er en godt voksen dame. Hun disponerer bare huset noen få ganger i løpet av året,det er hennes sommerhus.En litt sær og innesluttet dame. Denne dama er snuppa mi blitt veldig begeistret for-) For hver gang denne dama kommer,lukker hun opp ytterdøra på vidt gap,ikke bare fordi hun vil lufte,men mest fordi hun håper gamlemor kommer innom-) det tar ikke lange tiden før jeg enser lukten av vaffler. Og det tar heller ikke lange tiden før jeg bare ser stjerten på snuppa som piler over plena,rett inn i kjøkkenet hennes. Hører bare en kvinnestemme som utbryter: næmmen,heia Tammy,er du endelig her.

Så ser jeg ikke mye til bikkja,den første timen-) Og ikke er det vits i å lage mat til henne,for hun er stinn av vaffler når hun kommer hjem.Med påfølgende dårlig mage dagen etter. Men shit au,det får så være.

Nå liker denne dama å være ute,på plena. Sage litt ved,sysle i hagen etc. Gamlemor tusler etter henne som en klegg. Jeg smugtitter litt på de,og ser en vennskap som er rørende. Kos er det ikke mangelvare på-) Hun tjatter og småprater med bikkja hele tiden-)Av og til blir jeg bedt på kaffe,og av og til ber jeg henne hit. En litt innesluttet dame,som det ikke er så lett og komme innpå.Men..det hjertet hun har for snuppa mi,det samholdet de to har seg imellom,er rørende. Og godt å se-)

Har noen av dere slike naboer? Eller noen dere kjenner som bare hunden/hundene deres har lagt sin elsk på?

Sier bare heldiggris

Vel, whippsen elsker venninnene mine. Det er en av grunnene til at det er de som passer han hvis jeg skal bort. Men jeg har oppdaget at han viser stor interesse for psykisk utviklingshemmede, tilbakestående og demente mennesker. Det er bare dem som får klappe han når vi er ute på tur, alle andre rygger han unna eller ignorerer fullstendig. Dessuten er det koselig å se hvor glade de blir av å få klappe litt på han

Så utrolig koselig! Tenk hvor mye vaffelbesøkene til Tammy betyr for den sære damen :) Min bestemor var en slik dame, hun hadde mye lettere for å snakke med katter enn med mennesker. Katten vår og kattene i nabolaget hennes betydde utrolig mye for henne. Til og med når hun var dement på aldershjemmet og slet med å huske våre navn så husket hun å spørre om vi hadde den gamle katten enda. Besøk hos katten eller bare små historier om pus fikk alltid fram et smil hos henne, selv når alt annet var helt feil og ufikselig :)

Valpen min elsker alle mennesker, og er hellig overbevist om at alle eksisterer kun for henne. Men en nabo har hun lagt spesiell elsk på, og hun hører stemmen hennes uansett hvor mye bråk det ellers er i område. Slipper jeg henne løs da, løper som i syk fart bort og overfaller naboen til den grad at naboen får gledestissefleker i hele fanget.. Om valpen har stukket av og ikke vil komme er det praktisk med denne naboen, for da ber jeg bare henne rope på bikkja så er saken i boks.

pokoli:

Så utrolig koselig! Tenk hvor mye vaffelbesøkene til Tammy betyr for den sære damen :) Min bestemor var en slik dame, hun hadde mye lettere for å snakke med katter enn med mennesker. Katten vår og kattene i nabolaget hennes betydde utrolig mye for henne. Til og med når hun var dement på aldershjemmet og slet med å huske våre navn så husket hun å spørre om vi hadde den gamle katten enda. Besøk hos katten eller bare små historier om pus fikk alltid fram et smil hos henne, selv når alt annet var helt feil og ufikselig :)

Blir rørt når jeg hører slike historier. Det viser bare hvilken påvirkningskraft dyr kan ha på mennesker. Jeg har lest i ukeblader og aviser,der hunder og katter har blitt en del av hverdagen på eks aldershjem. Og der de gamle og senile har fått en mere innholdsrik hverdag. De får frem gleden for de gamle,de gir av seg selv til alle. Det er det jeg har sagt lenge,dyr kan erstatte det mange piller ikke kan.

Naboene våre er nok ikke så glad i katta vår desverre-hun driter i hagen deres nemlig...

Hannen min har lagt sin elsk på pappa. Husker for noen somre siden, vi gikk på rallykurs og siste kurskveld skulle pappa hente oss. Han kom litt tidlig for han ville se mini konken som vi skulle avslutte kurset med. Meeeen lillebullen kom til å få øye på bilen til pappa og datt helt ut av konsentrasjonen og startet å pipe og trekke mot bilen. Pappa skjønte tegninga og forsøkte å parkere bilen litt ut av synet, men den gang ei. Litt søtt da at lillebull synes det er så stas med pappa, men noe frustrerende da han lukker øra helt hvis pappa er i området

Bestefaren min snakker sjelden og kan vel nesten kalles dement, men hver gang vi kommer på besøk med valpen lyser han opp og klapper på og prater  som bare det med den lille hunden. Hver gang sier han "får du aldri noe mat du eller?" også får valpen smake litt på kremen fra kaken vi hadde til dessert. Det er på en måte greit, fordi jeg ser at han blir så glad av at hunden er i nærheten at den lille skjea med krem på ikke er så farlig.  

Å, så koselig innlegg, Tammymor :)

Mormoren min elsket dyr, og dyrene elsket henne. Den forrige boxeren min kunne være ganske voldsom av seg, men mot mommo var han alltid rolig og snill. Han forsøkte aldri å hoppe på henne, han tok hensyn og det virket som han forsto at hun ikke var like stødig til beins som det vi andre var. De hadde et supert forhold, og han kom aldri derfra uten noen brødskiver med leverpostei eller geitost. Måtte også ha på litt meierismør ;)

Kaizer hadde også et bra forhold til henne, og hun ble kjempeglad i han de to årene de fikk lov til å kjenne hverandre.

For noen dager siden møtte jeg ei gammel dame da jeg gikk tur med Kaizer. Hun ville hilse, og det fikk hun jo lov til. Hun minnet meg så om mommo, og Kaizer oppførte seg ovenfor henne som han gjorde for mommo. Det var veldig rart å se. Den gamle dama snakket med Kaizer som om de hadde kjent hverandre i en evighet. Et koselig møte på turen vår

H.C.S:

Å, så koselig innlegg, Tammymor :)

Mormoren min elsket dyr, og dyrene elsket henne. Den forrige boxeren min kunne være ganske voldsom av seg, men mot mommo var han alltid rolig og snill. Han forsøkte aldri å hoppe på henne, han tok hensyn og det virket som han forsto at hun ikke var like stødig til beins som det vi andre var. De hadde et supert forhold, og han kom aldri derfra uten noen brødskiver med leverpostei eller geitost. Måtte også ha på litt meierismør ;)

Kaizer hadde også et bra forhold til henne, og hun ble kjempeglad i han de to årene de fikk lov til å kjenne hverandre.

For noen dager siden møtte jeg ei gammel dame da jeg gikk tur med Kaizer. Hun ville hilse, og det fikk hun jo lov til. Hun minnet meg så om mommo, og Kaizer oppførte seg ovenfor henne som han gjorde for mommo. Det var veldig rart å se. Den gamle dama snakket med Kaizer som om de hadde kjent hverandre i en evighet. Et koselig møte på turen vår

Så koselig å lese-) Jeg er ganske så sikker på at han forstod at mommo var dårlig til beins,og tok hensyn til det. Og når han attpåtil fikk så mye godt,så er det ikke rart han tok henne til sitt hjerte-)

Sammtidig så tror jeg,at hunder også enser hvem som virkelig bryr seg. Om at det kommer fra hjertet.det er i alle fall noe jeg selv har erfart de årene jeg har hatt snuppa. Noen bare klapper henne sånn halveis på hodet,men det kommer liksom ikke helt fra hjertet. Mens andre tar henne inntil seg,og man kan se på øynene at det er kjærlighet-) Det er sistnevne som får hennes fulle oppmerksomhet,og som hun blir glad for å se igjen-)