Jeg har vel mer eller mindre alltid hatt en hund rundt meg i mine 35år.

Jeg har stort sett også hatt 2hunder om gangen. Jeg har i dag 2 barn, min sønn er 8.5år og min datter er 2år. Da min sønn var baby så var mine 2 hannhunder bc mix og labrador 2 og 4år gamle, tillegg drev jeg litt med freestyle den tiden tillegg til å arbeide 7.5t i døgnet, så ja jeg hadde både tid og overskudd til 2 hunder. Nå har gutta mine forlatt meg å det er ett stort tomrom uten hund, så det er på tide å begynne å finne ut av hva slags rase vi har lyst på, å noen av de vi ser for oss er under 7kg..

I dag tok jeg en liten ringe runde å forhøre meg litt mer om rasene. Men jeg blir møtt av latter, en oppdretter ble sinna for at jeg hele tatt var frekk nok til å ringe, det er ikke snakk om at vi kan komme på besøk eller gidder å svare meg på enkelte spm om rasen for vi skal ikke ha hund siden vi har småbarn.. Så jeg fikk litt lyst til å sjekke om det var like vanskelig å anskaffe en større rase?pøh ikke noe problem det, vi kan hilse på ett BC kull, en schæfer valp og labrador kull å det var ikke noe problem at jeg har 2barn liksom å dette var ikke fra noen useriøse, Men å anskaffe meg noe under 40cm mankehøyde virker det som jeg kan legge på hylla.. Eller har jeg bare vært så uheldig? 

Jeg føler etter dagens tlfsamtaler at samtlige småbarns familier sitter å ser på at barna deres brekker bena av de søte små eller bruker dem som leketøy. Er småbarns familier så ille? eller hva ligger bak deres syn?

Jeg tror nok du hr vært uheldig :)

Hvis man i en til tider hektisk småbarnsfamilie virkelig har tid og overskudd til oppdragelse, pleie og ´vedlikehold´ av hund er jo det helt topp :D En god del finner nok ut at det kan bli litt for mye hvis ikke de er spesielt interessert i hund, og da går det gjerne utover hunden desverre.

Når det gjelder småhunder, og da mener jeg små, synes jeg personlig ikke hunden fortjener å være sammen med bittesmå barn. Det er ikke alltid like lett å overvåke alle potensielle farlige situasjoner, og bittesmå barn kan gjøre mye skade på en liten hund. Mer burde man egentlig ikke forvente av småbarn før de når kanskje 7-8 års alderen. Så jeg forstår hvorfor en god del oppdrettere er skeptiske, mange har vel fått en del skrekk-tilbakemeldinger fra før.

Men har man den tiden hunden krever, og kan sjonglere dette hundeholdet med småbarn som krever sitt så er det vel ikke noe galt i å skaffe seg en hund - kanskje av litt størrelse så den ikke brekker hvis den skulle kunne leke med barn :)

Skjønner at noen har fått skrekken da de hører om barn som har fått bruke hunden som leketøy. Å hunder som har blitt skadet pga det.

Men tror også at du har vært uheldig ja desverre

Synd folk ikke skjønner at ikke alle vil la barna leke med hunden som om den var en leke, og at noen faktisk vet å lære barna hva de kan og ikke kan gjøre med en hund...

Hadde fortsatt å lete vist jeg var deg, og vært klar da jeg snakket med valpe eiere at hunden IKKE er noen leke for barna, og aldri kommer til å være det...

På generelt grunnlag anbefales ikke miniatyrer til småbarnsfamilier. Når det er sagt, så er dette generelt, og ikke dere spesielt. Likevel tror jeg dere ville gjøre det mye enklere både for dere selv og hunden om dere valgte en litt større hund - 7- 8-9 kilo kanskje? Kanskje til og med enda større. Jeg har bare erfaring med cavalier og yorkshire terrier, men det virker for meg som at  jo større hunden er , jo roligere er den. Ville spart dere for mye arbeid og påpasselighet om dere valgte større, i mine øyne.

Eksempelvis ville ikke antageligvis ikke ryggen til min mini tålt at en toåring støttet seg til henne i det han/hun reiser deg opp. For ikke å nevne hvor lett det er for småtasser å løfte en liten hund, og gjerne miste den etterpå osv osv. Min erfaring er at småbarn blir veldig fristet til å løfte på småtasser, og resultatene av det kan være så ymse.

Hadde jeg vært oppdretter av veldig små raser ville jeg også styrt unna familier med småbarn, for at barn i toårsalderen skal fungere med de minste rasene, krever det ganske mye av foreldrene 24-7. Jeg sier ikke at det ikke er mulig, men det krever mye. Spørsmålet er om det er verdt det. Tross alt skal det være koselig å ha hund.

Skremselspropaganda ..

Jeg ble møtt med den samme holdningen som deg, både hos oppdrettere og mennesker som skulle omplassere hunder. Vi må nok svi fordi det er noen som ikke oppdrar barna til å omgåes små hunder. Men jeg ga ikke opp og har i dag en Shih Tzu, og en Lhasa Apso, de fungerer kjempe fint sammen med barna, jeg jobber hjemme på gården og har god tid til hunder, barn og ikke minst pelsarbeid. Du kan finne noen som stoler på at du vet hva du hva du driver med ikke gi opp..

Jeg tror absolutt man bør skille på generelle holdninger og spesielle holdninger. 

Jeg ville aldri solgt valp til en småbarnsfamilie, generelt sett.  Småbarnsfamilier med mye hundeerfaring er imidlertid spesielle tilfeller, og bør selvfølgelig vurderes utifra den erfaringen de har, og utifra hvordan en ser at ungene oppfører seg rundt hunder :)

Kjenner til altfor mange tilfeller av folk som ikke har klart begge deler, og det har gått utover hunden.  Som valpeselger er prioriteringen valpens/hundens beste.  Alltid. 

Selvfølgelig skal sånt formidles på en pen måte :)

Hadde en jrt-oppdretter på besøk for en stund siden. Han hadde med seg en valp/unghund, som han nylig hadde kjørt helt til Bergen for å hente tilbake. Barnefamilien som hadde kjøpt valpen hadde ikke hadde greid å oppdra den. Tenker han vil tenke seg nøye om før han selger til en barnefamilie neste gang.... Men for all del, den barnefamilien hadde sikkert ingen kunnskap om hunder og valper fra før av, så de burde ikke sammenlignes med TS.

Men det er da viktig at unger ikke bruker noen dyr som leker uansett hvilket dyr eller hvilken rase det er... Barn må lære og håntere dyr på riktig måte.

 Du har nok vært uheldig....

Jeg driver selv oppdrett, av større rase vel og merke, men skal hente en dvergschnauzer nå til helgen, å jeg har 3 unger på 8,5-7 og 8 mnd.

Jeg er selv oppvokst med hunder, har hatt hund siden jeg ble født, å det har ALDRI vært noe problem for hverken hund eller barn....

Vi var 4 søsken, å min mor og far hadde altid tid til oss og hundene. reiste på utstillinger land og strand rundt... vi har heller ALDRI fått NEI til å kjøpe hund fordi det var barn i familien.... Hallo!!!!!

Og tid til hunden har man altid, hvertfall jeg og alle andre jeg kjenner som har hund og barn...

og ikke minst er det veldig bra for hund og være sammen med barn... MEN!! Foreldre MÅ lære barna hvordan en hund skal behandles, å følge godt  med visst det er veldig små barn....

En valp skal behandles på samme måte som et spedbarn, så visst de får forklart dette, så bør de egentlig klare det veldig godt :) er vel ingen som lar andre barn herse og løfte og være uforsiktig med babyen sin??

bare fortsett å lete du :)

du kan sende meg en PM så kan jeg geleide deg litt ;)

RRene:

Jeg tror absolutt man bør skille på generelle holdninger og spesielle holdninger. 

Jeg ville aldri solgt valp til en småbarnsfamilie, generelt sett.  Småbarnsfamilier med mye hundeerfaring er imidlertid spesielle tilfeller, og bør selvfølgelig vurderes utifra den erfaringen de har, og utifra hvordan en ser at ungene oppfører seg rundt hunder :)

Kjenner til altfor mange tilfeller av folk som ikke har klart begge deler, og det har gått utover hunden.  Som valpeselger er prioriteringen valpens/hundens beste.  Alltid. 

Selvfølgelig skal sånt formidles på en pen måte :)

 

Jeg har hvertfall ingen problem med tid til vovsen, alt handler om prioriteringer..  Om man bruker timer på treningstudio,kafe og venner så bruker jeg all min fritid på ungene og dyra. Dyra er mine familiemedlemmer å ikke bare ett noen vi tar frem ved behov. 

Første gang jeg møtte den samme holdningen var daj jeg strakk ut en hånd for ei nabo som hadde funnet en nymfeparakitt som jeg møtte på tur, hun stod uten erfaring og bur. Jeg tilbudte meg å la den få være i buret til mine 2 nymfeparakitter til hun fant eier eller nytt hjem til den, men NEI den fuglen skulle stakkars ikke glemmes i ett bur hos en småbarns familie. Så det endte med at hun slapp den ut igjen fordi ingen eier meldte seg. Å der er nok engang det forbanna stemplet vi småbarns foreldre må leve med. Mine 2 nymfer går ut og inn av buret som de vil.

Selvfølgelig finnes det småbarnsfamilier som ikke engang burde ha fugl eller fisk for å si det sånn. Men hun ene oppdretteren eg pratet med i går som direkte sa at hun heller ville gått å avlivet hunden i stedetfor å selge til en småbarnsfamilie, da er man glad i oppdrettet sitt..

 For å være ærlig jeg kan jo bare sette unga bort fort en dag liksom å hente hjem rasen jeg vil ha, men jeg vil ha ett godt forhold til oppdretteren i ett langt hundeliv foran meg, å jeg hater å lyve så jeg vil helst slippe å benytte meg av løgn liksom. Å ja det finnes nok av useriøse men jeg vil ikke fore valpefabrikker!!

Ang barn og hund: Det kommer strengt tatt mer ann på barnet enn på rase/størrelse. Ikke alle barn er like forsiktige og respektfulle ovenfor dyr. Ta ett eks: barnefamilie med ett barnet på 9år, denne jenta er slem mot dyr og du ser at det er 0 respekt for hunden. Aldersmessig utenfor fare for den 4bente venn... Så kommer familien med gutten på 4år, han viser seg å være snill og man ser med engang at han respektere dem.  Jeg hadde helt klart valgt barnefamilien med gutten på 4. Men saken er jo det at de er fader ikke engang intressert i å møte oss så det er litt vanskelig å bevise at barna mine er godt oppdratt. Å Mitt barn på 2år er ALDRI alene i ett rom generellt, såfall ender hun i senga si, også for sin egen trygghet liksom. så hun kan man potensielt fjerne som en mulig bein brekker. 

Den største faren for en liten hund er fall fra store høyder, hvertfall det jeg erfarte den perioden jeg jobbet på dyreklinkk, at skadene de små kom inn med ikke var fra barn men typiske fallskader fra sofa/senger og kneskader etter utendørs løping/snubling i hull i bakke.. siler dere ut de som ikke vil ha veskehund, siler dere ut de som trives med å ha hund i sofa/seng like godt som om de hadde ett barn??

Men hva gjør dere miniatyr/småhund eiere hvis dere plutselig skulle vente barn selv? Avlive eller omplasserer dere hunden? Hadde noen spurt meg for 10år siden om jeg noen gang kom til å ønske en hund under 20kg så hadde det vært ett klart nei. jeg elsker store hunder, Å ja jeg kan gjerne oppfylle drømmen å anskaffe meg en Grand danois, men vi bor nå i blokk, vi har ikke lyst på større bil enn vi allerede har liksom så derfor kom vi inn på tanken på en mindre hund som jeg også kanskje kunne ha litt mer glede av enn på sofaen, var ett alternativ men som sagt så er det fåtall av småhundene som passer meg som person.  Jeg har tidligere drevet litt med agillity, generellt bruks som spor/rundering, lydighet og freestyle. Av hunder så har jeg erfaring med Labrador, BC/collie mix, vorsther og schæfer Tillegg hadde jeg når guttungen var 4år en shetland sheepdog valp fra 9uker til den var litt over 1år i min varetekt, å dette er faktisk grunnen til at jeg hele tatt foreslo for min sambo i sommer at vår neste hund skulle krympe i cm. for fyflate for en mye enklere det var med en liten søt sheltie enn hva jeg har vært vant til av mine store hunder som valper ;) Ble litt langt dette.. Ha en fin dag dere heldiggriser som har hund ;)

Jeg har i utgangspunktet ingen betenkeligheter med å selge til småbarns familier (pumi, rundt 10kg), har selv barn på 9,7 og 4 år. Men om foreldrene ikke har snev av grensesetting på barna og ikke klarer å kontrollere dem/begrense dem rundt valpene når de er på besøk, så kommer jeg til å anbefale dem å vente til barna er blitt større og ikke selge valp til den familien. Og det uansett om rasen blir 2 eller 40 kg! konsekvensene kan bli stygge på begge deler dog på forskjellig vis.

Jeg kommer også til å settte meg ned med barna på forhånd og fortelle dem om viktigheten av søvn og det å leke rolig med valpen...osv...

Barn er barn og vil alltid være det og da er det foreldrenes ansvar at ikke barna er til besvær for valpen og visa versa... og om da ikke foreldrene har slik oppdragelse på barna at barna hører etter  så er det stor sannsynlighet for (etter min mening) at hundeholdet vil bli tøft for både mennesker og hund.

Red: Jeg har ingen problemer med å anbefale deg Pumi forresten... De er "små" hunder,men samtidig veldig robuste og lærevillige til tusen. Mer eller mindre alt det du har pleid å gjøre med dine tidligere hunder kan en pumi også gjøre (spes AG, de er som født til det :D)

Tror jeg uansett ville ha valgt en stor liten hund om du skjønner.. personlig så ville jeg aldri taklet å ha en hund som kan brekke beina når den går ned sofa ol...

Skjønner godt hvordan du føler det... spes når du ikke engang får en sjansetil å "bevise"  hvem dere er...

Men er det noen som tenker på at eldre mennesker som kjøper liten hund ofte har barnebarn? Min erfaring er ofte at bestemor har mindre grenser for barna og raskere overser hva barna driver med..

Linda:):

Men hva gjør dere miniatyr/småhund eiere hvis dere plutselig skulle vente barn selv? Avlive eller omplasserer dere hunden?  

Man er forhåpentligvis såpass ærlig med seg selv at man VET hva slags liv man kan gi hunden man velger i de neste 10-15 årene... Det er jo haugevis med småhunder til omplassering da det viste seg de ikke taklet de to nye ungene familien plutselig fikk, og enten ble oversett fullstendig eller ´pushet´ til et punkt hvor de ikke lenger oppførte seg så søtt, det er jo ganske trist. Man skaffer seg heller ikke en Rottweiler hvis man synes 5 minutter med mosjon er nok om dagen - i min verden burde hunder ikke få lide fordi de var et impulskjøp!

Som jeg nevnte tidligere i tråden synes JEG man skal være klar over dette i forkant. Selv om 3 kilos hunden min elsker barn kan jeg fint se hvor potensielt farlig det kunne blitt hvis hun kom til en småbarnsfamilie. Barn er barn og mer kan man egentlig ikke forvente - på samme måte som en hund er hund, og de bittesmå skjønner ikke hele tiden sine egne begrensninger. Man anbefaler ikke dette for å være slem; man anbefaler det for at alle parter skal få det så bra som mulig :)

Shih-TzuLhasa-Apso:

Men er det noen som tenker på at eldre mennesker som kjøper liten hund ofte har barnebarn? Min erfaring er ofte at bestemor har mindre grenser for barna og raskere overser hva barna driver med..

De færreste besteforeldre har fullt opp med både barne- og hundeoppdragelse i det daglige.

Min skepsis til kombinasjonen småbarnsfamilie og liten hund, er basert på erfaringer/ observasjoner som dette:

 
- Bæring. En del barn skal på liv og død løfte alle dyr som løftes kan. Ikke holder de den riktig, og ikke klarer de holde på den om den spreller. Med det reultat at den kan ramle ned og skade seg alvorlig.
- Foreldre som slipper barna ut på tur med hunden alene. ("For den er jo så liten at de klarer å holde den igjen"...) Barn har ingen forutsetnig for å takle situasjoner som kan oppstå når en større løs hund kommer løpende og skal "leke" med den lille, eller alle nabolagets unger kommer og skal klappe den uten hensyn til hva hunden takler. 
- Barna klarer ikke å la den levende koseleken være i fred, og man får en stresset hund med økende atferdsproblemer.
- Manglende grensesetting fra foreldrene (ser dessverre en del av dette...)

Jeg må poengtere at dette er min generelle oppfatning, men at hvert enkelt tilfelle skal vurderes for seg.  Som en annen nevnte tidligere i tråden her, så vil man kunne få et visst inntrykk ved å observere hvordan barna ter seg rundt valpene når familien kommer på besøk. 

 

jadetvardetda:

Min skepsis til kombinasjonen småbarnsfamilie og liten hund, er basert på erfaringer/ observasjoner som dette:

 
- Bæring. En del barn skal på liv og død løfte alle dyr som løftes kan. Ikke holder de den riktig, og ikke klarer de holde på den om den spreller. Med det reultat at den kan ramle ned og skade seg alvorlig.
- Foreldre som slipper barna ut på tur med hunden alene. ("For den er jo så liten at de klarer å holde den igjen"...) Barn har ingen forutsetnig for å takle situasjoner som kan oppstå når en større løs hund kommer løpende og skal "leke" med den lille, eller alle nabolagets unger kommer og skal klappe den uten hensyn til hva hunden takler. 
- Barna klarer ikke å la den levende koseleken være i fred, og man får en stresset hund med økende atferdsproblemer.
- Manglende grensesetting fra foreldrene (ser dessverre en del av dette...)

Jeg må poengtere at dette er min generelle oppfatning, men at hvert enkelt tilfelle skal vurderes for seg.  Som en annen nevnte tidligere i tråden her, så vil man kunne få et visst inntrykk ved å observere hvordan barna ter seg rundt valpene når familien kommer på besøk. 

 

Enig, men blir fortvilet over at dette er noe som i de fleste tilfeller kun blir reflektert over når det kommer til små raser. Det utgjør problemer med "slike" barn når det kommer til store raser også. Og da er ofte konsekvensene mye større...ihvertfall for barna når hunden får nok og sier fra med bitt feks...

Det er ikke noe verre for en liten hund å gå igjennom livet stresset og plaget av barn enn det er for en stor hund...

Bæring, og turgåing aleine stopper seg gjerne selv  ganske fort ettersom labradoren, rottweileren,  osv vokser seg til. Og store hunder er heller ikke like store magneter på nabolagets barn som de små. (Sistnevnte vet jeg godt, siden jeg har en liten og en stor)

Som sagt: Her må det gjøres individuelle vurderinger. Barnefamilier bør absolutt ikke avvises på generelt grunnlag!

jadetvardetda:

Bæring, og turgåing aleine stopper seg gjerne selv  ganske fort ettersom labradoren, rottweileren,  osv vokser seg til. Og store hunder er heller ikke like store magneter på nabolagets barn som de små. (Sistnevnte vet jeg godt, siden jeg har en liten og en stor)

 

Som sagt: Her må det gjøres individuelle vurderinger. Barnefamilier bør absolutt ikke avvises på generelt grunnlag!

Så når labradoren eller rottweileren som unghund løper etter barna på sykkel og river/drar dem i buksebeinet så er det bare  å rope: Slapp av den bare leker med deg slik den har blitt lekt med/ fått lov til å leke med mine barn?!?!?!

RRene:

Shih-TzuLhasa-Apso:

Men er det noen som tenker på at eldre mennesker som kjøper liten hund ofte har barnebarn? Min erfaring er ofte at bestemor har mindre grenser for barna og raskere overser hva barna driver med..

 

De færreste besteforeldre har fullt opp med både barne- og hundeoppdragelse i det daglige.

Er vel ikke det daglige live som er grunn til at de får nei. Heller det at de er redd for at de små hundene skal bli skadet pga barn som behandler de feil.

Å det kan fort bli skader på hunden vist besteforeldrene ikke setter nok grenser. Noe som de faktisk ofte er litt dårligere med da det kommer til barnebarna, enn det foreldrene er...

Barbiefrøken:

RRene:

Shih-TzuLhasa-Apso:

Men er det noen som tenker på at eldre mennesker som kjøper liten hund ofte har barnebarn? Min erfaring er ofte at bestemor har mindre grenser for barna og raskere overser hva barna driver med..

 

De færreste besteforeldre har fullt opp med både barne- og hundeoppdragelse i det daglige.

 

Er vel ikke det daglige live som er grunn til at de får nei. Heller det at de er redd for at de små hundene skal bli skadet pga barn som behandler de feil.

Å det kan fort bli skader på hunden vist besteforeldrene ikke setter nok grenser. Noe som de faktisk ofte er litt dårligere med da det kommer til barnebarna, enn det foreldrene er...

Det er det daglige som er problemet i omtrent alle omplasseringene på grunn av konflikt i interessene barn/hun jeg kjenner til.

RRene:

Barbiefrøken:

RRene:

Shih-TzuLhasa-Apso:

Men er det noen som tenker på at eldre mennesker som kjøper liten hund ofte har barnebarn? Min erfaring er ofte at bestemor har mindre grenser for barna og raskere overser hva barna driver med..

 

De færreste besteforeldre har fullt opp med både barne- og hundeoppdragelse i det daglige.

 

Er vel ikke det daglige live som er grunn til at de får nei. Heller det at de er redd for at de små hundene skal bli skadet pga barn som behandler de feil.

Å det kan fort bli skader på hunden vist besteforeldrene ikke setter nok grenser. Noe som de faktisk ofte er litt dårligere med da det kommer til barnebarna, enn det foreldrene er...

 

Det er det daglige som er problemet i omtrent alle omplasseringene på grunn av konflikt i interessene barn/hun jeg kjenner til.

Når det kommer til omplassering er det nok det ja. Noe som er kjempe trist Tenkte mer på det at de selger til eldre mennesker, og at de ofte har barnebarn som er mye på besøk.

Leser ofte i annonser med små hunder: Selger ikke til barnefamilier siden de ikke er leketøy, og ikke tåler så mye.

Har selv en liten hund på 8kg, så han er ikke så liten. Men han har jeg mye pga at eier fikk en sønn, og ikke lenger hadde tid da hun har sønnen og skal begynne på skole igjen.

En småbarnsfamilie gjør seg uegnet når de lar ungene hersje og styre med hunden uten å passe på . Man må hele tiden passe på at ungene er snille og behandler hunden med respekt. Klarer du det skal det da virkelig ikke være noe i veien for å eie en hund :)

Men en hund , stor som liten bør tåle å håndteres av både voksne og barn.

Har du sett på schipperke? Utrolig glad i barn og robust og livlig :) EElsker mine søte små dagmammaunger og skal legge seg sammen med dem og bare kose, enda hun ikke er vant med småbarn fra før av. Absolutt en rase du bør se på ;)