Jeg undrer ganske mye på dette med å bruke KUN seg selv som forsterker, uten bruk av godbiter eller leke. Mange, spesielt tradisjonelle trenere, sier at hunden dems jobber for ros og eieren. Noe jeg stusser på da jeg har lært at en hund jobber enten for å oppnå et gode, eller for å unngå ubehag.

Det er liksom så ulogisk, at det skal stemme, at tradisjonelt trente hunder jobber for ros som belønning, men må korrigeres om den gjør feil. Mens feks klikkertrente hunder jobber ikke for ros, men godbiter/lek, men må ikke korrigeres i treningen.

Jeg lurer på: Stemmer det at hundene til dem som hevder dette, jobber for ROS, at man helt fint kan bruke seg selv, og kun seg selv som forsterker? For det har jeg så liten tro på, uten at jeg vet noe sikkert. Det virker bare så usannsynlig.

Hunder er jo forskjellige. Noen liker det, andre liker noe annet. Det kan jo finnes hunder som er så lite kravstore at kos fra eier ER kjempegøy. Men så vil det jo hunder som er mer "kravstore", som man må bruke forkuler for, og de enda mer kravstore, som vil ha pølse eller en ball. Kanskje hundene har ulik personlig smak rett og slett?

Min hund er isåfall kravstor. Jeg i meg selv er ikke gøy nok hvis det er mye forstyrrelser rundt. Tradisjonelle trenere vil da gjerne hevde at det er noe i veien med forholdet mellom meg og hunden min, at jeg ikke er en god nok leder osv. Men HVA gjør man liksom da? Det er ikke noe jeg kan gjøre bedre;P Hun stoler på meg og elsker meg, og vi koser oss masse sammen. Jeg er ikke 100% positiv, selvom jeg prøver, så jeg er streng innimellom, jeg kan si nei. Men ingen korrigeringer når vi trener kun for moro skyld. Men dersom jeg rett og slett klarer å gjøre meg gøy nok som belønning, ja da er vel jeg som person ikke bra nok for Dixie! Og det er jo lite jeg kan gjøre med det, og da må jeg vel bare ty til sterkere midler :P

Og en annen ting jeg lurer på. Er det bare meg, eller er det en sammenheng mellom det at visse hundeeiere sier at man ikke skal kose og dulle for mye med hunden, da den kan klatre på rangstigen, og som samtidig sier at hunden jobber for eieren som belønning ved kommandoer.

At visse mennesker ikke er veldig følsomme og overøsende med kjærlighet mot hundene sine, så den kosen hunden får som belønning da gjør det verd det? At det kanskje ligger noe i at hunden jobber for eieren, eieren bruker kun seg selv som forsterkning, så hunden nyter den oppmerksomheten den får da.

Ja altså poenget er at hunden i hverdagen gjerne ikke får så masse kos og kløing og lek utenom trening? At det derfor er verd å jobbe kun for eier, men korreksjoner likevel er nødvendig innimellom...

For feks så har ikke jeg noen restriksjoner på kos hos meg. Jeg elsker å kose med hunden min. Ta henne på fanget, kose og klø. Elsker når hun ligger i fanget mitt på ryggen i babystilling og jeg klør henne på magen og brystet. Vi har nok en sånn kosestund minst en gang for dagen For hun er så herlig der hun ligger og bare nyter oppmerksomheten, det herligste og mest tilfredste uttrykket! Pluss at man i slike stunder skiller ut oxytocin :D Men uansett, hunden min trenger ikke jobbe for å få kos og oppmerksomhet. Det hender jo at jeg feks når jeg kommer hjem ber henne gjøre noen øvelser før hun får kos, da hun er så ivrig etter å hilse. Mens stortsett er kos gratis hos meg. Hun kan gjerne be om det selv, eller jeg kaller henne til meg "Kom så skal vi kooose." Hun kan iblant sjarmere til seg kos, men om det ikke funker holder det at jeg sier "nei, gå bort", og hun går sin vei. Jeg har på en måte kontroll over kosen og da =)

Men når kos og ros fra meg er så tilgjengelig i hverdagen, er det kanskje ikke noe hun satser alt for å oppnå under trening! Da kreves det bedre betaling, gjerne noe hun ikke får uten videre :D Her i huset er ingen mat eller godbiter gratis.

Kan godt være jeg er helt på jordet, men det er noen tanker jeg har hatt i det siste som jeg syns er interessante å spekulere i =)

Noen synspunkter?

Jeg mener helt klart at hunder godt jobber for kos og ros..også uten at de er underernært på det fra før :) Jeg er ikke noen storforbruker av godbiter.. selv om jeg bruker det også. Men kos og ros har alltid fungert godt det også, på tross av at vi koser mye ellers også. Når det er belønning, må man selvsagt legge en annen intensitet i det enn når man koser bare for kosens skyld. Jeg tror det er viktig å ha et variert spekter av forsterkere/ belønninger i verktøykassen :)

For meg funker det svært bra at jeg skiller mellom kos/nærhet som jeg mener er svært viktig og det å gi ros jamfør spesifikk atferd. Jeg mener at det ikke er nødvendig å gjøre det mer komplisert enn det.

Ellers er det jo også slik at hunden er en svært tilpasningsdyktig skapning og de fleste vil tilpasse seg sin eiers måte å gi feedback på osv. på godt og vondt for å si det slik. 

Det er jo forskjell på måten man koser på når det brukes som belønning i forhold til når dere bare koser. Du legger vel ikke hunden i armkroken og klør på magen når du belønner en lydighetsøvelse?
Eller rufser hunden i pelsen mens du sier nå var du flink nå med overstømmende stemme hjemme i sofakroken?
Så tror nok bikkjene skiller kos fra kos sånn sett.
Blir jo nesten slik at hvis du gir hunden en middagspølse som ble igjen etter middagen så har du ødelagt pølsebiter som belønning :)

Nemi-XX:

Det er jo forskjell på måten man koser på når det brukes som belønning i forhold til når dere bare koser. Du legger vel ikke hunden i armkroken og klør på magen når du belønner en lydighetsøvelse?
Eller rufser hunden i pelsen mens du sier nå var du flink nå med overstømmende stemme hjemme i sofakroken?
Så tror nok bikkjene skiller kos fra kos sånn sett.
Blir jo nesten slik at hvis du gir hunden en middagspølse som ble igjen etter middagen så har du ødelagt pølsebiter som belønning :)

Hmm jo du har vel et poeng ;P

Nei legger henne ikke i fanget under trening for kosestund, da er det mest "ååh så flink du var" med entusiastisk kløing på baken eller bak øret. Men jeg kjenner henne godt nok til at hun aldri ville jobbet for dette alene på et sted med forstyrrelser(og forstyrrelser for min hund er bare det å være ute).

distré:

 

Hmm jo du har vel et poeng ;P

Nei legger henne ikke i fanget under trening for kosestund, da er det mest "ååh så flink du var" med entusiastisk kløing på baken eller bak øret. Men jeg kjenner henne godt nok til at hun aldri ville jobbet for dette alene på et sted med forstyrrelser(og forstyrrelser for min hund er bare det å være ute).

Jeg tror at dersom man er veldig gjerrig med godbitene vil  hunden sette mer pris på ros enn en hund som får masse godbiter i treningen.

Men jeg har ikke noe tro på at "hundene jobber for ros". Dersom man bruker straff i treningen vil hunden jobbe for å unngå straff. Det er jo derfor man straffer, for at hunden skal vite at en viss oppførsel fører til straff og dermed unngår den adferden.

Så hunden blir muligens like glad for ros som den ble for at den unngikk straff, og at den dermed "jobber for ros".

Synes egentlig det er et merkelig argument av de som bruker straff og lite godbiter. Hvis man bruker godbiter vil hunden "kun jobbe for godbiter", men hvis man bruker straff "jobber hunden av respekt".

Tåpelig. Hunder jobber ikke pga respekt eller moral eller fordi de synes de må. De er egoistiske vesener som kun veier fordeler opp mot ulemper for enhver handling, og velger det som gir dem mest fordel, f eks å få en belønning eller unngå straff.

Jeg kjenner trenere som bruker MYE straff i treningen, men selv disse bruker godbiter og lek som belønning, i tillegg til klapp og ros. Hvis noen nekter å bruke godbiter i det hele tatt synes jeg det tyder på et veldig gammeldags syn på trening og at de ikke er en spesielt god trener. Man merker også veldig godt forskjell i entusiasme på hunder som trenes uten godbiter og de som trenes med. 

distré:

Jeg lurer på: Stemmer det at hundene til dem som hevder dette, jobber for ROS, at man helt fint kan bruke seg selv, og kun seg selv som forsterker? For det har jeg så liten tro på, uten at jeg vet noe sikkert. Det virker bare så usannsynlig.

 

Ett godt ekesempel er om hunden trekker meg på sykkel eller ski. Da kan jeg fyre han opp til å gi mer kun med min stemmebruk. 

Hvorfor skal ikke dette fungere i andre sammenhenger?

Det funger på barn. Det vet vi, de liker ros, hvorfor ikke hunder?

Jeg har hunder som kan jobbe kun for ros :D

Men det er jo fordi at det under tidlig trening  er blitt lært inn som en forsterker.

Jeg roser /koser/bruker meg selv alltid før jeg serverer belønningen... (SITT, BRA, (klapp o.l. og godbit eller leke). Jeg bruker stemmen mye i forskjellige tonefall, klapper og løper sammen med hundene... øker lengden hunden kan gå uten "belønning" gravdvis.

Så under konk så holder JEG som belønning og når vi er ferdig venter belønning på utsiden av ringen.

Men selv om spes Pumien syns jeg er hypergøy så  belønner jeg mye i form av lek (gjenstander), ikke nødvendigvis fordi hun trenger det, men fordi jeg syns det er gøy å belønne/leke med hunden min... spes når hun gjør noe bra. Så man kan vel si at slik belønning/lek er forsterkende for oss begge :D

Syns de som mener at hunden skal jobbe for dem som du skriver TS er noen store innbilske egoister som ikke forstår seg på hund overhodet! Jeg kan også be mine hunder om å gjøre ting uten godbiter eller ball.. og det er ikke ofte de blir belønnet med annet enn ros i hverdagen.

Men når vi "jobber" er en annen ting... når man er på jobb så får man lønn...ferdig med det!!!

Snusken:

 

Det funger på barn. Det vet vi, de liker ros, hvorfor ikke hunder?

Men eh...Det er ikke bare barn som liker å få ros da ;)

F.eks. liker jeg godt å få ros selv ennå, jeg! Og jeg er ganske sikker på Snusken, at du blir littegranne glad innerst inne hvis noen sier til deg "Der gjorde du en utrolig bra jobb!" eller "Det var snillt gjort av deg, du fortjener ros for den!" Ikke sant? Hehe :-)

Jeg tror alle liker å bli rost, for ros er at man skjønner at motparten er veldig fornøyd med noe du har gjort. Hunder forstår det, og hunder flest vil gjerne gjøre mennesker til lags og glade. Da ofrer de gjerne høyrelabben for å få det til.

Jeg ser at hunden min, som bare er sju mnd gammel, setter veldig pris på at jeg bruker stemmen  min en del under trening og samhandling med henne. I starten var jeg veldig taus og lot klikkerlyden gjøre jobben med "ros". Jeg merket imidlertid en forbedring i form av mere iver i hunden når jeg gikk over til å rose i tillegg og å bruke MEG SELV mer :-) Det likte hun, så det har jeg fortsatt med.

Jeg bruker begge delene siden jeg har en tedens til å glemme å ha med meg godbiter. For oss er godbiter helt klart mest effektivt. Nå skal jeg ikke skryter på ulvehunden min som en hund som er "på", men sammenligner jeg så er han "på" når vi trener med godbiter. Han er mye kvikkere i vendingene, og humøret og konsentrasjonen er mye mer til stedet.

Så kan man selvfølgelig lure på hvordan og hva jeg gjør når jeg bruker meg selv, men jeg tror at det er store inviduelle forskjellerer i hva en hund synes er allright belønning. Jeg ser ikke svart/hvitt på det lengere, verken den ene eller andre veien. Det viktigste er vel i bunn og grunn at hunden blir belønnet for at den gjør noe bra, samt setter pris på belønningen. Og variert belønning for forskjellige oppgaver er jo alltids kjekt synes jeg.

Jeg er sikker på at når jeg kjøper meg en retriever en dag, så vil jeg bruker meg selv enda mer, og det vil være enda lettere å gire opp hunden på den måten.

MonaO:

 

 

 

Men eh...Det er ikke bare barn som liker å få ros da ;)

Jeg tror de fleste hunder jobber fint for ros i enkelte sammenhenger. Og jobber dårligere for det i andre. Om jeg f.eks skal jobbe inn flere momenter i lydighet, så vil ros bli for dårlig. Trening som enten innebærer mye terping, noe hunden kanskje ikke synes er veldig morsomt, så er min erfaring at man må by på noe mer enn ros. Likså bør man kunne diske opp med noe mer om man jobber med adferdsproblemer, som jo gjerne er grunnet i frykt/redsel/aggresjon. Om jeg skulle jobbet med avleding med min for å unngå utfall mot sykler så ville en stadig "bra!" neppe medført særlig iver på å gi meg kontakt. 

Og jeg har forøvrig et utmerket forhold til min hund, vi samarbeider veldig bra og jeg opplever at hun har stor tillit til meg. Men hun jobber altså i enkelte sammenhenger bedre for pølse. I andre er ros mer enn bra nok. 

For de som jobber tradisjonelt med korrigering vil ros alltid fungere bedre, fordi "bra!" ikke bare er belønning, men også en garanti for at straffen vil utebli. 

Dette er selvsagt individuelt samtidig som det er noe som må læres inn. Alle mine hunder jobber mer eller mindre for ros eller kos, men det er forskjellger.

Dalmatineren smelter bare jeg sier bra til henne. Du ser hele henne blir "å, likte du faktisk det jeg gjorde!" Kos er ikke så spennende foreløpig, og hun har litt av hvis jeg tar på henne. Det betyr tydeligvis: "Yes, nå kan jeg bli helt bananas!" og har resultert at hun har skallet meg mitt i ansiktet ved et par anledninger. Men det kommer seg, jeg har bare hatt henne et par måneder.

Lapphundtispa elsker kos! Klø henne på rompa, og dagen hennes er reddet! Kos som belønning fungerer helt greit, men hun blir litt giret av det, slik at øvelser som krever presisjon og ro fungerer best når jeg belønner med godbit. Hun har endel stress i seg, og når vi bikker over en viss terskel, så mister hun helt fokus på livet og hva som skal gjøres, og blir temmelig blondine :) Lekebelønning lærte hun ikke å like før hun var syv år, og det har aldri blitt det beste. Bite meg i armen går litt bedre enn selve leka, men mat er number one, deretter kos. Hadde hun fra hun var valp, blitt trent uten godbiter og med kos og ros, så er jeg sikker på at det hadde fungert supert på henne...

Hannhunden min er sær... Han foretrekekr definitivt godbiter, men foretrekker å gjøre det han selv vil. Nå får han lov til det, når man er 13 1/2 år, så får man visse privelegier synes jeg. Men noe av det morsomte han vet, er innkalling hvor han før løpe inn mellom benene mine, og så bli masert på bakparten. Klø i ansiktet er også en suksess :) Men mat er tingen, og vinner over det meste. Ros fungerer to eller tre ganger, og så mister det sin interesse. Lek er ikke aktuelt, og når jeg endelig får han i gang, så MÅ han selvsagt ta så nær hånda mi at han treffer. Bare et lite stønn fra meg, så gidder han ikke mer....

Jeg har brukt mye klikker og godbiter i treningen og det fungerer bra, men jeg har ikke fått den  "spruten", det lille ekstra som jeg har ønsket.

Da jeg la bort godbiter og heller brukte Kong for kamping med meg, kaste Kong og løpe vekk med hunden etter, da kom tempoet jeg ville ha

Bruker fortsatt godbiter innimellom men det ser ut til at det ikke er så stas som direkte lek med meg. Det som er viktig er å finne den optimale belønningen til hver enkelt hund. Fordelen med lek er at belønningen ikke gjør lommene til sure bakteriebomber etter en dags bruk

Normanna kom med et viktig poeng ang ros og uteblivelse av straff/korrigering, måtte bare bemerke de, da jeg reagerte på at ingen skrev noe om det før.

Også må jeg også si at hvordan en belønner og hvor bra det funker variere fra hund til hund og eier til eier og også hvordan en har jobbet før med hverandre har også en del og si.

Med oss så funker det ikke med ros når vi gjør lydighets øvelser, men når vi øver på å passere skummle, bråkete kjøretøy ute på tur, så funker det utmerket å rose og oppmuntre frem til det skummle har passert, for å så gi en liten godbit. Jeg prøvde å gi godbit, også dra ut tiden fra det skummle dukket opp før han fikk godbit, men det endte opp med at det gikk med 5-10 godbiter pr passering, så det funket dårlig. Så jeg begynte å oppmuntre og rose i stede for, og det funket som bare det. Nå kan laste biler passere tett inn på og han går fint ved siden av meg og holder sporadisk kontakt. Med vanlige biler har vi kommet så langt at han selv stopper opp for å komme på siden av meg, og går ved min side uten ros og det er ikke alltid han får belønning heller. Dette var en hund som gjorde kraftige utfall mot alt med motor som passerte både tett på og på avstand.

Normanna:

 Trening som enten innebærer mye terping, noe hunden kanskje ikke synes er veldig morsomt, så er min erfaring at man må by på noe mer enn ros.

Hmm.... min jobb som trener er jo å gjøre alt morsomt for hunden... så om ikke hunden syns det er gøy så har ikke jeg gjort min jobb bra nok.

Nå har jeg trent å konk i LP i over 14 år og du finner vel ikke en konkform med mer pirk en LP, men mine hunder syns alltid det er gøy.

Om hunden syns det er kjedelig/ ikke liker det vi holder på med så slutter jeg heller, det er jo for min skyld vi konkurrerer...hunden kunne ikke brydd seg mindre om pokaler/premier den.

Ros/kos kan være så mangt da. Også er det stor forskjell om en trener adferd eller øvelser, hvilken "sinnsstemning" en ønsker å fremme. Trener jeg ro, så kan jeg bruke meg selv i form av stemme og en "du-er-flink-berøring", som f.eks rufse på brystet mens jeg roser, klø på baken osv, men koser aldri lenge under trening, er mest som ett klapp på skuldra og så fortsetter vi. Da er godbiter også tipp topp som variasjon.

Skal jeg ha fart og trene øvelser/momenter eller lignende, så bruker jeg også ros/kos, men da i form av mer gira stemmebruk, klapping (minimalt med klapping, men bruker det litt) og kosen blir da i form av litt kjapere "lekne" berøringer mens jeg gir ett lekent kroppsspråk, som rulle litt på bakken, løpehoppe sammen med han, "dultekos" osv. Men aldri mer enn noen sekunder. Bruker da kong/fille/ball eller hva jeg måtte finne som hjelpemiddel, sjeldent godbit når det er fart jeg ønsker å fremme. Det har litt med å gjøre at selv med et matvrak som jeg har, er ikke godbiter så veldig interessant når vi gjør noe veldig spennende. 

Viktigste for meg med ros/kos belønning er at en ikke blir for monoton og at bikkja ser ut til å syntes det er dødsstas og få oppmerksomhet.

Hjemme koser vi normalt rolig, men det blir noe HELT annet, en må gi mye mer av seg selv i en treningssituasjon. I ro-trening er lite=mye ofte da men:P

Snusken:

distré:

Jeg lurer på: Stemmer det at hundene til dem som hevder dette, jobber for ROS, at man helt fint kan bruke seg selv, og kun seg selv som forsterker? For det har jeg så liten tro på, uten at jeg vet noe sikkert. Det virker bare så usannsynlig.

 

Jeg tror de som deg som ikke har noen tro på dette har veldig feil oppfatning. Det er jo ikke rosen i seg selv men tilliten og samhandlingen med hunden det grå på.

 

Ett godt ekesempel er om hunden trekker meg på sykkel eller ski. Da kan jeg fyre han opp til å gi mer kun med min stemmebruk. 

 

Hvorfor skal ikke dette fungere i andre sammenhenger?

 

Det funger på barn. Det vet vi, de liker ros, hvorfor ikke hunder?

 

 

Ja jeg kan jo også fyre opp hunden min med stemmebruk og kun meg selv. Feks når vi leker. Men når du gjør det når den trekker deg på ski liker jo hunden det den gjør, den liker å trekke på ski, og når du fyrer den opp blir den mer entusiastisk.

 Men for min hund er ikke det tilstrekkelig for feks å jobbe med lydighetsøvelser som fri ved foten og andre ting. Det er jo øvelser som ikke er morsomme i seg selv, men motivert av belønning. Da går det ikke med kun ros, det trengs noe materielt for min da ;P

Mulig jeg har feil oppfatning. Men som jeg sa; Argumentet om tillit og samhandling med hunden dukker alltid opp når dette blir diskutert. Hvis jeg ikke klarer dette med min hund, HVA er da i veien med tilliten og samhandlingen mellom meg og min hund? Hvordan skal jeg liksom bedre dette? Kan ikke tradisjonelle trenere komme med noen KONKRETE råd? Mulig jeg er treig, men jeg skjønner det ikke. Hvordan jeg skal ordne dette;P Hva som er galt mellom meg og bikkja liksom, siden jeg må bruke matyerielle belønninger..

Du kan ikke sammenligne dette med når barn for ros. Barn forstår hva ordene betyr, for dem har ordene en dypere mening enn at vi bare er glade. De liker å høre at de er FLINKE, ikke nødvendigvis at vi som sier det er så utrolig glade. Da kunne man jo like gjerne bare mumlet fram noe vrøvel med entusiastisk tonefall.

Jeg beundrer dere som har hunder som gjerne jobber kun for ros. Dere er heldige;)

Jeg har en hund som er ekstremt vanskelig å motivere ved en minste forstyrrelse. Og det er helt utenkelig at vi skulle kunnet jobbe med lydighetsøverlser kun ved hjelp av ros. SÅ interessant er jeg tydeligvis ikke i forhold til alle luktene omkring :P

Jeg prøver jo å gjøre meg veldig gøy og sånn, men det er ikke alltid så lett:P Hun er ganske myk av seg. Avogtil virker det som om hun syns jeg blir for voldsom, og trekker seg litt vekk, som om hun syntes det ble litt pinlig eller ubehagelig:P Eller for voldsomt rett og slett. Jeg kan leke "kom og ta meg med henne", der jeg løper etter henne, det syns hun er kjempemorsomt. Men jeg har problemer med å overføre det til treningssammenheng. Det går på steder der vi ofte er, og om hun først har luktet seg ferdig med den hun skal. Men ellers har jeg store problemer med å innføre lek som belønning i trening. Det er nok en svakhet fra min side, men likevel. Det er ikke helt lett;) Med en hund som syns det kjekkeste i verden er å få utforske alle lukter rundt henne.

Mulig vi har et dårlig forhold, det føles ikke sånn ut, men jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre ut av meg selv... :P

Normanna:

Jeg tror de fleste hunder jobber fint for ros i enkelte sammenhenger. Og jobber dårligere for det i andre. Om jeg f.eks skal jobbe inn flere momenter i lydighet, så vil ros bli for dårlig. Trening som enten innebærer mye terping, noe hunden kanskje ikke synes er veldig morsomt, så er min erfaring at man må by på noe mer enn ros. Likså bør man kunne diske opp med noe mer om man jobber med adferdsproblemer, som jo gjerne er grunnet i frykt/redsel/aggresjon. Om jeg skulle jobbet med avleding med min for å unngå utfall mot sykler så ville en stadig "bra!" neppe medført særlig iver på å gi meg kontakt. 

Og jeg har forøvrig et utmerket forhold til min hund, vi samarbeider veldig bra og jeg opplever at hun har stor tillit til meg. Men hun jobber altså i enkelte sammenhenger bedre for pølse. I andre er ros mer enn bra nok. 

For de som jobber tradisjonelt med korrigering vil ros alltid fungere bedre, fordi "bra!" ikke bare er belønning, men også en garanti for at straffen vil utebli. 

Enig i dette. Jeg bruker også kun ros i enkelte sammenhenger, og siden hundene forbinder ros med lek/klapp/godbit osv vet de at ros er bra, og de trenger ikke alltid å få ekstra belønning i tillegg.

Men som du sier, det er veldig avhengig av sammenheng.

dogangel:

 

Normanna:

 

 Trening som enten innebærer mye terping, noe hunden kanskje ikke synes er veldig morsomt, så er min erfaring at man må by på noe mer enn ros.

 

Hmm.... min jobb som trener er jo å gjøre alt morsomt for hunden... så om ikke hunden syns det er gøy så har ikke jeg gjort min jobb bra nok.

Nå har jeg trent å konk i LP i over 14 år og du finner vel ikke en konkform med mer pirk en LP, men mine hunder syns alltid det er gøy.

Om hunden syns det er kjedelig/ ikke liker det vi holder på med så slutter jeg heller, det er jo for min skyld vi konkurrerer...hunden kunne ikke brydd seg mindre om pokaler/premier den.