Men ikke hos hunden, hos meg. Etter å ha vært på kurs i helga, med en ikke så veldig treningsmotivert/fokusert hund, har jeg og mistet den motivasjonen gitt. Klandrer henne ikke for å ikke ha vært fokusert, det var fult av hunder og hun er ikke super vant til å trene i den situasjonen. Dessuten har vel alle hunder en periode der de ikke har så lyst til å trene (please si ja!).

Men hva gjør egentlig dere for å få motivasjonen litt tilbake?

Ta en liten pause, senke kravene til seg selv og hunder, begynne med det mest basise, leke, gå tur og gjøre det gøy for hunden, ta med hunden til steder den ikke har vært.... Føler med deg. Enkelte dager er ikke motivasjonen til stede i det hele tatt, og da får jeg dårlig samvittighet. Disse dagene sammenfaller også gjerne med de dagene hunden er i topp treningsmodus.....:(

Les tips fra andre, lese om nye triks man kan lære hunden, gå litt tilbake i vanskelighetsgrad slik at hunden mestrer det (da føler man også at man mestrer det selv), og så kan man f.eks. se videoer på youtube av trening, triks o.l. Når jeg gjør dette så får jeg ny motivasjon og tenker mer positivt rundt det :-) (Tenker slik; når de får det til da skal jammen vi også!) Lykke til med treningen videre. Man vil nok ved flere stunder føle litt stagnering, men det må man nesten regne med.

Føler at kurset tok oss noen steg tilbake i treningen, litt kjipt. Også får jeg dårlig samvittighet jeg og ovenfor hunden når jeg ikke er motivert til å trene for tiden, blir lettere småirritert. Og det er jo ikke hennes feil!

Her har kontakten forsvunnet helt og pelsen går ekstremt dårlig i bånd, så tilbakegang/stagnering er helt vanlig:P

Spesielt om hunden din begynner å gå fra valp til unghund (min er 8 mnd, og idag ble han tullerusk på en bikkje 30 m unna, som jeg sterkt mistenker må ha vært en løpetispe). Vil også råde til å ta pause eller senke kravene, og bli glad når hunden tar kontakt:)

Pernillus:

Føler at kurset tok oss noen steg tilbake i treningen, litt kjipt. Også får jeg dårlig samvittighet jeg og ovenfor hunden når jeg ikke er motivert til å trene for tiden, blir lettere småirritert. Og det er jo ikke hennes feil!

Det er forøvrig helt vanlig at hunden ikke er noe flink på kurs, dersom hun ikke er vant til SÅ mye forstyrrelser.

Min har tidligere vært helt sykt god på innkalling (i kurssammenheng), og pleier å løpe i vill fart. Forrige uke var det imidlertid nesa i bakken gitt:)

Jeg vet ikke om det er noe forskjell at hun er av rimelig liten størrelse og nå er 5 mnd? Mistenker at løpetiden er rett rundt hjørnet, men jeg synes det er tidlig. Har heller aldri hatt tispe før, bare hannhund. Og stor hund. Men jeg regner med det er en liten forskjell der?

Det vi sliter mest med, er innkallingen. Og nå nettopp istad ble jeg drit forbanna og motivasjonen forsvant for fult. Hun har vært kjempe flink på den, fram til kurset nå i helga. Og istad stakk hun ut døra da det kom gjester. Jeg ropte, jeg trodde hun kom, men hun løp egentlig bare rett forbi. HVER gang.

Jeg vet at sånne ting skjer, men jeg regner med jeg er like PMS som trollet akkurat nå. : p

Om ikke løpetid, så kan det vel være at puberteten har slått inn? Hehe.

Senk kravene et hakk og tren og ha det gøy sammen :) Gjør det enklere for hunden å lykkes!

Jeg føler med deg, da min var rundt 9 mnd så var vi på lydighetskurs, og midt i kurset kom han inn i en skikkelig hormonfase... De enkleste ting ble vanskelig på trening, men trening hjemme på plena gikk fint :) Men på kurset var jeg mye frustrert! Men jeg fortsatte å pushe, og det går over... Heldigvis ;) ;)

Av en eller annen grunn mistet jeg også mye av motivasjonen etter kurshelger. Jeg følte at alle andre fikk ting så godt til. Jeg skjønte ikke alt og fikk ikke svar når jeg ba om hjelp.

Tror nok det er vanlig å ha opp- og nedturer når det gjelder motivasjon, det har iallefall jeg.

joda du har rett i det:) Men jeg tror det er lurt å senke kravene til hunden din, og bare fokuser på ting uten direkte krav, men bare ting som dere begge synes er gøy! finn ut hva hunden din digger, og tren på dette! jeg merker at jeg lett syns lydighet er kjedelig. men å lære inn søksøvelser, gå småspor, lære vovven til å finne og markere på nøklene mine, unyttige triks o.l. er ting vi begge ELSKER. og det ser man tydelig på hunden min:) 

dersom det er noe spesielt dere må lære inn, så ville jeg akkurat nå likevel tatt en god pause fra dette, og prøv igjen om en god stund. 

Leste litt mer og så at kurset var demotiverende. tolker jeg det rett var det altfor mye forstyrrelser for dere? dette burde vel egentlig kursholder sett og hjulpet dere med enkle tiltak som bare større avstand så dere lykkes? uansett, tren  på ting dere syns er gøy, eller som hunden din KAN så hun får tilbake selvtillitten på dette. Tren KORTE økter og senk kriteriene.

Er det et for høyt krav da å trene innkalling? Sånne små unyttige trisk gjør vi titt og stadig, og hun synes det er artig. Men ja, jeg tror det var for mye forstyrrelser på kurset for oss. Og instruktøren var veldig dårlig på personlig oppfølging av hund og eier, og det synes jeg var veldig dårlig.

Innkalling er jo noe hun kan, og den satt helt fint før kurset. Skjønner ikke hvorfor den plutselig skal falle bort etter kurset. : p

uansett hvilken adferd du trener, så er det ikke SELVE øvelsen som nødvendigvis er for høy krav, men kriteriene du setter ifht øvelsen. F.eks dersom du krever at en 5 måneder gammel valp skal komme momentant på innkalling nå den er rett ved en anne hund, er antageligvis vanskelighetsgraden og kriteriene for høye(noen valper klarer såklart å båsnu og komme til eier, men somregel i en lsik situasjon vil valpen løpe bort til den andre hunden kontra å høre på eier) 

Derfor skal man ALLTID legge gradvis på forstyrrelser. Start med å kall på hunden når den ikke er så langt unna og ikke er opptatt med noe spesielt. Når dette fungerer bra, kan du øke vanskelighetsgraden litt ved å f.eks kalle valpen inn når den er bittelitt opptatt av noe annet. Og tilslutt, dersom man e FLINK til å kun bruke innkallingsordet og gjør dette "hellig", kan man tilslutt få en hund som kan kalles inn fra lek med andre hunder osv(altså noe som er veldig vanskelig for veldig mange hunder). Men man kan på en måte ikke starte med dette. Man må starte med myye enklere øvelser.

Veldig mange hunder mister motet dersom treninga blir mislykka, altså at eier blir oppgitt og dere rett og slett ikke får vellykka trening. La derfor hunden få en liten hvilepause, før dere trener noen få VELLYKKA repetisjoner av inkalling med god og oppmuntrende belønning så valpen synes innkalling er gøy. Det er alltid vi eiere som må legge opp treningen til hundene våres så hundene lykkes. Eksakt hva som må til for at din valp lykkes, må du bedømme selv. Kaller du på hunden din 5 ganger og hunden kun kommer en gang, bør du senke kriteriene til treningen deres og gå noen vanskelighetsgrader tilbake i treningen.

Nå tenker jeg på helt vanlig innkalingstrening uten forstyrrelser, bare meg og henne. Det kunne hun fra før av, men det virker som om HUN har mistet interesse og fokus og etter kurset.

Tror vi skal ta oss en god pause fra trening, og bare leke og kose oss. Kanskje matmor og jobber opp litt motivasjon da, når hun ser for ett flott troll hun har. :)

okei.høres lurt ut. Ha også i bakhodet at hunder også går lei. Vi mennesker har en tendens til å mase endel på hundene våres. Dette kan gjøre at de med vilje lukker øra i protest. Jeg sier ikke du gjør det, men det er også en mulighet.

Så høres veldig fornuftig ut. La valpen din hvile. Det kan hende h*n er veldig sliten etter kurs også. så ta en helt rolig dag i morgen, og rolige og oppløftende ting resten av uka, så år det seg sikkert til:) 

Selv min voksne hund blir totalt utslitt etter helgekurs, og vi vet jo hvor slitne vi selv blir etter intensiv trening, er ikke alle "beskjeder" vi orker å respondere på eller høre på:)

Vi skal dra og handle litt nytt til henne i morgen. Matmor blir alltid glad av litt shopping, så da kan vel lillemor få litt nytt. Liker og innbille meg at hun liker det like mye som meg. Hehe. : p

Ja, du har nok rett. Tror det er litt mye for henne på en gang. Hun har aldri vært i en sånn situasjon før med kurs, da vi ikke var på valpekurs (dette var et dressurkurs). Og hun var utrolig flink til tross for situasjonen. Kanskje jeg har maset litt på henne, og hun er lei hun og. Det forstår jeg når jeg tenker meg om.

hehe shopping er alltid gøy:D 

Jammen så bra du frostod litt mer av hvorfor hun kunne være slik. så ikke før etterpå at du nettopp hadde vært på dette kurset. men det er veeeeldig slitomt for de fleste 5 måneder gamle tasser. så ta en heelt rolig dag i morgen, det er egentlig en fin vane å legge til seg etter krevende kurs o.l. uansett hvor gammel hunden er. For de får kroppen roa seg ordentlig ned, stresshormonene kommer ned på normalen(de stiger veldig når det er mye intensiv trening og mange nye inntrykk) og hunden er bedre rusta til "livet" uten at de er småirriterte og slitne i hodet:) 

Lykke til med shopping og bare ha-det-gøy trening:D

Heldigvis får hun lov å være med inn når vi skal handle til henne, og hun blir helt oppspilt av alle godis luktene. Så hun får plukke ut godis selv. Hehe : p

Skal egentlig bli godt med en pause for meg og, skal vi bare kose oss og jobbe med hund eier forholdet.

Et spørsmål forresten. På kurset i helga lærte vi at for å være en god leder for hunden din er det mange småting som er viktige. Som f.eks. at den ikke går ut eller inn døra før deg. Og da kom jeg til å tenke på det i morgest, når jeg skulle ta henne med og hente avisa. Når vi kom tilbake og skulle gå inn, synes jeg det var rart hun ikke skyndte seg inn når jeg åpnet døra. I stedet stod hun bare og så på meg. Jeg gikk inn, og da først da kom hun etter. Da slo det meg, hun gjør det hver gang. Med mindre jeg løfter eller drar henne med inn. Er dette en bra ting?

Pernillus:

Et spørsmål forresten. På kurset i helga lærte vi at for å være en god leder for hunden din er det mange småting som er viktige. Som f.eks. at den ikke går ut eller inn døra før deg. Og da kom jeg til å tenke på det i morgest, når jeg skulle ta henne med og hente avisa. Når vi kom tilbake og skulle gå inn, synes jeg det var rart hun ikke skyndte seg inn når jeg åpnet døra. I stedet stod hun bare og så på meg. Jeg gikk inn, og da først da kom hun etter. Da slo det meg, hun gjør det hver gang. Med mindre jeg løfter eller drar henne med inn. Er dette en bra ting?

Jeg synes det høres ut som en bra ting. Hun venter på din godkjenning, stoler på at du tar rett avgjørelser. Dette ønsker jeg å lære min hund også. Jeg synes det så ufyselig når hunden bykser inn døra fortest mulig. I alle fall hvis det skjer hjemme hos andre. Dessuten kan det jo være praktisk også hvis hunden er skikkelig skitten, eller man skal ta av dekken/potesokker o.l. først uten at hunden spurter inn døra før deg :-)

Med bikkjepelsen min har jeg alltid kunne hatt henne løs på trening. Hun holdt seg alltid i nærheten og hvis hun satte nesa mot de andre som satt og så på/ventet på sin tur, så kom hun med en gang når jeg ropte. Plutselig sluttet hun med det og gikk akkurat der hun selv ville når hun fikk "fri hund". Hun var da blitt 9-10 mnd. Løsningen? Langline frem til hun ikke er tidvis døv igjen :P Et lite tilbakeslag, men det ordner seg med trening og alder :)

IdaogSjoko:

Pernillus:

Et spørsmål forresten. På kurset i helga lærte vi at for å være en god leder for hunden din er det mange småting som er viktige. Som f.eks. at den ikke går ut eller inn døra før deg. Og da kom jeg til å tenke på det i morgest, når jeg skulle ta henne med og hente avisa. Når vi kom tilbake og skulle gå inn, synes jeg det var rart hun ikke skyndte seg inn når jeg åpnet døra. I stedet stod hun bare og så på meg. Jeg gikk inn, og da først da kom hun etter. Da slo det meg, hun gjør det hver gang. Med mindre jeg løfter eller drar henne med inn. Er dette en bra ting?

Jeg synes det høres ut som en bra ting. Hun venter på din godkjenning, stoler på at du tar rett avgjørelser. Dette ønsker jeg å lære min hund også. Jeg synes det så ufyselig når hunden bykser inn døra fortest mulig. I alle fall hvis det skjer hjemme hos andre. Dessuten kan det jo være praktisk også hvis hunden er skikkelig skitten, eller man skal ta av dekken/potesokker o.l. først uten at hunden spurter inn døra før deg :-)

Jeg synes også det høres ut som en god ting, og som fin kontakt og opparbeidet rutine, men uten å starte en stor debatt om "lederskap" her... det med å gå først eller sist inn og ut døren har ingenting med saken å gjøre. Det å være konsekvent å ha småregler i hverdagen som man alltid følger er derimot nyttig.

Det er ofte praktisk at hunden venter ved døren. Hos oss derimot passer naboene en mannevond chi innimellom, så det at hunden skal vente i gangen mens jeg går inn er uaktuelt. Han skal inn først, for jeg vil ikke være på andre siden døren hvis nabobikkja plutselig skal gå tur. Det er regelen, ved den døren, alltid. På samme måte må han sitte pent og vente på at jeg tar på meg klær, for det er upraktisk at han skal svinse i beina på meg mens jeg knytter sko, og av samme grunn som over skal jeg gå først ut døren. Må sjekke at ikke naboen er på vei inn eller ut først. 

Beklager OT....

Motivasjonen kommer og går. Er man sliten, hund som menneske, er den plutselig langt borte. Da må man gjøre noe gøy for å få den tilbake. 

Jeg har akkurat vært i en sånn bølge. Alt var ork. Så snakket jeg med noen hundevenner, og oppdaget at dæven, jeg gikk jo og var litt småstresset hele tiden! Vi har hatt fremgang sjø, og jeg vet ikke, kanskje jeg var redd for å ikke være forberedt, for ting gikk så bra, men plutselig var jeg ikke avslappet på tur lenger, men stresset. Demotiverende over tid, både for meg og hund, fordi jeg ubevisst legger opp til å mislykkes. Så fant jeg da ut av det, og da var ting gøy igjen! Håper jeg, for fant ut av det i går.... :-D