hei,

vi har en snart 2 år gammel pinscher som har slitt endel med usikkerhet i forhold til fremmede. og dette har vært noe vi har igangsatt forebyggende tiltakt mot.
dvs, øve på avstand fra folk med klikker og godbiter, for å skape positive assosiasjoner, gradvis hilsing ved fremmede på besøk osv.
jeg begynte i januar i fjor med dette(da jeg ble klar over usikkerheten), og følte at resultatene ble veldig positive av dette i sommer og høst. da fikk vi bl.a besøk av 2 komplett fremmede for hunden som var her 1 uke, og han ble fort trygg på dem. han kom med tyggebeina sine og skulle leke, viste tydelig at han ville ha klapp osv. (la merke til at han kunne reagere med litt bjeffing hver morgen da de stod opp og kom ut på stua, virket nesten litt som om han hadde glemt hvem dem var fra dag til dag, men det gikk over da han fikk snust på de)
også folk han har reagert med frykt på har han satt seg i fanget på og viser mye større interesse for, som logring, opp og snuse(i stedet for hans gamle kroppsspråk som var halen nesten helt ned, bjeffing og generelt usikker i kroppsspråket).

han sliter endel med stress, og dette er hele tiden noe vi må ta i betrakting for ikke å overbelaste han. prøver så godt vi kan og legge til rette slik at han mestrer hverdagen mest mulig.

merket også at han var roligere da vi traff ukjente på tur i marka for ett par uker siden, vi fikk øye på dem før hunden så vi tok han med et stykke ut fra veien. det var litt bjeffing i begynnelsen, men fikk fort roet han ned og belønnet han for å reagere på en stopp kommando vi har øvet inn.

men i går skjedde det noe jeg synes var veldig vanskelig. jeg bruker aldri la han gå i langline, med mindre jeg og hundene er bak huset for å drive med godbitsøk, fordi jeg alltid vil ha mest mulig kontroll.
men så, i et uoppmerksomet sekund så kommer det ei jente på rundt 12-13 år gående nede på veien, og pinscheren vår løper bjeffende mot denne jenta sammen med vår andre hund. de girer hverandre opp virker det som(for whippeten min er IKKE av typen som løper mot fremmede og hopper)så ser jeg begge hoppe opp på jenta, og pinscheren glefser etter hendene hennes.
ble en smule sjokkskada da jeg har sett så stor fremgang i han(andre også faktisk), også skjer plutselig dette?
har hørt det kan bli verre før det blir bedre, og dette med 1 skritt frem og 2 tilbake osv, men synes alikevel dette var en ekkel opplevelse.
hadde også en hendelse på fredag, hvor vi var og gikk tur med noen han kjenner mindre godt(dette gikk bra, han viste ingen usikkerhet ved disse personene) men da vi traff på 2 mennesker på fjellet, så klarte han og slite båndet sitt(det revnet i hanken, biltema bånd) og løp mot de og bjeffet, helt til han kom bort til dem og fikk snust, da roet han seg, og det var ingen problem da den fremmede mannen tok opp båndet hans for å holde det til jeg kom frem.
så alt i alt synes jeg han har hatt mye fremgang, helt til denne helga.

noen som har noe tips og komme med, eller "vurdering" av hendelsene?

Ta kontakt med oppdretteren og raseklubben din. Det er mye flinke folk der som kan hjelpe deg med å se på dette.

takk:)
skrev nettopp til oppdretter, har også skrevet til en atferdskonsulent jeg venter svar fra, det er jo en stund siden så jeg får ta kontakt igjen og høre.

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver når det gjelder hunden vår. Han er nå 3 år men har vært skeptisk til fremmede fra det han var valp. Han har også hatt mye stress i seg, hvilket vi alltid måtte ta hensyn til, slik at det ikke ble for mye for ham. Stresset bidro til at han utagerte oftere og kraftigere.

Vi har gjort mye av det samme som du gjør med hunden din; brukt belønning når han ser fremmede uten å bjeffe, gått i bue forbi passerende, fortalt folk at han ikke ønsker å hilse, etc. Hunden vår er nå blitt mye mer harmonisk og sikrere. Nå hender det at folk kommer fram og ska hilse og før jeg rekker å reagere ser jeg hunden vår logre og bli klappet. Det trodde jeg aldri ville skje. Men dette har tatt tid og vi har hatt mange nedturer underveis. Jeg ble også veldig deppa etter at han utagerte og herjet. Men disse situasjonene har nok ført til at jeg er blitt flinkere til å lese hunden min og avverge situasjoner som han ikke mestrer.

Jeg synes at du jobber bra med hunden din og at han virker å være på god vei til å bli litt sikrere. Det er ikke sikkert at frykten sitter så dypt som det kanskje høres ut som. Han hentet jo seg veldig bra inn etter at han hadde bjeffet og løpt fram til mannen som dere møtte på fjellet. Det var jo bra midt i all elendighet

For å sterke egoet til hunden vår har vi også gått mye spor med han og har nettopp begynt med agility. Han elsker å jobbe og er veldig fokusert på det han gjør. Så disse aktivitetene anbefaler jeg på det sterkeste.  

Husk å se de små framskrittene! Lykke til!

Tror nok du gjør det som skal gjøres. Når det gjelder hendelsene oppfatter jeg det som helt naturlige i forhold til usikkerheten hans. Jeg har selv en litt usikker tispe og kjenner meg igjen: 

Hun blir verre om hun er sammen med en hund hun mener hun må passe på. Og hun blir verre om vi er et sted der det ikke er folk, og så kommer det plutselig ett eller to mennesker. Mao er alt greit midt på Karl Johan, mens i skogen kan hun buse om det kommer bare en stakkar på stien. At han roet seg når han kom helt bort til menneskene på fjellet er vel et godt tegn, han har tross alt "ro" nok i hodet til å oppfatte at det tross alt bare er folk og ingen reell trussel. 

Normanna:

Tror nok du gjør det som skal gjøres. Når det gjelder hendelsene oppfatter jeg det som helt naturlige i forhold til usikkerheten hans. Jeg har selv en litt usikker tispe og kjenner meg igjen: 

Hun blir verre om hun er sammen med en hund hun mener hun må passe på. Og hun blir verre om vi er et sted der det ikke er folk, og så kommer det plutselig ett eller to mennesker. Mao er alt greit midt på Karl Johan, mens i skogen kan hun buse om det kommer bare en stakkar på stien. At han roet seg når han kom helt bort til menneskene på fjellet er vel et godt tegn, han har tross alt "ro" nok i hodet til å oppfatte at det tross alt bare er folk og ingen reell trussel. 

Kjenner igjen dette i min også!

Helt grei når han er alene, men når de er to sammen, er de begge mer "lettfyrte". Skal ingenting til før de reagerer når de er to.

Samme med dette med å være på et sted der en møter mange, kontra det å møte en om gangen. Veldig typisk.

Det som er litt pussig hos oss, er at det er Maja, som er den trygge og sikre av de to, som utagerer når de begge er sammen på tur. Otto, som er den usikre lille, har roet seg veldig på det. Men det er vel kanskje det at hun tar ansvar?

kan komme i en fase mens de forbedrer seg, som innebærer at de "tør" å utagere heftigere.

Min usikre tispe var veldig grei som veldig ung. Men da motet økte fikk vi en periode med fryktaggresjon. Det var vel like før og rundt toårsalderen.

Men så fikk vi enda større trygghet og enda mere mot:) og etterhvert ble hun høyst normal:)

Men det er viktig å ikke pushe for mye. Ikke "trene" for mye på hilsing osv. Og heller kjøre gjentagelser på samme kjente personene til kjedsommelighet. Enn å introdusere for mange nye folk og i nye situasjoner. Det kan fort slå feil vei.

Zapp:

Men det er viktig å ikke pushe for mye. Ikke "trene" for mye på hilsing osv. 

Normanna:

 

Zapp:

 

Men det er viktig å ikke pushe for mye. Ikke "trene" for mye på hilsing osv. 

 

Enig. Folk på gaten skal jo bare passeres, og har dere besøk synes jeg dere skal be gjestene om å overse ham helt. Det er mye tryggere for en usikker hund å bli oversett. Når han er helt rolig og ikke viser noen tegn på stress mht til gjestene, gjerne har lagt seg rolig et sted, kan ev. gjestene kalle på ham og hilse vennlig og kort og så overse ham helt igjen. På den måten erfarer han at folk ikke er skumle, og at det uansett ikke er han som må ha ansvaret for at ting går greit når det er folk på besøk.  

 

Her er det best at besøkende ikke tar noe som helst kontakt, og at han får oppleve å få være i fred for alle som ikke skal ha noe med han i hverdagen å gjøre.

Illiya:

 

Normanna:

Zapp:

Men det er viktig å ikke pushe for mye. Ikke "trene" for mye på hilsing osv. 

Enig. Folk på gaten skal jo bare passeres, og har dere besøk synes jeg dere skal be gjestene om å overse ham helt. Det er mye tryggere for en usikker hund å bli oversett. Når han er helt rolig og ikke viser noen tegn på stress mht til gjestene, gjerne har lagt seg rolig et sted, kan ev. gjestene kalle på ham og hilse vennlig og kort og så overse ham helt igjen. På den måten erfarer han at folk ikke er skumle, og at det uansett ikke er han som må ha ansvaret for at ting går greit når det er folk på besøk.  

 

 

 

Her er det best at besøkende ikke tar noe som helst kontakt, og at han får oppleve å få være i fred for alle som ikke skal ha noe med han i hverdagen å gjøre.

 

Pontuss:
Tusen takk for oppmuntringen!!
Ja, det er kjempelett og falle ned i kjelleren da man jobber og jobber, og plutselig får et tilbakefall i fremgangen. Men det er nok bare noe man må regne med, det er nok sånn da det gjelder det meste, at det ikke alltid kun går fremover.
Det er helt sant at det er viktig å huske de små framskrittene! De er jo de som til slutt teller:)


Zapp:
Han har jo holdt på i 1 år,  så synes det kanskje er litt for lenge til at det er en periode han går igjennom? Men det går heldigvis den rette veien da, selv om det er noen tilbakefall her og der.


Normanna:
Vi ber alltid gjester om å overse han, ingen snakking, ingen øyekontakt ingen berøring.
Har lagt merke til at hvis fremmede snakker med forsiktig babystemme så er det veldig populært. hehe
Men vi presser han aldri inn i hilsesituasjoner, bruker la han få gå til gjestene og hilse når han er rolig.  Også kan han gå og snuse på de, mens de totalt overser han.

Ofte holder det at besøket ignorerer hunden ved ankomst. Og så hilser normalt når hunden selv tar kontakt:) Det kan bli litt vel kunstig om besøket skal ignorere hele veien. Så å være naturig etter den første ignoreringen er antagelig best?

Føler med deg. Vi er i eksakt samme situasjon anngående trening og tilbakefall!

Kjempekjedelig når tilbakefallene kommer. Vi var å gikk i byen idag for å trene, han går pent forbi alle til vi møter en kvinne som kommer mot oss og "vet ikke hvilken side hun skal gå forbi oss på" og hun blir stående å vingle foran oss, noe jeg tror gjorde hunden min usikker, så han utragerte med bjeffing og knurring mot henne. Hun (dama!) knurra overraskende nok tilbake før hun gikk videre

Men vi skal ikke gi opp vi heller ennå, får bare være en periode (fram til nå en lang periode) hvor vi tar hensyn til alt på turer. Er såklart veldig slitsomt, men veldig gøy om man ser noe fremgang. Skal så lite til før jeg blir stolt av han nå:)

Stå på videre med treningen, vær konsekvent. Må bare hoppe ett trinn tilbake på treningsstigen og starte der igjen.