Har en hanne på snart 2 år, skikkelig unghund. Vi har ingen venner eller familie med barn, så han har aldri vært rundt barn og blitt vant med dem. Vi har prøvd å kompensere for dette med å gå turer igjennom barneskolen flere dager i uka, da kommer det barn for å hilse. Har gått helt fint til nå, når barn kommer bort til han kan han utragere mot dem, av usikkerhet. Går fint sålenge jeg kan avlede han med godbiter så han kan konsentrere seg om meg og ikke barna/barnet.

Men barn vil han jo møte på i hvertfall av og til, vil jo ikke skjerme han helt fra dem. Han går fint med barn fra 12 år og oppover. Kan knurre på spedbarn om de gråter. Generelt usikker og dårlig sosialisert med barn selvom vi har prøvd å kompensere.

Kan liksom ikke leie inn et "rolig barn med hundetekke" for å trene med heller. Hvordan gå fram? Han reagerer med bjeffing og knurring mot barn, og såklart skvetter dem unna om dette skjer (såklart skjer det ikke ofte, jeg lar det ikke skje, sier til barna at de ikke får hilse om de spør)

Er litt redd for at en dag skal jeg snu ryggen til og vips kommer et barn bort. Aner jo ikke hva kan kan gjøre. Han vil nok ikke bite, men den sjangsen tar jeg ikke.

Kan jo slenge på at han er mørkeredd og utragerende mot syklister/mennesker i møtesituasjoner med mindre jeg oppfordrer til kontakt, da går alt lett som en lek. Han er også litt var for lyder, mulig litt stressa rett og slett.

Anyone? Burde jeg kontakte hundetrener, men jeg tenker, de kan jo ikke akkurat stille opp med barn som vi kan sosialisere han med heller. Vanskelig dette her.

BornToBeWild:

 

Kan liksom ikke leie inn et "rolig barn med hundetekke" for å trene med heller. Hvordan gå fram? Han reagerer med bjeffing og knurring mot barn, og såklart skvetter dem unna om dette skjer (såklart skjer det ikke ofte, jeg lar det ikke skje, sier til barna at de ikke får hilse om de spør)

Er litt redd for at en dag skal jeg snu ryggen til og vips kommer et barn bort. Aner jo ikke hva kan kan gjøre. Han vil nok ikke bite, men den sjangsen tar jeg ikke.

 

Man kan vel egentlig leie inn barn over en viss alder? Men det er klart, med små barn går det jo ikke. Du kan jo kontakte en hundeskole i nærheten som har barn og hund-kurs, og høre om de har noen kursdeltagere som egner seg.

Og du har rett, du kan ikke snu ryggen til og håpe på det beste. 

På miljøtreninga jeg går på så er det noen ganger med barn (venner av instruktøren tror jeg). Disse barna får da instruksjon om hvor de skal se/gå/bevege seg osv. Veldig kjekt ;)

Dette blir arrangert av hundeklubben. Kanskje det er en klubb i nærheten der du bor? evt om noen medlemmer der er villige til å hjelpe deg? Skader ikke å høre hvertfall :P  Dessuten, kanskje en hundetrener har litt "kontakter"...

Tiramago:

På miljøtreninga jeg går på så er det noen ganger med barn (venner av instruktøren tror jeg). Disse barna får da instruksjon om hvor de skal se/gå/bevege seg osv. Veldig kjekt ;)

Dette blir arrangert av hundeklubben. Kanskje det er en klubb i nærheten der du bor? evt om noen medlemmer der er villige til å hjelpe deg? Skader ikke å høre hvertfall :P  Dessuten, kanskje en hundetrener har litt "kontakter"...

Hørtes ut som et bra miljøtreningskurs :) Vi har ikke no sånt her. Har heller ikke barn med hund-kurs eller lignende. Men kan jo alltids høre med hundeklubbens ungdomsklubb, men tror ikke barna der er små nok. Kanskje jeg skal høre med noen trenere om noen har disponible barn.

Men om jeg finner 2-3 barn å trene litt med, kan det være at han blir vant med disse og fortsatt skeptisk til andre barn? Hm, ikke helt lett dette her. Skal fortsette å gå turer ved barneskolen og trene på passering uten hilsing, kinderegg-metoden.

Kan det hende at han rett og slett trenge en "pause" fra hilsing på barn? Noe barneskolen sikkert representerer for han nå.  Slik at han slipper å føle at dette er noe han ikke slipper unna? Barn er jo ikke akkurat forutsigbare mot små hunder, så om de ser en, så kommer de mer enn gjerne bort. Det er min erfaring i hvertfall. Da min hund var litt usikker på barn, så lot vi være å hilse på noen (ikke en eneste) i ca 2-3 måneder. Før vi forsiktig begynte med de små som spurte veldig pent på gata. Da var det greit så sant de lot henne få snuse på hånden deres først og ikke bøyde seg over hodet hennes. Tok denne pausen da hun var litt over året gammel og det virker som om den gjorde underverker fordi hun nok følte at hun ble hørt. Nå er hun derimot litt for glad i barn, hehe.