Pelskåpa:

VentNåLitt:

Tror samtlige vil få bedre selvtillit dersom de har et hundehold som medfører en viss mestringsfølelse. Noen merker det nok mer enn andre. For min del har jeg opplevd at hunden får meg til å blåse langt i hva andre mennesker mener om meg og min oppførsel (snakke med hunden, være klovn, etc, på tur) Hundens velferd er langt viktigere enn andre menneskers meninger. Tror mange opplever det samme om de får barn. Fokuset faller på hunden/barnet og ikke egen person i forhold til andre menneskers meninger....

 

Dette var litt av en generalisering som jeg for min del ikke er med på. Min selvtillit er og har alltid vært kronisk høy og totalt uavhengig av mitt hundehold. Det samme har det vært i forhold til mine barn. De gir meg mye i og med at de er til, men min selvtillit er ikke avhengig av dem.

Og det siste du sier tror jeg er feil -mange mister selvtillit hvis de mottar kritikk av eget hundehold/barneoppdragelse -uavhengig av hva som er reelt eller ikke, og er svært opptatt av hva verden rundt måtte tro og mene om dem.

At noens selvfølelse er høy (JEG er verdt noe) betyr ikke at den skal bygges på et aspekt i livet. Som hund, barn, jobb, utdannelse, damedrag osv. Forenklet sett HAR vi faktisk en bankkonto alle mann, som kan være i overskudd eller underskudd avhengig av våre tidligere erfaringer. ALT man lykkes (eller mislykkes) med, der man føler at det er JEG som ligger bar suksessen går inn på vår bankkonto. Dermed har VentNåLitt helt rett i at all mestring ligger nettopp der. Uavhengig av hvilket område det er mestret på.

Det er dessuten slik at kronisk lav/høy selvtillit er selvforsterkende. "Jeg er flink til dette! Jeg er god!" Svupp rett inn på konto og høyere selvfølelse selv om du ikke har begynt enda. "Dette går aldri bra, jeg bare glemmer det for jeg får det ikke til likevel" svupp rett ut av konto før du i det hele tatt fikk prøvd.

MEN- kronisk det ene eller det andre, med riktig påvirkning er det INGEN mennesker som kan ha noen av delene (fordi vi er mennesker, og veldig mye lettere å påvirke enn mange tror). Vårt selvbilde ER et resultat av verden omkring oss (og ofte et barns foreldre i bunn), om vi liker det eller ei. Til og med mer enn mestring er. Fordi vi har lært hva mestring ER, og har forskjellige mål- noen elever er ikke fornøyd med annet enn A, mens andre er sjeleglade for D.

Så, desto høyere selvbilde (feitere bankkonto) desto lenger/mer påvirkning for å få et dårlig selvbilde. (Fullt mulig på alle og enhver, i teorien, vanskelig for en enkeltperson og uetisk å gjennomføre i praksis) og motsatt.

VentNåLitt:

Tja, mulig jeg bør gå tilbake på generalisering, men det jeg mener med generalisering er "de fleste", "i det vesentligste". Jeg snakker ikke kun ut i fra meg selv om mitt hundehold. Jeg snakker ut i fra andres hundehold også, men i det vesentligste ut i fra psykologi slik jeg mener selvtillit fungerer. Mestring øker selvtillit. Et hundehold som fungerer vil dermed øke mestringsfølelse og dermed også selvtilliten. Men har ingen problemer med at noen er uenig med meg, ville bare poste min mening rundt temaet:)

Men jo jeg tror man generelt kan si (selv om jeg får pelskåpa på nakken) at det å ha ansvar for dyr, samhandle med dyr, dele opplevelser med dyr, føle nærhet med dyr osv., for de aller fleste vil ha en positiv effekt både psykisk og fysisk

Jerko:

 

VentNåLitt:

 

Tja, mulig jeg bør gå tilbake på generalisering, men det jeg mener med generalisering er "de fleste", "i det vesentligste". Jeg snakker ikke kun ut i fra meg selv om mitt hundehold. Jeg snakker ut i fra andres hundehold også, men i det vesentligste ut i fra psykologi slik jeg mener selvtillit fungerer. Mestring øker selvtillit. Et hundehold som fungerer vil dermed øke mestringsfølelse og dermed også selvtilliten. Men har ingen problemer med at noen er uenig med meg, ville bare poste min mening rundt temaet:)

 

Men skal man tolke alle trådene i forhold til alskens problemer innen hundeholdet og tro at det også representerer den gjengse situasjonen rundt omkring må vel det bety at det er mange der ute som har en svekket mestringsfølelse. Det vil vel ikke være særlig bra for den enkeltes sevtillit?;)

 

 

Men jo jeg tror man generelt kan si (selv om jeg får pelskåpa på nakken) at det å ha ansvar for dyr, samhandle med dyr, dele opplevelser med dyr, føle nærhet med dyr osv., for de aller fleste vil ha en positiv effekt både psykisk og fysisk

Får du meg på nakken, risikerer du en skikkelig kink....

Neida, jeg er enig i at det har en positiv effekt. På både psyke og fysikk. Det jeg ikke er enig i er at det nødvendigvis bedrer selvtillit og selvfølelse, da dette avhenger av mye mer enn "bare" det å ha hund. Ikke minst utgangspunktet man hadde da man skaffet seg hund. Så generalisering blir feil, og det var DEN jeg reagerte på. Studier har vist at hund er bra for helsa ...Det senker blodtrykket, bla. (selv om man ikke skulle tro det enkelte ganger når man leser på canis....)

Pelskåpa:

 

 

 

 

Får du meg på nakken, risikerer du en skikkelig kink....

Neida, jeg er enig i at det har en positiv effekt. På både psyke og fysikk. Det jeg ikke er enig i er at det nødvendigvis bedrer selvtillit og selvfølelse, da dette avhenger av mye mer enn "bare" det å ha hund. Ikke minst utgangspunktet man hadde da man skaffet seg hund. Så generalisering blir feil, og det var DEN jeg reagerte på. Studier har vist at hund er bra for helsa ...Det senker blodtrykket, bla. (selv om man ikke skulle tro det enkelte ganger når man leser på canis....)

Nøtteliten:

 

Jeg synes det er litt interessant å reflekter litt over tema hund og selvfølelse/selvtillitt, og har lyst å høre hva andre mener om dette.

Her mener jeg selvfølelse med i hvilken grad vi oppfatter oss selv i forhold til andre, hvordan en takler motgang og liker oss selv/ikke liker oss elv, og hvordan det gir en indre trygghet på seg selv; at det vi gjør er bra nok for oss selv.

Med selvtillitt mener jeg hva vi tenker og tror om hva vi er flinke, eller mindre flinke til, og på hvilken måte dette kommer til uttrykk på.

Hvordan tror du at det å ha hund påvirker ditt eget syn på deg selv? Tror du at du får en bedre selvfølelse, en bedre/verre følelse av å mestre situasjoner og bli tryggere på deg selv? Tror du at det kan øke eller evt minke selvtilliten til hva du tror eller trodde du kunne?

Nå har jeg en så kalt middels selvtillitt. Både før jeg fikk gamlemor,og etter.Dvs hun har ikke preget noe av det-) Og så er jeg jammen meg litt glad for at jeg ikke har noen kronisk høy selvtillitt,tror jeg hadde blitt i overkant blærete av det.

Mitt eget syn på meg selv,etter at hun kom i hus,er heller preget av en større empati for andre dyr,samt en større opplevelse av det naturen har å by på.

Nå har jeg aldri drevet med noe innen hundesport,men har vært så heldig å få en hund med sosiale antenner,som er trygg på seg selv,sine omgivelser,samt på meg som eier. DET var det som var det viktigste for meg-) Og joda,jeg kan være stolt i slike settinger,men det øker ikke min egen selvfølelse.

Å takle motgang,samt i hvilken grad vi oppfatter oss selv i forhold til andre,tror jeg har et større aspekter enn de relasjonene vi har til våre hunder.

Men at en hund kan gi oss en indre trygghet,det er jeg sikker på. Men for og ha en trygghet i sitt eget sinn,så tror jeg det skal mere til. Enn en hund-)

Tammymor:

Og så er jeg jammen meg litt glad for at jeg ikke har noen kronisk høy selvtillitt,tror jeg hadde blitt i overkant blærete av det.

Akkurat det har vel mer med sosiale antenner å gjøre? :p

Hvis hun oppfører seg eksemplarisk (sjeldent) så føler jeg veldig at jeg har i det minste gjort noe riktig.
Er utrolig godt å få høre fra andre at "du er flink med hunden" eller "så flink hun er" og lignende :)

Har faktisk blitt stoppet av ei dame like etter at vi fikk henne som fortalte at hun hadde sett oss når vi gikk tur tidligere og fortalte at hun syntes hun var flink <3 det gjorde hele dagen mye bedre :D


MEN! hvis hun oppfører seg rent jævlig så begynner nok hue mitt og spinne rundt "hva faen har jeg gjort galt?!"
Veldig frustrerende å gå tur mens du blir rykket og nappet i konstant.

tenker jo da på at det er min feil at hun er slik.
enten dårlig trening eller for kort tur tidligere på dagen.
Det er ALDRI hennes feil.

Men jeg tar av og til meg selv i å bli sint på henne og da ender det somregel med at jeg setter meg ned på knærne, holder rundt henne, klemmer henne og klapper henne rolig og sier Unskyld.

unskyld fordi jeg blir sint for noe som er min feil.


Hvis hun er urolig og sitter og sutrer forran folk så blir jeg flau.
folk tenker sikkert at hun har det vondt (høres slik ut :( )

Er livredd for at folk skal tenke "herregud så dårlig eier hun er" eller "for en dårlig trent hund"


Men når hun oppfører seg skikkelig så føles det som om jeg har blitt velsignet med en engel <3 :P 

belgerine:

Tammymor:

Og så er jeg jammen meg litt glad for at jeg ikke har noen kronisk høy selvtillitt,tror jeg hadde blitt i overkant blærete av det.

 

Akkurat det har vel mer med sosiale antenner å gjøre? :p

ja,sosiale antenner,samt det å ikke ta seg selv ALt for høytidelig-)

Man ser at mange får bedre selvtillit og mestringsfølelse ved å få ansvar for dyr. I flere fengsler er dette prøvd ut, både med hunder, hester, geiter, sauer og kyr, og det viser seg å ha en svært positiv effekt, for de aller fleste. De innsatte får innsikt i egne problemer, og en mestringsfølelse (selvtillit) som tildels hindrer ny kriminalitet, som f.eks. vold og rus. Respekt for dyr gir dem respekt for seg selv og andre mennesker. Skriver av egen erfaring her, ift det jeg har sett, og hørt.

Men at et hundehold i seg selv løser alle problemer har jeg selvfølgelig ingen tro på.

Har også sett det motsatte - at dyrehold for en person som totalt manglet selvtillit gikk ut over dyrene. Hennes selvfølelse og problemer overførte hun til dyrene, selv om hun elsket dem over alt på jord. Dyrene ble ikke mishandlet, ei heller vanskjøtt - men sykdommer og negative hendelser i forhold til dyrene gikk såpass inn på henne at hun sluttet å fungere i hverdagen.

belgerine:

 

Tammymor:

 

Og så er jeg jammen meg litt glad for at jeg ikke har noen kronisk høy selvtillitt,tror jeg hadde blitt i overkant blærete av det.

 

 

Akkurat det har vel mer med sosiale antenner å gjøre? :p

Jerko:

belgerine:

 

Tammymor:

 

Og så er jeg jammen meg litt glad for at jeg ikke har noen kronisk høy selvtillitt,tror jeg hadde blitt i overkant blærete av det.

 

 

Akkurat det har vel mer med sosiale antenner å gjøre? :p

Er det mulig å måle selvtillit og kan ikke den være noe ustabil for noen og enhver alt etter hva man møter og utsettes for:)

Ikke når man har kronisk høy selvtillitt.

Jerko:Er det mulig å måle selvtillit og kan ikke den være noe ustabil for noen og enhver alt etter hva man møter og utsettes for:)

canisminor:

 

Jerko:Er det mulig å måle selvtillit og kan ikke den være noe ustabil for noen og enhver alt etter hva man møter og utsettes for:)

Ikke målbar kanskje, men følbar og observerbar?

 

Da er jeg mer opptatt av mestringsfølelse og mestringsgrad. Og det vil jo gjøre noe med den enkelte både i positiv og negativ retning.

Tammymor:

 

Jerko:

 

 

belgerine:

 

 

Tammymor:

 

Og så er jeg jammen meg litt glad for at jeg ikke har noen kronisk høy selvtillitt,tror jeg hadde blitt i overkant blærete av det.

 

 

Akkurat det har vel mer med sosiale antenner å gjøre? :p

Er det mulig å måle selvtillit og kan ikke den være noe ustabil for noen og enhver alt etter hva man møter og utsettes for:)

 

 

Ikke når man har kronisk høy selvtillitt.

Jerko:Problemet er at det i utgangspunktet er en subjektiv følelse, og de som observerer er nok både farget av og tolker en del ting som har ett noe annet utgangspunkt:)

canisminor:

 

Jerko:Problemet er at det i utgangspunktet er en subjektiv følelse, og de som observerer er nok både farget av og tolker en del ting som har ett noe annet utgangspunkt:)

Velvel. Selvfølelse er vel i høyeste grad subjektiv. Høy mestring genererer høy selvtilit og lav mesting det motsatte. Det er bare å se meg krype rundt hushjørnet med bikkja i bånd foran meg, så ser du selvfølelese og selvtillit i praksis.

 

Jerko:

canisminor:

Jerko:Problemet er at det i utgangspunktet er en subjektiv følelse, og de som observerer er nok både farget av og tolker en del ting som har ett noe annet utgangspunkt:)

Velvel. Selvfølelse er vel i høyeste grad subjektiv. Høy mestring genererer høy selvtilit og lav mesting det motsatte. Det er bare å se meg krype rundt hushjørnet med bikkja i bånd foran meg, så ser du selvfølelese og selvtillit i praksis.

Bikkjas eller din?;)

canisminor:

 

Jerko:

canisminor:

Jerko:Problemet er at det i utgangspunktet er en subjektiv følelse, og de som observerer er nok både farget av og tolker en del ting som har ett noe annet utgangspunkt:)

 

Velvel. Selvfølelse er vel i høyeste grad subjektiv. Høy mestring genererer høy selvtilit og lav mesting det motsatte. Det er bare å se meg krype rundt hushjørnet med bikkja i bånd foran meg, så ser du selvfølelese og selvtillit i praksis.

Bikkjas eller din?;)

Det er smittsomt vettu :)

 

Jerko:Ja litt OT men valpen var og hilste på en hest i dag. Var litt småskummelt til å begynne med da han så den digre "hunden" men det ble mule mot snute til slutt:)

Jerko:

Tammymor:

 

Jerko:

 

 

belgerine:

 

 

Tammymor:

 

Og så er jeg jammen meg litt glad for at jeg ikke har noen kronisk høy selvtillitt,tror jeg hadde blitt i overkant blærete av det.

 

 

Akkurat det har vel mer med sosiale antenner å gjøre? :p

Er det mulig å måle selvtillit og kan ikke den være noe ustabil for noen og enhver alt etter hva man møter og utsettes for:)

 

 

Ikke når man har kronisk høy selvtillitt.

Jeg har aldri møtt noen slike, det vil si jeg har møtt folk med svært høy selvtillit men det viser seg at denne er borte som dugg for solen om bestemte typer av påkjenning, situasjoner dukker opp. Om en da ikke har en slags personlighetsforstyrelse eller en annen lidelse som gjør sitt. 

jeg har heller aldri møtt slike,annet enn her på forumet.Heldigvis-)

Tammymor:

 

Ikke når man har kronisk høy selvtillitt.

Tammymor:

 

Jerko:

 

 

Tammymor:

 

 

Jerko:

 

 

belgerine:

 

 

Tammymor:

 

Og så er jeg jammen meg litt glad for at jeg ikke har noen kronisk høy selvtillitt,tror jeg hadde blitt i overkant blærete av det.

 

 

Akkurat det har vel mer med sosiale antenner å gjøre? :p

Er det mulig å måle selvtillit og kan ikke den være noe ustabil for noen og enhver alt etter hva man møter og utsettes for:)

 

 

Ikke når man har kronisk høy selvtillitt.

Jeg har aldri møtt noen slike, det vil si jeg har møtt folk med svært høy selvtillit men det viser seg at denne er borte som dugg for solen om bestemte typer av påkjenning, situasjoner dukker opp. Om en da ikke har en slags personlighetsforstyrelse eller en annen lidelse som gjør sitt. 

 

 

jeg har heller aldri møtt slike,annet enn her på forumet.Heldigvis-)

Angelcharm:

 

Tammymor:

 

 

Ikke når man har kronisk høy selvtillitt.

 

Hvordan ter man seg når man har kronisk høy selvtillit? Altså.. hva er det som kjennetegner det, mener jeg ?

 

Tja, godt spørsmål. Anser meg i det vesentligste som ganske arrogant (høy selvtillit). Har troen på at jeg kan få til det jeg ønsker å få til. Ser ingen problemer med det, ettersom jeg ikke lar det gå utover andre.

VentNåLitt:

Angelcharm:

 

Tammymor:

 

 

Ikke når man har kronisk høy selvtillitt.

 

Hvordan ter man seg når man har kronisk høy selvtillit? Altså.. hva er det som kjennetegner det, mener jeg ?

 

 

Tja, godt spørsmål. Anser meg i det vesentligste som ganske arrogant (høy selvtillit). Har troen på at jeg kan få til det jeg ønsker å få til. Ser ingen problemer med det, ettersom jeg ikke lar det gå utover andre.

Jeg opplever som regel mennesker med høy selvtillit som behagelige, rause og lite konfliktskapende. Rett og slett  fordi de er trygge på seg selv?

VentNåLitt:Tja, godt spørsmål. Anser meg i det vesentligste som ganske arrogant (høy selvtillit). Har troen på at jeg kan få til det jeg ønsker å få til. Ser ingen problemer med det, ettersom jeg ikke lar det gå utover andre.