Nå er jeg så ufattelig lei den sprettballinga til bikkja når vi får besøk. Og kommentarene til de besøkende.
Hun får alt fra 1 1/2 til 3 timer med gåtur hver dag, i tillegg til tisseturer.
Fremdeles hopper hun på alt som går på to bein som kommer inn døra som ikke "hører til her".
Og ennå kommer kommentarer om at "vi må mosjonere henne". Er ikke 2-4 timer nok??
Vi leker med henne inne, trener litt søk etter pølsebiter og diverse så hun får psykisk trim også, men det er igjen ikke for mye stimulering. Hun er kjempefin når vi er alene, men med en gang det kommer andre inn døra, slår hun på ekstrabatteriene og blir stokkdøv og sprettball.
Hjelper ikke å si til besøkende at de skal overse henne. Snur de seg bort, kommer hun like fort på andre siden, eller fortsetter å hoppe på ryggen, krafse med labbene og slikke.
Eller så synes de besøkende såååå synd i hunden som "tydeligvis ikke får nok trim og må la det gå ut over besøkende" og gir henne all den oppmerksomheten de kan.

Vi slenger henne i buret når det blir for voldsomt, og lar henne ikke komme ut igjen før hun er rolig.
Men selv da tar det 0,5 sek før hun er på samme stadie som før hun lå i bur.
Vil kunne ha bikkja løs selv om vi har besøk... :(

HJELP? :(

Har slitt/sliter med det samme her, bikkja vil gjerne krype opp i fanget på besøket, er ikke nøye hvor lenge eller ofte de er her. Løsningen her er å ha henne i bånd, har praktisert det en stund nå, og ser klare forbedringer, snart kan vi prøve uten. Slipper jo båndet når hun er rolig, men begynner hun å egle på besøket så tar jeg tak i båndet og hun må ligge ved siden av meg. Slitsomt i begynnelsen, men det hjelper :)

Vi har prøvd det også, og det funket, til en viss grad.
Det er igjen besøkende som er "hovedproblem" når de absolutt MÅ se ned på det stakkars dyret som ligger og gråter etter oppmerksomhet. Blir så sint, det er vel ikke så vanskelig å overse dyret?
Og la være å komme med kommentarer om mosjon. Før var det mas om foring (hun var veeeldig spinkel og tynn, hun har heldigvis lagt seg ut litt nå), nå er det mosjon som hun jo for nok av, etter vår mening.
Skal nevnes at hun er 9 mnd, så enda valp. Men det må da være lov å forvente at hun skal høre etter og ikke klatre på folk og oppi fang, som din også gjør? :(

Nei, må vel bli strengere på hvem vi har på besøk, og sende folk hjem hvis de ikke hører etter...
Vi vil jo ha en lydig hund, og ulydige gjester hjelper ikke.. :o)

Da er det jo ikke bikkja som er "problemet" men besøket :) Sett klare regler for dem, ikke lov å hilse. Hvis de babler ivei om mosjon, mat ol, så avled samtalen, eller be de klappe igjen :) Eneste som funket her :)

Har ikke dette problemet selv men kommer med en liten kommentar likevel . .  Går på hundekurs hos den lokale hundeklubb med en meget god hundetrener som leder kurset. Som han sier det vil alltid være folk som ikke forstår grunnen til hvorfor hundeeiere gjør som de gjør ..   bla besøkende ..   og som regel "vet" de bedre enn deg hva du skal gjøre ..  (spesielt om de ikke har hund selv) 

Mulig ikke så relevant,men det er gjorde meg mer trygg på å si fra ..   for det er jo familien min og meg selv som skal leve sammen med hunden.

Hopping har sjelden noe med mosjon å gjøre :) Bare så det er sagt! Har samme problemet med hunden her også, han er sååå glad i folk at han går ut av sitt gode skinn...

Her har jeg derfor satt ned foten og bestemt at hunden IKKE får gå å ta imot besøk :) Det ser jeg uansett på som en uting. Når vi får besøk så blir begge hundene liggende på plassen sin... Besøkende skal gå bort og hilse på hundene, hundene skal bli liggende :) Om noen ute på tur vil hilse på hunden så holder jeg i halsbåndet slik at jeg holder han NEDE på bakken, da forhindrer jeg hopping...

Men lær gjestene å overse hunden :) Ignorer den, og KUN gi oppmerksomhet når hunden setter seg og ikke hopper!

Shlush:

Hopping har sjelden noe med mosjon å gjøre :) Bare så det er sagt! Har samme problemet med hunden her også, han er sååå glad i folk at han går ut av sitt gode skinn...

Her har jeg derfor satt ned foten og bestemt at hunden IKKE får gå å ta imot besøk :) Det ser jeg uansett på som en uting. Når vi får besøk så blir begge hundene liggende på plassen sin... Besøkende skal gå bort og hilse på hundene, hundene skal bli liggende :) Om noen ute på tur vil hilse på hunden så holder jeg i halsbåndet slik at jeg holder han NEDE på bakken, da forhindrer jeg hopping...

Men lær gjestene å overse hunden :) Ignorer den, og KUN gi oppmerksomhet når hunden setter seg og ikke hopper!

Hmm :) Håpløse gjester altså!
Men informer alle gjester først, alle gjestene får et par godbiter i hånden... Når de kommer inn skal hunden overses, om hunden hopper på dem så snur de ryggen til. Om hun roer seg kan de vise godbiten og si "sitt" f.eks og gi belønning og godbit :) Etterhvert så kan det være hunden skjønner sammenhengen mellom gjester og sitting... Men gjestene må smøre seg med tålmodighet og følge dine instrukser... Du kan jo si det til dem at så lenge de ikke følger dine instrukser, ja så får de bare tåle at  hunden hopper på dem ;) Så det så!!

Som en midlertidig løsning kan dere kjøpe en slik sele som fysisk hindrer hunden i å hoppe opp. Husker ikke hva de heter i farten, men burde finne dem vha Google.

Og hvis man vil trene bort en dårlig vane hjelper det veldig hvis man forhindrer at hunden får praktisere den vanen. F eks vha sele som nevnt over. I mangel på slik sele kan dere ha bånd på henne og sette en fot på båndet slik at det blir umulig å hoppe opp. Ros og belønn når hun gir opp.

Og i tillegg burde dere trene en ukompatibel adferd. "Ikke hopp opp" er veldig vagt for en hund. I hundetrening burde alt være svart/hvitt, ingen gråsoner. Derfor er det bedre og mye tydeligere for hunden hvis den lærer at "besøkende = sitt pent foran vedkommende" og ikke "besøkende = ikke hopp opp". 

Så istedenfor å prøve å lære henne hva dere ikke vil at hun skal gjøre, lærer dere henne hva dere vil at hun skal gjøre.

For å trøste litt; hunder er forskjellige, og jeg har en av hver sort. Den ene hopper hvis hun har mulighet til det, til tross for mye trening. Det er bare sånn hun er, det ligger til hennes type å vise sin begeistring sånn.

Den andre hopper ikke, og har aldri vært sånn heller. Han er ikke typen. Han har heller aldri trengt trening for å gå pent osv, så han er ikke den typen som tar helt av.

Nå er frøkna fortsatt veldig begeistra når det kommer besøk, men nå greier hun å beherske seg såvidt. Men fortsatt veldig mye hund da!

Tror også dette er verre å bli kvitt når man har flere hunder, for da kommer konkurransen om oppmerksomhet inn.

Mvjnz:

Som en midlertidig løsning kan dere kjøpe en slik sele som fysisk hindrer hunden i å hoppe opp. Husker ikke hva de heter i farten, men burde finne dem vha Google.

Og hvis man vil trene bort en dårlig vane hjelper det veldig hvis man forhindrer at hunden får praktisere den vanen. F eks vha sele som nevnt over. I mangel på slik sele kan dere ha bånd på henne og sette en fot på båndet slik at det blir umulig å hoppe opp. Ros og belønn når hun gir opp.

Og i tillegg burde dere trene en ukompatibel adferd. "Ikke hopp opp" er veldig vagt for en hund. I hundetrening burde alt være svart/hvitt, ingen gråsoner. Derfor er det bedre og mye tydeligere for hunden hvis den lærer at "besøkende = sitt pent foran vedkommende" og ikke "besøkende = ikke hopp opp". 

Så istedenfor å prøve å lære henne hva dere ikke vil at hun skal gjøre, lærer dere henne hva dere vil at hun skal gjøre.

Hjertelig for gode tips og forklaringer! :D
Skal sjekke ut en slik sele, hørtes lurt ut.
Nå løper jeg for det meste rundt med en guttunge på 5 mnd i armene, så kanskje knotete å skulle putte på sele hver gang vi får besøk, men skal se på det :o)

Når hunden hopper er det "selvbelønnende/selv forsterkende" Det er "godt" for hunden når den hopper. Vår gjør og det. Trener på å møte folk, og at dem eller vi gir godbit når hun sitter. Ingnorerer henne totalt. ingen blikk og ingen ord. Armene i kors og ser rett frem eller opp.

Har en bekjent som overser henne totalt. Hun gir nesten ingen tegn til å ville hilse på han.(han brukes flittig til trening, hehe)

Hjemme er og hilsingen litt i overkant hvis vi ikke avslutter den. Hun har fortsatt en tendens til nafsing, og i det siste så bruker hun å møte oss med en leke i munnen for å klare å la være å nafse. Er så søtt når hun sitter på gulvet med musa i munnen og du ser at hun nesten ikke klarer å sitte i ro, men vi så gjerne hoppe.

Tid og tolmodighet er vist to kjente og brukte stikkord.

Herregud så mye tullball jeg sparer meg for ved å ha lært inn et NEI med positiv straff....

Si nei, kommander hunden i sitt. Når hunden er rolig kan han få hilse på besøket, ikke før. Om det tar to timer før den roer seg så venter du to timer.