For tre uker siden måtte vi avlive vår 10,5 år gamle hund.
Vår tispe på 9,5 er nå eneste hunden igjen.

Første dagene gikk hun rundt å leita godt etter den døde hunden, men så gikk det over.

Adferden på dagtid er ok, hun viser ingen tegn til sorg.

Men når natten kommer så begynner hun å bjeffe. Til å begynne med sov hun til kl 630, men så har det blitt tidligere og tidligere. Vi står opp, tar henne ut og slipper henne inn på rommet sitt igjen etterpå. Er da rolig kanskje 1 time før hun begynner.

Eneste som funker for å få henne til å være rolig er å kaste litt vann på henne. Spiller ingen rolle om vi treffer eller ei, da tier hun stille til ca 0715. Det kan jeg leve med, men det blir veldig slitsomt å stå opp med henne hver eneste natt. Dette har nå pågått hver eneste natt i 3 uker...

Hun vil ikke ut på do før hun legger seg, og det nytter ikke å presse henne...

Noen som  har noen tips til hva vi kan gjøre for å hjelpe henne. Det gjør så vondt inni meg når jeg må "true" henne med vann om det virkelig viser seg at hun er i sorg. Det kan også være at hun bare er selskapssyk, for det er hun til vanlig.

Kan ikke ha henne løs om natten for da finner hun ikke roen, og tasser rundt i hele huset og holder meg våken av tassingen...

Vi kan ikke bare la henne bjeffe da vi har et gammelt hus uten isolasjon, og har naboer allerede som er mektig irritert på oss pga bjeffing. 2 ganger på 8 år(på dagtid)  har det vært mye bjeffing fra vårt hus og nå snakker ikke naboen til oss. Og selv er jeg enig, om natten skal vi ha ro...

Noen tips?

iSorg:

For tre uker siden måtte vi avlive vår 10,5 år gamle hund.
Vår tispe på 9,5 er nå eneste hunden igjen.

Første dagene gikk hun rundt å leita godt etter den døde hunden, men så gikk det over.

Adferden på dagtid er ok, hun viser ingen tegn til sorg.

Men når natten kommer så begynner hun å bjeffe. Til å begynne med sov hun til kl 630, men så har det blitt tidligere og tidligere. Vi står opp, tar henne ut og slipper henne inn på rommet sitt igjen etterpå. Er da rolig kanskje 1 time før hun begynner.

Eneste som funker for å få henne til å være rolig er å kaste litt vann på henne. Spiller ingen rolle om vi treffer eller ei, da tier hun stille til ca 0715. Det kan jeg leve med, men det blir veldig slitsomt å stå opp med henne hver eneste natt. Dette har nå pågått hver eneste natt i 3 uker...

Hun vil ikke ut på do før hun legger seg, og det nytter ikke å presse henne...

Noen som  har noen tips til hva vi kan gjøre for å hjelpe henne. Det gjør så vondt inni meg når jeg må "true" henne med vann om det virkelig viser seg at hun er i sorg. Det kan også være at hun bare er selskapssyk, for det er hun til vanlig.

Kan ikke ha henne løs om natten for da finner hun ikke roen, og tasser rundt i hele huset og holder meg våken av tassingen...

Vi kan ikke bare la henne bjeffe da vi har et gammelt hus uten isolasjon, og har naboer allerede som er mektig irritert på oss pga bjeffing. 2 ganger på 8 år(på dagtid)  har det vært mye bjeffing fra vårt hus og nå snakker ikke naboen til oss. Og selv er jeg enig, om natten skal vi ha ro...

Noen tips?

Først og fremst: å kaste vann på en hund,er totalt meningsløst! For det andre,hvis hun har lagt sammens i mange år på rommet,sammens med den avdøde hunden,så klart hun savner den. Hunder er flokkdyr og vil være sammens med flokken sin. Dvs enten menneskene eller andre hunder. Når hun da plutselig er blitt forvist alene på rommet sitt om natten,så vil hun føle seg alene.

Hva med å la henne ligge på et pledd på gulvet på soverommet ditt? Slik at hun får være sammens med flokken.

Flytt måltidet tidligere, slik at hun MÅ på do før hun legger seg (hvis dere forer senere enn klokka seks da)

En hund som har levd så lenge i flokk, har behov for ekstra oppmerksomhet, når den blir alene.

Så jeg hadde gjort det samme som tammymor: ha henne ved siden av sengen, og roer hun seg ikke i begynnelsen, men maser, så kan du binde henne fast med bånd. Og overse henne totalt.

Å hive vann på en hund som sørger synes jeg er dårlig gjort. Det er en stor omveltning for en hund å bli alene etter mange år, så selvsagt vil hun ha selskap, og det er jo dere som må gi henne det.

Jeg gætter på at hunden ikke er vandt til at være alene om natten. Hvis det er rigtigt så må du lære hunden det, præcis som du ville have lært en hvalp det.

Altså du må sove sammen med hunden en periode. Om du vil lave en soveplads til dig ved siden af hundens, eller om du vil lave en soveplads til hunden ved siden af din seng, tror jeg er underordnet.

Gudman

Ang vann så er vi uenige, men det er like mange meninger som hundeeier...
Ser på det som mye bedre  og ikke minst harmløst å kaste LITT vann (snakk om kanskje 2-3 spiseskjeer i mengde) for å få hunden til å forstå, (så lenge en vet at de forstår hva vannet betyr) enn å  ty til andre "straffemetoder" som andre hundeeiere bruker.. Men er ikke fortrolig med å bruke vannet nå da hun kanskje er i sorg. Enten er hun i sorg eller så er hun selskapssyk...
Har alltid ment at det er feil å straffe en hund som er redd, og sorg går litt under det samme.
Nok om det..

Har jeg henne på soverommet så hopper hun opp i senga, og det kan vi ikke ha pga allergi.
Kan ikke fordra å sperre dyr inne i bur over lengre tid, iallefall når hun ikke er vant til å sove bur om natten, så det blir ikke aktuelt.

Selvfølgelig er det lukt igjen etter den andre hunden. Har kastet ut alt de hadde sammen, og gjort rent, og satt inn nytt, men all lukten klarer jeg ikke å få ut. Men kan også si at hun går frivillig og legger seg på rommet sitt når klokken blir 2330. Virker som hun kan klokken, for da er det leggetid, og da vil hun inn på rommet og legge seg...Hun er på rommet sitt hele dagen når vi ikke er hjemme, og det er ikke noe problemer. Hadde fått beskjed fra naboene med en gang om det var bjeffing på dagtid.

Hunden er ikke vant til å være alene om natten, men har vært det en del, da den andre har vært på jakt, og det har aldri vært et problem. Den andre hunden sov i stua i slutten pga sykdom, og hun ville inn på rommet sitt, så i det siste har hun sovet alene.

Nå vet jeg ikke hvor store soverom dere har, men vi har ingen muligheter til å ha denne store hunden på vårt soverom. Eneste plass det er plass, er i sengen, og det er ikke en mulighet...

Kanskje du ikke skulle kasta ut det de to hundene hadde sammen? Hvis det er sorg, eller ensomhet, kan kanskje lukta av den andre hunden være trøst?

Jeg gjorde det i beste mening, men ser at det kan være feil...

Får se om jeg har noe liggende som den andre hunden har brukt...
Har dekkenet hans iallefall, kanskje hun kan søke trøst i det...

Hva med at du flytter inn på rommet hennes noen netter da? Siden hun ikke kunne komme inn på deres tenker jeg, stakkaren er jo sikkert ensom, etter ni og ett halvt år med selskap..

Det er heller ikke lett, da det ikke er mulig/plass for meg å sove på hennes rom...
Vi får se det ann noen dager, bjeffingen kommer tidligere og tidligere, så nå er vi snart på begynnelsen av kvelden så...

Det kan også være pga lyset ute, hundene har alltid reagert i overgangen sommer/vinter og vinter/sommer...Overgangen forstyrrer deres biologiske klokke...

Du kan kansje prøve å sette på en radio på svak styrke.

Hunden min liker å sligge ved radioen å høre stemmer og musikk hvis han er alene hjemme.

iSorg:

Det er heller ikke lett, da det ikke er mulig/plass for meg å sove på hennes rom...
Vi får se det ann noen dager, bjeffingen kommer tidligere og tidligere, så nå er vi snart på begynnelsen av kvelden så...

Det kan også være pga lyset ute, hundene har alltid reagert i overgangen sommer/vinter og vinter/sommer...Overgangen forstyrrer deres biologiske klokke...

Men må hun sove på det rommet da?

Siden du har så små soverom,så kan du jo bare hente madrassen og dyna di,og legge deg sammens med henne på stua ,da. I alle fall noen dager,slik man gjør med en liten valp. Rett og slett starte på nytt. Så kan du ta det gradvis,dvs ligge hos henne noen timer de første nettene,og så redusere tiden etter hvert som hun føler seg trygg. Kan ikke skjønne at dette er så vanskelig,hvis man bare legger alle kluter til. Og heller ser på mulighetene fremfor problemene.

Og slutt å sprute vann på bikkja.DET hjelper ikke på åraken til at hun bjeffer. Det bare gjør henne enda mere usikker og utrygg!

Har du vurdert DAP-produkter eller andre tilsvarende, beroligende midler?

Dette er jo feromoner i lufta som hunden blir beroliget av, ikke "medisiner" hund må innta.

DAP finnes i flere former, bl a en dispenser som settes i stikkontakten. Det kunne vel passe i din hunds soverom.

Tror også det har kommet et nytt middel i handlen som fungerer etter omtent de samme prinsippene. Mener å huske at det het noe som iCalm, uten at jeg er helt sikker på det.

Tammymor:

iSorg:

For tre uker siden måtte vi avlive vår 10,5 år gamle hund.
Vår tispe på 9,5 er nå eneste hunden igjen.

Første dagene gikk hun rundt å leita godt etter den døde hunden, men så gikk det over.

Adferden på dagtid er ok, hun viser ingen tegn til sorg.

Men når natten kommer så begynner hun å bjeffe. Til å begynne med sov hun til kl 630, men så har det blitt tidligere og tidligere. Vi står opp, tar henne ut og slipper henne inn på rommet sitt igjen etterpå. Er da rolig kanskje 1 time før hun begynner.

Eneste som funker for å få henne til å være rolig er å kaste litt vann på henne. Spiller ingen rolle om vi treffer eller ei, da tier hun stille til ca 0715. Det kan jeg leve med, men det blir veldig slitsomt å stå opp med henne hver eneste natt. Dette har nå pågått hver eneste natt i 3 uker...

Hun vil ikke ut på do før hun legger seg, og det nytter ikke å presse henne...

Noen som  har noen tips til hva vi kan gjøre for å hjelpe henne. Det gjør så vondt inni meg når jeg må "true" henne med vann om det virkelig viser seg at hun er i sorg. Det kan også være at hun bare er selskapssyk, for det er hun til vanlig.

Kan ikke ha henne løs om natten for da finner hun ikke roen, og tasser rundt i hele huset og holder meg våken av tassingen...

Vi kan ikke bare la henne bjeffe da vi har et gammelt hus uten isolasjon, og har naboer allerede som er mektig irritert på oss pga bjeffing. 2 ganger på 8 år(på dagtid)  har det vært mye bjeffing fra vårt hus og nå snakker ikke naboen til oss. Og selv er jeg enig, om natten skal vi ha ro...

Noen tips?

Først og fremst: å kaste vann på en hund,er totalt meningsløst! For det andre,hvis hun har lagt sammens i mange år på rommet,sammens med den avdøde hunden,så klart hun savner den. Hunder er flokkdyr og vil være sammens med flokken sin. Dvs enten menneskene eller andre hunder. Når hun da plutselig er blitt forvist alene på rommet sitt om natten,så vil hun føle seg alene.

Hva med å la henne ligge på et pledd på gulvet på soverommet ditt? Slik at hun får være sammens med flokken.

Ingen hund har vondt av vann.

Jeg ville tenkt på hvordan DU selv ville reagert etter å ha mistet antageligvis den nærmeste i livet ditt. Hva hadde du trengt fra folk rundt deg? Neida, en hund er en hund og ett menneske er ett menneske, men følelsesspekteret er faktisk ikke så ulikt fordetom. 

Jeg ville en god stund fremover fokusert på KUN ro, trygghet og masse omsorg. Man trenger ikke trøste hunden og gjøre den mere stakkarslig, men være der i sorgen med den, støtte den og være nær den. Jeg ville absolutt latt hunden sove med dere, og være mest mulig rundt dere til enhver tid i den grad det lar seg gjøre. En hund sørger, men det er du jo klar over. Og man kan ikke straffe noen for at de sørger. Det sier seg selv. Selvom vann er vann, er det likevel ubehagelig. Hadde noen kasta vann på meg fordi jeg gråter over at min bestevenn har gått bort kan jeg ganarntere at jeg hadde blitt ALT annet enn bedre! Derimot helle mere deprimert. 

Så ha forståelse og tålmodighet, og ikke minst fokuser på trygghet og kjærlighet i store mengder. Hunden må få tid til å komme over dette. Og dersom hun tasser mye, steng av huset for henne, men sørg for at hun er sammen med DERE, og ikke stenges alene noe sted.

Crappysam:

 

 

 

Ingen hund har vondt av vann.

 

For det første, jeg fatter ikke poenget med å skremme en hund som er trist og usikker. Det går ikke an å straffe bort frykt.

For det andre, så nei, mange hunder tåler og bli sprutet vann på. Mange hunder ville sikkert ikke ha reagert på en så liten vannmengde en gang. MEN hunden til TS blir faktisk stille etter at den har blitt sprutet vann på. Det har dermed en effekt. Hunden sluttet å bjeffe/pipe for å unngå ubehaget. Så for denne hunden blir vannet en positiv straff.

Jeg tror ikke hunden dauer av 10 dråper vann.... den tar nok bare det som en tydelig beskjed fra eier at nå må du holde munn....

Men jeg ville gjort som de andre skriver:

Dra til veterinær, få tak i noen av DAP produktene

Forsøke å finne en kreativ løsning sånn at du kan sove sammen med hunden i en periode

Gi henne ekstra kjærlighet og omsorg, og gjøre morsomme ting som kansje får henne til å tenke på noe annet.

Også en ting til: Drit i naboen! Hvis de blir sure for at bikkja de bjeffer 2 ganger på dagtid så bør du bli sur om du hører en minste lyd derfra.....   Makan!

Lykke til TS, det er sikkert kjempe vondt for både deg og hunden å miste et familiemedlem :(