Kom til å tenke på det og synes det var litt interressant:)

Noen hunder lager en misfornøyd lyd og noen knurrer når det er noe den ikke liker. Vi kan jo bare si: "vi liker ikke dt" m så spm. mitt er:

Respekterer dere at hunden sier ifra til dere om noe den ikke liker?

Jeg tilhører dem som mener at hunden har krav på språket sitt. Altså at vi ikke har rett til å korrigere eller "nekte" dem å uttrykke seg gjennom sitt naturlige språk. Som f.eks knurring er. Min har ved et par anledninger som voksen murret litt da jeg prøvde å dytte henne ned av sengen. Jeg sluttet umiddelbart å dytte og bare kommanderte henne ned. Og hun hoppet ned med en gang. Hadde det vært mer alvorlige episoder ville jeg trent på situasjonen slik at hunden ikke opplevde behov for å knurre etterhvert. 

Ja, absolutt.

Balder har litt vondt nå. Minstegutten har akkurat begynt å krabbe og skal da gjerne bort til Balder for å ta på potene hans. Da gjesper Balder og snur hodet sitt nesten 180 grader (!) vekk. Da får han noen gode ord mens jeg tar vekk den nyskjerrige.

språk. Og selvom en hund knurrer eller murrer over noe:)

Så er det ikke ensbetydende med at den "truer" eieren.

Og skulle det være det den gjør:) så har vel eieren forsåvidt et lite problem.

Jeg har opplevd det med en hund. Og jeg tok absolutt trusselen på alvor. Men da var hunden kav senil:)

Han skadet en negl stygt som valp. Og pyset på negleklipp resten av livet. Så når jeg klippte neglene hans lagde han en syngelyd. Som i: vær forsiktig.....nå er du forsiktig?

Rundt 14 årsalderen endret den lyden seg til knurring. Så da sluttet vi å klippe negler:)

Enkelt og greit. Den gamle mannen hadde fått nok av det der! Og han hadde min fulle respekt og forståelse for det.

Vi har jo lille Gracie som vi egentlig kan gjøre det meste med, men hvis hun virkelig ikke liker noe så lager hun en misforrnøydlyd, snur rompa til og går å legger seg:)

Da får hun være i fred så klart og jeg føler det bare styrker vårt samhold og komunikasjon:)

Men jeg har også hørt om flere folk som blir lynforbanna på hunden hvis den sier ifra om noe den ikke liker - jeg synes faktisk ikke det er riktig jeg og tror det bare fører til utrygghet og lavere respekt mellom hund og fører!

Jeg er glad mine hunder har et godt språk og sier i fra hvis det er noe de føler er ubehagelig. Før de knurrer har de gjerne prøvd å vise sin utilpass med diverse andre signaler, men har blitt oversett.

En hund som ikke knurrer ser jeg derimot på som trist og uforutsigbar. Å undertrykke det naturlige språket og ikke akseptere at hunden får lov å si ifra i situasjoner den føler seg truet eller ikke liker, er i mitt hode å kue en hund til å ikke få snakke. Får den ikke lov til det, vil den etterhvert lære seg å hoppe over noe av det viktigste signalet jeg som eier har for å oppdage en potensiell ubehagelig situasjon mellom hunden og meg eller hunden og andre hunder.

Normale hunder har et utmerket utviklet språk og jeg synes det er både morsomt og fasinerende å se hvordan de bruker det i samspill med hverandre. Å undertrykke det ville være å ta i fra de retten til å si ifra også til andre hunder at de ikke liker noe. Jeg kan ikke skjønne at jeg ikke skulle akseptere at hundene mine ikke fikk si ifra hvis de finner noe ubehagelig - mennesker får jo lov til det. Tenk så forferdelig det ville vært om vi bodde i sammen med noen og aldri fikk lov å uttrykke misnøye men måtte alltid holde munn hvis det var noe vi ikke likte...

Språk er viktig, og jeg mener det er viktig og rettferdig at hunden min får ha en mening i hva som foregår. Til en viss grad. Jeg gjør litt som Normanna sier, protesterer han for et eller annet, da "angriper" jeg situasjonen på en annen måte. Og da hunden min er vant til å bli hørt, så går det bra den gangen, også har jeg lært noe til neste gang.

Men ja, vet om mange som ikke godtar noe som helst protester eller mening fra hunden sin, og, jaja, dem og det, men herregud så kjedelig tenker nå jeg! Har da ikke hund for å ha en nikkedukke uten personlighet, da hadde jeg kjøpt meg en bamse!

Knurring er bare språk, for all del. Men om noen av mine hunder skulle finne på å knurre til meg, så forteller det at hunden faktisk ikke stoler på at det jeg gjør er trygt og greit. Da er det noe feil, et eller annet sted, faktisk.

tyri:

 Men om noen av mine hunder skulle finne på å knurre til meg, så forteller det at hunden faktisk ikke stoler på at det jeg gjør er trygt og greit. Da er det noe feil, et eller annet sted, faktisk.

ja i den tida Gracie var redd for føtter så murret hun og gikk vekk hvis beina ble for "innpåslitne"- det er jo forståelig det hun var rett og slett ikke komfortabel med bein. Nå er det nå sånn at bein er noe som sitter fast på meg så det var jo greit at ho ikke var redd for de.

Jeg tenkte og tenkte på hvordan jeg kunne introdusere beina mine på en måte som hun synes ikke var truende - eda kom jeg på det. Jeg spilte fotball med henne. tada-bein var ikke skumle lenger:)

Jeg er forferdelig glad for at hun følte seg komfortabel nok med meg at hun sa ifra og synes det er helt fantastisk:)

Jeg respekterer at hunden kan stille spørsmål i forhold til min atferd, det er en toveis greie. Nå har bikkja aldri knurret til meg utenom lek, det er ikke hans type men jeg kan lett se når han spør hvorfor og om han er misfornøyd med min måte å takle ulike ting på. Jeg ønsker best mulig kommunikasjon og derfor må jeg respektere det hunden forsøker å formidle.

brukes nå veldig forskjellig av de forskjellige rasetypene da.

Minien min har et digert vokabular med allværdens lyder. Den morsomste er når han sier ÅÅÅ med klagestemme. Men han murrer og knurrer og kjefter og syter og han synger ut om det er noe han vil. Ikke bare når det er noe han ikke vil.

Resten av flokken er en taus gjeng. Hører jeg en knurrelyd derfra skvetter jeg høyt. For det er ikke noe som skjer ofte. De i mellom. Og det skjer aldri til meg. Men det betyr ikke at de ikke kan protestere. De gjør det bare ikke med lyd:)

Rasen er kjent for å være lettlært og lydige. TIL de når en viss alder. Da tar de kommandoen selv. Til en viss grad i hvertfall.

Så det hender jeg forsøker å lukke en dør bak meg uten å ha gitt tydelig nok beskjed om at det er DET vi skal og får døra ettertrykkelig slått ut av hånden:)

Eller at jeg har en nese i døråpningen som jeg har valget mellom å klemme i døra, eller slippe fram:)

Gamlemor vet at jeg ikke knuser nesa henners. Ærgo er det trygt nok å dytte den i sprekken og bli med inn, eller ut. I blandt:) etter eget forgodtbefinnende.

Min hund har også mye språk, noe som er veldig morro. Man vet alltid hvilket humør han er i

Synes absolutt ikke man skal kjefte på en hund som murrer for at den er redd. Vist det er i protest på å ikke få lov til noe, kan man holde seg til ett bestemt: Vet du hva, kutt ut/ får ikke lov... Eller noe sånt.

Cazo var der hvor han murret da jeg løftet på han, eller flytter på han da han satt på fanget eller noe annet var litt skummelt. Fordi han var ikke sikker på om han likte det helt, og om det var tygt.

Noen ganger må han løftes på for å komme opp og frem. Kjeftet ikke på han da, eller ellers da han murrer. Synes faktisk det er greit å vite hva han liker og ikke liker. Da er det jo lettere å få han trygg også, og øve på ting.

Sa bare til han: Å du da din din tulle kopp, det går så bra så. Med en rolig og trygg stemme, og nå hopper han nesten opp i armene mine. Var ikke så skummelt allikevel gitt. Bruker det da andre ting er litt skummelt også, og han er mye lykkeligere nå. For nå når han hører jeg si det,  så er det som om han tenker: Mamma synes ikke at dette er farlig, og da er det nok ikke det... Nå kommer han logrende og glad i situasjoner da han før var utrygg

Jeg respekterer at hunden sier fra. Hvis hun gjør det da. Hittil har hun ikke gjort det mer enn èn gang. Hun lå i sengen sin med et tyggebein hun hadde fått (oksestrupe) og da guttungen på 11 år satte seg ned ved sengen, kom det plutselig en knurrelyd fra hunden. Jeg ba guttungen fjerne seg derfra og gjorde ikke noe mer med saken, utenom å instruere gutten i å ligge unna hunden i fremtiden når hun lå og koste seg med noe i sin egen seng.

Da skal hun ha fred, så unngår vi "situasjoner".

Ellers har jeg aldri hørt henne knurre for å si fra om noe. Hun knurrer under drakamp-lek selvfølgelig, men jeg har altså ikke hørt det i noen andre daglige situasjoner enn den ene nevnt ovenfor. Men HVIS hun forsøkte å si fra om noe, ville jeg vurdert situasjonen og handlet ut i fra det. Hvis jeg lå og sov og hun la seg på magen min oppå dyna f.eks, ville jeg kanskje skjøvet henne bort. Hadde hun knurret da, ville jeg "knurret" tilbake ;-) JEG bestemmer i egen seng! ;)

Er det noe jeg har bestemt meg for skal skje og hun da knurrer, så får hun beskjed om at slik er det bare, feks kloklipping. Da må det klippes, enten hunden vil eller ikke!

Er det at hunden vil ha fred for å sove så tar jeg selvsagt hensyn til det. Men jeg har aldri opplevde knurring på den måten med den hunden jeg har nå. Dobermannblandingen derimot protesterte når det var kloklipp av og til :P

Mysticgirl:

Er det noe jeg har bestemt meg for skal skje og hun da knurrer, så får hun beskjed om at slik er det bare, feks kloklipping. Da må det klippes, enten hunden vil eller ikke!

Er det at hunden vil ha fred for å sove så tar jeg selvsagt hensyn til det. Men jeg har aldri opplevde knurring på den måten med den hunden jeg har nå. Dobermannblandingen derimot protesterte når det var kloklipp av og til :P

 

Sånn er det på noen ting her også, men noe må man jo bare gjøre selv om man ikke vil. Sånn er det for oss mennesker, og blir det for hunder noen ganger også.

Tror ikke man ville fått en bra hund vist han fikk det som han ville hver gang han knurret.

Vist han hadde ligget i sofaen f.eks og knurret for at jeg satte meg ned ved siden av, så hadde det blitt feil å tenkt: Okey, da får jeg bare sette meg ett annet sted.

Men man trenger ikke å kjefte, skrike og sjefe for å få en hund til å forstå.

Cazo har en uvane med å ligge å gnisse tenner mot dynetrekket eller sofaputer. Å det får han jo ikke lov til. Blir jo stygge merker og hull.

Da ser jeg bare på han mens jeg sier: Hva er det du driver med nå? Ikke lov...

Å det skjønner han da at han skal gi seg med det.

Er vel av den meningen at jeg stort sett hører hva hundene mine mener med lydene de lager. Er det knurre når vi drar leke, lekeknurring, den er grei og akseptabel, det er bare lyd for moro.

Skulle de derimot knurre for å advare/ være i fred ville jeg rimelig kjapt fortalt de hvor liggeplassen er, og at der kan de være i fred, knurre til meg eller andre er ikke akseptabelt. På samme måte som jeg ikke kan fordra barn som svarer meg frekt tilbake aksepterer jeg heller ikke at hundene gjør det. Man får oppføre seg høflig. Da er det opp på rommet/ hundekurven og hold fred. Må vel innrømme at barn og hunder har fått mye av den samme oppdragelsen her i huset, jeg får vel legge til at barna er voksne nå og de pleier ikke å gi labb..... hihi 

Red. Får legge til at det å si sin mening på en høflig måte er akseptabelt, jeg er ikke så streng da :)

Han har aldri knurret til meg, men han har knurret til småen, de gangene småen har herjet og ikke sett at hunden lå der. Da er det sønnen min som får beskjed om å ta det mer med ro og se seg for. Men det er også de eneste gangen han har knurret til et menneske på nært hold. Han kan knurrre og boffe mot fremmede mennesker som ser litt ekstra skummel ut, fordi de har på en rar hatt, går med staver el. Men det går over når de kommer nærmere. Så jeg har aldri tatt meg bryet med å be han om å la være. Han er usikker og redd, og han må få lov til å uttrykket det.

Ser jeg at han demper, f.eks unger eller voksne som er på besøk, så sier jeg i fra til personen at han syns det blir litt for mye at de skal trekke seg litt unna og gi han rom. Sier også i fra til mann og barn vist jeg ser at hunden syns det blir for mye av det gode.

Må legge til at han aldri har gått så langt at han knurrer og flekker tenner, har vært dyp rumling, eller når sønnen min har snublet i han, så har han bjeffet høyt og knurret samtidig, men det har bare vart i et halv sek. Så har han gått over til å dempe, så lydene er vel mest fordi han skvatt og fikk vondt samtidig.

Ja selfølegeig eg gjør ikkje ein ting to ganer visst ein hund begyner å knurre !!

Men så er det slik at rex aldrid har knurret på eit levende menneske noen gang !! Han seier ifra med å gå vekk !! :D Men sammen med raija når hun vil leke og rex vil drikke foreksempel så kan det godt være at han viser tenna i noen sekund og knurrer !! men ellers så pleier han aldrid å knurre 

klart man skal respektere språket til hunden.

Alle mine tre kommuniserer på alle mulige måter,med all slags merkelig lyder. Eldstemann er den som "prater" mest. Han kan jeg føre en hel samtale med om han er i det rette humøret. Han sier ifra med lyder når han protesterer på noe han ikke vil,å han sier ifra med lyd når han er gira eller er noe han vil. Han er litt ekstrem med koseknurring og brumming å  Folk blir redde,men stakkars Junior er bare litt for glad i kos,å brummer med trutmunn når han koser seg mest  hehe! 

respekter hunden,å hunden respekterer deg tilbake. 

Har aldri hørt vår knurre :p
Men han pleier å "si ifra" hvis vi går 5 minutter over tiden med maten (altså setter seg ved skuffen), og han begynner å vase rundt og knuffe i meg hvis han må på dass :P Hvis han hadde knurret til noe hadde det vært greit også. 

Jeg respekterer språket deres, men det er ikke ofte de knurrer til meg. De  murrer ofte for å få oppmerksomhet, men kan kun huske en eneste gang den ene faktisk har knurret til meg. Da lå hun på fanget mitt og sov, og jeg ville justere henne litt siden hun holdt på å gli av fanget mitt, og hun likte ikke at jeg vekte henne og flyttet på henne.

Hvis hunden knurrer mye til eieren burde man forandre rutinene, eller lære hunden kommandoer slik at man slipper å gjøre hunden så ukomfortable at den føler at den må knurre.

F eks hvis den knurrer hvis den ikke vil ned fra sofaen, lær den å hoppe ned på kommando, og belønn den for det, istedenfor å tvinge den ned. Hvis den knurrer hvis man kommer nær maten, desensitiser den til at man kommer nær maten, osv.

Ikke bare la hunden overkjøre folk fordi man skal "respektere at den har språk". Jo mer den knurrer og det virker, jo mer vil den knurre i fremtiden. Så hvis hunden faktisk knurrer til eieren regelmessig, da er det noe galt med hundeholdet.

Jeg har nå den oppfatning at mine hunder skal stole så på meg som leder. De skal ikke bestemme om de ønsker at jeg skal utføre pelsstell, kloklipp, nappe ører, se i munn osv. Det er ting som jeg skal kunne utføre på dem. Om de da knurrer mot meg viser det mangel på respekt. Det kan utarte seg til et problem senere i voksen alder (hvis dette skjer mens hunden er ung). Mine hunder kommer med knurrelyder når vi leker drakamp, eller lignende, men det er noe helt annet. Hvis mine hunder skulle knurret til meg når de ligger i min sofa (noe de faktisk ikke gjør) ville jeg straks tatt de ned og bedt de legge seg i sin egen seng. En hund må tåle å bli håndtert, og hvis du skal til veterinæren f.eks. og hunden aldri har blitt holdt fast, får du et problem når veterinæren skal undersøke f.eks ører, tenner e.l.

Jeg er enig i at en hund ikke skal straffes for å gi forvarsel som knurring, men samtidig skal det ikke bli slik at hunden får lov til å bestemme hva og hvor. Det er jeg sett flere eksempler på som ut endt med biting til slutt. Hvis en hund knurrer fordi man setter seg i sofaen ved siden av, ville jeg bare pent og pyntlig dyttet han ned fra sofaen. Knurringen viser jo her tydelig at det er mangel på respekt, og at hunden vil bestemme over sofaen. Når det gjelder barn er det jo slik at hunden ser ikke på barn som voksen, så man kan ikke forvente at hunden skal respektere barn i den grad. Da er det viktig å lære barna opp til å si ifra til en voksen.

Noen ganger er det vanskelig å skille mellom kose-knurring, leke-knurring, usikker-knurring og aggressiv- knurring. Jeg har selv hatt en hund som var veldig usikker, og som "murret" liksom samtidig som hun smattet. Det var en usikkerhet som var i henne, hun viste aldri tegn til aggresjon. Denne "murringen" var kun mot andre hunder som hun ikke kjent, og de reagerte ikke på det, bare lot henne være i fred.

Jeg tviler på at hunder har behov for å bestemme over møbler og andre døde gjenstander. Det måtte i såfall være i forhold til en tredjeperson. Ikke i forhold til sofaen selv.

Det de forsøker bestemme over i forhold til en valgt og tilgjengelig liggeplass er segselv. Ikke sofaen.

Hvem som har kjøpt og betalt den sofaen er neppe relevant for en hund.

Så om det oppstår en konflikt  i forhold til sofaligging er det fordi eier har gitt tilgang. Ikke fordi hunden forsvarer plassen sin.

Gjør den det handler hunden nokså riktig i forhold til hunders eiendomslov. Og fysiske løft er neppe veien å gå i en konflikt om liggeplasser. Det finnes ikke noe som heter "respekt" for hvem som EIER sofaen i en hunds hode. Så du kan fremvise kvittering eller hva:) uten at hunden er i stand til å forstå at den er din.

For at hunder skal respektere eiendomsrett må du inneha. Altså legge deg i sofaen og blokkere.

Skulle hunden da prøve å tvinge deg vekk med knurr er den respektløs. Klarer den lure deg ut av sofaen ved å late som den må ut eller noe? da er den smart. Om den klarer ta plassen din.

Zapp:

Jeg tviler på at hunder har behov for å bestemme over møbler og andre døde gjenstander. Det måtte i såfall være i forhold til en tredjeperson. Ikke i forhold til sofaen selv.

Det de forsøker bestemme over i forhold til en valgt og tilgjengelig liggeplass er segselv. Ikke sofaen.

Hvem som har kjøpt og betalt den sofaen er neppe relevant for en hund.

Så om det oppstår en konflikt  i forhold til sofaligging er det fordi eier har gitt tilgang. Ikke fordi hunden forsvarer plassen sin.

Gjør den det handler hunden nokså riktig i forhold til hunders eiendomslov. Og fysiske løft er neppe veien å gå i en konflikt om liggeplasser. Det finnes ikke noe som heter "respekt" for hvem som EIER sofaen i en hunds hode. Så du kan fremvise kvittering eller hva:) uten at hunden er i stand til å forstå at den er din.

For at hunder skal respektere eiendomsrett må du inneha. Altså legge deg i sofaen og blokkere.

Skulle hunden da prøve å tvinge deg vekk med knurr er den respektløs. Klarer den lure deg ut av sofaen ved å late som den må ut eller noe? da er den smart. Om den klarer ta plassen din.

Nå har vel ikke jeg snakket om prisen på en sofa i penger, men jeg snakker om hva hunden gjør når man tilnærmer seg hunden. Jeg vet jo godt at hunden ikke bryr seg om hvem som har betalt for sofaen;)  Nå har alltid mine hunder hatt eget bur eller seng som jeg lar de få ha som sitt fristed.

Siden jeg er lederen i min flokk, og jeg ønsker å flytte på min hund, skal jeg få lov til det uten at den skal protestere med å knurre. Jeg synes ikke hundene skal få bestemme ved å knurre meg vekk. Nå skal det jo sies at man skal ha gjensidig respekt ovenfor hunden, og la den være ifred når den skal hvile og slikt, men jeg har aldri hatt noe som helst problem med mine hunder å flytte på dem hvis det har vært behov. Om det gjelder fra en tilfeldig liggeplass (når jeg støvsuger f.eks) eller fra sin egen seng. Det har noe med å bruke sunn fornuft, men være klar og tydelig. Hvis min valp knurrer mot meg på trimmebordet fordi han ikke vil at jeg barberer snute, slipper han ikke unna selvom han synes det er ubehagelig. Da vil jeg jo tilslutt få en hund som ikke kan bli håndtert på bordet. Det ønsker jeg overhodet ikke!!