Heisann!

Jeg har en Aussie på snart 8 mnd. Han ser litt spøkelser for tiden, men ikke stort. Dette forsterker vaksomheten han alltid har hatt litt av, og i tillegg har vi nett flyttet til nytt hus. Jeg har en teori på hva jeg skal gjøre her, men jeg vil høre om noen har noen råd og vink før jeg iverksetter:)

Såh, han hoffer og bjeffer når han er inne og hører ting utenfor. Intensiteten varierer ettersom. Han bjeffer mer når sambo er alene med ham enn med meg (jeg er føreren), han bjeffer mer før trening enn når han er sliten i hue.. Tiden på døgnet er det samme. Alt dette virker logisk for meg. Men han varsler uansett. Vi holder ham unna dører og vinduer, vi har mellomgang som han aldri befinner seg i. Han har et teppe i stua som han gjør alt det morsomme i livet på (godbiter, lett leking, kos) og han går dit når han er utrygg. Vi har vært flaut slappe på dette med at han skal ha en egen plass i stua (han har bur på soverommet som står åpent til ham på natta) så teppet har han valgt seg litt selv også har vi bare forsterket det. Han blir ellers aldri bedt om å legge seg på det. Når det har ringt på eller han har reagert på folk som går forbi e.l., har vi pekt ham bort på teppet, satt oss ned der, fått kontakt, rost og roet ned etter tips fra venninne. Det funket i starten, men jeg tror vi bare har gjort et større nummer ut av det at det er noen der og nå har han blitt overfokusert og vi får ikke lenger kontakt. Det tar lenger tid før han roer seg ned, og vår innblanding gjør at han jobber seg opp i taket i stress.

Så jeg tenkte at jeg skulle prøve følgende:

Flytte buret hans ned i stua og teppet hans opp på rommet. Lære inn buret på nytt i stua. Lære inn at jeg vil peke han inn der når noe skjer. (Peke ham inn i det når jeg skal gå ut i et annet rom - komme inn igjen og gi ham belønning.) Mengdetrene som en idiot. Så få folk til å ringe på, gå forbi ute osv. og peke ham inn i buret. Bruke hilsingen som belønning når folk kommer inn, ellers belønne med andre gode forsterkere om det er lyder han skal glemme.

Jeg kan se for meg at jeg vil støte på div. problemer.. For det første vil han overfokusere når det ringer på, og ikke se på meg. Jeg mangler et leddi planen min, mellom å lære inn hva jeg ønsker og å få inn figuranter. Jeg kan "geleide" ham, men om han stritter imot må jeg jo slippe ham og vil jo bare ha forverret saken med det. For det andre, med denne taktikken satser jeg rett og slett på at han skal slutte å varsle av seg selv, men det kan jo vel hende at han fortsetter selv om han er i bur, eller at det forverrer det, da han ikke har muligheten til å sjekke ut hva det er som skjer. Jeg har ingen planer om å lukke burdøren når jeg har ham der inne, så det er sagt. Det tredje er at jeg er redd for, mtp alderen han er i og at jeg alt har forverret det ved å gjøre et stort nummer ut av det tidligere, at han skal ta det opp i feil mening at jeg sender ham inn i den trygge lille hula hans når det er noe han reagerer på, og dermed bli nervøs over hva det er som er så skummelt.

Jeg har også tenkt på å bare ignorere ham, men altså.. Jeg tror ikke noe på at det hadde funket i det hele tatt. I tillegg har jeg tenkt å ta ham med til oslo i en uke og bo der, så jeg håper på litt mengdetrening på lyder utenfra når vi er der. (Det forekommer uderst sjeldent her, vi bor på landet) Så hvordan gripe dette ann uten å gjøre for mye ut av det?

Jeg ville ha prøvd miljø- og sosialtrening før noe som helst annet. Da vil det kanskje til og med komme av seg selv. Jeg plagdes enn del med nervøsitet, stresshet og vaktsomhet med bikkja mi (rottweiler), men da viste det seg til slutt av jeg rett og slett har vært for dårlig med å trene hunden min sosialt og miljøtilrettet. Enda en ting som er viktig å ha i hodet er at du skal være lederen, du må ikke vise frykt eller beskyttelse ovenfor hunden din eller de som kommer på besøk, prøv å opptre som om du kan kontrollere situasjonen og vær autoritær ovenfor hunden din. Du kan også prøve dempende signaler eller klikketrening om dette ikke fungerer.

Uansett så har jeg ett forslag, som funka veldig godt på bikkja vår (det er jo veldig indiviuellt men..), vi tok henne med til noen bekjente av oss (som har to godt voksne hunder), der var vi mye på besøk i noen dager sånn at hundene først kunne bli kjent og knytte bånd. Disse hundene som de bekjente har er veldig rolige av seg, og ikke redd for noen ting. Så når det hadde gått litt tid, prøvde vi å invitere mennesker som bikkja vår ikke har hilst på før hjemme hos disse bekjente, sånn at bikkja vår fikk se hvor rolig de andre hundene var, og sånn at bikkja vår forsto litt mer hvordan hunne skulle oppføre seg. Etter dette er det som om vi har fått en ny hund i hus!