Som sagt i tidligere innlegg så har vi en liten labrador. Eller han er ikke så liten lenger, han er nå 10 måneder å begynner å bli stor å flink gutt. men det vi vurderer (iallefall har lyst på) er en til valp. av en mindre rase. Samboeren har alltid hatt lyst på tibetansk spaniel å jeg har sansen for jack russel, er nok av flotte hunderaser.

Så til spørsmålet. Vi vil jo at hundene skal få all oppmerksomheten de fortjener, å da spør jeg om hvor mye ekstra jobb er det med 2 hunder i forhold til en?? eller er det ikke mye mer jobb siden du tar de med på tur samen å det meste må gjøres uansett om du har en eller to hunder? 

Hva er deres erfaringer med å gå fra en til to hunder, å hva er bra alder for den hunden vi alerede har til å få seg en kompis?

Å hva passer best sammen, to hannhunder eller hanne og tipse?

Jeg kan ikke svare for mye på dette, da jeg får min nr 2 først om en uke Men av alt jeg har lest, og det jeg har erfart med min egen hund på 3,5 år, så er det best å la den første bli skikkelig voksen først. Vet ikke når du tenker å skaffe en til, men det bør være minst 2 år mellom dem - helst mer. Dette fordi de slett ikke er voksne før det. Og ikke minst; du har den "verste" tiden foran deg Det er nå kjønnsmodningen og "de rebellske tenårene" kommer, og la det ihvertfall være helt over før du får en ny liten røver i hus. For din og hundens skyld!

Eller kan jeg ikke si så mye, men jeg søkte på "2hunder" og "nr 2" her inne, og fant mange gamle tråder om akkurat det samme. Lykke til

Du får ha lykke til da :D ja, vi bør nok vente ei stund til. Men jeg synes at gismo hadde den værste valpeperioden i 2-4 måneders alderen. etter det har han kuttet ut bitingen å at han MÅ gjøre noe hekkan hele tiden, nappe, klore på sofaen,bite å tygge på alt å springe rundt som en tulling osv. Nå lyer han stort sett å slapper av når vi er inne. så jeg har fortsatt til gode at han skal prøve å dominere oss, kontrolere å ta kontroll. Er tvers igjenom god, eneste er at han prøver å snike til seg en sokk/truse osv fra klæssnora i ny og ne, men gir den fra seg når jeg sier takk. men det kan kanskje plusselig slå tvers om? 

Vel..det er kun de første 6-12mnd det er ekstra jobb. Og mye av grunnen til det er at du i begynnelen må gå turer med valpen alene, sosialisere/miljøtrene den alene, slik at valpen ikke blir avhengig av den "gamle"hunden. Ellers så er jeg enig i at den du har fra før bør være minst 2 år.

Da er du mest trygg på at  evnt unghunds nykker ikke kopireres av/former valpen.

Vi gikk fra 1 til 2 for en måned siden, da Oscar bare var et halvt år gammel. Da hentet vi hjem ei tispe på 9 uker, samme rase. Det er vel egentlig anbefalt å vente til den man har er et par år gammel, slik at den har roet seg.

Grunnen til at vi skaffet en valp til så fort, er at jeg er hjemmeværende og kommer til å være det en god stund til. På den måten får begge to den oppmerksomheten og oppfølgingen de trenger. Jeg har også vært hjemme med Oscar hele tiden, så han ble fort veloppdragen :)

Veslefrøkna lærer forresten veldig mye av Oscar. Før vi rakk å begynne med læring av sitt osv. så kunne hun det allerede, etter å ha fulgt med på Oscar. Det er jo positivt :) Det som kan være negativt, er om den eldste har uvaner den minste tar til seg.. ;)

Hos oss merkes det litt at vi har en til, men det er vel egentlig bare fordi de leker så mye sammen. Blir fort litt mye lek inne, og ikke så lett å roe ned to valper som girer opp hverandre. Når jeg er alene med de må jeg bruke litt ekstra tid på at begge skal få litt alenetid med meg, uten den andre. Dette er vel viktigst i forhold til at hu minste ikke skal bli så avhengig av Oscar.

Når samboer er hjemme fra jobb, prøver vi også å få til en del turer med de hver for seg. Bytter også på hvem av oss som går med hvem av dem. I helgene fokuserer vi på å gå tur i skogen med begge to sammen, selv om minstefrøkna må hvile litt i sekken iblant :)

For oss fungerer det så langt over all forventning! De har blitt så gode venner, og sovner ofte i en krøll på gulvet sammen. Ser for meg at når de blir større, blir det ikke noe spesielt mer styr med 2 i forhold til 1. Er jo også en fordel at når vi holder på med ting hver for oss ute, så kan vi ha med hver vår hund. Slipper å "krangle" om hvem som skal få ha hunden hos seg ;)

nå må jeg nok dessverre være litt gledesdreper her. Men jeg ville absolutt venta til hunden din er minst to år med å skaffe en valp. For selvom han begynner å bli flink osv, så er han ikke mentalt voksen nok til å være noen god oppdrager for valpen. Hadde jeg vært deg hadde jeg ventet til han var tre år, men regner med det ikke er noe alternativ. hehe. rett og slett fordi jeg vil at min hund skal lære valpen gode  vaner. En unghund som ikke er ferdigutvikla(en 10 måneder gammel hannhund er langt ifra ferdig med puberteten, det er en realitet at individer i puberteten er bøllete og ikke noen gode forbilder til enhver tid, han har enda MYYYE han skal lære i sitt hundeliv). 

Og jeg ville absolutt valgt en tispe:) Dersom du velger en hannhund til kan det LETT blir problemer med at de ikke går sammen når valpen kommer i puberteten. Men er det tre år eller mer mellom to av samme kjønn går det som regel grit. Jeg sier ikke at det aldri går greit med to hanner, me jeg personlig ville ikke risikert å få ett helvette og konkurransestyr nå minsten og kommer i puberteten!

Uansett! Lykke til:)

Jeg skal iallefall ikke være gledesdreper. For jeg ville nemlig gjort det selv (og har gjort det selv...)

Dette med at den gamleste hunden, eller den hunden man fikk først ikke går frem som "et godt forbilde" eller gjør det, syns jeg er oppskrytt. I praksis har det ikke fungert slik her iallefall, at nyeste tilskuddet har lagt seg uvaner, eller samme uvaner som den eldre hunden. De har rett å slett vært dønn ulike uansett. Italieneren bjeffet, men det gjorde ikke at Staffen gjorde det. Italieneren markerte endel også, men det gjorde ikke Staffen. Hunden som er eldre enn Italieneren bjeffer aldri, men Italieneren bjeffet uansett sånn f.eks.

Ser liten grunn til å vente jeg da, men er uansett du som sitter med hunden på 10 måneder nå og vurderer en ny valp, og det er du som kjenner hunden du har. Du får bare gå etter din magefølelse :)

initike: det hørres heilt fantastisk ut:D

Å takk for ellers gode svar så får jeg søke litt rundt på forumet å lære opp denne gutten te å bli et prakteksempel mens blir voksen:)

men så "kåt" å glad i tisper labradorer er så vil det vell gjerne bli mye jokking å sånn når vi ikke er hjemme/de lurer seg ut på gangen osv??

Ricky919:

initike: det hørres heilt fantastisk ut:D

Å takk for ellers gode svar så får jeg søke litt rundt på forumet å lære opp denne gutten te å bli et prakteksempel mens blir voksen:)

men så "kåt" å glad i tisper labradorer er så vil det vell gjerne bli mye jokking å sånn når vi ikke er hjemme/de lurer seg ut på gangen osv??

Ja, det er helt fantastisk :) Dobbelt så mye mas nå som de er valper, men også dobbelt så mye kos og moro. Er jo også en bonus at de har en bestevenn i hverandre :)

He he, den jokkinga har Oscar allerede begynt med.. Han er ikke kjønnsmoden enda, men hender han stiller seg opp og jokker litt på veslefrøkna. Hu er enda så liten at han ikke "rekker ned", men vi stopper han alltid når han holder på sånn.

Vi valgte forresten den tøffeste av tispene i kullet. Hu er ikke redd for å si ifra, så håper hu kan sette Oscar på plass når de blir så store at det kan bli aktuelt. Om det skulle bli et problem, får vi heller vurdere å ha de adskilt når de er alene hjemme. Tror det er sånne ting man tar litt som de kommer, etterhvert som man lærer hundene og samspillet deres å kjenne :)

magefølelsen sier at både meg, samboeren og gismo vil ha en til kompis:) Men jeg forstår at det smarteste vil nok være å vente så ikke gismo plusselig blir satt litt til "side" (ikke missforstå) da det er viktigere å lære den nye valpen det grunnleggende, så det er nok en fordel at gismo blir voksen å drevet i gamet først :)

Initike:

Ricky919:

initike: det hørres heilt fantastisk ut:D

Å takk for ellers gode svar så får jeg søke litt rundt på forumet å lære opp denne gutten te å bli et prakteksempel mens blir voksen:)

men så "kåt" å glad i tisper labradorer er så vil det vell gjerne bli mye jokking å sånn når vi ikke er hjemme/de lurer seg ut på gangen osv??

 

Ja, det er helt fantastisk :) Dobbelt så mye mas nå som de er valper, men også dobbelt så mye kos og moro. Er jo også en bonus at de har en bestevenn i hverandre :)

He he, den jokkinga har Oscar allerede begynt med.. Han er ikke kjønnsmoden enda, men hender han stiller seg opp og jokker litt på veslefrøkna. Hu er enda så liten at han ikke "rekker ned", men vi stopper han alltid når han holder på sånn.

Vi valgte forresten den tøffeste av tispene i kullet. Hu er ikke redd for å si ifra, så håper hu kan sette Oscar på plass når de blir så store at det kan bli aktuelt. Om det skulle bli et problem, får vi heller vurdere å ha de adskilt når de er alene hjemme. Tror det er sånne ting man tar litt som de kommer, etterhvert som man lærer hundene og samspillet deres å kjenne :)

hehe jess, men det er det og jeg tenker på hvor kjekt de kan ha det samen når vi er på jobb. men ser føre meg at 2 labradorer + en leke kan bli sinnsykt mye løping frem og tilbake og opp og ner.. hehe, men jeg synes det bare er kjekt å elsker energien og den ALLTID positive og glade holdningen hans så han får styre på ganske mye før jeg sier at det er nok, så lenge han ikke blander meg inn i leken.

Ricky919:

Du får ha lykke til da :D ja, vi bør nok vente ei stund til. Men jeg synes at gismo hadde den værste valpeperioden i 2-4 måneders alderen. etter det har han kuttet ut bitingen å at han MÅ gjøre noe hekkan hele tiden, nappe, klore på sofaen,bite å tygge på alt å springe rundt som en tulling osv. Nå lyer han stort sett å slapper av når vi er inne. så jeg har fortsatt til gode at han skal prøve å dominere oss, kontrolere å ta kontroll. Er tvers igjenom god, eneste er at han prøver å snike til seg en sokk/truse osv fra klæssnora i ny og ne, men gir den fra seg når jeg sier takk. men det kan kanskje plusselig slå tvers om? 

JA, det kan slå tvers om! Nå har jeg tispe, men vet om mange som har vært i lik situasjon, med begge kjønn; min hund var en engel som valp, nesten født ferdig oppdratt. For all del, hun tøyde grenser og rampet litt, men kunne lett kontrolleres ved å være konsekvent. Ble svært rask lydig og gikk alltid løs på tur - til hun var ca 1 år. Fra da og ca 6 mnd fram i tid var ALT "GLEMT". De får fort selektiv hørsel i denne ungdomsperioden. Ikke snakk om å kunne innkalling, kommandoer eller engang navnet sitt....eller; hun kunne det, men ga meg et "jeg driter i det"-blikk Et typisk unghund trekk. Og så snart hormonene hadde landet; voila, perfekte hunden min igjen.

Så min konklusjon er: la han bli fysisk så vel som mentalt voksen først, for dere alle! Det er ingen fasit eller garanti, bare et råd. Dessuten; Nyt valpetiden og unghundtiden, ikke slå to fluer i ett smekk ved å ha to små på en gang En hund har mange perioder å gå igjennomm før den blir voksen, la den gjøre det i fred..

Ricky919:

 

 

 

men ser føre meg at 2 labradorer + en leke kan bli sinnsykt mye løping frem og tilbake og opp og ner.. hehe, men jeg synes det bare er kjekt å elsker energien og den ALLTID positive og glade holdningen hans så han får styre på ganske mye før jeg sier at det er nok, så lenge han ikke blander meg inn i leken.

Det var der vi dreit oss ut med Oscar, at vi lot han holde på med leking inne. Så jo at han kosa seg, og var moro å se på han. Hendte vi til og med var så teite at vi var helt med på leken inne.. He he :) Det er derimot ikke like moro når det kommer en valp til som vil leke inne, da blir det altfor mye herjing etter vår smak!

Et lite tips: Om du ikke vil ha konstant herjing fra to gira hunder i hus, bør du begynne allerede nå å avvenne han du har med leking inne. Her har jeg en evigvarende jobb med å roe de ned når de begynner å herje inne. Oppmuntrer da til herjing og lek ute. De har ikke gitt seg helt med å tulle inne, men de har begynt å ta hintet :)

Anette&Seriina: takk for klokt svar:)

Hehe ja jeg får ofte det " har du mat eller noe så kan eg komma, hvis ikke GLEM DET" blikket når han går løst å eg tar frem båndet å skal sette nesen hjemover igjen:P hehe, men det skal jeg innrømme at vi ikke har trent alt for mye på heller. Det er somregel bare å løfte opp en pinne/ta frem en godbit så springer han til meg med en gang, men det er jo ikke hver gang det er tilgjengelig. Men jeg klarer ikke se for meg at han plusselig skal bli en skikkelig ramp som skal prøve å dominere, føler bare at det ikke er hans personlighet verken ovenfor andre hunder eller folk, er kun tvers igjenom god og leken labrador.. men jeg får krysse fingrene, plusselig skal han prøve å være sjefen i huset, men jeg føler at det ikke er i hans interesse av å være noe form for flokk leder. time will tell:)

hehe, gismo styrte på så veldig for noen måneder siden at han roer seg ned nå hvis jeg sier " skal du på gangen ?? " ( det var en periode han ikke klarte roe seg ned så då var det en liten tur ut på gangen for å roe seg ned å kvile, det er glassdør inn til stua så han har ikke vondt av å gå ut der å slappe av litt, så ser jeg når han la seg ned så fikk han komme inn) . Men uansett så har det ført til at når jeg sier " skal du på gangen ??" nå, så roer han seg ned med en gang:) syns det er en litt stilige "kommando" hehe :) 

Ricky919:

Anette&Seriina: takk for klokt svar:)

Men jeg klarer ikke se for meg at han plusselig skal bli en skikkelig ramp

Hehe, det gjorde ikke jeg heller, kom som lyn fra blå himmel!  

Som sagt; en engel helt fram til da. Men merk at jeg aldri har snakket om dominans eller lederskap, for det er noe helt annet. Slik var aldri min frøken heldigvis.

Å ha 2 hunder istede for en byr på en del utfordringer, begge hundene trenger sosialisering og trening hver for seg. Det er vanskeligere å få noen til å passe 2 hunder og ikke alle vil ha 2 hunder på besøk heller. Det tar mer plass i bilen og det å reise kollektivt med 2 hunder er ihvertfall en utfordring.

Men 2 hunder har utrolig mye glede av hverandre på måter som du som eier aldri kan erstatte.

jeg ville helt klart ventet til hunden var minst 2 år før jeg skaffet en hund til, med mindre det er en annen som skal ha hovedansvaret for valpen.

Om dere er to som skal ha ansvaret for hver sin hund så er ikke aldersforskjellen så viktig for da vil ikke evt problemer du kan få med din hund når han kommer i andre pubertet (omkring 18 mnd alderen) ha noe å si fordi det er en annen som likevel vil ha tid til å gi den nye valpen det den trenger mens du bruker tid på pøbelen.

Om dere velger tispe så må dere ha en plan for hva dere skal gjøre under løpetiden, det er minst 3 uker 2 ganger i året at hundene deres må være adskilt helt og holdent så fremst dere ikke kan passe på dem hvert sekund (og det å ha den ene i bur holder faktisk ikke), spesielt siden dere har en stor hanhund er dette viktig for evt valper mellom stor hanne og liten tispe kan koste tispa livet (valpene blir for store til å bli født). I tillegg kan dere oppleve at hannen vil bli mer aggressiv mot andre hanner siden han har en tispe å beskytte, spesielt i tiden før, under og etter løpetiden.

Men utenom løpetiden er det faktisk mest harmonisk å ha en av hvert kjønn.

Om dere velger en hanne til ville jeg definitivt ha ventet til den dere nå har er over 2 år, jo mindre aldersforskjell det er på hundene jo større fare er det for at de skal begynne å krangle. Men med en hanne som er 2 år eldre og den nye er en mindre rase er det egentlig små sjanser for trøbbel siden den eldste garantert vil klare å sette den lille jyplingen på plass om han ypper seg.

Min "overgang" fra en til to hunder gikk helt smertefritt, så ingen "skår i gleden" fra min side :-). Etter at jeg først fikk to hunder, vil jeg nå i ettertid aldri gå tilbake til å ha "bare en"!

Aldersforskjellen på mine var kun 9 md, og jeg hadde ingen utfordringer angående dette, eller at de lærte unoter av hverandre. Nå er jo også labradoren en veldig grei hund sammen med andre, så jeg vil tro at den vil få veldig stor glede av en kompis/venninne.

Personlig synes jeg ikke man skal styre så mye med at de skal ha "alenetid" med eieren - dette er jo flokkdyr så behovet til hunden for å være alene med eieren er jo ikke stort. I opplæringsøyemed kan det jo naturligvis være greit å lære èn og èn hund å gå pent i bånd, men det er jo ikke verre enn at man går valpekurs/sosialisering med hver sine hunder. Å gå turer hver for seg ser jeg ihvertfall ikke poenget i, det er jo nettopp det som er så fint for hundene; at de er to som kan være sammen.

Det at en tispe og hanne må være adskilt min 3 uker når det er løpetid behøver jo nødvendigvis ikke stemme. Det er kun når tispa står at hun normalt vil tillate parring - de fleste sier jo i fra til hannen når de ikke er interessert enda. Her har jeg 3 tisper og 3 hanner, og aldri må jeg separere de alle 3 ukene. Det er jo også helt individuelt hvor mye hannen reagerer på løpetid, så her vet man ikke hva man får. For å være helt sikker så kan en jo få en hanne til så slipper en å tenke på det. Min erfaring er at hanner går veldig fint sammen - og jeg har hatt inntil 8 hunder - kun hanner samtidig uten at det har vært noe problem. Det diskuteres at dette er rasebetinget, men også her tror jeg du er på "trygg grunn" når det gjelder labrador.

Om det er mye "jobb" å ha to, er helt opp til eier... for noen er 1 hund for mye - og noen får aldri nok... Sånn generelt så mener jeg (og er min erfaring) at det ikke er dobbelt så mye jobb, men dobbelt så mye glede - for hunder og eier. Kostnadene kan man jo gange med to, men samtidig kan man jo også kjøpe inn litt større kvanta i fòr og få rabatter der. Ofte kan vaksiner etc også diskuteres med veterinær når man har to, slik at man får litt rabatt.

Jeg synes TS skal seriøst vurdere nr. 2 jeg :-). Behøver ikke lage mer jobb og styr enn nødvendig. Dessuten er de jo to, så å båndtrening o.l. går jo også fint når de går på tur sammen med hver sin hund. At TS er hjemmeværende er jo også en stor bonus i forhold til å skaffe nr 2 nå.

Lykke til med avgjørelsen :-)