KooikerMilou:

HeraHiromi:

 

Gemma:

 

Som svigermor sa "kan dere heller ikke få en unge"...

 

 

Ja, for det er jo ikke travelt

Kommentaren fra svigermor har vel å gjøre med at hun er redd Gemma har skaffet seg en hund på bekostning av å få en unge:P

 

Jeg bare sender ansvaret for å lage barnebarn videre til yngre søsken, jeg :)

Ingen som har behov for å mase mer da :p Siden de er 16 og 17 år.

Saerwen:

Desverre har min eldste søster et meget delt syn på denne bikkjepelsen jeg har i hus. I det ene øyeblikket er hun en flott, herlig hund som gir mye glede, og i neste er hun visstnok et farlig beist som jeg bruker aaalt for mye penger på. Jeg burde heller prioritere andre ting, som å få meg jobb, gå mer skole, ikke snylte på forloveden, osv osv. Slike kommentarer kommer som regel etter at vinglasset er både tømt og fyllt i på nytt igjen gang på gang... Det sårer :( Selvfølgelig burde jeg få meg jobb, men det er faktisk jæ**i vanskelig å få her i byen. Selvfølgelig burde jeg gå mer skole, men hva når man ikke vet hva man skal gjøre videre? Selvsagt vil jeg ikke snylte på forloveden min, men han vet at Alita er så godt som den eneste vennen jeg har her i byen og faktisk den eneste grunnen til at jeg kommer meg ut av huset, drømmen jeg har hatt i mange mange år!

Det der synes jeg du skal ta opp med henne. Si akkurat det du har skrevet til oss, og ikke la henne fortsette å såre deg når hun er full eller brisen, det blir for dumt.

De som ikke har hund skjønner ikke gleden av det. De som ikke har barn skjønner heller ikke gleden av det. De som ikke elsker fotball skjønner ikke gleden av det. Og jeg som ikke har glede av biler, skjønner faen ikke gleden av å fremstå så forbaska harry.

Hver sin smak sier nå jeg. Skal noen mase og pese om at jeg er glad i hunder så får dem værsågod å gjøre det. Jeg klarer uannsett ikke forklare gleden, den må oppleves! Og da gjør jeg heller det, enn å høre på alt preiket...

her var det kommet mange svar

ser det er mange som sliter med èn eller flere som bare måå bry seg.. misunner dere som har mange som er positive til hund rundt dere..

De nærmeste familiemedlemmene her er jo generelt positive,men det mangler lixom den siste lille biten at de er enige i at jeg skal ha så mange hunder.. Men det får man tydeligvis finne seg i..

Det som eegentlig er verst,må være alle vennene som har sklidd vekk,fordi jeg prioriterer heller hund fremfor en skikkelig rølpefest 

Får bare takke for de nye vennene man får,som faktisk deler samme interesse.. nemlig hund,hund og atter hund

Vi sitter vist i samme båt ..

Har fått høre at jeg er dyreplager som ikke får huskyen (som nylig ble 1 år) til å trekke pulk eller slede ...

Min mor sa til meg "Gi hunden og kattungen fra det til en dyreklinikk så finner de et nytt hjem til dem, det er for mye for deg, du takler det ikke"
Om jeg ikke takler det så finner jeg en løsning på det selv takk... har taklet 3 dyr og skole ganske bra så langt...

Min mormor sa "Du har ikke penger til hund, gi bikkja vekk"
Meg: " Hun har allerede byttet hjem 4 ganger!"
Mormor: "det gjør ingen forskjell... hva i allverden skal du med hund"

Mine 3 onkler (min mormors 3 sønner) har også hunder, hører INGEN klaging på dem... men jeg skal da ikke ha hund :O nei nei... -.-

En ting jeg ikke liker er av veninna mi, som har en Collie gutt på ca samme alder som tispa mi sitter og mener at MIN hund er urolig?!

Ira ligger alltid på gulvet å sover hvis alle er rolige, Nero (Collien) klarer aldri å sitte stille... stakaren er jo så hyper stressa at det er nesten trist...

Hun har på en måte litt fordommer mot Ira bare fordi hun er jo Husky.. Ingen huskyer klarer å sitte stille vell ... -.-

Blir litt trist når man får slike negative ting slengt i ansiktet... :/ 

Red: Kan jo legge til at både min mor og mormor har hatt hund, men har ikke nå...
Familiens siste hund (måtte avlives da jeg var 11... han ble 11 år gammel) var blanding av Buhund,Lundehund og Husky!! og mormor hadde ingenting imot ham og han ble aldri spent forran noen slede... men bare husky?! Nei det skal man ikke ha.

ckcSam, Det der synes jeg du skal ta opp med henne. Si akkurat det du har skrevet til oss, og ikke la henne fortsette å såre deg når hun er full eller brisen, det blir for dumt. 

Takk ckcSam, er helt enig og mamma oppfordrer meg også til å si det, men syns det er forferdelig vanskelig å finne motet til å si henne det jeg mener... Hun har mistet både venner og familie med problemet sitt og er redd hun skal se på meg som en "fiende" også. Vil ikke risikere det da det vil komme til å gå utover kontakten med tantebarna som jeg forguder. Hun har ringt flere ganger i fylle og skjelt meg ut for diverse ting, i det siste er det Alita som visstnok ødelegger for meg, men når hun faktisk er edru så er hun utrolig trivelig og den søsteren jeg husker. Så fort vinglassene kommer frem, går jeg ut med bikkja og legger meg etterpå så vi slipper å få noe slengt etter oss når mamma ikke er i samme rom...

Men bikkja blir, vi bor over 50 mil unna og vi ser henne bare noen ganger i året i et par dager, så enn så lenge klarer vi oss vel :P 

De aller fleste som kjenner meg syns vel at knotten er det beste som kunne skjedd meg!

Og de som måtte mene noe annet, kunne jeg virkelig ikke brydd meg mindre om. Men jeg finner meg ikke i sleivspark fra ymse folk og fe (mest fe, egentlig) som skal ha en mening om hvordan jeg lever livet mitt.

De som høylytt protesterte da jeg forlot et bryllup (neida, ikke mitt) etter 6 timer, fordi jeg syns vovven hadde vært lenge nok alene med kommentarer av typen "det er jo bare en hund", har i ettertid fått beskjed om at slike meninger kan de få ha for seg selv - jeg er gammel og stygg nok til å ta mine egne avgjørelser.

Så TS, gi beskjed en gang for alle at du ikke er interessert i foks meninger. Ikke ta debatten gang på gang, bare si at nok er nok!

Er de ikke søte de vennene og familiemedlemmene? 

Hadde noen slike jeg også, de vennene som ikke aksepterte min livsstil har sakte forsvunnet fra mitt liv. Familiemedlemmene har godtatt at hund er mitt liv. 

Jeg deltar på fester, men jeg drar litt tidligere hjem enn andre. Bryr meg ikke noe særlig, og tenker den tanken at det er andre på den festen, om jeg drar eller ikke spiller ingen rolle.  

Jeg må bare si at jeg kynisk nok til å bytte ut slike venner, jeg har ingen interesser av å sitte og sutte på en caffe latte hele dagen (selv om det er dritgodt) og skravle om helgens fest og om hvem som var fullest da jeg rett og slett ikke har tid til det, Jeg har to store interesser og har ikke tid til venner som ikke deler disse faktisk, mine beste venner har noenlunde de samme interessene og blir da stadig kjent med nye folk, men det stopper av seg selv om vi ikke har noe felles.

Den siste venninna jeg hadde som ikke delte noen av disse interessene mine gikk da jeg fortalte henne at Tai hadde blitt operert og at det hadde kostet meg 15 000 kroner, hun presterte da å si "Jeg begriper ikke at du gidder å bruke så mye penger på ei bikje?!?

Hun svingte i samme øyeblikk med Louis Vuitton veske si (kjøpt i Oslo, ekte) det blingset til i Dior solbrillene og jeg vet hun har tre par Jimmy Choo pumps hjemme, altså mer penger i assesories enn det jeg har brukt på bikja èn gang... Vi fant liksom ikke helt tonen etter dette

Tai:

Jeg må bare si at jeg kynisk nok til å bytte ut slike venner, jeg har ingen interesser av å sitte og sutte på en caffe latte hele dagen (selv om det er dritgodt) og skravle om helgens fest og om hvem som var fullest da jeg rett og slett ikke har tid til det, Jeg har to store interesser og har ikke tid til venner som ikke deler disse faktisk, mine beste venner har noenlunde de samme interessene og blir da stadig kjent med nye folk, men det stopper av seg selv om vi ikke har noe felles.

Den siste venninna jeg hadde som ikke delte noen av disse interessene mine gikk da jeg fortalte henne at Tai hadde blitt operert og at det hadde kostet meg 15 000 kroner, hun presterte da å si "Jeg begriper ikke at du gidder å bruke så mye penger på ei bikje?!?

Hun svingte i samme øyeblikk med Louis Vuitton veske si (kjøpt i Oslo, ekte) det blingset til i Dior solbrillene og jeg vet hun har tre par Jimmy Choo pumps hjemme, altså mer penger i assesories enn det jeg har brukt på bikja èn gang... Vi fant liksom ikke helt tonen etter dette

Må si meg enig med deg der. Nå er heldigvis ingen av mine venner sånn at de kunne sagt lignende ting, ettersom de som er i stand til det sjeldent blir noe mer enn "bekjente".

Veldig få av mine venner har hund, men er glad på mine vegne at jeg har en hobby som engasjerer meg såpass. Hadde noen av vennene mine oppført seg som mange her i tråden beskriver, hadde vi ikke vært "venner" spesielt lenge.

Hører heldigvis aldri den Men jeg er også av den mening at hvis noen hadde sagt slike ting til meg, ting jeg mener er respektløst, hadde de fått høre det. Hjelper lite å sitte å irritere seg. kanskje de ikke tenker  at de sårer deg?

Junior&Knerten:

Dette er noe som "plager" meg endel.. Har mange venner og ikke minst familie rundt meg som ikke har hund,å opplever omtrent hele tia,all den negative holdningen de har til at jeg har denne hundeinteressen..

Å jeg blir nesten litt provosert til tider.. Da det kommer kommentarer som f.eks at "hva skal du med alle disse hundene da?" "tenk på alle de penga du bruker på hund" "hva er vitsen med å skaffe alt detta" "skjønner ikke at du gidder jeg"... ja,slike kommentarer får jeg veldig ofte..

Å om jeg blir bedt på fest en lørdagskveld,å ikke orker eller ikke har hundepass,så kommer det: "å ja,du har hundene du ja" "tenk å mye friere du kunne vært om du ikke hadde hund" "kunne gjort alt du ville uten å tenke på måtte hjem til bikkjene"..

joda,hadde sikkert vært godt å kunne dratt på en ferie,uten å måtte hele tiden ha den dårlige samvittigheten ovenfor de 4-beinte.. Men allikevel.. Dette er livsstilen min,å fritiden min. Men det er det tydeligvis ikke alle som skjønner..

Det som for meg er en hobby,fritidsinteresse og ja,omtrent livet mitt,det er for andre en pest og plage, å tror dette er et slit og et ork for meg.. Hvordan skal man få folk til å skjønne at det er faktisk en del av livet mitt.. (joda,venner og familie er glad i hundene,å klapper de gjerne,men ikke på DEN måten som jeg lixom)

Fleipa litt med noen bekjente her om dagen,å leika litt med tanken om hund nr 4.. Å dere skulle HØRT den repremanden og talen jeg fikk om det

uuææ,tørner snart sprø av enkelte  

Hvordan er det med dere?

Pappa sier at det bare finnes tre brae hunder og det er:

1. Fetthunder

2. HUnder i band

3. Døde hunder

Så dere skjønner sikkert hvordan forholdet til hund er hjemme hos oss til de to eldste....

Jeg er så heldig at alle i familien og stort sett alle vennene mine vet hvor mye hunden min betyr for meg. Familien min kaller henne "barnebarnet på fire ben", og gir henne gaver både til jul og bursdagene hennes. Hun får mer gaver enn meg, hehe...  De er oppriktig glad i henne, og det betyr mye for meg. De var superskeptiske da jeg kjøpte min første Dobermann, men i dag elsker de rasen like mye som meg tror jeg.

Det er vondt å få nedsettende kommentarer om hunden vi er glad i eller om oss som hundeeier. Så jeg synes virkelig synd på dere som stadig får dette fra familie og venner. Ta en alvorsprat med dem, og forklar dem at dette sårer deg. Kanskje de ikke vet eller tenker på hvor trist og sårende det er å høre hele tiden.

Babo:

kanskje de ikke tenker  at de sårer deg?

nei ikke vet jeg.. men når man er den som ikke er såå flink til å si ifra om slike ting,så hjelper det vel lite.. Tror jeg må ta meg selv litt i nakkeskinnet,å si at nok er nok.. De såkalte vennene har klidd mer å mer vekk uansett.. Men familiemedlemmene man omgås hele tiden er det litt verre med.. hehe.. vil lixom ikke komme skjevt ut med de..

Junior&Knerten:

 

Babo:

 

kanskje de ikke tenker  at de sårer deg?

 

 

nei ikke vet jeg.. men når man er den som ikke er såå flink til å si ifra om slike ting,så hjelper det vel lite.. Tror jeg må ta meg selv litt i nakkeskinnet,å si at nok er nok.. De såkalte vennene har klidd mer å mer vekk uansett.. Men familiemedlemmene man omgås hele tiden er det litt verre med.. hehe.. vil lixom ikke komme skjevt ut med de..

Jeg skjønner.... det kan være vanskelig. Men allikevel tror jeg ikke du kommer skjevt ut med de om du bare er ærlig og forteller at du blir såret fordi hundene betyr så mye for deg. At du elsker hundene,at de for deg er fullverdige familiemedlemmer.... Og at du synes det er respektløst å bli snakket slik til, fordi dette er hele livet ditt, som du elsker. og ingen andre har noe de egentlig skulle ha sagt. Man kan ikke tvinge andre til å like hund, men de kan i det minste holde munn om de ikke har noe positivt å si. Noen trenger faktisk å høre slikt. er ikke alle som har like god selvinnsikt. Lykke til da!

Junior&Knerten:

 

nei ikke vet jeg.. men når man er den som ikke er såå flink til å si ifra om slike ting,så hjelper det vel lite.. Tror jeg må ta meg selv litt i nakkeskinnet,å si at nok er nok.. De såkalte vennene har klidd mer å mer vekk uansett.. Men familiemedlemmene man omgås hele tiden er det litt verre med.. hehe.. vil lixom ikke komme skjevt ut med de..

Nå er jeg nok slem, men jeg syns ikke at "familie" er unnskyldning for å rakke ned på en person. Og jeg syns virkelig ikke at du skal finne deg i alt mulig bare fordi det er familie, det er nok av bøller som bruker hersketeknikker mot familiemedlemmer. De må faktisk bare få beskjed i klartekst. Det er ingen skam i å kreve respekt fra familie. Og venner. :)

baskerville og babo: takk for støtte =) skal prøve å være "tøff" nok til å si ifra.. hehe

Junior&Knerten:

baskerville og babo: takk for støtte =) skal prøve å være "tøff" nok til å si ifra.. hehe

Det syns jeg du skal være!

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men man vil alltid møte bøller gjennom livet. Å være tøff nok til å si ifra når det gjelder ting som det du tar opp her, vil bare gjøre deg modigere neste gang noen "overkjører" deg.

Ikke alle setter pris på å bli satt på plass, oftest fordi de ikke har erfaring i at noen tar til motmæle. Kunsten er å gjøre det til det mest selvsagte i verden; du vil ikke finne deg i å bli pratet til på den måten. Har de ikke noe pent å si, kan de la være å nevne det for deg:)

Lykke til!

takk takk :P er 20,bor aleine med 3 bofser,så den med at "detta må da bli for mye for deg" går ofte igjen :P

Jeg tror ikke jeg har hørt noen si noe nagativt om hunden enda, men jeg har virkelig fått høre det når det gjelder kattene, 3 stk, og hestene 2 stk. "tenk hvor ofte du kunne dra til syden om du ikke hadde hatt de hestene, de koster alt for mye". Har bare sluttet å bry meg om hva folk sier, jeg vil heller ha hestene mine, og resten av dyra, enn sydenturer. Dyrene gir meg glede hver dag, det gjør ikke penger og sydenturer ;) 

Må også takle å høre dette titt og ofte, og andre bemerkninger, som at jeg "duller" altfor mye med hunden min som fôrer han på hjemmelaget mat (som forøvrig er allergisk mor tørrfôr), ler av meg om jeg sier at jeg ikke liker at hunden er sammen med (og spesielt ikke skal sitte på fanget) mens familie/venner av familien er ute/på kjøkken og røyker, der har iallefall en hund igjenting å gjøre i mine øyne. Nei, det er irriterende å bli ledd av og snakket ned på denne måten, når alt jeg gjør er for min egen hund sitt beste, men jeg vet det selv, og det er nok.

Når mennesker dermed sier at de ikke forstår det med hund, så er det de som går glipp av noe stort i livet etter min mening, jeg ville aldri vært foruten den gleden en hund gir meg.