Jeg har en elghund på 1,5 år som bare er blid og glad. Han har aldri vist tegn til usikkerhet eller agressivitet ovenfor hverken mennesker eller andre hunder.

Han har en leke som han er spesielt glad i og leker mye med. For en stund siden kom en kompis av meg inn døra, buste rett bort til han og snappet fra han denne leken. Han knurret så vidt det var, og jeg tolket dette som at han skvatt/ble overrasket av at en "fremmed" plutselig var der og tok fra han leken hans.

I dag kom denne kompisen på besøk igjen ( Han er ofte hos oss, og han burde kjenne han godt). Hunden min blir med for å åpne døra slik han pleier, men når kompisen kommer inn i gangen begynner han umiddelbart å knurre, jeg tar han bestemt vekk og ber han om å legge seg "på anvist plass" noe han gjør uten å protestere. Når kompisen min forsøker å lokka han til seg (vi skjønte ikke hva som skjedde noena v oss) kommer han forsiktig miot han med buet rygg, og når han nærmer seg begynner han å knurre igjen. Jeg tar han igjen bort. Hunden går nå å gjemmer seg, noe den ALDRI gjør når vi har besøk. han vil helst være der det skjer hele tiden og bli koset og klappet på av alle. Jeg må lokke han fram, og han virker veldig, veldig redd. Kompisen min forsøker noen flere ganger å nærme seg hunden, men den bare knurrer. Når han har dratt er hunden nesten seg selv igjen. (den er litt forsiktig, som om den skjønner at den har gjort noe galt).

Hva har egentlig skjedd her? Han virker oppriktelig vettskremt og usikker på denne kompisen min. Kan det bare være pga hendelsen med leken den gangen? Jeg ble veldig bekymret. har min snille, trygge hund som jeg kan ta med over alt blandt barn og gamle plutselig blitt agressiv?

Hadde satt veldig pris på noen forklaringer eller gode råd!

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det første han gjør når han kom var å løpe bort å snappe leken fra hunden. Dette hadde gjort hvem som helst skeptiske til vedkommende, og er noe man aldri skal gjøre. Han forbinder ham nok med at han kommer til å bli fratatt noe han liker, og det kan ta tid for å bygge opp den tilliten igjen. Det viktige er at hunden ikke blir presset til kontakt, men kan ta kontakt selv, og når han gjør det får en positiv opplevelse, f.eks godbit og ros. Ta det forsiktig, det løser seg sikkert, men vær sikker på at kompisen din ikke finner på noe slikt igjen.. Lykke til :)

jeg er enig med person over, skjønnte ikke vitsen med og går rett til hunden og snappe fra han leken..

det vil gjøre hvem som helst usikker. så det er jo selvgjort

Hunden din synes kompisen din er en uforutsigbar tosk, og det synes jeg også. Lat som ingenting, sørg for å ha andre på besøk som ikke er helt nedsnødd når det kommer til hvordan man skal oppføre seg ovenfor en hund og gi kompisen din et lynkurs i hvordan opptre i samvær med hund. 

elghundjente:

Han har en leke som han er spesielt glad i og leker mye med. For en stund siden kom en kompis av meg inn døra, buste rett bort til han og snappet fra han denne leken. Han knurret så vidt det var, og jeg tolket dette som at han skvatt/ble overrasket av at en "fremmed" plutselig var der og tok fra han leken hans.

Akkurat der ga kompisen din hunden din en himla god grunn til å være utrygg og usikker på fremmede. Om det gjelder bare kompisen din eller om det blir generalisert til andre er jo uvisst. Men jo, det var nok hendelsen med leken som har ført til resten. Kompisen din viste hunden din at han/andre fremmede er potensielt ustabile og de tar ressurser (leken), og hunden din er egentlig veldig tålmodig som bare knurrer og trekker seg unna.

Så du må rett og slett bygge opp tilliten til hunden igjen. Ikke påtving kontakt. La hunden selv finne ut at kompisen din/potensielt andre fremmede er ålreite allikevel, og de er ikke nødvendigvis ute etter å ta ting allikevel. Men ikke tving hunden din i dette. La f.eks. kompisen din sitte på gulvet med en haug godbiter, helst med ryggen eller sida til der hunden er. Uten noe lokking eller luring, la kompisen bare sitte der (uten å se på hunden). Etterhvert vil forhåpentligvis hunden bli nysgjerrig, og vil muligens begynne å nærme seg, men avhengig av hvor usikker han har blitt kan det ta en stund, så det kan være lurt å gjøre dette over flere økter. Viktig å fortsatt ikke tvinge. Når hunden begynner å nærme seg kan kompisen din stikke frem en hånd, fortsatt uten å se på hunden, altså fortsatt med sida eller ryggen til hunden (dette er signaler til hunden om at han ikke er farlig, front mot hund kan derimot virke truende), og når hunden snuser på hånden kan han prøve å gi en godbit eller to. Fortsett sånn til hunden virker komfortabel med å være rundt kompisen din igjen.

Les også Turid Rugaas - På talefot med hunden, om du ikke har lest den alt. Isåfall, les den igjen ;) Kan være nyttig når du skal gjøre dette, for følg med på hvilke signaler hunden din gir. Det er også signaler der som kompisen din kan bruke for å vise at han ikke er en så stor trussel som hunden din antageligvis oppfatter han som nå.

Om hunden din har blitt generelt skeptisk til fremmede bør dette gjøres med flere mennesker. Men antaageligvis er tillitsbruddet verst ovenfor akkurat kompisen.

Det du også bør tenke på at som 1,5 år gammel er hunden din fortsatt unghund, og den kan være lit ustabil og reagere litt annerledes pga hormoner og pubertet. Men allikevel var jo hendelsen med kompisen og leken antageligvis det som utløste det. Plutselig aggresjon kan være et tegn på smerter, meen den kan tyde på at det ikke er det i dette tilfellet.

Hva er poenget med å stresse hunden til å komme til en dust? Hunden viser jo med all tydelighet at den misliker denne personen og det bør den vel få lov til? Synes du skal respektere hundens signaler og la den få holde seg unna når det er det den vil.

Vær heller med på å skape trygge relasjoner mellom hunden og andre mennesker. Vil ikke hunden hilse, la den slippe.

jeg har en hannhund på samme alder som din nå-. han har plutsely også fått rare måter å oppføre seg på av og til. reagerer som en slags spøkelsesalder:-)

Det går nok over og vi gjør minst mulig styr utav det.

Om min hun hadde opplevd slikt du beskriver og er utrygg på kompisen din, så ville jeg tatt dem med på tur. Avtal å møtes ute. Du kan begynne å gå med hunden og så "henter" dere kompisen. Ikke noe hilsing for hunden. Stopp minst mulig og bar erusle dere en tur i lag. Vær munter og se ann hvordan hunden oppfører seg.

Kansje kan kompisen din ha med leken og leke litt med den, gi den til hunden osv. Gobiter og kos om det passer sånn.

Poenget er ett nøytralt miljø og avledning , positive opplevelser. Skape nytt bilde av kompisen deres i hode på hunden din.

Når hunden er 1,5 år. er dette en alder, som preger den ekstremt mye for fremtiden. Som mange andre har skrevet fra før av. La det gå sakte frem og ikke få kompisen din til å oppsøke den. Pass på at hunden din møter andre som opptrer på en mer forsiktig måte med hunden din. Slik at hunden din ikke drar alle ukjente under samme kam. Men hunders oppførsels mønster går veldig opp og ned i tiden fra 1-2 år. så følg nøye med. og pass på at hunden din ikke må oppleve fler slike hendelser fra ukjente. Kanskje du bør unngå at hunden din har en leke som den passer på heller. dette kan også få en hund til opptre aggresivt. 

Neste gang denne kompisen kommer, ville jeg bare bedt ham sette seg i sofaen og oversett hunden totalt. Absolutt ingen forsøk på tilnærming fra hans side.

Om hunden - etter hvert - nærmer seg, skal han fortsette å overse den. Dette bør han gjøre til dere er helt trygge på at hunden igjen er komfotabel med ham. Da først  kan han begynne med forsiktig kontakt (prating og kanskje en godbit....)

Tusen takk for alle svar! veldig fint å lese andres erfaringer og gode råd! Når denne kameraten min kommer på besøk reagerer han med voldsom frykt, og går å gjemmer seg. Absolutt alle andre som har vært og er på besøk hos oss møter han i ganger og jeg må ta han vekk fordi han er så glad og kontaktsøkende. Så det er tydelig at han virkelig er redd enne kompisen min.

Når denne kompisen er på besøk nå går han å legger seg på soverommet og er der hele tiden. Han kommer ikke engang ut når jeg setter middagsrester på gulvet til han. Jeg har valgt å la han være helt i fred og nå sist gang han var der turte han til slutt å snike seg ut å spise restene... så kanskje han er på vei til å komme seg over hendelsen. Rådet deres om å overse han virker i allefall å fungere!

tusen takk!