Jeg har en ung hund som liker å fortelle meg om alt han ser og hører (voff-voff), men i går fikk jeg virkelig høre forskjell på "se matmor, en katt"- bjeffing og det jeg oppfattet som vaktbjeffing! Vi bor på landet og det renner ikke akkurat folk inn på tunet, men i går fikk vi besøk; bikkja bjeffet som han aldri har gjort før og det var skikkelig trøkk i volumet (han sto ute i lina si), jeg iler til for se hva dette oppstyret består i og ser en fremmed mann komme syklende inn på tunet. Bikkja gir tydelige signaler om at dette er en han ikke kjenner, han reiser til og med bust over hele ryggen, men den unge mannen bare ser mot trappa og sykler videre - helt opp til døra! Jeg ble et par sekunder litt fjetret og handlingslammet; hvorfor stoppet han ikke når han så en stor hund med ståpels over hele seg som bjeffet som en gal?? Og hva hadde egentlig bikkja tenkt å gjøre? Nå er jeg rimelig trygg på hunden min - han er god som gull, men det er nå rart med fremmede som skal oppå døra vår, kunne jo hende bikkja glimtet til med egenskaper jeg ikke enda vet han har? Det gikk jo fint dette da, det vil si det ble et hilsesirkus uten like, bikkja var høyt og lavt på fyren, tygde på skoa hans og styra på - med meg hengede halvhjertet i selen hans:-) Syns fyren (som var dørselger!!) var modig jeg da - eventuelt hadde han et beldig hundetekke - eller bare desperat etter å få solgt noe...

Nå lurer jeg på om bikkja lærte at det ikke er noen vits i å kjefte opp folk som kommer på tunet? Eller om han må breske seg enda mer neste gang? Eller om en slik enkeltepisode betyr niks og nada...

Vet desverre ikke om treningsytbytte, men den dør-selgern må ha vært tøff! *imopnert*  

Min egen kan være ganske grov i målet når vi får fremmede i oppkjørselen, bust og truende stilling. Personlig ville jeg nok ikke gått inn til en slik hund uten eier tilstede :P

Kjenner noen som kjenner noen(Jiizes) og han hadde en stor schäfer som gikk fritt rundt i butikken som han hadde. Alle var jo redde for den hunden og eieren syntes at det var litt moro.. Men en dag kom det en finne inn på butikken, bikkja kom løpende bort til han. Finnen tok tak i halsbåndet vred det rundt en gang løftet bikkja etter det og kastet hunden opp i været. "Hur mycket kostar det för en sådan hund?" Hadde han da spurt etterpå....

Tja. Canario-dyret går alltid løs her. Og selv om hun ønsker alle besøkende velkommen, ser hun det som sin plikt å varsle med å løpe dem i møte mens hun bjeffer (til hun kommer fram og kan hilse pent, da:)  Jeg kan vel allikevel telle på en hånd dem som har blitt sittende i bilen sin, og ikke turt å gå ut til dyret. Så en stor, varslende hund har nok ikke den avskrekkende effekten man skulle ønske:) 

En morgen hadde bukkene (to store værer med digre krøll-horn) kommet ut av innhegningen sin også. Og bikkja var løs. Inn på tunet kom det et par karer som skulle rydde strømlinjer. Og tråkket ut av bilen og hilste på både værer og Canario, før jeg rakk å komme meg ut...  Så folk er nok ikke så lettskremte som man skulle tro de burde være;-)