Jeg våknet for et par uker siden og skulle som vanlig ut å gå tur med den perfekte lille hunden min på 17 mnd. Kontaktsøkende, rolig inne, aktiv ute, lydig og alt det der. Men gjett hva som har skjedd?? Noen har i løpet av natta BYTTA han ut med en pubertal unghund! Hvem vil andre så vond?? Han har snuta klistra i bakken, piper i tide og utide (mest i utide), stresser rundt selv om han har fått mosjon og trening og siste nå; ULER når han hører sirener. Min som egentlig aldri gir noe særlig lyd fra seg!

Nei, hvordan skal verden ende? Håper virkelig at den gamle hunden min ikke bruker alt for lang tid på å finne veien hjem igjen 

Noen i nabolaget med løpetid, kanskje?;)

Mistenker det ja. Har vart et 2-3 uker nå men kan jo være flere selvfølgelig. Eller en god mix av unhund og løpetid . Må vel forvente at dette varer en stund!

Høres ikke helt ukjent ut... Er nok bare å smøre seg med tålmodighet og vente på "bedre tider"                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    

Kos deg med de to neste årene i pubertetsland!! ;) (Neida, så ille blir det nok ikke, men det kan hende du ikke har den perfekte lille lydige hunden din med deg hver dag, det kan hende at han til tide, i perioder, forvandles til en ekkel, hormonsprengt hannhund, som skuffer deg og setter deg på prøve. Men så må du tenke at han er faktisk bare en hund. En ung hund som har fått et nytt innhold i livet, og som ikke går bevisst inn for å skuffe deg, men som har så forferdelig mange andre motivasjoner inne i hodet sitt;) Min hund er nå ENDELIG, ser det ut som, på vei ut av hormonhelvete/en tid med STORE svingninger og på vei inn i de litt mer modne rekker. Og det er så deilig! (han er 3)

*Marianne*:

Kos deg med de to neste årene i pubertetsland!! ;) (Neida, så ille blir det nok ikke, men det kan hende du ikke har den perfekte lille lydige hunden din med deg hver dag, det kan hende at han til tide, i perioder, forvandles til en ekkel, hormonsprengt hannhund, som skuffer deg og setter deg på prøve. Men så må du tenke at han er faktisk bare en hund. En ung hund som har fått et nytt innhold i livet, og som ikke går bevisst inn for å skuffe deg, men som har så forferdelig mange andre motivasjoner inne i hodet sitt;) Min hund er nå ENDELIG, ser det ut som, på vei ut av hormonhelvete/en tid med STORE svingninger og på vei inn i de litt mer modne rekker. Og det er så deilig! (han er 3)

To år?? Takk for den!! Hehehe.  Og jeg som trodde han kun kom til å leve for å gjøre meg glad! Jeg er overbevist om det lille vesenet som nå bor i kroppen til Kito er ute etter å få det til å tippe over for meg! Utspekulterte sak! Hehe, neida. Han er seg selv mesteparten av tida men hormonene har begynt å melde seg. Jeg har ventet på det en stund. Heldigvis er han seg selv i forhold til andre hunder og når vi trener. Men den rastløsheten inne og draingen i bånd grunnet luktflekker ute er plagsom! Han er liksom "på" så mye av tiden. Men jeg vet at jeg har det lett sånn egentlig. En venninne av meg som har en på samme alder begynte tidligere og er mye værre. Men jeg vil og klage!! Han oppfører seg jo som en normal unghund overraskende nok! Hehehe.

Hehe ja velkommen i klubben!

Noen stakk av med min lydige, rolige, stille hund for noen måneder siden, de la ikke igjen en hund, men en marekatt! Ikke sett noe til min søte hund på flere måneder! Men gir ikke opp håpet om at en dag vil han komme tilbake ;)

Ailahd:

 

To år?? Takk for den!! Hehehe.  Og jeg som trodde han kun kom til å leve for å gjøre meg glad! Jeg er overbevist om det lille vesenet som nå bor i kroppen til Kito er ute etter å få det til å tippe over for meg! Utspekulterte sak! Hehe, neida. Han er seg selv mesteparten av tida men hormonene har begynt å melde seg. Jeg har ventet på det en stund. Heldigvis er han seg selv i forhold til andre hunder og når vi trener. Men den rastløsheten inne og draingen i bånd grunnet luktflekker ute er plagsom! Han er liksom "på" så mye av tiden. Men jeg vet at jeg har det lett sånn egentlig. En venninne av meg som har en på samme alder begynte tidligere og er mye værre. Men jeg vil og klage!! Han oppfører seg jo som en normal unghund overraskende nok! Hehehe.

Du aner ikke hvor heldig du egentlig er;) Min kooiker begynte som din da han var rundt 5-6 mnd, og det økte bare fra da; siden har det gått opp og ned, så vi har hatt roligere perioder, men han har ikke holdt seg til å være "pubertal" i de kjente "to pubertetene (den psykiske og den fysiske)" for å si det sånn... Kooikeren er nok ikke den enkleste i denne alderen heller, så du får ikke gi opp å trene/drive med aktiviteter osv, for det er lett å miste litt motet til tider, men det er nesten nå det er viktigst å følge opp... (selv om det alltid er viktig)

*Marianne*:

 

 

 

Du aner ikke hvor heldig du egentlig er;) Min kooiker begynte som din da han var rundt 5-6 mnd, og det økte bare fra da; siden har det gått opp og ned, så vi har hatt roligere perioder, men han har ikke holdt seg til å være "pubertal" i de kjente "to pubertetene (den psykiske og den fysiske)" for å si det sånn... Kooikeren er nok ikke den enkleste i denne alderen heller, så du får ikke gi opp å trene/drive med aktiviteter osv, for det er lett å miste litt motet til tider, men det er nesten nå det er viktigst å følge opp... (selv om det alltid er viktig)

Huff, jeg har vel egentlig ikke lov å klage. Første pubertet merket vi lite til, kontakten forsvant en periode men det gikk over og han er ikke sååååå ille nå. Bare ikke helt slik han pleier. 

Hadde jeg ikke kunne fortsatt å trene med han da tror jeg at jeg hadde blitt sprø så det er i hvertfall ikke noe problem fra min side. Vi må bare gjøre mye ro i tillegg og det syntes vi begge er så kjeeeeedeeeliiiig! Hehehe.

BC<3:

Hehe ja velkommen i klubben!

Noen stakk av med min lydige, rolige, stille hund for noen måneder siden, de la ikke igjen en hund, men en marekatt! Ikke sett noe til min søte hund på flere måneder! Men gir ikke opp håpet om at en dag vil han komme tilbake ;)

Bare vær tålmodig! Hvert øyeblikk kommer han tuslende inn i stua og ber marekatten om å forsvinne! 

Red: omformulering

Min er ikke helt ´gone´ foreløpig, men kan være et stressmonster iblant. Det som anbefales er å ´forsone´ seg med han på kvelden hvis han har vært tulleruski - skikkelig kveldskos når han er trøtt gjør hele unghundtiden verdt å holde ut:)

Må forresten bare legge med en video av Kito som uler til sirenene. Rare rare hunden!

http://www.youtube.com/watch?v=20yhhtFyvo8