Mor mi tok til seg ein sheltiegutt på 1,5 år for ei veke sidan. Han har vore veldig eksemplarisk og lydig hit til, og ho har ikkje hatt problem med noko som helst. Likevel synes eg det hadde vore interessant å høyre dokka erfaring rundt omplasseringshundar. Når vart dykkar omplasseringshund husvarm? Kva tid kan ein eigentleg forvente at ein har vorte kjent med hunden slik den er?

No er denne hunden rett nok ikkje vaksen ennå, men hadde vore kjekt å vete dykkar erfaring i overgangen til ein ny heim! :)

Det tar fort noen mndr, men er så klart veldig individuelt. Det er også ganske så typisk at hunden er eksemplarisk i starten. Den vil nok vise mer av sitt sanne jeg etterhvert, både på godt og vondt.

Det å jobbe mye med kontakt er kjempeviktig, ellers bør i alle fall de unge behandles litt som valper, dvs fokus på trygghet, kos og bli kjent. I hvertfall med normalt greie hunder.

Enig med Amatør, det kan fort ta noen måneder før hunden virkelig er trygg og ordentlig husvarm. Det at den oppfører seg eksemplarisk, er slett ikke nødvendigvis tegn på at den er trygg.

Men for noen hunder går det veldig greit, og de sklir egentlig rimelig greit inn i ny familie og nye omgivelser. Andre kan trenge lang tid, og vise variabel atferd underveis. Vær forberedt på at den plutselig kan vise alt annet enn eksemplarisk oppførsel en stund også. Men de aller aller fleste tilpasser seg jo godt etterhvert.

Så bruk mye tid på å bygge tillit, og skape trygghet aller først. Konsentrer dere om det den MÅ kunne sånn for å fungere den første tiden, og så tar dere det etter som dere ser den er klar for det :)

Min brukte nok godt over et halvt år, men det har jeg først innsett i ettertid Hun er en litt engstelig og usikker hund da...

Første omplasseringshunden fikk jeg når den var tre, tok bare noen uker før han var hjemme.

Nummer to  (6 år) brukte rundt en måned, nummer tre (6 år) 3-4 måneder.

Hunden jeg har nå overtok jeg da hun var 1,5 år. Hun er den ganske usikre typen og hun brykte ganske lang tid på å føle seg ordentlig hjemme. Flere måneder hvertfall. Det tok kanskje halvannen to mndr før hun sluttet å fotfølge meg 24/7

Tok ca. en uke før hun begynnte å vise sitt "sanne jeg", ganske heftige problemer på den jenta gitt Så tok det vel rundt 1 mnd. før hun slo seg helt til ro med sitt nye hjem og dets rutiner.

Hunden jeg var krisehjem for ble seg selv etter rundt 3 uker. Merket stor forskjell den første uka, og gradvis endring de neste to ukene. I dag bor hun hos en kjempesnill familie og jeg har passet henne for dem etter at de tok over henne, hun er fortsatt den samme, gamle, Kia hun var da jeg leverte henne  Er spent på om hun har forandret seg noe mer siden sist (er ca 2 år nå, jeg leverte henne da hun var ca. 1 1/5), skal passe henne igjen i helga så det blir morsomt å se. 

Jeg overtok en voksen tispe på 3 år. Nå har hun vært i hus i fire måneder (men kjente henne litt fra før), og jeg klarer ikke å se annet enn at hun har vært fullstendig husvarm fra ca to uker etter at hun flyttet hit på fulltid.

Vi stilte også i Lydighetsprøve klasse 1 nøyaktig tre måneder etter at hunden kom i hus, noe som gikk utmerket fint. Gammeleieren sto ringside og heiet, uten at hunden lot seg forstyrre av det

Jeg fikk min i mai, og personligheten hennes kom gradvis frem de første ukene. Jeg følte at hun slo seg til ro her ganske fort, men ser nå at det vel først er den siste måneden at jeg opplever at hun er blitt veldig knyttet til meg. Ser at hun gjør mye nå som hun ikke har gjort før. Tar mye mer kontakt, er mye mere kosete (hun har alltid likt å kose, men nå tar hun mest initiativ til kos og ikke jeg). Opplever at hun stoler mer på at jeg er der, og hvis det er noe hun trenger henvender hun seg nå til meg.

For eksempel, så hadde hun et tyggebein som hadde trillet under veggseksjonen. Hun strevde og prøvde og fikk ikke tak i det. Så kom hun bort til meg, gikk bort dit beinet lå, og henvendte seg på nytt til meg. Dette hadde hun ikke gjort tidligere, da hadde hun gitt opp og gått vekk. Hun har alltid vært noenlunde lydig, men det er først nå i det siste jeg opplever at jeg har fått respekten hennes, og at ting "glir" lettere.

Nå er lille lørva mi slettes ikke av de tøffeste hundene i verden, hun syns det er mye som er kjempeskummelt, så kanskje har hun brukt lengre tid enn gjennomsnittet. Hun var også veldig knyttet til den forrige eieren, det kan jo også ha noe å si. Hvor gammel hunden er spiller sikkert også en rolle. Min hadde jo bodd med forrige eier i 7 år, og hadde det godt der, så det var sikkert litt sorg inne i bildet over å miste eieren sin.

Vår "gammlegutt" (ca 7år) har jo en helt spesiell historie bak seg, med erfaring som gatehund og konsentrasjonsleir kennel opphold (har vært sekvestret fra en "oppsamligskennel" med en dødlighet på hele 80%!) for så å bli fanget inn i nettværket til en seriøs omplasseringsorganisasjon. Vi fikk ham for 5 mnd siden. Og var forbrett på mye grums. Selv om han ble betegnet som MEGET avbalangsert. Det er ham. Men NÅ de siste ukene begyner ting å komme fram, på godt og vondt. Han utagerer sterkt på fulle men. Virker som om det at han stoler på oss gjør at han tør si sin mening? Før reagerte ham ikke på noe (som undrestreket over, å være rolig vill ikke automatisk si å være trygg).

 Det utrolig spennende å se er hvordan han nå invterer til lek. Klossete, forsiktig først, så nesten redd seg selv når iveren tar overhånd. Tydelig redd for å lage leke knurring! Ser på meg med et uttrykk nesten som sier "ikke misforstå meg" når han inviterer til drakamp! SÅ SØØØØT! 

Og "oppdage" en voksen omplasseringshund er en spesiell opplevelse. Så utrolig anderledes enn det å "vokse seg til" med en valp. Men tar på en måte like nye tid. 

Her trodde vi at beistet var husvarm omtrent fra dag en. Alt gikk så bra, og vi følte at han knytta seg til oss kjempefort.

Og så plutselig, etter noen måneder, var det mange småting som begynte å forandre seg, jeg klarer ikke helt å komme med konkrete eksempler på hva det var, men det var helt tydelig for oss at han plutselig var helt trygg. Så hos oss tok det noen måneder :)

Så kjekt at de vil dele erfaringer!

Ser ut som alle har opplevd det litt forskjellig?

Really, som hunden heiter, er ikkje så tøff ennå. Han er veldig pysete på nye ting. Dette har eg ansett er normalt på en helt ny plass med nye folk?

Vert spennande å sjå når "villdyret våkner", for etter å ha lest deres erfaring kan eg aldri tro han vil fortsette slik han er nå. Han er rolig, har kontakt HELE tiden, og er bare til på en måte. Så det er nesten slik at eg håper han vakner opp og blir husvarm!

Jeg har ikke hatt omplasseringshund, men jeg omplasserte selv for 1 mnd siden Lilli på 3 år. Som det er nevnt over her, er det jo tidlig å si enda, men Lilli så ut til å være husvarm omtrent fra starten. Nå bodde jeg et par dager sammen med henne i det nye hjemmet hennes, og det gjorde nok overgangen noe mykere.

Jeg har tett kontakt med den nye eieren, og jeg kan kjenne godt igjen hvordan hun beskriver Lilli. Det eneste er at hun nå har litt andre muligheter enn hun hadde hos meg. Bl.a har hun nå en stor  hage til disposisjon, med port ut mot gaten og hilser på hunder som kommer forbi. Hun har en kompis (dachs) som hun får invitere inn i hagen (nå slipper eieren hunden når de kommer i gaten, og han finner veien selv, og er Lilli inne gir han beskjed at han er der).

Både atferd og vaner er uendret. Jeg får jo svar en gang i fremtiden, men jeg vil påstå at Lilli ble husvarm på noen ganske få dager... Men eieren har lagt det veldig bra til rette for henne, og hun er nok ganske mye bedre enn meg til å lese tegn mellom hunder (hun ser veldig fort om det er hunder Lilli kan hilse på eller ikke). Etter to uker måtte hun være alene et par timer, og det taklet hun fint i det store huset. I forrige uke først var de og besøkte familie med hund (og Lilli hadde gitt denne hunden beskjed om å holde seg unna henne, så hun er like utvelgende nå som før. Jeg hadde blitt mer betenkt om hun nå pluttselig gikk super godt overens med ALLE hunder).

Om en mnd eller to får vi nok bedre svar på om hun ble husvarm omtrent fra starten. Men jeg har vanskelig for å tro noe annet. Og det er fordi at hun nå nok har en hverdag som er mer lagt opp til henne. Det er kun hennes behov som nå står i fokus (må ikke hele tiden tas hensyn til en ung og usikker rottweiler) og eier har all verdens tid til å bruke hele dagene på henne. I følge eieren er Lilli den smarteste og snilleste hunden hun har hatt på 40 år. Det har jeg ingen store vanskeligheter med å forstå (selv om det kanskje kan høres ut som at hun ikke er helt fallt på plass enda...men hun er faktisk bare slik, og her får hun mulighet til å være slik...tror jeg!).

De går på picnic og svømmeturer, ser tv, sover middag, koser seg med hver sin godteskål på kveldene, og Lilli har som sagt hagen (hvor hun nå har fått seg et lager av bein under en gran og hvor hun hilser på naboer og får ta imot besøk).

Sikkert veldig individuelt.

Jeg fikk min lille Lhasa Apsogutt i fjor på 2 årsdagen hans. Han slo seg til ro med en gang,det eneste jeg merket på han var at han var noe usikker på meg i situasjoner hvor vi møtte andre hannhunder. Men det gikk over etter 1-2 måneder. Ellers var det som om han var kommet hjem fra første dag

Cazo var 6år da jeg fikk han, og har nå hatt han siden i midten av mars i år.

Han slo seg egentlig til ro veldig fort synes jeg. Han var helt varm i trøya etter 2uker, og etter 4uker var vi en uke hos mamma, og der var han også helt seg selv.

Han har ikke slitt med å være alene hjemme her eller mye av det andre han drev med i tidligere hjem. Så for meg virker det som om han er mere hjemme her enn han noen gang var det han bodde før.

Han er vel gjenereldt en tryggere og mer omgjenngelig hund nå enn før søtnosen min

Min var 9 mnd da jeg fikk han. Etter 3 dager slo han seg fullstendig til ro. Så som andre sier, VELDIG varierende.