Nobelle:

Fjerne, hindre, brannslukke. Hva er forskjellen for bikkja egentlig? Det spiller ingen rolle om du brannslukker bikkja fra å ta steken, hindrer bikkja fra å ta steken, fjerner bikkja fra å ta steken, når bikkja oppfatter det som straff uansett fordi den ikke fikk steken? Og er ikke det hele poenget - at i et 100% positivt hundehold så skal man ikke straffe bikkja? Overhode?

For meg er brannslukke å slukke en brann. Altså, man stopper brannen fra å brenne opp steken. Og for meg er det straff. For brannen (bikkja) ikke fikk brenne (spise) opp steken.

Også er det noe annet som heter å redde livet på bikkja, som jeg ikke ser på som brannslukking i det hele tatt

Straff er det jo, men det er da forskjell på hvilken straff. Er det ved å fjerne muligheten, eller er det ved å påføre et ubehag. Stor forskjell, mener jeg.

Fjerne og brannslukke trodde jeg var totalt forskjellige uttrykk. Fjerner man så tar man da bare hunden bort? Brannslukker man så er det for å redde noen skinn, roping/skriking/instinkt eller whatever for å hindre at noe veldig uheldig skjer?

Jeg kjenner jeg blir kvalm av hele uttrykket hvis folk som trener som mener de trener positivt da "brannslukker" hver dag med nei-ing, rykke og klappe i hendene og så videre. Det blir misbruk og tull av uttrykk. Jeg mener bestemt at hvis man korrigerer/brannslukker OFTE, da er det på jammen tide å se på hva du som hundetrener gjør galt.

er til bruk i uforutsette farlige situasjoner. Og det handler selvfølgelig ikke om at hundene gjør feil, eller ikke adlyder kommando. Det handler om situasjoner utenfor normalen.

Et greit eksempel er hunden som kan alt og pleier gå løs på fortauet i byen.

En dag kommer det en fyllekjører med bil. På fortauet.

Da hjelper det lite at hunden kan alle de vanlige kommandoene. For man har bare ikke lært inn en kommando som betyr: hiv deg vekk fra fortauet, det kommer en bil der.

Hverken stå, sitt eller dekk kan fungere i situasjonen. Så enten må man kaste både seg og hunden unna bilen. Eller man må få hunden ut i gata:) der den egentlig har lært å ikke gå.

Så brannslukning har ingen værdens ting med hundens lydighetsnivå å gjøre. Og det er ingenting man kan være i forkant av. Eller lære inn forut situasjonene.

Brannslukningsituasjoner er farlige situasjoner som oppstår utenfor "reportuaret". Og utenfor de normale kontrollfunksjonene man har i lydighetsferdighetene til hunden.

Selvom man ofte kan slukke branner ved å bruke høyst ordinære kommandoer. Så kan det være et være eller ikke være at hunden adlyder i en helt unormal setting for kommandobruken.

Og det er ikke P.S. Det er fortsatt bare elementær lydighet. Men det er brannslukning. Fordi situasjonen tilsier at det er snakk om liv eller død at hunden faktisk responderer som den skal.

Det har ingen ting med villet læring å gjøre. Men det er ikke dermed utelukket at hunden tar læring av situasjonen.

Det gjør hunder som overlever en påkjørsel også:)

Selvom det ikke er villet at vi lar det skje. For læringens del.

Så tråden handler ikke om brannslukning. Tråden handler bare om en gammel "teori" enkelte forsøker forfekte i flere fasonger. Nemlig at man ikke  kan komme utenom bruk av P.S i opplæringen av en hund. Dvs. at det er umulig å trene (kun) positivt. Og oppnå disse 95% eller hva man vil tallfeste en lydig hund på.

Og det er ikke de som blir sitert i tråden sin skyld at ordet brannslukning brukes i stedet for det korrekte begrepet P.S i de eksemplene.

Det skyldes nok heller at svært mange trad. skoler, kurs og klubber feilaktig påberoper seg å lære bort "positive" metoder. Når de ikke gkør det. Og da er det kort vei til at de benytter begreper fra positive metoder feilaktig på straff.

Og sånn sett feilærer elevene sine. På begrepene.

Ingen feil blir sannheter fordi om de gjentas ofte nok.

Men det er forskjell på å fremsette feilaktig informasjon fordi man har lært det og tror det.

Og å fremsette andres feiltolkninger som noeslags bevis for feilaktige teorier man selv ønsker å fremme.

Som i forskjellen på feilinformasjon. Og villet feilinformasjon. Det er ikke to sider av samme sak:)

Et nærliggende eksempel er alle trådene om renslighetstrening av valp.

Av 300 gode og mindre gode innlegg vil man sannsynligvis finne minst tre, som lyder: gni valpens nese i etterlatenskapen. Så "lærer" den å ikke gjøre fra seg inne.

Og det er en ærlig sak å forfekte sin metodikk. Men det er ikke det samme som å lage en tråd om Caniseres holdning til renslighetstrening. Sitere de tre. Og hevde at det er "representativt" for Canisernes holdning til.

Så lenge 297 innlegg forfekter noe annet. Så blir de tre bare en veldig liten minioritet. Og det å da fremstille disse som rådende eller gjeldende blir ikke tendensiøst. Det blir noe annet.

MichaelFossum:

 

http://www.canis.no/innlegg.php?nr=118306&start=1

Dette er EN av flere tråder.....

Enig med deg - Sunn fornuft er helt klart undervurdert!

Tidlig opp imorgen (i dag), God natt!

Michael

Om jeg går tur med bikkja og jeg ser den er i ferd med å fortære noe svineri jeg helst vil den skal unngå kan jeg godt kremte litt og / eller si nei men det handler da for søren ikke om brannslukking. Som jeg også skriver i den tråden du linker fra er brannslukking noe som bør skje svært sjeldent og noe en nærmest gjør for å berge liv og helse når noe helt uforutsett inntreffer, som da bikkja mi for en del år siden holdt på å bli overkjørt. Slikt sett er det forhåpentligvis ingen som driver med brannslukking på daglig basis, det er i såfall etter min mening rimelig hinsides og tyder på at oppfølgingen av hunden har vært mer en mangelfull.

Men at ting kan og bør forebygges via læring er jeg helt enig i og de gangene (heldigvis sjelden) jeg har måttet gå inn å brannslukke eller hva en nå kaller det har det i bunn og grunn handlet om min egen sløvhet.

Høstkvelden:

Nobelle:

Fjerne, hindre, brannslukke. Hva er forskjellen for bikkja egentlig? Det spiller ingen rolle om du brannslukker bikkja fra å ta steken, hindrer bikkja fra å ta steken, fjerner bikkja fra å ta steken, når bikkja oppfatter det som straff uansett fordi den ikke fikk steken? Og er ikke det hele poenget - at i et 100% positivt hundehold så skal man ikke straffe bikkja? Overhode?

For meg er brannslukke å slukke en brann. Altså, man stopper brannen fra å brenne opp steken. Og for meg er det straff. For brannen (bikkja) ikke fikk brenne (spise) opp steken.

Også er det noe annet som heter å redde livet på bikkja, som jeg ikke ser på som brannslukking i det hele tatt

 

Straff er det jo, men det er da forskjell på hvilken straff. Er det ved å fjerne muligheten, eller er det ved å påføre et ubehag. Stor forskjell, mener jeg.

Fjerne og brannslukke trodde jeg var totalt forskjellige uttrykk. Fjerner man så tar man da bare hunden bort? Brannslukker man så er det for å redde noen skinn, roping/skriking/instinkt eller whatever for å hindre at noe veldig uheldig skjer?

Jeg kjenner jeg blir kvalm av hele uttrykket hvis folk som trener som mener de trener positivt da "brannslukker" hver dag med nei-ing, rykke og klappe i hendene og så videre. Det blir misbruk og tull av uttrykk. Jeg mener bestemt at hvis man korrigerer/brannslukker OFTE, da er det på jammen tide å se på hva du som hundetrener gjør galt.

Nobelle:Jada, det er forskjell på å nekte bikkja en stek, og på å gi bikkja bank. Men forsatt en type straff. For hunden. Og det er jo det vi må tenke på, hvordan hunden oppfatter dette.

Hvordan andre tenker rundt brannslukking vet jeg ikke, men skriver bare hva jeg mener det er. Og jeg mener det er stor forskjell på å redde livet til en hund, og på å "brannslukke" hunden fra å gjøre noe. Det ligger jo til og med i ordet, hva BRANNSLUKKING er

Det er selvfølgelig individet som bestemmer hva som er straff. Men det er likevel stor forskjell på negativ og positiv straff.

Det jeg så sirlig prøver å formidle, det er at når folk begynner å kalle positiv straff BRANNSLUKKING at jeg mener det skurrer. Spesielt hvis de påstår de trener positivt.

Selv en tradisjonell hundetrener bør sette seg ned og få ny oversikt over hverdagstreningen sin hvis de til stadighet korrigerer med PS. Da har du ikke gjort jobben din på flere plan.

Etter at jeg begynte på Canis, er jeg blitt surrete i hue. Skjønner ikke hvordan jeg gjenom 36 år med hund har klart noe som helst. Eneste hunden jeg har dytta full med godbiter og klikker og shaping, måtte avlives i sommer pga agressjon mot de fleste hunder. Dikke dikk uansett situasjoner liksom. Er så forbanna for at jeg ikke ga henne samme mulighet som de andre hundene til å få et normalt liv. Skulle aldri blitt med på fri " barneoppdragelse" etter påtrykk fra enkelte i miljøet her hjemme. Har aldri slått og sparka. men rykk i båndet som korreks, ja. Og masse kos som belønning.

Ylvapuppy:Etter at jeg begynte på Canis, er jeg blitt surrete i hue. Skjønner ikke hvordan jeg gjenom 36 år med hund har klart noe som helst. Eneste hunden jeg har dytta full med godbiter og klikker og shaping, måtte avlives i sommer pga agressjon mot de fleste hunder. Dikke dikk uansett situasjoner liksom. Er så forbanna for at jeg ikke ga henne samme mulighet som de andre hundene til å få et normalt liv. Skulle aldri blitt med på fri " barneoppdragelse" etter påtrykk fra enkelte i miljøet her hjemme. Har aldri slått og sparka. men rykk i båndet som korreks, ja. Og masse kos som belønning.

Så trist at du måtte avlive hunden din i sommer grunnet aggresjon ovenfor hunder. Jeg er et åpent hundemenneske ovenfor metoder, og har stor respekt begge veier. Likevel klarer jeg ikke å se at du har noen rett i å legge skyld på alle de ulike menneskene du har møtt på din vei fordi du valgte å ikke rykke i båndet som korreks, eller at du selv valgte å gi fri hundeoppdragelse. Du bestemmer selv hvordan du vil trene din hund. Jeg forstår heller ikke at din hunds aggresjon ovenfor andre hunder hadde vært fraværende hvis du hadde valgt å rykke i båndet som korrekser, men det er jo min mening og synspunkt. 

Fri hundeoppdragelse eller fri barneoppdragelse er jeg mot. Selv om jeg trener så positivt som jeg kan på begge arter.

Lykke til videre i ditt hundeliv. Vær trygg på deg selv og dine valg. Det er tross alt du som bestemmer over ditt liv og dine valg.

Ylvapuppy:

Etter at jeg begynte på Canis, er jeg blitt surrete i hue. Skjønner ikke hvordan jeg gjenom 36 år med hund har klart noe som helst. Eneste hunden jeg har dytta full med godbiter og klikker og shaping, måtte avlives i sommer pga agressjon mot de fleste hunder. Dikke dikk uansett situasjoner liksom. Er så forbanna for at jeg ikke ga henne samme mulighet som de andre hundene til å få et normalt liv. Skulle aldri blitt med på fri " barneoppdragelse" etter påtrykk fra enkelte i miljøet her hjemme. Har aldri slått og sparka. men rykk i båndet som korreks, ja. Og masse kos som belønning.

Alt med måte er det noe som heter og gang på gang hører jeg om de som dytter bikkja full av godbiter som du sier, har disse hørt om gradvis nedtrapping at det læringspsykologisk er klokt og nødvendig og gå over til det som så fint heter intermiterende forsterkning, forsterkning av og til men uten noe fast mønster og da finnes det og mange andre former for forsterkning en godbiter. Dette er bare en av mange faktorer. Uansett retning også den positive så skal det handle om trygge, forståelige og klare rammer, det som formidles skal framstå som forutsigbart for hunden. Dikke dikk handler om mangel på respekt for individet og det har ingen ting med noen metodikk å gjøre. En kan beholde en bestemt metodikk men en må altid tilrettelegge og tilpasse ut fra det enkelte individ.

Takk for svar . Var litt bøs i sted. Mulig jeg har misforstått klikker og andre moderne greier. Er så lett påvirkelig, shø. Selvfølgelig skal man bestemme den retning man vil gå selv. Og jeg trente ho anderledes av egen fri vilje. savner henne så mye, hun og jeg var ett, nesten. Lyngod på agility, elsket apportering og søke etter ting. Men når ho ikke jobba, fløy ho rett ifleisen på hvilken som helst hund, hoppa ut av vinduer og fløy etterhunder på gangveien. Tilslutt beit ho 2 små hunder, od det var slutten. Tenker at jeg skulle ha satt strenge grenser som virker fortere enn disse vente seg i hjel tingene helt i fra starten. Kan ha vært noe med hodet som klikka og da. Alle er vel ikke født friske.Tror adferdstrening må være streng, ikke godta noe tull etter at de har lært det de skal. Men kosetrening er mye kos og positivitet feks Agility og andre kunstner.

Det har vel ingen hensikt å være streng og slå hardt ned på uønsket adferd man ikke har fått under kontroll?

I noen tilfeller er det så enkelt som å sette bånd på hunden. Og innse at ikke alle hunder kommer i mål på lydighetsbiten selvom man har forsøkt?

Å straffe en hund etter at den har stukket av og gjort noe galt fører vel neppe til at den lar vær når neste anledning byr seg?

Det er nytt for meg at hunder blir hundeaggressive av at eieren ikke oppdrar den skikkelig, så her behøver du nok ikke være så hard mot seg selv. 

Forøvrig har positiv trening lite med fri oppdragelse å gjøre.

Jeg synes positiv hundetrening står seg veldig bra også etter denne tråden.

Det er to forhold jeg vil kommentere. Det ene har jeg sikkert skrevet før. En hund som er trent uten bruk av aversiver hele veien fra valpetiden og oppover, "tåler" fysisk håndtering uten at det virker truende eller i seg selv lærende. Hvis man en sjelden gang stopper hunden fysisk fra et eller annet, vet man etterpå at hunden i beste fall lærte fordi den ikke opnådde noe.

Det andre jeg vil kommentere, gjelder trådstarters selektive utvalg av sitater. Hvis trådstarter mener han forstår hva han snakker om, bør han unngå slikt. Ellers blir det bare stråmannsargumentasjon og tendensiøst utenomsnakk. Altså usaklig.

Misky:

Si at en har en utagerende hund, som bjeffer på alt og alle og er til sjenanse for omgivelsene og ikke minst eieren. Fra leiren med ´positivistene´ kan man få høre at løsningen er gradvis suksessfull eksponering, gjerne små steg og godbit, for å få en hund som ikke fortsetter med denne uønskede adferden.

MEN, hunden gir seg ikke. Rådet da fra samme leir er "ta det enda mer gradvis og ikke utsett hunden for situasjoner den ikke vil mestre". Som et resultat begynner kanskje denne hundeeieren i realiteten å gå turer på rare tidspunkt på døgnet, for å skjerme hunden fra folk og andre hunder - det som utløser bjeffingen. Det som skulle bli et koselig hundehold har blitt  stress, så man tilrettelegger så godt man kan, men hunden får gradvis mindre turer og opplevelser da dette blir den nye livsstilen.

Så møter man en tradisjonell trener som sier "Nei - sånn oppførsel er ikke akseptabel, korriger hunden når det trengs, det er DU som bestemmer". Eieren sitter da med en følelse av at JA, dette klarer jeg. Begynner å gå turer på vanlige tidspunkt på døgnet og bekymrer seg ikke fullt så mye når andre mennesker og hunder dukker opp. Hunden blir straffet de gangene den utagerer og blir kanskje litt mer passiv, men hunden får ihvertfall mer ´opplevelser´ da eier ikke har tilpasset hele døgnet pga hundens problemer.

Jeg har store problemer med generaliseringen i denne tråden. Man nevner engelske settere som går godt i lag på hyttetur, som om det skulle være noe stort under. Prøv med fire-fem hunder av samme kjønn og en helt annen rase, og se om du er like høy i hatten. 

Og hvis man kommer med "korriger hunden når det trengs, det er DU som bestemmer" og mener dette er dekkende for å forklare hvordan man løser ethvert utageringsproblem, så vil jeg mistenke vedkommende for å ha svært begrenset erfaring med utagerende hunder.

Thorbjørn:

Misky:

Si at en har en utagerende hund, som bjeffer på alt og alle og er til sjenanse for omgivelsene og ikke minst eieren. Fra leiren med ´positivistene´ kan man få høre at løsningen er gradvis suksessfull eksponering, gjerne små steg og godbit, for å få en hund som ikke fortsetter med denne uønskede adferden.

MEN, hunden gir seg ikke. Rådet da fra samme leir er "ta det enda mer gradvis og ikke utsett hunden for situasjoner den ikke vil mestre". Som et resultat begynner kanskje denne hundeeieren i realiteten å gå turer på rare tidspunkt på døgnet, for å skjerme hunden fra folk og andre hunder - det som utløser bjeffingen. Det som skulle bli et koselig hundehold har blitt  stress, så man tilrettelegger så godt man kan, men hunden får gradvis mindre turer og opplevelser da dette blir den nye livsstilen.

Så møter man en tradisjonell trener som sier "Nei - sånn oppførsel er ikke akseptabel, korriger hunden når det trengs, det er DU som bestemmer". Eieren sitter da med en følelse av at JA, dette klarer jeg. Begynner å gå turer på vanlige tidspunkt på døgnet og bekymrer seg ikke fullt så mye når andre mennesker og hunder dukker opp. Hunden blir straffet de gangene den utagerer og blir kanskje litt mer passiv, men hunden får ihvertfall mer ´opplevelser´ da eier ikke har tilpasset hele døgnet pga hundens problemer.

 

Jeg har store problemer med generaliseringen i denne tråden. Man nevner engelske settere som går godt i lag på hyttetur, som om det skulle være noe stort under. Prøv med fire-fem hunder av samme kjønn og en helt annen rase, og se om du er like høy i hatten. 

Og hvis man kommer med "korriger hunden når det trengs, det er DU som bestemmer" og mener dette er dekkende for å forklare hvordan man løser ethvert utageringsproblem, så vil jeg mistenke vedkommende for å ha svært begrenset erfaring med utagerende hunder.

 

Det var et litt dumt formulert eksempel av meg, det er jeg enig i :) Men jeg skrev vel ikke noe om engelske settere på hytta? Ble det noe feil i siteringen?

Jeg får ta et annet eksempel da; kloklipping.

Ofte er dette et sant slit for hunden, men det MÅ gjøres. Og noen hunder setter seg mer motvillige enn andre. En positivist vil sannsynligvis gå veldig gradvis frem og se på enhver form med ´tvang´ som et onde. Resultatet KAN i realiteten være at klørne sjeldent blir klippet. I noen tilfeller må til og med hunden bedøves hos vetrinær jevnlig fordi den aldri har ´overgitt´ seg til denne prosessen hjemme hos eieren. Et skrekk eksempel, men fortsatt relevant i "hva er egentlig positivt" debatten. Vi vet jo at en hund med lange klør lider, men vi vet jo også at denne prosessen kan bli traumatisk - spesielt hvis hunden setter seg i motverge.. Hva blir riktig fremgangsmåte her? Helligjør målet midlene?

Etter å ha lest trådstarters innlegg + den andre brannslukkingstråden som diskuteres forstår jeg godt at trådstarter får litt vond smak i munnen av andres bruk av uttrykket "brannslukking". 

Her er det mye diffus begrepsbruk, og det virker også som om det er litt vag forståelse av forskjellen mellom innlæringsfase og ren bruk av innlært repertoar.

Det virker som om enkelte mener de fortsatt har sitt "100% positiv trening"-sertifikat i behold fordi de kun bruker positive metoder under INNLÆRING. Når de hyler til hunden sin i det daglige, så er dette derimot bare brannslokking, det er jo ikke en læringssitausjon. Mulig det.

La oss si en hund på vei mot en råtten kebab opplever at matfar begynner å rope og trampe i bakken, og basert på dette velger å stoppe opp - da matfar erfaringsmessig blir ENDA mer rabiat hvis ikke. Denne hunden må nødvendigvis på et eller annet tidspunkt ha lært seg denne adferden, og jeg tviler på at det var godbiter involvert. Denne hunden har altså vært utsatt for positiv straff i innlæringsfasen for nevnte adferd.

Sagt på en enklere måte - en hundeeier som jevnlig utøver korreks (roper, rykker i båndet, tramper i bakken, hva det måtte være) for å få hunden til å slutte med et eller annet - og opplever at det virker, bedriver IKKE 100% positiv trening. Det er ikke unntakssituasjoner hvis det skjer hele tiden.

Misky:

 

 

Det var et litt dumt formulert eksempel av meg, det er jeg enig i :) Men jeg skrev vel ikke noe om engelske settere på hytta? Ble det noe feil i siteringen?

Jeg får ta et annet eksempel da; kloklipping.

Ofte er dette et sant slit for hunden, men det MÅ gjøres. Og noen hunder setter seg mer motvillige enn andre. En positivist vil sannsynligvis gå veldig gradvis frem og se på enhver form med ´tvang´ som et onde. Resultatet KAN i realiteten være at klørne sjeldent blir klippet. I noen tilfeller må til og med hunden bedøves hos vetrinær jevnlig fordi den aldri har ´overgitt´ seg til denne prosessen hjemme hos eieren. Et skrekk eksempel, men fortsatt relevant i "hva er egentlig positivt" debatten. Vi vet jo at en hund med lange klør lider, men vi vet jo også at denne prosessen kan bli traumatisk - spesielt hvis hunden setter seg i motverge.. Hva blir riktig fremgangsmåte her? Helligjør målet midlene?

Jeg skrev at jeg hadde problemer med generaliseringen i TRÅDEN, ikke i ditt innlegg. setterne var et annet innlegg. :) Orket ikke sitere alle. 

Angående kloklipp: Har en hund som ved to tilfeller i løpet av livet har fått helt panikken på kloklipp, en gang pga udugelig veterinær, en gang pga egen udugelighet. Begge gangene måtte hunden gradvis tilvennes kloklipp på nytt. Må si jeg ikke ser problemet. JA det er et slit, men ender du med å ikke klippe klørne eller bedøve den hos veterinær, så er du ikke konsekvent og/eller tålmodig nok.

Er hunden så hysterisk redd for klørne at den ikke kan tilvennes kloklipp positivt over tid, tviler jeg sterkt på at den reagerer spesielt mye bedre på å klippes med tvang.

Thorbjörn: Jeg tror du setter fokus på noe viktig her - nemlig begrepsbruken. Med klikkertreningen (nekter egentlig å kalle det 100% positivt for det synes jeg er feil å si) har det kommet en hel del begrep fra läringsteori inn i vanlig hundetrening. Det virker på meg som om mange har problemer med begrepene og å finne ut hvordan disse "nye" begrepene passer inn i de gode "gamle" begrepene som har eksistert lenge innen hundetrening... Jeg tror at det förer til en hel del unödvendig konflikt 

Bee_:

Thorbjörn: Jeg tror du setter fokus på noe viktig her - nemlig begrepsbruken. Med klikkertreningen (nekter egentlig å kalle det 100% positivt for det synes jeg er feil å si) har det kommet en hel del begrep fra läringsteori inn i vanlig hundetrening. Det virker på meg som om mange har problemer med begrepene og å finne ut hvordan disse "nye" begrepene passer inn i de gode "gamle" begrepene som har eksistert lenge innen hundetrening... Jeg tror at det förer til en hel del unödvendig konflikt 

Klikkertrening og "100% positivt" er jo ikke det samme. Det er jo ikke noe problem å bedrive klikkertrening i en sammenheng, og f.eks korrigere hunden for uønsket oppførsel i en annen sammenheng.

Sier man derimot at man trener "100% positivt", utelukker man plutselig all bruk av positiv straff. Da må man fort gå litt stillere i dørene. :)

Ang. begrepene - ja, f.eks positiv straff er jo et begrep som konkret omhandler læring. Når f.eks Zapp forteller om å måtte dytte eller sparke hunden ut av veien når det kommer en bil på fortauet, så er ikke det positiv straff, all den tid det ikke er en læringssituasjon. Og DET kan vi kalle brannslukking.

Å kjefte på hunden hver gang den ser en kebab, er IKKE brannslukking, det er positiv straff. 

Jeg synes virkelig du fikk sagt det på en lettfattelig måte, Thorbjørn.

Jeg skal bli grådig imponert den dagen noen kan presentere meg for et 100% positivt hundehold. Det tror jeg faktisk ikke eksisterer.

Jeg synes MF har utrolig mye bra og komme med, men synes, som flere andre, at MÅTEN det presenteres på kan sette i gang forsvarsmekanismen i mange.

Jeg for min del har forandret meg kraftig etter at "jeg fikk hund på heltid" om jeg kan si det på den måten. I starten av min veldig genuine hundeinteresse hadde jeg mer hund på "deltid". Førs hadde jeg en hund som jeg eide, men som jeg ikke bodde sammen med. Jeg var bare sammen med denne hunden noen timer til dagen. Det var derfor mye lettere for meg å presentere mitt veldig positive hundehold rett og slett fordi jeg slapp unna mye av "de vanlige problemene" fordi jeg ikke var sammen med den hele tiden.

Da jeg fikk BCn i fjord høst tilbragte han til dels mye tid i hundegården selv om han fikk mye aktivisering og sosial omgang med meg og familien. Det er imidlertidig nå med "innehund" at jeg merker hvor snever hundeerfaringen min egentlig er og at ting virker mye lettere i teorien enn i praksis. Så jeg sier gjerne rett ut at jeg bruker PS daglig. Jeg bruker korreksjon i de situasjoner hvor jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, SELV om jeg vet at det er lite effektivt for langvarig læring. Jeg blir dog bedre og bedre til å kommunisere effektivt med hunden min og jeg synes i grunnen vi har et ganske avslappet forhold til hverandre.

Jeg har langt i fra et 100% positivt hundehold, men jeg ser på meg selv som en positiv hundetrener fordi MÅLET mitt er å korrigere mindre. Jeg VIL ikke bruke korrigering fordi jeg ikke vet hva annet jeg skal gjøre (og som igjen fører til at korrigeringen i seg selv blir lite effektiv) F.eks. så sier jeg strengt "nei" til hunden når hun bjeffer på lyder inne. Er hun veldig ille, så holder jeg for snuten i tillegg. Alikevell bjeffer hun like mye neste gang hun hører en lyd. Så korrigeringen funker i beste fall der og da.

Jeg tror egentlig at det er ganske mange som er sånn som meg. Vi vil så gjerne trene mer og mer positivt, men i situasjoner vi er usikre på, korrigerer vi, ofte med korreksjoner som er lite effektive.

.:Doggirl:.:Jeg synes MF har utrolig mye bra og komme med, men synes, som flere andre, at MÅTEN det presenteres på kan sette i gang forsvarsmekanismen i mange.

canisminor:

 

.:Doggirl:.:Jeg synes MF har utrolig mye bra og komme med, men synes, som flere andre, at MÅTEN det presenteres på kan sette i gang forsvarsmekanismen i mange.

For min egen del er jeg ikke like nesegrus imponert som du er, og MFs framgangsmåte for å framheve sin egen fortreffelighet synes jeg er direkte kvalmende. Så der har du min mening om akkurat det :)

 

Nesegrus imponert er jeg ikke, men jeg kan se han har mye kunnskap om hund. Men som sagt, er jeg ikke like glad i måten han presenterer sin kunnskap på. Jeg synes det er dårlig moral å rakke ned på andre for å fremheve seg selv uansett hvilke situasjoner det er snakk om:)

Høstkvelden:

Det er selvfølgelig individet som bestemmer hva som er straff. Men det er likevel stor forskjell på negativ og positiv straff.

Det jeg så sirlig prøver å formidle, det er at når folk begynner å kalle positiv straff BRANNSLUKKING at jeg mener det skurrer. Spesielt hvis de påstår de trener positivt.

Selv en tradisjonell hundetrener bør sette seg ned og få ny oversikt over hverdagstreningen sin hvis de til stadighet korrigerer med PS. Da har du ikke gjort jobben din på flere plan.

Nei, det gjør det absolutt ikke. Om du ser konflikter i det har du ikke forstått hva "hindring" er.

Det er mange som totalt missforstår begrepet "ignorering" i positiv trening. Og tror det betyr at man skal la vær å handle. Det betyr ikke det.

Man står ikke å ser hunden sin bli overkjørt. Man handler. Kall det nødværge? da spiller det ingen rolle om du må kaste deg over hunden. Eller om du bruker et hyl:)

En steik som du bruker som eksempel er ikke berettiget nødværge. Det er din egen feil om du la den fram så hunden kunne forsyne seg. Og da er det ditt valg om du vil se på at hunden spiser den opp:) eller om du vil redde steika:)

Det har ingenting med brannslukning åp gjøre.

Zapp:

Nei, det gjør det absolutt ikke. Om du ser konflikter i det har du ikke forstått hva "hindring" er.

Det er mange som totalt missforstår begrepet "ignorering" i positiv trening. Og tror det betyr at man skal la vær å handle. Det betyr ikke det.

Man står ikke å ser hunden sin bli overkjørt. Man handler. Kall det nødværge? da spiller det ingen rolle om du må kaste deg over hunden. Eller om du bruker et hyl:)

En steik som du bruker som eksempel er ikke berettiget nødværge. Det er din egen feil om du la den fram så hunden kunne forsyne seg. Og da er det ditt valg om du vil se på at hunden spiser den opp:) eller om du vil redde steika:)

Det har ingenting med brannslukning åp gjøre.