt som flokkmedlem er en stor sorg. Som det ikke er gitt at valpen kommer over. Spesielt ikke om valpen skal på besøk til dere senere. Da kan du få en valp som forsøker ta livet av seg ved å nekte å spise. Vekke fra flokken.

Så da må du enten beholde den I FLOKKEN.

Eller du må overgi den til forverten uten ytterligere kontakt til dere senere.

Helt feil fremgangsmåte. Og synd at forverten din aksepterer dette.

Uff, jeg må si at jeg blir lei meg for de negative reaksjonene som jeg får av noen her. Det gjør at jeg nok ikke tør å ta opp problemstillinger her noe mer. Kjempe trist med så negative holdninger og som jeg tror ikke er sant heller. Jeg sitter inn med hele andre erfaringer... og dette er veldig godt gjennomtenkt faktisk.  Ikke noe koselig og faktisk dumt og bare komme med negative innspill, synes jeg,  og ingen som tjener med det, hverken forvert, valpen eller jeg. Føler ikke det er mye holdt i, men det er min mening utifra de erfaringer jeg har. Men jeg godtar at alle kan ha forskjellige meninger og 10personer kan mene 10 forskjellige ting og selvsagt er det da et risiko å ta ting opp her hvis man treffer på de med (etter mitt syn) et negativ syn og som ser bare bjørner....

Ellers ønsker jeg å avslutte denne tråden. Valpen er i hus, hun er høyt elsket og kommer helt sikkert til å få et godt liv!! 

Hvorfor spør du når du ikke vil ha svar?