|
Jeg slet/sliter selv med en veldig skeptisk valp.
Det som har hjulpet henner er å ta det veldig varsomt med å utsette henne for nye ting, ikke hverdag. Men heller få, planlagte situasjoner. Samtidig som jeg øver mye på mestringsfølelsen hennes, hun er altså mye oftere i situasjoner hun mestrer enn i nye som hun ikke mestrer.
Om det blir for mye for henne og hun kommer til meg for trygghet/trøst, så gir jeg henne nærhet, men duller ikke. Det er så vanlig at hun søker til meg, at om jeg plutselig skulle komme til å avvise henne, hadde det gjort situasjonen verre for hennes del. Og min nærhet ser ut til å gi henne selvtillit til å utførske det "skumle" alene mye raskere enn om jeg bare står der el. ignorer, for da trekker hun ofte unna situasjonen. Eller blir totalt passiv.
|