Misky:

 

Saelle:

 

 

 

For en latterlig konklusjon? Misky syns da selvsagt ikke, SELVSAGT ikke at det er greit at noen klipper øra av noen, verken små hunder, store hunder eller katter forsåvidt. Her kan man jo lese litt mellom linjene da.

 

 

 

Takk Saelle, bra du skjønte hva jeg mente :)

Jeg er kanskje litt negativ til småbarn og hund i denne tråden, men det er igrunn for alle parters beste og basert på ting jeg har sett selv opp igjennom. Det er bedre å tenke seg om to ganger FØR valpen er i hus enn etterpå - det er mitt motto :)

Ingen årsak :-) Å lese mellom linjene kan da være en grei ting for de aller fleste i mange settinger.

Jeg er nok litt negativ til det selv også, men det kommer også ann på alderen på barna selvsagt. Men en ting jeg ikke liker, er foreldre som skryter av sine barn på 2-3 år som bare er så snill med hunder, for de har virkelig lært det.

Her ligger hunden trygt å sover, ingen stress ingen mas, han får være i fred, å det uten bur, trappegrind eller valpebinge. Vi har ingen hage, så barn og hund de må faktisk omgås hverandre.

Barna mine plager ikke dyr under noen omstendigheter, å dette inkl at det ikke lov til å jage fugler på gata for å si det slik. Barna mine har heller ikke tilgang til sakser, det er ingen kniver, økser eller noe annet farlige gjenstander eller kjemikaler som ligger å slenger som står i fare for å skade noe som helst levende vesen t.o.m fjernkontrollen ligger utenfor rekkevidde. Døra til guttungens rom er lukket, så heller ingen fare for at en liten hund skal få en liten legokloss i halsen. Som småbarns mor og hundeier så er faktisk hjemmet mitt ganske trygt. Tillegg tok jeg 1årig assistent i dyrpleie og stell av små dyr i 94 tillegg til praksis på dyreklinikk, så hvis atte uhellet noen gang skulle være ute så kan jeg førstehjelp jeg har også preget og flasket opp 2 valper som ble tatt fra moren sin 3.5uke gml. Å de levde ett langt og lykkelig liv den ene ble faktisk igjen hos meg. Jeg har trent hund som har snappet etter fremmede, jeg har trent hund til å være hjemmealene, å jeg har tatt meg av hund som har vært utsatt for dyreplageri av verste grad. Men å kunne ta meg av en liten hund ( ikke av de aller minste) kan jeg dessverre ikke mestre pga at jeg har ett par 2bente mordere.. Haha før var det schæfer´n som var fryktet i dag noe helt annet. 

Så velkommen skal alle fordommer være til å besøke den stille og rolige flokken vår  som bor i farlige og berykta Oslo ;)

Linda:):

Jeg må si jeg ble Ganske så sjokkert over innstillingene til enkelte oppdrettere og småhund eiere. I dag kommer en liten venn til oss, vi skal være midlertidig hjem for liten tibbe/pappilon gutt, dessverre blir han henta om ca 10 dager,  kanskje det ikke er noe igjen å hente? tanke på at jeg allerede vet at han har ett noe dårlig kne.. Å herregud mine 2 barn...aiaiaiai ble nesten litt skremt av all skrekken jeg har fått det siste døgnet.. ;) Merkelig at denne rasen jeg vurderer er å finne på agillity.. Får høre litt i hundeklubben hvor jeg bør henvende meg for å finne ett oppdretter som ikke avler dem frem slik at de ikke brekker fra hverandre ved første øyekast. Sorry sarkasmen, synd det blir litt for dumt alt sammen.

Etter dette døgnet så Vurderer jeg sterkt om jeg bare skal gå for en border collie, det er vel det de fleste småbarns familier ender opp med en brukshund når resten av hundenorge stempler dem., ja jeg har syns det har vært litt merkelig at familier allitd har havnet opp med versting rasene, men de har kanskje ikke så mye annet å velge i såfall veldig dumt at hunder skal ende opp som noen stressa nervevrak pga at det ikke finnes raser for familier å velge i ;) 

Jeg må si at jeg er ganske sjokkert over innstillingen til enkelte valpekjøpere jeg her nå. Men nå forstår jeg egentlig veldig godt grunnen til at oppdrettere ikke ønsker å selge valp til familien din - Om du deler det synet der med dem :-) Beklager sarkasmen på forhånd, men kanskje det egentlig ikke er barna som er et problem her? Men en enklere måte å avslå på?

Nå kan jeg ikke snakke for alle, men de aller fleste oppdrettere ytrer et ønske om å finne det rette hjemmet, for den rette hunden. De ønsker at hundene skal bli sterke, flotte, stabile hunder som får alt de trenger, og mere til. Kanskje det kommer en godt voksen familie som liker å gå turer i skog og mark, de har barn, kanskje mange barn, men barna forstår at en hund er ikke en ting, eller en lek, men et individ med følelser og som skal behandles med respekt og kjærlighet. Dette vil si at barna ikke lenger er småbarn, men kanskje i skolealder. Den andre familien har flere barn, de virker hyggelige, oppdretter tror hunden blir å få det bra, men det ene barnet er 2 år gammelt og har ikke forstått dette nevnt over. Da vil de aller fleste velge familien med litt eldre barn, bare for å være helt på den sikre siden.

F.eks en Italiensk mynde valp er en meget skjør rase, de er spinkle, de er heller ikke de største mentalt, de bør ikke kjeftes på, men ha positiv hverdagslydighet. Det er slik rasen blir så fantastisk som den er. Et barn ville gjort alle disse tingene, og det går ikke på at oppdretter "har gjort" dem så skjøre at beina kan brekke om det hopper ned fra en stol i en alder av 9 uker. Det går på at man må ta forhåndsregler med alle hunderaser, og spesielt de mindre da de gjerne er nettopp mindre. De er lettere å tråkke på, lettere for å bli "herjet" med, lettere for å bli presset til noe dem egentlig ikke har lyst til. Lettere for å bli behandlet som en ting, framfor det de egentlig er. 

Jeg har selv små barn, og jeg forstår hvor ekkelt det er å få avslag på noe man virkelig ønsker, noe man virkelig vil gå inn for, men jeg forstår også oppdrettere som dessverre må si nei pågrunn av barnet/barna.

Men la meg fylle i en ting; Jeg har aldri blitt avslått av en oppdretter jeg ønsket å kjøpe hund fra, selv ikke når sønnen min var nyfødt, eller når han var 6 måneder gammel har jeg fått et nei. Og da har jeg ikke valgt såkalte "Valpefabrikker" men anerkjente oppdrettere med flere tiårs erfaring i oppdrett av rasen. Uten at jeg kan konkludere noe som helst, tror jeg at du kanskje går for hardt ut. Du har ikke sagt de riktige tingene som gjør at oppdretteren du har vært i kontakt med har følt at "Dette høres ut som riktig hjem!" før du allerede har nevnt barna dine som egentlig er et minus for mange.

Jeg personlig hadde aldri solgt valp til småbarnsfamile...   Fordi skjer det noe, så er det bare en som får svi....valpen! 

Saelle:

 

Linda:):

 

Jeg må si jeg ble Ganske så sjokkert over innstillingene til enkelte oppdrettere og småhund eiere. I dag kommer en liten venn til oss, vi skal være midlertidig hjem for liten tibbe/pappilon gutt, dessverre blir han henta om ca 10 dager,  kanskje det ikke er noe igjen å hente? tanke på at jeg allerede vet at han har ett noe dårlig kne.. Å herregud mine 2 barn...aiaiaiai ble nesten litt skremt av all skrekken jeg har fått det siste døgnet.. ;) Merkelig at denne rasen jeg vurderer er å finne på agillity.. Får høre litt i hundeklubben hvor jeg bør henvende meg for å finne ett oppdretter som ikke avler dem frem slik at de ikke brekker fra hverandre ved første øyekast. Sorry sarkasmen, synd det blir litt for dumt alt sammen.

Etter dette døgnet så Vurderer jeg sterkt om jeg bare skal gå for en border collie, det er vel det de fleste småbarns familier ender opp med en brukshund når resten av hundenorge stempler dem., ja jeg har syns det har vært litt merkelig at familier allitd har havnet opp med versting rasene, men de har kanskje ikke så mye annet å velge i såfall veldig dumt at hunder skal ende opp som noen stressa nervevrak pga at det ikke finnes raser for familier å velge i ;) 

 

 

Jeg må si at jeg er ganske sjokkert over innstillingen til enkelte valpekjøpere jeg her nå. Men nå forstår jeg egentlig veldig godt grunnen til at oppdrettere ikke ønsker å selge valp til familien din - Om du deler det synet der med dem :-) Beklager sarkasmen på forhånd, men kanskje det egentlig ikke er barna som er et problem her? Men en enklere måte å avslå på?

Nå kan jeg ikke snakke for alle, men de aller fleste oppdrettere ytrer et ønske om å finne det rette hjemmet, for den rette hunden. De ønsker at hundene skal bli sterke, flotte, stabile hunder som får alt de trenger, og mere til. Kanskje det kommer en godt voksen familie som liker å gå turer i skog og mark, de har barn, kanskje mange barn, men barna forstår at en hund er ikke en ting, eller en lek, men et individ med følelser og som skal behandles med respekt og kjærlighet. Dette vil si at barna ikke lenger er småbarn, men kanskje i skolealder. Den andre familien har flere barn, de virker hyggelige, oppdretter tror hunden blir å få det bra, men det ene barnet er 2 år gammelt og har ikke forstått dette nevnt over. Da vil de aller fleste velge familien med litt eldre barn, bare for å være helt på den sikre siden.

F.eks en Italiensk mynde valp er en meget skjør rase, de er spinkle, de er heller ikke de største mentalt, de bør ikke kjeftes på, men ha positiv hverdagslydighet. Det er slik rasen blir så fantastisk som den er. Et barn ville gjort alle disse tingene, og det går ikke på at oppdretter "har gjort" dem så skjøre at beina kan brekke om det hopper ned fra en stol i en alder av 9 uker. Det går på at man må ta forhåndsregler med alle hunderaser, og spesielt de mindre da de gjerne er nettopp mindre. De er lettere å tråkke på, lettere for å bli "herjet" med, lettere for å bli presset til noe dem egentlig ikke har lyst til. Lettere for å bli behandlet som en ting, framfor det de egentlig er. 

Jeg har selv små barn, og jeg forstår hvor ekkelt det er å få avslag på noe man virkelig ønsker, noe man virkelig vil gå inn for, men jeg forstår også oppdrettere som dessverre må si nei pågrunn av barnet/barna.

Men la meg fylle i en ting; Jeg har aldri blitt avslått av en oppdretter jeg ønsket å kjøpe hund fra, selv ikke når sønnen min var nyfødt, eller når han var 6 måneder gammel har jeg fått et nei. Og da har jeg ikke valgt såkalte "Valpefabrikker" men anerkjente oppdrettere med flere tiårs erfaring i oppdrett av rasen. Uten at jeg kan konkludere noe som helst, tror jeg at du kanskje går for hardt ut. Du har ikke sagt de riktige tingene som gjør at oppdretteren du har vært i kontakt med har følt at "Dette høres ut som riktig hjem!" før du allerede har nevnt barna dine som egentlig er et minus for mange.

 

Vil bare ønske deg lykke til videre, Linda :)

Du blir helt sikkert mye heldigere med de neste oppdretterne du snakker med, og så er det jo morsomt å gå på utstillinger og lignende og prate med rase-folket også :)

Hvis det er så mange oppdrettere som har brent seg eller er skeptisk til småbarnsfamilier, kan du bare vente litt lenger før du forteller om barna neste gang. Med all kompetansen du har om hund skulle jeg tro at enhver valp som havner hos deg og familien er heldig, enten den er stor eller liten.

diggidog:

Jeg personlig hadde aldri solgt valp til småbarnsfamile...   Fordi skjer det noe, så er det bare en som får svi....valpen!

De minste av miniatyrhundene tåler jo så og si ingenting, så selv om barna er snille, så kan det skje uhell som at de støtter seg på de og slikt eller skade hunden via andre uhell.  Så det forstår jeg på en vfiss grad. Men er man en  seriøs oppdretter, så sier man dette på en grei måte.

Jeg skaffet meg nettopp en tibbevalp :) oppdretten fikk i første mailen vite at jeg hadde ei jente på 2, og det var helt greit! Oppdretteren min la mer vekt på at jeg hadde god tid! ! Så tror nok du har vært litt uheldig!

De minste av miniatyrhundene tåler jo så og si ingenting, så selv om barna er snille, så kan det skje uhell som at de støtter seg på de og slikt eller skade hunden via andre uhell.  Så det forstår jeg på en vfiss grad. Men er man en  seriøs oppdretter, så sier man dette på en grei måte.

Jeg skaffet meg nettopp en tibbevalp :) oppdretten fikk i første mailen vite at jeg hadde ei jente på 2, og det var helt greit! Oppdretteren min la mer vekt på at jeg hadde god tid! ! Så tror nok du har vært litt uheldig!

Egi:

 

diggidog:

 

Jeg personlig hadde aldri solgt valp til småbarnsfamile...   Fordi skjer det noe, så er det bare en som får svi....valpen!

 

Men det gjelder vel alltid?
Så da kan du ikke selge til:
Folk i parforhold
- kan ryke og samlivsbrudd fører ofte med seg omplassering eller annet negativt for hunden
- kan få barn, og mange omplasserer fordi de ikke (tror de) klarer barn og hund, eller hunden lider pga lite tid
Single
- de kan jo få seg partner, og da er du tilbake til punktet over
- kan få barn uten å ha fast partner, og da går det mest sannsynlig i hvert fall ut over hunden
Etablerte med barn
- noe kan skje, og det går ut over hunden

Så da sitter du igjen med hva? Folk som er over fertil alder og der evt barn har flyttet hjemmefra? Disse kan også ha samlivsbrudd... Og etter hvert, når folk blir gamle nok, så er det større og større sjanse for at noen dør ila de neste 15 årene....

Så hvem kan få kjøpe hund av deg da?

 

Ja livet er uforutsigbart! Hvem som helst kan egentlig dø når som helst. Av hvilken som helst grunn. Og hva skjer med hundene da???
Som en psykolog sa til en venninne av meg som bekymet seg for hva som ville skje med datteren om hn døde:" Da er det ikke ditt problem lenger!"

RRene:Jeg tror absolutt man bør skille på generelle holdninger og spesielle holdninger.  

Hehe.. Jeg har mange års aktivt hundeliv bak meg. Et liv uten hund ser jeg ikke for meg. Jeg er langt over middels engasjert i både kosen, sporten og livsstilen.

Da jeg hadde lyst på en liten hund i tillegg til min brukshund, så var jeg i kontakt med en oppdretter som nekta meg valp fordi ut fra min alder så kunne jeg komme til å få et barn. Selv om jeg fortalte at det ikke var aktuelt med noe barn, så fikk jeg så huden svei fordi oppdretteren hadde dårlige erfaringer med at når barna kom, så ble hunden nedprioritert og beste fall tilbakeført til oppdretter.

Så der fikk jeg den. Jeg tok dette med et stort smil jeg da, for jeg VET jo at den damen ikke baserte seg på MEG, men på sine EGNE spesielle holdninger. Jeg forstår det også, men det var da litt drøyt at damen så for seg min alder + hund kaaanskje en dag skulle gjøre at jeg ble en dårligere hundeeier av den grunn.

Sånt smiler en erfaren og trygg hundeeier av, og så går man videre :)

Valpemor:
Vi fikk valp for tre uker siden, den er 12 uker og vi har en baby på 6-7 mnd. Det går VELDIG fint! Så klart, det blir stress med en baby som kan løpe og en hund i tenårene, men det skjer ikke over natta og vi skal takle det også. Både barn og hund sover natta igjennom også, det hjelper så klart på :) jeg føler ikke at en av de får mindre oppmerksomhet enn den andre heller. Jeg elsker å være med valpen og dattera mi, hver for seg og sammen. Og jeg er blitt mye mer effektiv og gidder mye mer nå enn fr valpen kom i hus! Før slang jeg meg på sofaen og ble der kl 19, nå er jeg ute og trener/leker med hund eller steller hjem og mann. Stor trivest med hund og baby, og vi kunne ikke fått den på ett bedre tidspungt da jeg er hjemme til februar :) så jeg er glad oppdretter tok sjansen på oss, for jeg forstår absolutt at folk er skeptiske!!

Hadde bare lyst til å kommentere at selvfølgelig går det fint sammen med en 6-7mnd gammel baby med hund, det har jo egentlig ikke startet i det hele tatt enda da barnet ikke er i nærheten av å ha like mye interesse for hunden enda. Men det kommer, plutselig ;) Selv fikk vi valp mens jeg gikk gravid, og har heller aldri angret. Det var en bra måte å få en valp på uten at vi begge skulle være i full jobb, og at valpen skulle være alene den første tiden, for det kom ikke på tale.

Nå er sønnen vår 11 mnd gammel, og "valpen" litt over året gammel. Det er først ann nå sønnen vår begynner å vise skikkelig interesse for hundene, han går fint etter alle sammen om han får muligheter til det. Så det er ikke nå problemet er, og iallefall ikke ved 6-7mnds alder :)

Ellers er det jo ikke helt heldig å ha en valp mens man i tillegg har et barn som kanskje krabber, eller? Valpebiting, ikke stueren enda og raptuser? 

Shih-TzuLhasa-Apso:

Jeg så en annonse on en tibbetansk spaniel som måtte omplasseres der det sto klart i annonsen at den ikke ble omplassert til familier med barn, men det sto også at "det ville fint om ny eier hadde litt hundeerfaring" så en barnefamilie med 20års erfaring med hund kunne ikke få hunden, men en ny hunde eier uten erfaring kunne få den... lurer på logikken her jeg..    Skjønner frusterasjonen til denne familien som prøver å få en venn..                                      

De fleste det står på, er hunder som er redd/dårlig sosialisert med barn.

Misky:

Jeg tror ikke man skal overvurdere småbarns evner til empati og forståelse angående hundehold, hvorfor skal man egentlig det? Barn er barn, og opp til en viss alder burde man ikke forvente så innmari mye heller. Jeg vet desverre om mange tilfeller når ulykken med barn og hund har vært ute. Barn som plutselig plasserer den lille hunden på sofaen, går ifra den og hunden hopper etter og brekker beina. Det siste jeg hørte om var en 3 åring som klippa øret av katten når mora satt i telefon. Selvfølgelig kan man jo si "hvorfor passer ikke foreldrene på?" - men sannheten er at i praksis er dette lettere sagt enn gjort. Mange småhunder blir også totalt ignorert i språket sitt, de vil være i fred, men blir tvangskost med og mast på. Til et visst punkt begynner kanskje hunden å bite og plutselig må den omplasseres fordi den er ´mannevond´... Dette skjer hver bidige dag og det er ufattelig trist. Hvorfor kan ikke folk heller velge en større hund eller rett og slett vente til barna blir litt større?

Akkurat som et hjem med en valp i må valpesikres, må også et hjem med barn i barnesikres, noe som faktisk er en noe større jobb enn valpesikring. En 3-åring skal IKKE ha tilgang på skarpe gjenstander, etsende væsker/vaskepulver o.l skal aldri være tilgjengelig for barnet. Om et lite barn noensinne får tilgang på slike gjenstander har ikke foreldrene gjort en god nok sikringsjobb, og da kan ulykker skje med eller uten dyr i huset. Ungen kunne jo like gjerne valgt å klippe ørene av lillesøsteren sin i stedet for katten. Vi foreldre har dessverre ikke øyne i nakken, derfor er det viktig at vi følger med 110% når barna og hunden er i samme rom. At telefonen ringer er ingen unnskyldning for å ikke følge med. De fleste nå til dags har jo mobiltelefoner, og synet svekkes ikke under en telefonsamtale!

Det høres kanskje slitsomt ut å være "på vakt" hele tiden, men det er det absolutt ikke. Man har jo bare kvalitetstid sammen med ungene / hunden samtidig som man påser at alle familiemedlemmene har det bra sammen:)