I dag fikk lørva tak i en skinnhanske som en besøkende hadde lagt fra seg på gulvet i gangen. Jeg gikk bort og skulle ta hansken tilbake. Hun setter da tennene GODT i hansken og knurrer. Jeg tenker som så at hun skal slippe, og fortsetter å holde i hansken. Sier fy et par ganger. Hunden ser da på meg, knurrer og rister på hodet, som for å få meg til å slippe. Jeg viser henne da et tyggebein som ligger på gulvet og hun slipper hansken med en gang og går bort til beinet. Etterpå var hun meget klar over at hun hadde gjort noe galt, for hun var veldig unnskyldende i oppførselen en god stund. Alt ble ganske fort bra igjen da.

Dette fikk meg til å sette i gang litt tenking (uhoh, aldri bra.....! ) Jeg har jo hatt henne siden mai, og hun er 7 år. Hun har ikke knurret til meg før, utenom en gang dagen etter at hun kom til meg, og da var det fordi jeg skremte henne. Har snakket med to stykker om dette i dag, for jeg følte at jeg ble litt rådvill i hva som er det lureste å gjøre. Det disse to da sa, kjenner jeg vel at jeg ikke er enig i.....fikk nemlig til svar om at da hadde de begge to "tatt" hunden, for de hadde aaaaldri tolerert at hunden knurra til dem.

Nå vet ikke jeg hva de legger i å "ta" hunden, men som jeg så det, så knurra hun fordi hun ville ha denne hansken som hun tydeligvis syntes var et skikkelig kupp akkurat der og da. Hune r litt over middels glad i hansker! Ble ikke redd for at hun skulle bite eller noe sånn, var mere at jeg ville vise henne at hun ikke kunne skremme meg med knurring.

Syns det kan være vanskelig siden hunden har hatt et annet hjem i 7 år, og at jeg ikke vet noe om hvordan forrige eier oppdro henne i det hele tatt. Men, jeg har hørt av vet at hun ikke viste om den forrige eieren sa nei til henne i det hele tatt. Kanskje hunden har brukt knurring, og da har forrige eier gitt seg...aner ikke. Ellers føler jeg at vi har fått en veldig bra kontakt og tillit oss imellom.

Hvordan hadde dere håndtert dette?

Hvis hun ikke har en godt innlært slipp , så hadde jeg stille og rolig gått bort og tilbudt noe som var bedre.

Jeg har ikke lært henne dette, og tror ikke hun kan det fra før heller. Har sagt slipp når hun stikker av med mine hansker, men da ser hun bare på meg. Hun er veldig glad i hansker, og ofte skal hun riste dem litt før hun legger dem under senga. Ikke noe problem for meg å gå å hente dem da.

Men hvordan reagerer dere hvis hunden knurrer til deg?

Nasselill:

Men hvordan reagerer dere hvis hunden knurrer til deg?

 

Så det er ikke verdens undergang?

Når jeg snakket med hun ene venninna mi som også har hund så sa hun at hvis en av hennes hunder hadde knurret til henne, hadde hun "tatt" den, for hun tillater ikke at hundene knurrer til henne. Jeg ble litt paff, for jeg opplevde vel bare at min lille lørv sa ifra at denne hansken SKULLE hun ha, og la ikke noe mere i situasjonen.

Nasselill:

Så det er ikke verdens undergang?

Når jeg snakket med hun ene venninna mi som også har hund så sa hun at hvis en av hennes hunder hadde knurret til henne, hadde hun "tatt" den, for hun tillater ikke at hundene knurrer til henne. Jeg ble litt paff, for jeg opplevde vel bare at min lille lørv sa ifra at denne hansken SKULLE hun ha, og la ikke noe mere i situasjonen.

 

I ditt tilfelle ville jeg øvd på slipp kommando, og bytting. Men nei, er nok ikke verdens undergang, bare litt hundespråk :)

Hunder er bare hunder, og de snakker bare hundsk. Heldigvis eller dessverre.  Og på hundsk var du rett og slett utrolig uhøflig som gikk bort og bare ville TA noe ut av munnen hennes sånn som det. Spesielt når det att på til var noe hun gjerne ville ha.

Oversatt til hundsk tror jeg det hadde sett mer ut som dette:

Jeg har verdens beste venninne, og vi har utrolig mye moro sammen! Vi er en del ute og spiser, og hun har en ganske ubehagelig vane. Jeg bestiller som regel favoritten min, biff, men HVER gang jeg tar en bit opp til munnen hiver hun ut armen og klyper seg fast i den og tar den selv. Jeg har prøvd å si ifra at sånn må hun ikkr gjøre, men uansett hvor streng jeg blir så blir hun bare ENDA mer intens! Hva gjør jeg?? ;-)

Det jeg ville gjort var å lære inn en slippkommando, og bytte med noe annet hunden finner like attråverdig til å begynne med. En positiv assosiasjon til å gi fra seg hansken- nå er det bare negative sider ved å gi den fra seg. Moroa forsvinner jo!

Ja jeg snakker ikke så veldig flytende hundsk. Men jeg følte vel at dette ikke var noen stor sak, men ble litt forvirret etter at to stykker hadde sagt at dette var helt uakseptabelt..... Hunden og jeg har det som vanlig vi. Litt kos, og litt slakking og mere kos.

Må også få takke Belgerine for det bra kurset i Hundsk!! Måtte le da altså!

Har lurt litt på akkurat det der selv også. Kommet fram til at bikkja ikke skal oppnå noe med knurringa si. Avhengig av situasjonen kan jeg knurre tilbake litt dypere for å vise at "nå er det alvor, hør etter!" Funker fint for oss foreløbig hvertfall :P

Her står det mye fornuftig om knurring http://blomsterhundar.se/2011/02/27/vad-gor-jag-nar-hunden-morrar/

Jeg hadde ikke gått videre med det dersom min hund knurret til meg over noe som er hundens. (for hansken er hunden sin hanske i hundens øyne, så lenge hunden har den i sin varetekt). Det er ganske alvorlig å stjele i hundeverdenen. Det ser jeg bare på mine to, når minstens yndlingsbamse lånes av vår store hund. hun passer nøye på bamsen sin, han river i filler alt han får tak i. Når han får tak i bamsen blir hun helt fra seg! Hun vet at oddsen for å miste bamsen for alltid er stor da. Men hun stjeler ikke. Hun tigger ham instendig om å slippe, og maser om det. Men hun stjeler overhodet ingenting fra ham som han har i sin varetekt. Det hun gjør, som jeg faktisk også gjør er følgende:
- Finne noe annet leketøy el.l. som ligger der og late som at det er kjempeinterresant, leke vilt med det og friste den andre hunden med det til han heller velger denne leken, for så å ta tilbake egen leke når han ikke bare har snudd seg bort fra leken, men gått noen skritt derfra og ikke lenger viser interesse for den leken hun vil ha.
(- Evt. henter hun meg, og lurer på om jeg kan leke med noe annet foran ham, for han leker heller med meg enn med henne. Men fremgangsmåten er akkurat det samme for meg som for henne.)
(forøvrig kan hun også late som at hun har løpetid og løpe rundt ham med halen til sides. Det fungerer hver gang, men det er ikke en situasjon som jeg kopierer akkurat)

Altså: er det noen hunden vil beholde, bytter jeg mot noe hunden ikke kan motstå, gjerne noe som varer en stund å spise, for hunder har snaue 4 min hukommelse om hva som førte til at de fikk det gode, så det lønner seg å holde dem opptatt en stund etter byttingen så de ikke lærer å hente det forbudte for å få noe bedre. Hanskene er for din hund et slikt tilfelle.

Er det noe som hunden ikke er like begeistret for, ville jeg bedt ham slippe og belønt at han slapp i ettertid. (men vi har lært "slipp", så det anbefales ikke for dem som ikke har trent på dette)

Forskjellen er:
- bytting: vis det du har i forkant av byttet og la hunden selv bestemme hva som er mest attraktivt og selv slippe og gi avkall på eierskapet på det hunden hadde.  
- belønning: hunden slipper uten å vite sikkert at det er en bedre evt. god nok belønning i nærheten. hunden stoler bare på at eier vil sørge for at det lønner seg å slippe. Det vil ikke en hund som ikke har lært dette fra før av gjøre av fri vilje, uten at det er en annen motivasjon bak det (f.eks. at eier påfører hunden ubehag så lenge hunden ikke slipper, og denne trusselen om straff må overgå motivasjonen for å beholde skatten hunden har)

Jeg nevnte helt først at jeg ikke hadde overgått hundens knurring. Grunnen til det er at hunden må få beholde språket sitt. Knurring er en del av språket som er misforstått, og er avhengig av å aksepteres for å overleve. Knurring betyr ikke "nå kommer jeg og tar deg", men "slutt med det der, vil du?". Det er langt til biting. Men hvis en ikke lar hunden forstå at knurring fungerer, kan den måtte se seg nødt til å prøve noe annet om en stund. Den vil jo ikke miste skatten din. Kanskje den en gang dropper hele knurringen og heller gjør utfall. Funker det, vil den holde seg til det. Hunder er konfliktsky, og gjør aldri mer enn det de anser som helt nødvendig for å komme ut av ubehagelige situasjoner. Det er hvordan vi responderer på deres midlere signaler (som knurring) som forteller dem om de kan holde seg til det, eller om dem må gjøre mer for å holde oss unna.

Dette betyr ikke at hunden skal få viljen sin alltid, men at en må trene på noe annet som ikke er så interessant for hunden at det utløser knurring og ressursforsvar. men man trener ikke i en situasjon der hunden knurrer. En trener i forkant av situasjonen, så hunden til slutt ikke lenger ser noe behov for å knurre. En trener byttelek og "slipp" med metoder som gjør at hunden stoler på en, mestrer oppgaven og LIKER å slippe. Og når en har trent godt nok på det, vil en se at neste gang hunden ser en hanske, kan en forsøke med et "slipp", og belønne GODT dersom hunden slipper.
Og vil du ikke trene på det: gjem alle hansker. Det er jo den enkleste løsningen, dersom det bare handler om hansker.. ;)

Du har fått gode råde her!

Selv om du kanskje ikke er klar over det selv, ønsker du nok at hunden skal bruke språket sitt. Om en hund har lært at å knurre til eieren ikke er lov, kan du risikere at hunden biter uten advarsel.

Som nevnt over skal man i hundeverdenen ikke stjele, og jeg ser ingen som helst grunn til å lære hunden at jeg er både en tyv og voldelig, men det er bare å gi seg for overmakten er for stor... Det er ikke det forholdet jeg vil ha til hunden min! Lærer du inn slipp, eller avleder hunden har du ett mye bedre utgangspunkt for ett glimrende hundehold enn venninene dine har!

Jeg syns mennesker som snakker om å "ta" hunden, med den formeningen å straffe, er på ville veier og har sansynligvis ikke kunnskap om hundens livsverden og hvordan hunden komuniserer. Om man ikke forstår hundens språk, og dermed bare ha enveiskomunikasjone (komandoer) med hunden mister man, i mine øyne, en hel dimensjon i sitt hundehold. Hunden blir reduser til ett levende leketøy, den blir ikke oppfattet som ett individ med rett til følelser og til å gi uttrykk for disse. Dette er ett stort tap for både hund og eier, men mange går glipp av den nærheten med hunden sin uten å vite hva de går glipp av...

Hundeeiere som ikke har denne dimensjonen i sitt hundehold ser ofte på dem som aksepterer hundens språk som dumme/for snille. Denne fordommen er selvfølgelig irriterende, men antar den er omtrent like irriterende som det er for komandofrikene å høre folk snakke om hundens språk.

Og så har du selvfølgelig alle dem opp i mellom;)

Du skriver at hunden visste den hadde gjort noe galt og var unnskyldende etterpå.

Nå var jeg ikke der da det skjedde, men mest sannsynlig ble hunden din usikker på deg. Den finner noe, du tar det ifra den samtidig som du sier Fy. Det du burde ha gjort var å ha en godbit som du hadde byttet hansken med, samtideig som du sier Takk eller Slipp. Når hunden slipper og spiser godbiten gir du hansken tilbake. Da skaper du en positiv vilje hos hunden til å samhandle med deg.

Hunder lever i nuet og de har ingen begrep på hva anger er. Det de er eksperter på er å lese eierne sine og respondere utifra det de leser. For at slipp-kommandoen skal befestes må hunden føle at den ikke blir tatt ifra noe, men at den trygt kan gi deg "byttet" fordi den får noe igjen. Du må skape en forventning i hunden om at du er rettferdig og at den derfor ikke trenger å gjemme byttet sitt under senga, f.eks. Hunden vil etterhvert mest sannsynlig plukke opp ting den finner og ta det med bort til deg for å bytte til noe som er bedre enn hansken, godbit og kos fra eieren sin.

Som start må du altså gi byttet tilbake hver gang du bytter med godbit og ros :)

knurring samtidig som den rister tingen den holder i er her hos oss helt vanlig lekeadferd. Mine hunder knurrer både når de leker drakamp med meg og når de leker drakamp med hverandre, det betyr ingenting. Når man blir kjent med sin hunds språk kan man godt høre forskjell på sint knurring (som kommer dypt innefra) og lekeknurring (som på en måte er gladere i låten)

En hund som knurrer for å si gå vekk har samtidig en stiv kroppsholdning, den vil ikke riste i tingen den beskytter.

sannsynligvis er hunden vant til å leke drakamp med forrige eier og det var det den forsøkte å gjøre med deg også. At den viste underdanig holdning i lang tid etterpå var jo ikke noe rart, den forsøker å være vennlig og leken og du svarer med straff, enhver hund kan bli forvirret av sånt.

Takkk for gode råd!

Jeg har selvfølgelig tenkt sånn at en del av hundens språk er blant annet å knurre. Hun har en sånn glad knurring når hun blir opprømt og hvis hun da har et bein eller noe sånt i munnen, kommer den brummingen mere. Hun maler også når jeg koser med henne, og sukker og har en helt lys type knurr. Hvis jeg da sukker tilbake, så blir hun helt salig! hihi.

Som sagt ovenfor, det som gjorde meg så usikker var det som disse to sa når de fikk høre at jeg ikke hadde straffet hunden (Nå ser jo mange på FY ordet som straff, men jeg hverken roper det, eller har spesielt sint stemme når jeg har brukt det, så jeg ser på det som et ord som betyr slutt med det der, nå er du ulydig...) Jeg ser ikke nytten av å bruke straff hverken på barn eller hund, og da mener jeg straff som påfører fysisk ubehag. Et streng nei når situasjonen krever det, faller ikke for meg under den kategorien. MEN, da tenker jeg ikke på at man står og brøler til hunden. Hever sjeldent stemmen, men kan kanskje bli litt mere bestemt i tonefallet.

Når det gjelder det å leke, så er hun ikke noe glad i det. Virker ikke som om hun kan det rett og slett. Hun har et kosedyr som hun tar rotta på av og til og slenger rundt, men idet jeg skal prøve å leke med henne, så bare ser hun på meg. Drakamp har jeg prøvd, men da slipper hun bare, (unntatt i tilfellet med hansken) og går sin vei. Hun kan også herje litt med en tom dorull av og til. Vet ikke om dette bare er alderen, personligheten hennes, eller om hun rett og slett ikke kan leke.

Har prøvd å hive godbiter på plena, men hun er skikkelig dårlig til å lete, hun sitter bare og ser rart på meg...hihi. Har og prøvd å vise henne godbit, hun ser at jeg putter den inni en tom dorull, lukker ene enden bare, men selv da gir hun opp etter å ha snust litt. Har forsøkt med flere typer godbiter, men det er ikke sikkert at jeg har truffet blink med rette godbiten enda.

Nasselill:

Når det gjelder det å leke, så er hun ikke noe glad i det. Virker ikke som om hun kan det rett og slett. Hun har et kosedyr som hun tar rotta på av og til og slenger rundt, men idet jeg skal prøve å leke med henne, så bare ser hun på meg. Drakamp har jeg prøvd, men da slipper hun bare, (unntatt i tilfellet med hansken) og går sin vei. Hun kan også herje litt med en tom dorull av og til. Vet ikke om dette bare er alderen, personligheten hennes, eller om hun rett og slett ikke kan leke.

Har prøvd å hive godbiter på plena, men hun er skikkelig dårlig til å lete, hun sitter bare og ser rart på meg...hihi. Har og prøvd å vise henne godbit, hun ser at jeg putter den inni en tom dorull, lukker ene enden bare, men selv da gir hun opp etter å ha snust litt. Har forsøkt med flere typer godbiter, men det er ikke sikkert at jeg har truffet blink med rette godbiten enda.

Ja jeg har brukt tørrfisk og servelat, det er nesten de eneste godbitene hun liker. Tørrfisk er det beste da. Men det må være menneske tørrfisk, ikke den beregnet på hunder, den rører hun ikke. Hun er ikke noe glad i mat, så jeg tenkte at det hadde vært fint å fått henne dit hvor man kan bruke lek som belønning.

Av og til så virker det som om hun vil leke, og da når hun ber om å få komme opp på sofaen. Når jeg skal løfte henne opp, springer hun vekk. Logrer, og kommer tilbake. Sånn kan hun holde på en fire fem ganger, før hun slutter. Da ser hun såååå fornøyd ut.....hihi. Skal prøve å binde fast en snor i en hanske. Har prøvd å dra det ene kosedyret hennes etter gulvet men da ser hun bare rart på meg....hihi

Hun liker jo tydeligvis hansken så :) Mulig du får det til. Eller er det mange tråden om innlæring av lek her på forumet :)

Ja er vel bare å hive seg rundt!

Jeg synes det høres ut som en lekesituasjon, altså at hunden trodde det hele var lek.

Akkurat sånn er det her titt og ofte.

Hunden vår knurrer/brummer mye til oss, det er endel av språket hans og han er ikke sint på noen måte. Han knurrer under lek(i den situasjonen du beskriver ville han også ha knurret, for han blir ivrig og vil ha drakamp/leke), han knurrer når han vil "si noe"(kan være alt fra at han er litt irritert på ungene og vil være i fred, sladrer på kattene når de hopper på kjøkkenbenken, når han leker for seg selv med en tyggeleke eller halen sin feks. Det likner ikke skikkelig knurring, men for andre som ikke kjenner ham og har hørt og sett ham når han er ordentlig redd/sint vil jo brummingen høres ut som knurring og man kan bli litt engstelig. 

Vi gjør ikke noe med hverken brummingen eller den ordentlige knurringen(sjelden han knurrer på ordenlig da, men vi har møtt et par større hannhunder som tydeligvis har hatt litt problemer med andre hanner, og da knurrer han tilbake. Og når vi går forbi kuer.....han klarte å forville seg innpå strømgjerdet den første gangen han så en ku, og siden har han syntes kuer er veldig skumle). Når det gjelder brummingen mot ungene så vil jeg mye heller ha en hund som sier fra i god til når han vil være i fred, enn en hund som ikke tør si ifra før han har fått nok og biter.