Jeg prøver å tenke litt utenfor boksen her, og vurderer RR som brukshund. Noen erfaringen eller meninger her?

Brukshund (konkurranse) er formålet i tillegg til at den ønskes som en god firbent venn.

Noen som har tips om linjer eller oppdrettere, men ikke ønsker å skrive i tråden, de kan sende meg en melding her på forumet.

Jeg har møtt en del brukanes RR-er, men også en del som du ser mentaliteten har vært noe mer usikker. Så jeg må nok hente en del inside-info, og jeg begynner her.

Kan anbefale deg raseforumet på www.kerberos.no

Raseklubben finner du på www.rhodesianridgeback.no om du ikke alt visste det. :)

Det sagt, så tror jeg at jeg ville valgt en annen rase til bruks på noe annet enn hobby-nivå. Spor, ja, rundering, kanskje. Men rr er en selvstendig hund som ofte krever mye for å motiveres til å gjøre det DU vil.

Mentaliteten er jeg ikke så redd for. Ja, man må være litt nøye med oppdretter, og det er en del rr der ute som man godt kunne vært foruten. Men jeg ser mer dårlige rr-eiere enn rr.

Er flere her på forum med mer erfaring med rasen enn meg, så du får nok flere innspill. :)

Simira:Det sagt, så tror jeg at jeg ville valgt en annen rase til bruks på noe annet enn hobby-nivå. Spor, ja, rundering, kanskje. Men rr er en selvstendig hund som ofte krever mye for å motiveres til å gjøre det DU vil.

Ingenting er gratis her i livet, og en BC ville skremt vannet av meg :p

Jeg liker hunder som er litt "tunge" og som krever en eier som kan sin regle om motivasjon og driv. Men helst ikke så ille som enkelte mynder da ;)

Nesebruk er viktig da. Jeg har sett ett par RR i aksjon her, og det frister :)

Hilst på Sheriff?

Her er også noen som er flinke: http://www.rhodesianridgeback.no/juniortrening.html

Men det krever mye av eier å komme så langt med en ridgeback. Disse to er heller unntak enn regel.

Men apropos anbefaling av oppdretter... utenom Sheriff som nevnt over så er Masithela (masithela.com) en god kennel som har hunder som kan brukes til det meste.

Det er ingenting alvorlig i veien med å bruke RR som brukshund, bare du sjekker linjene og foreldredyrene nøye, og er obs på at det er lydighetsdelen som oftest byr på mest problemer.  Er du på Facebook så er denne gruppa verd å titte innom.  Mye rart der, men en del som driver seriøst.

Ellers er det ikke dumt å skjele litt til Sverige, som har mye lengre og sterkere tradisjoner på bruk av RR enn vi har, selv om vi kommer etter vi også.  Særlig på viltspor/ettersøkfronten, men vi har også ildsjeler som driver med redningshundtrening og brukstrening.

Ridgeback klubben har foreløpig ikke vært særlig opptatt av annet enn utstilling, men de lenker i det minste til kenneler og hjmmesider.

Rrene: Fantastisk fine bilder av arbeidende RR-er.

Jeg forstår det slik at jeg må ha tunga rett i munnen ved kjøp. Heldigvis har jeg iberegna meget god tid til å bli kjent med rasen.

Jeg vil gjerne ha en RR som står til standarden på utstilling, men den skal og må også være avlet for å holde på gode mentale egenskaper. God helse på dyra er en selvskreven en!

Hvis man ser på dønn alvorlig avl av rasen, ser dere for dere at det helst avles for brukslinjer? At det fins en viss grad av trenbarhet, lek og samarbeid inni en sterk og samtidig selvstendig vilje? Det er nemlig det jeg ser for meg som det beste for RR-en ;) Mulig jeg dagdrømmer nå, så korriger meg gjerne.

Høstkvelden:

Rrene: Fantastisk fine bilder av arbeidende RR-er.

Jeg forstår det slik at jeg må ha tunga rett i munnen ved kjøp. Heldigvis har jeg iberegna meget god tid til å bli kjent med rasen.

Jeg vil gjerne ha en RR som står til standarden på utstilling, men den skal og må også være avlet for å holde på gode mentale egenskaper. God helse på dyra er en selvskreven en!

Hvis man ser på dønn alvorlig avl av rasen, ser dere for dere at det helst avles for brukslinjer? At det fins en viss grad av trenbarhet, lek og samarbeid inni en sterk og samtidig selvstendig vilje? Det er nemlig det jeg ser for meg som det beste for RR-en ;) Mulig jeg dagdrømmer nå, så korriger meg gjerne.

Det høres ut som det RRen opprinnelig var og skal være:  En allsidig gårdshund, som skal kunne brukes til det meste, selv om den ikke er renavlet til noen av oppgavene.  Når det gjelder lek, så scorer RRen lavt på MH, men jeg tror det er mye fordi det der ofte legges vekt på kamplek, noe som lett kommer i konflikt med motet (den er oftest myk og skal ikke ha høyt mot - for mye mot var en sikker vei inn i en løvekjeft :)).  Hadde vektleggingen vært på jaktlek, så hadde det nok sett litt annerledes ut.

Jeg tror ikke du finner noen som avler bare på brukslinjer, men etter hvert som flere brukes så er det lettere å peile seg inn der hvor egenskapene ligger.  Klubben har planer om å ha årskonkurranser innenfor de fleste grener på lik linje med den de har på utstilling, men det tar litt tid å få det på plass (vedtatt på årsmøtet i mai), så der kan det bli interessant å følge med.  Svenskene har allerede hatt det i mange år.

Rrene: Dette med motet som du skrev synes jeg var interessant. Det høres veldig selvfølgelig ut at den ikke må være alt for modig, mtp overlevelse. Men jeg har da sett noen RR-er med ganske sterke instinkter for vokting. Vokting (ikke bare varsling) krever jo en del mot hos en hund. Du ser jo også ofte godt på språket hvis en hund er sikker i voktingen, og de RR-ene jeg har sett, har virket veldig sikre i den situasjonen- Er det et annet sterk instinkt som slår inn her, eller er det individbasert?

Jeg har sneket meg på ett par RR-treff, og fått observert en del av de i fri utfoldelse. Jeg ser det er noen svært myke individer innimellom. Så mye at det går helt på tvert av mitt syn på rasen.

Høstkvelden:

Rrene: Dette med motet som du skrev synes jeg var interessant. Det høres veldig selvfølgelig ut at den ikke må være alt for modig, mtp overlevelse. Men jeg har da sett noen RR-er med ganske sterke instinkter for vokting. Vokting (ikke bare varsling) krever jo en del mot hos en hund. Du ser jo også ofte godt på språket hvis en hund er sikker i voktingen, og de RR-ene jeg har sett, har virket veldig sikre i den situasjonen- Er det et annet sterk instinkt som slår inn her, eller er det individbasert?

Jeg har sneket meg på ett par RR-treff, og fått observert en del av de i fri utfoldelse. Jeg ser det er noen svært myke individer innimellom. Så mye at det går helt på tvert av mitt syn på rasen.

Det som kan være et reelt problem med RRer med mye vakt (ikke varsling, men reell vakt) og lite mot er at det kan slå ut som skarphet, hvor vaktinstinktet driver den frem lenger enn motet, og du får da en redd hund som påtar seg en jobb den ikke helt kan klare.  Da kan det bli skarpt.  Sikkert ikke faglig korrekt beskrevet, men min subjektive beskrivelse av hva jeg har sett :) 

Derfor skal vokting ikke oppmuntres, og det er heldigvis lagt ned en god del arbeid i å dempe det verste de siste tiårene. 

Min første var litt slik, og fikk ALDRI møte folk i døra hjemme, og ikke hilse på dem før den hadde roet seg ned. Ingen av de to jeg har nå er slik i det hele tatt, selv om den ene varsler så det ljomer i blant.

Myke individer er det mange av.  Jeg har selv en som er myk og en som er knallhard, og selv om de hver på sin måte er veldig ridgebacker, så er de også veldig forskjellige å jobbe med.  Den harde er egenrådig så til de grader at jeg har en evig diskusjon om hvem som har siste ord, mens den myke er lettrent og veldig enkel å leve med :)

RRene:Det som kan være et reelt problem med RRer med mye vakt (ikke varsling, men reell vakt) og lite mot er at det kan slå ut som skarphet, hvor vaktinstinktet driver den frem lenger enn motet, og du får da en redd hund som påtar seg en jobb den ikke helt kan klare.  Da kan det bli skarpt.  Sikkert ikke faglig korrekt beskrevet, men min subjektive beskrivelse av hva jeg har sett :) 

Derfor skal vokting ikke oppmuntres, og det er heldigvis lagt ned en god del arbeid i å dempe det verste de siste tiårene. 

Det øverste du skriver, det er slik jeg mente jeg så vokteregenskapene hos Dobermann tidligere. Meget med vokterinstinkt, men motet var lavt, noe som igjen gjør hunden noe "skummel". Jeg husker jeg hørte dengang (årevis siden) at det var nettopp slik de ønsket det, for det ga en hund med lav terskel i forhold til forsvar. Usikkerheten inni dem gjorde at de var raskere på avtrekkere enn en tryggere type.

Jeg har i alle år hatt hunder med utpreget vaktinstinkt. Jeg har lært meg til å jobbe grundig fra valpebein fra, slik at man får en tryggest mulig hund som tidlig erfarer at det skjer mye rart - og det er greit, som igjen da gir en hund som tolererer mer. Er det til hjelp hvis man skulle få en av disse med mer vokt enn mot?

Høstkvelden:Jeg har i alle år hatt hunder med utpreget vaktinstinkt. Jeg har lært meg til å jobbe grundig fra valpebein fra, slik at man får en tryggest mulig hund som tidlig erfarer at det skjer mye rart - og det er greit, som igjen da gir en hund som tolererer mer. Er det til hjelp hvis man skulle få en av disse med mer vokt enn mot?

Ja, sammen med det å ikke la hunden lære at vokting er jobben dens, tror jeg vil gi kontrollen nesten uansett hvor sterkt vaktinstinktet er.  Min første var voksen da jeg fikk den, og selv på den fikk jeg dempet voktinga masse ved å demonstrere kontroll og gi trygghet i situasjoner hvor den ellers ville tatt på seg oppgaven.

Men som sagt, inntrykket mitt nå er mindre skarphet og mer tilgjengelighet...nesten så det blir litt mye tilgjengelighet i blant (for den verdige reservertheten skal helst være der).

RRene:Men som sagt, inntrykket mitt nå er mindre skarphet og mer tilgjengelighet...nesten så det blir litt mye tilgjengelighet i blant (for den verdige reservertheten skal helst være der).

Labbis med ridge er vel ikke helt målet, nei.. hehe

RRene:

Men som sagt, inntrykket mitt nå er mindre skarphet og mer tilgjengelighet...nesten så det blir litt mye tilgjengelighet i blant (for den verdige reservertheten skal helst være der).

Sukk, så sant som det er sagt! Jobbet bevisst fra starten for å få en rr som var trygg på folk, og nå er han oversosial. :P

Når det gjelder avl, så er det litt forskjellig fra oppdrettere og linjer. Jeg har litt inntrykk av at en del avler mot en allsidig familiehund, en labrador i litt stort format. Men det er også en del i Sverige og etterhvert i Norge som har linjer med litt mer motor og arbeidslyst.

Mot - de skal ha mot, bare ikke for mye av det. Det krever jo i utgangspunktet litt mot for å jage en løve og vokte gård og grunn mot rovdyr og banditter. Men ikke for mye, som RRene sier.

En positiv ting er at stadig flere MH-tester rr-ene sine, så man får se litt hva som faktisk bor i dyrene.