Egentlig er det ingen grunn for å skrive dette innlegget, men jeg sliter så med egen samvittighet og tristhet over et valg jeg tror vi må ta at jeg bare må spørre dere...

Sitter her med en hund på litt over 4 år som har slitt med smerter i bakparten i ca 2 år...det begynte med en sporadisk halthet kun i gallopp og ble gradvis hyppigere i tillegg til at han viser tydelig at han har vondt et sted!! Jeg føler jeg har prøvd det meste:

3 ulike veterinærer - maaange undersøkelser (blodprøver o.l.)

Vanlig røntgen med jevne mellomrom over en tidsperiode på 1,5 år

Røntgen med kontrastvæske

CT scannet

Borrelia testet

Termografi-bilder (varmesøkende kamera for å se etter betennelses tilstander)

Jevnlig hundemassasje

Kiropraktikk

Smertestillende og kortison

Operert for Cauda equina i fjor sommer (mest sannsynlig feildiagnose)

Homøopatisk medisin

Alt dette uten et eneste resultat, ingen kan si meg hva hunden min feiler...og han blir bare dårligere!I tillegg har det selvfølgelig dukket opp endel atferd som usikkerhet/ aggresjon mot fremmede hunder, mistroisk ovenfor barn og fremmede, generelt sett høyt stressnivå, unnviker fysisk kontakt på bakparten (knurrer, glefser) osv....

Han var en nydelig hund frem til smertene begynte å forverre seg - nå er han ikke helt seg selv lengre om man kan si det sånn!Har trent mye på feks utagering mot andre hunder, men jeg vet jo at det er smertene som ligger i bunnen av dette - han er redd for at de skal komme nærme og gjøre han vondt!

Egentlig har vi allerede bestemt oss for å la han få slippe mer smerte og usikkerhet (i rådføring med oppdretter som og er veterinær), men det er så ufattelig vondt og vanskelig valg å ta!!Feks på agilitybanen er han nesten som sitt gamle jeg-han glemmer all smerte, men i etterkant og generelt ellers er han ikke som før...

Ja...ble litt lengre enn jeg hadde tenkt dette, men mitt spørsmål er egentlig til dere som har måttet ta denne avgjørelsen før: Hvor setter man et punktum?

Jeg sliter med dårlig samvittighet ovenfor min nydelige venn, og føler at jeg burde gjøre mer for han, samtidig som jeg ser at han ikke har det greit og prøver å overbevise meg selv om at vi snart har nådd "siste stopp".

Har dere noen råd/trøst/jeg vet egentlig ikke helt hva jeg er ute etter selv engang....Noen som har en mirakelkur??

nå renner tårene her. Jeg vet at du vil gjøre det rikitge.
Hva synes du om å få ut røntgenbildene i fbm cauda equina dersom veterinærhøgskolen sier det er greit at de ser på dem og tror de kan si noe om dem? Jeg kan snakke med dem for deg, og spørre, så slipper du påkjennelsen:) Om du ikke ønsker det, så respekterer jeg det. Jeg vet at du har gjort mye allerede, og at han har vondt.

Snakket med oppdretter om det, hun mente det ikke ville være mye nytte i det i og med at han er så grundig undersøkt fra før. Det samme sa min faste veterinær (ikke han som opererte...)

Jeg er og veldig skeptisk til å utsette han for flere undersøkelser, han holdt på å "spise opp" veterinæren på mandag da hun bare skulle gi han vaksine, og han peste/stresset verre bare vi kom inn på klinikken...Off, det er så fælt dette her!!(både for han og meg)

Men tusen takk, Nata -du er en fantastisk støtte!

Du kan prøve gull i hoftene, tror det koster ca 2000,-kroner http://www.petvett.no/?ItemID=1215

Jo, skulle gjerne prøvd det hadde det vært hoftene det var noe galt med, men de er helt fine. Samme er kneskåler (Patella) og han har ikke Leg Perthes som rasen kan være utsatt for...det er ingenting galt med skjelettet hos hunden, og da tror jeg ikke all verdens gull kan hjelpe han, desverre!

Wembi:

Jo, skulle gjerne prøvd det hadde det vært hoftene det var noe galt med, men de er helt fine. Samme er kneskåler (Patella) og han har ikke Leg Perthes som rasen kan være utsatt for...det er ingenting galt med skjelettet hos hunden, og da tror jeg ikke all verdens gull kan hjelpe han, desverre!

Det vet jeg ikke noe om, tror du må spørre en som behandler med gull om hvordan gull virker og hva det virker mot:) Det er jo bare å sende en mail.

Å, så trist å lese, jeg føler med deg! Jeg kan dessverre ikke si noe om sykdommen, vil bare si at du må stole på deg selv her. Du har tydelig gjort alt du kan, så legg bort alt av dårlig samvittighet. Du vet med deg selv at du gjør det aller beste du kan for hunden din. Om det ikke er noe mer igjen å gjøre enn å la hunden slippe så er det deg selv du må tenke på. Husk at for hunden er det vonde over når sprøyta settes. Da er smertene og usikkerheten borte, og han kan dra til regnbuebroen. Det er deg det er vanskelig for, det er du som da har satt til side egne følelser for å gjøre ditt beste for hunden. Så legg bort dårlig samvittighet, husk på alle de fine stundene du har hatt med hunden og ta vare på deg selv! 

Ja, det skjønner jeg. Og slikt vil også ta tid. Med egen Jack Russel som har hatt smerter og kanskje fortsatt har smerter, så vet jeg at det kan være en høy terskel før en slik klager. Derfor skjønner jeg enda bedre at du er på det punktet nå hvor du lurer sterkt på hva som er det rette. Og det spørsmålet fortjener du all respekt for å stille deg selv, uansett hva du velger å gjøre nå. Jeg beklager så mye at du befinner deg i denne situasjonen, og jeg er samtidig veldig glad for at han har deg i denne vanskelige tiden. Du gjør alt med beste intensjon, og du kommer til å gjøre det riktige, det er jeg ikke i tvil om. Samtidig må det være uutholdelig å være der du er nå. Jeg håper du klarer å få trøst og styrke til å ta de valgene som du vet er riktige, uansett hva de er. Jeg tenker på dere hver dag, og trass i den fortvilende tråden var det godt å lese noe fra dere igjen. Hvis det er noe jeg kan hjelpe dere med, er det bare å sende en PM. Stor klem

Føler med deg .

Du har prøvd mye, og det hjelper ikke. Jeg hadde ikke utsatt hunden for mer undersøkelser, men hadde satt punktum nå.

Det er tungt, det er vondt, men det er desverre en del av det å ha hund.

Er du sikker på at det er smerte som får ham til å oppføre seg som han gjør? Kan det være at gud og pleti skal undersøke ham og påføre ham ubehag? Jeg hadde latt han være i fred en stund, og bare la han være en normal hund med sine skavanker og smerter. Hvis man kjenner sin hund så er det lett å se at ´nok er nok´, men en hund har vel livets rett selv med litt fysiske problem?

Ja,jeg er fullstendig sikker på at det er smerter...ettter første runde med undersøkelser fikk han fred og hvile i over et halvt år - ingen forbedring, noe forverring!Jeg har prøvd å holde han i nogenlunde "ro" dvs ingen ag trening, kun "familie hund liv", jeg har prøvd å holde han HELT i ro - funker absolutt ikke, jeg har prøvd å bruke han som mine intensjoner er  - skogsturer, ag trening, lp trening...funker best,men han blir dårligere fysisk og psykisk etter mye fysisk aktivitet, verre etter lite fysisk aktivitet...Han elsker hodearbeid ( søk, triks o.l.), men det gir han ikke optimal livsglede for å si det sånn!!

Som jeg sa tidligere har dette pågått over lang tid, og det er ikke sånn at jeg har dradd han fra "sted til sted" i løet av kort tid for undersøkelser!!

Jeg passer på to hunder mens eieren er på jobb. Den ene er en malamute på 3 år og han er som en traktor og bare VIL gå. Rakt fram og gjennom dører, hvis han kan. 

Den andre er en siberian husky, 14 år gammel. Og det er klart at hun er sjuk. Hun har en kul i det ene brystet som skriker ´kreft´. Hun sover også mye og er stiv i bevegelsene. Men så lenge hun viser at hun vil  være med og ikke viser smerte, så får hun gjerne henge med for min del

Wembi:

Ja,jeg er fullstendig sikker på at det er smerter...ettter første runde med undersøkelser fikk han fred og hvile i over et halvt år - ingen forbedring, noe forverring!Jeg har prøvd å holde han i nogenlunde "ro" dvs ingen ag trening, kun "familie hund liv", jeg har prøvd å holde han HELT i ro - funker absolutt ikke, jeg har prøvd å bruke han som mine intensjoner er  - skogsturer, ag trening, lp trening...funker best,men han blir dårligere fysisk og psykisk etter mye fysisk aktivitet, verre etter lite fysisk aktivitet...Han elsker hodearbeid ( søk, triks o.l.), men det gir han ikke optimal livsglede for å si det sånn!!

Som jeg sa tidligere har dette pågått over lang tid, og det er ikke sånn at jeg har dradd han fra "sted til sted" i løet av kort tid for undersøkelser!!

Smertestillende? På fast basis?