Har ikke fordommer mot noen raser, men kan være pitelitt skeptisk til raser jeg har hatt gjentatte negative erfaringer med. Chihuahua er en av dem, har møtt mange gneldrete, sggressive av rasen, men prøver ennå å bli kjent med individet fremfor å dømme hele rasen.
Med Gaia opplever jeg ingen fordommer, hun er jo så søøøøt og ser så snill ut. Nesten for mye av det gode. Hun er jo så snill som hun ser ut, men utseendet kan by på problemer da folk kan bare buse på for å klappe den snille hunden. Enn hvis hun en gang skvetter til? Ennå er hun jo bare snill, men det kunne vært annerledes.
Med forrige hund som var en Irsk Ulvehund så var det mange som krysset gata når vi kom, var ikke mange av den raser i området der, og folk trodde visst at han spiste mennesker. Men når de bare kom nære nok så skiftet de mening. Var slik snillhet i øynene hans at folk så at dette var en snill hund.
Det verste var å gå tur med Ulven og bestekompisen som var en amstaff. Da var det fritt for folk på fortauet :) Ennå gikk begge fot og brydde seg nada om folk, men vi var visst skumle vi :)

Jeg er nok en av dem som har fordommer mot Huskyer, og det har absolutt ikke med utseende å gjøre, vil påstå at jeg har MINDRE fordommer mot ulver enn huskyer. Det finnes sikkert mange fantastiske huskyer ute og går, men etter at jeg så en dokumentar, nrk tror jeg for et par år siden, der en familie som bodde i en fangsthytte et å,r hadde fått husky-valper som DREPTE hverandre. Syntes det var skremmende at en hunderase har det i seg å drepe kullsøsken i en alder av 10-12 uker. Så da fikk nok fordommene mine bein å gå på, dessverre...

Har nok mer fordommer mot eieren som nevnt over.. Blir litt skeptisk når jeg møter en bola kar med ei diger bikkje, som det ikke alltid ser ut som han har helt kustus på (siden jeg ser tøff å sint ut, skal bikkja også se sint og tøff ut).. Samme med veskehunder, men da blir jeg mest trist..i veska med merkelige klær på. Vi får en Bullmastiff til uka, farmor har allerede sakt at den kommer til å spise mennesker, så vi får vel noen fordommer vi også..

Fridakrapyl:

Jeg er nok en av dem som har fordommer mot Huskyer, og det har absolutt ikke med utseende å gjøre, vil påstå at jeg har MINDRE fordommer mot ulver enn huskyer. Det finnes sikkert mange fantastiske huskyer ute og går, men etter at jeg så en dokumentar, nrk tror jeg for et par år siden, der en familie som bodde i en fangsthytte et å,r hadde fått husky-valper som DREPTE hverandre. Syntes det var skremmende at en hunderase har det i seg å drepe kullsøsken i en alder av 10-12 uker. Så da fikk nok fordommene mine bein å gå på, dessverre...

Tror ikke du bør konkludere med at "en hunderase har det i seg å drepe kullsøsken". Det fødes noen hundre huskyvalper hver eneste år, som absolutt ikke dreper søskna sine ;) Tror det var ett meget spesielt tilfelle du var vitne til. 

Det at visse hunder (dette gjelder alle raser) dreper valper eller hverandre, skjer til tider, verden over. 

Valper sloss til tider ganske bra, de er brutale og hardhendte og øver seg på å bli sterke som voksne. Dette gjelder jo alle dyr :) Så dyr som bare er 10 uker gamle, kan jo ikke være ett bilde på de voksne? 

Huskyer er jo en av de rasene det er enklest å ha i flokk. Om drapstrusselen var stor, så hadde jo ikke dette stemt? :)

Som sagt over her er det dessverre fordommer mot korthårete hunder med black/tan farger ja.Ingen var jo redd Engelsk Setter frøkena jeg hadde før så uvant for meg!Hehe.

Veldig trist det er sånn da.Da hun var ca 4 mnd og veldig lita ble ei dame med Golden i bånd helt hysterisk for jeg kom med løse hunder,som jeg da tok i bånd lenge før var bort til hun.

Fikk ikke hilse på Dobermann valpen nei!Da sa rasene var det greit men,da ville ikke jeg.Er ganske glad for at hun ble ganske så kortbeint siden endel er redd hun.

"se en valp roper mange!" haha,valp med grå bart tenker jeg;)

Farge og rase har definitivt noe å si. Nå for øyeblikket har jeg ei bull tispe som er hvit med tricolor øre og ei som er helfarget fawn med smut. Den hvite er nok mer kjent, men det virker også som det er den folk er mer skeptisk på. Litja mi, Roxytoxen, syns fler er spennende. Dem stopper og lurer på hva slags type det der kan være? Når dem hører det er en Engelsk Bull Terrier er det ikke alle som helt tror det for dem pleier da ikke å være i den fargen?

Meg og mine fordommer. Mange har sagt det før meg og jeg må si meg enig - eiere! Jeg har mer fordommer mot eiere enn mot hunder :)

Fridakrapyl:

Jeg er nok en av dem som har fordommer mot Huskyer, og det har absolutt ikke med utseende å gjøre, vil påstå at jeg har MINDRE fordommer mot ulver enn huskyer. Det finnes sikkert mange fantastiske huskyer ute og går, men etter at jeg så en dokumentar, nrk tror jeg for et par år siden, der en familie som bodde i en fangsthytte et å,r hadde fått husky-valper som DREPTE hverandre. Syntes det var skremmende at en hunderase har det i seg å drepe kullsøsken i en alder av 10-12 uker. Så da fikk nok fordommene mine bein å gå på, dessverre...

Jeg har skrekkelige fordommer mot hundeeiere! Alle tror de vet best, og likevel slipper de bikkja si bort til hvem som helst, folk eller hund løs og i bånd, bryter båndtvangen over en lav sko, plukker ikke opp etter hunden langs veien, har hunden i bur natt og dag, fôrer de på frolic og i det hele tatt...

lurer:

 

Fridakrapyl:

 

Jeg er nok en av dem som har fordommer mot Huskyer, og det har absolutt ikke med utseende å gjøre, vil påstå at jeg har MINDRE fordommer mot ulver enn huskyer. Det finnes sikkert mange fantastiske huskyer ute og går, men etter at jeg så en dokumentar, nrk tror jeg for et par år siden, der en familie som bodde i en fangsthytte et å,r hadde fått husky-valper som DREPTE hverandre. Syntes det var skremmende at en hunderase har det i seg å drepe kullsøsken i en alder av 10-12 uker. Så da fikk nok fordommene mine bein å gå på, dessverre...

 

føler jeg gjentar meg selv i dag-  men når du snakker om husky, så tenker jeg på siberian husky og alaskan husky. Fangstmenn har stort sett grønlandshunder. NOEN av dem oppfører seg  som , jepp, ulver. Om man vet hvordan rasen har oppstått og vært holdt, så skjønner man hvorfor det fortsatt kan finnes veldig "opprinnelige" individer i atferd.

 

 

Jeg har ingen fordommer mot noen raser. Men jeg har møtt noen veldig få enkeltindivider av hunder jeg ikke liker eller finner tiltalende på grunn av oppførsel. Men stort sett blir jeg fjåg i øynene og får kløe i fingrene når jeg møter hunder.

Jeg har heller ikke opplevd fordommer mot min hund eller rase. I såfall har jeg nok fortrengt det:) Jeg har opplevd at folk har vært redde og sagt det, men de har omtrent unnskyldt seg for at de var redde, så det opplevdes ikke veldig fordomsfullt. Tvert imot har jeg møtt masse positive mennesker når jeg har vært ute blant folk med hunden. Med særlig overvekt av eldre folk, som enten har hatt selv eller har kjent verdens snilleste schäfer. Barn som spør om å få klappe den søøte hunden. Og innvandrere som hunden min har lagt sin elsk på og viser det svært tydelig. De blir smilende og glade og kommer gjerne bort for å slå av en prat da:)

Jeg tror fordommer kommer på grunn av omtale i media, på nett (hundebitt og denslags), og på grunn av rykter som har blitt "sannheter", mer enn på faktiske erfaringer. Og så var det der med å dra alle over samme kammen etter en negativ episode. Det er vi tobeninger utrolig gode på.

Black og tan hunder blir nok sett på som veldig skummle av mange.

Merker det godt nå siden min DP er black og tan, litt bred i gangen. Han tripper ikke av gårde, men brøyter seg frem og nok ser litt tøff ut. Får da i hvertfall høre det ofte av gutter og menn...

Ser det ikke helt selv men

Jeg liker alle hunder

Men blir litt mer opps da det kommer en stor hund som har bra krefter i kjeven løpende i full fart mot oss, en vist det var en mindre. Ikke for at de er farlige skjenerelt, men vist det skulle smelle så deler de fortere Cazo i 2 enn en som er mindre.

Pelskåpa:

 

VentNåLitt:

 

Møter fordommer, men han er fremdeles valp, så de aller fleste vil hilse. Så spør de hvilken rase det er, og da er det i gang. "Staff - er ikke de ulovlige da?" - "Er ikke det en kamphund?". Til og med hos dyrlegen merket vi bekymring.

Fordommene har et snev av sannhet - staff tidligere brukt og avlet frem som kamphund, og amstaff er ulovlig. Det i tillegg til propaganda gjør at jeg kan forstå folk.

Jeg har nok fordommer mot små bikkjer, men jeg prøver å bli kvitt de (fordommene altså)....;)

 

 

Jeg kan forstå at folk som selv ikke har hund har fordommer. Men jeg syns det er utrolig snodig at folk som har hund selv tenker "rart" om andres hunder og hunderaser. Uten erfaringsgrunnlag nok til å kunne si noe som helst kunnskapsfundert om akkurat DEN rasen eller DEN hunden....

Beklager Pelskåpa, jeg vet ikke hvor du står nå. Men jeg husker for en god stund siden at du kom med ganske så kraftige fordommer selv mot bl annet amstaff og eierene deres. Dette var vel etter en uheldig episode hvor du lirte av deg noe sånt som at eierne av disse rasene er mindre intelligente,  osv. Vet at du synes det er ugreit at gamle ting trekkes frem, men dette er vel ikke mer enn ett år siden. Og for meg fremsto dette som ganske så kraftige fordommer fordi dine uttalelser både her og i bloggen din var basert på dette ene uheldige møtet.

Jeg synes også du en tid etter slang deg på flere diskusjoner med svært negative uttalelser om bull-/terrierrasene og eierne.

Nå når du selv tar opp dette med fordommer, og synes det er "utrolig snodig" at hundefolk er sånn mot hverandre, blir jeg litt matt. Det var dette med dobbeltmoral igjen, tenker jeg.

Jeg møtte en av foreleserne mine med hans barn da jeg var på tur med Kaizer. Barna sier "Se en ulv!" og løper mot oss. Rett før de skal til å klappe Kaizer roper far "Kom hit! Han spiser sikkert små barn til frokost!" Denne faren er altså professor i etikk... 

Vi har alle i større og mindre grad fordommer mot en eller flere ting - enten vi liker å innrømme det eller ikke. Hvorfor skulle det være annerledes med hund?

Alt som er ukjent eller annerledes, kan potensiellt skape frykt/ usikkerhet. Og frykt/ usikkerhet på sin side - skaper gjerne fordommer.

Fordommer er like teite uansett hva det gjelder. Men vi har dem alle sammen, på ett eller flere punkter. Og noen av dem sitter så godt i ryggmargen vår, at selv de mest rasjonelle tilnærminger ikke helt får tatt knekken på dem. Men kunnskap hjelper heldigvis for de fleste av oss ;)

Pelskåpa:Møter du fordommer i hverdagen ovenfor DIN hund/hunderase?

Jeg syns vi møter hele spekteret, når minien og jeg er ute. Alt fra hvinende hyl av begeistring, til rå latter. Jada, jeg også syns hun ser ut som en gremlin noen ganger;)

Stort sett er vi bare opplevd andre hundeeiere som fordomsfulle, og det syns jeg er litt trist. Det er ikke uvanlig at hundeeiere slenger ut kommentarer eller negative kallenavn. Ikke at jeg tar det så tungt, men jeg ville finne på å gjøre det med hunder jeg ser, så det er litt uforståelig for meg. Hund er hund, det har jeg sett på tv!!

I tillegg har minien en tendens til å bjeffe på større hunder. Jeg kan se når hun har tenkt å bjeffe, hun blir stiv i kroppen og i gangen, så da prøver jeg å sørge for stor nok avstand til den møtende hundenn for å unngå bjeffingen. Av en eller annen merkelig grunn provoserer dette mange hundeeiere fordi de antar at vi tror hunden deres farlig eller aggressiv.

Møter egentlig ikke så mye fordommer mer, var flere før, når både jeg og Tai var yngre.. Nå ser hun jo bare koselig ut der hun lunter avgårde grå og fin:) Jeg selv har masse fordommer, men mer mot eiere, og de viser seg ofte å stemme desverre..

Men går det an å ha fordommer mot Husky da? Vakreste skapningene..

Da jeg var barn hadde vi to huskyer og en golden i nabolaget. Husker jeg ønsket meg husky fordi de var så fantastisk vakre. Kan ikke huske at noen så på huskyene som skumle, men det var et lite nabolag. Jeg bestemte meg derimot for å aldri få Golden, fordi den beit meg da jeg gikk forbi h*n mens han spiste. Samtidig vokste jeg nok opp et sted der store hunder ble sett på som "ordentlige" hunder, og at Golden var like dum som en sau. Litt hjernevasket kanskje?;)

Erfaringsgrunnlag (og det skal nok ofte bare én hund til....) og "stereotyper" har nok mye innvirkning på folks holdninger. Har ingen problemer med Golden idag, bare så det er sagt;)

Har følelsen av at flere og flere har blitt redd for hunder generelt, og da spesielt store hunder....? Vet ikke om det stemmer....

Jeg opplever at noen mennesker dømmer hunden min pga. at hun er av rasen Dobermann. Men det er til gjengjeld utrolig mange som stopper opp og prater og skryter av hvor vakre de synes hun og denne rasen er. Hun er veldig snill med både mennesker og dyr, så hun har faktisk klart å forandre et par folk som hadde fordommer mot denne rasen + at hun har fått hele familien her til å elske en rase de før fryktet veldig. Men det vil alltid være noen sneversynte mennesker der ute. Det skremmende er at de som har størst fordommer er andre hundeeiere.... :(

Har fått en del kommentarer om at jeg lar Alaska Huskyen min være sammen med hesten min. "Du kan ikke ha en SÅNN hund med hester, de kommer til å bli skambitt en dag" ...altså, vesla her vokser opp med hester. Hun er sammen med de hver dag. Når jeg går tur med hesten (leier tur eller kjører tur) så er hun med. Det første hun gjør når vi ankommer stallen er å finne han, snuse på han og så løpe å leke med børstene mine... :) Det står 3 hester og 1 ponni her. Bor dessuten en AH på gården her også, og gjett hva... han spiser dem heller ikke opp... :)

Jeg møter ingen fordommer mot hunden min, men ja, hun ser ikke særlig skummel ut eller noen ting, med unskyld-at-jeg-er-til-øyne og flappører...Hun er dog heller ikke SÅ tiltrekkende at jeg blir overfalt. Får heller mer "Så søt hund du har" slengt etter meg, og det er jo koselig:) Var faktisk en som stoppet bilen og rullet ned vinduet for å fortelle hvor fin hund jeg hadde! Så får jeg flere lattermilde øyne når hun går rundt og tripper med kløven. I deres øyne er hun nok litt liten til sånt arbeid, hehe. Da jeg derimot gikk med to samojeder på tur var det mange som stoppet og kommenterte hvor søte de var osv. Noe som er forståelig. Store hvite bamser som ikke på noen måte kan se skumle ut..

.:Doggirl:.:

. Da jeg derimot gikk med to samojeder på tur var det mange som stoppet og kommenterte hvor søte de var osv. Noe som er forståelig. Store hvite bamser som ikke på noen måte kan se skumle ut..

Eneste fordommen jeg møter er at Walter,blond og krøllete er som han ser ut. En bedårende dame. Det er han altså ikke,jeg har hatt hjertet i halsen et par ganger når damer med miniatryr og flexi har sluppet ut hele båndet og latt dvergen helt oppi ham. Det er vanskelig å få folk til å forstå at han kan være guffen når han ser ut sånn. Min venninne med Akita,mørkt fjes,stor bjørn går alle automatisk en stor omvei rundt. Og den er bare grei :)

Som polarhundeier har jeg møtt min del av fordommer. Rent utseendemessig har folk vært mer skeptisk til huskyen enn malamuttene, kanskje muttene er mer bamsete? Men "Ååå, se ulven!" hører jeg titt og ofte uansett hund. Og det er i grunn bare gøy. =)

Mange er skeptisk til at jeg har polarhunder i sammehus som et lite barn, småbarn er jo polarhunders yndingssnack? 

Og med en stor hund som en malamutthanne bør jeg iallefall sørge for å bli sjefen. Må legges i bakken og domineres fra dag en, fordi dette er så utrolig stae og egenrådige hunder at ellers er det ikke håp for meg på 50 kg. At jeg trener lydighet er bare bortkasta. 

Oh, ja! Stakk innom en utstillingsdommer (på annen rase) med huskyen i bånd, satt ute på verandaen og jenta hennes på ca 3 kom bort og ville hilse på hunden. Mora reiv henne vekk og sier "det er en sånn polarhund ser du vel!" Og fortalte at jenta knapt fikk være med på utstilling mer, hun gikk jo bort til polarhunder, rottweilere og det som verre var hele tida... 

Og for at dette ikke skal bli så negativt må jeg få slenge på at utrolig mange kommer med koselige og hyggelige kommentarer, og mange ønsker å vite mer om den flotte hunden min, og blir skikkelig imponerte over at han oppfører seg så bra ;)

Jeg merker fordommer i den grad at det er svært sjelden noen er interessert i å hilse på han lenger, og unger kjapt blir dratt til side om vi kommer gående. De eneste som det hender vil bort å kose litt er gamle mennesker, og av de får han ofte skryt for både personlighet og utseende. At andre folk med hund går en liten omvei har jeg ingen problemer med å forstå, siden det ikke er alle gangene han ser like hyggelig ut ved passeringer.

De menneskene som blir kjent med han derimot, roser han ofte fordi han er så behagelig rundt folk. Og vi har omvendt ettpar stk som av ulike grunner var veldig "anti-Schæfer", og det er jo hyggelig :)