Nå har jeg akkurat kommet hjem etter nok en luftetur med haien min, og kjenner at båndbitingen begynner å gå på nervene løs...

Kort fortalt: Vi har hatt han i ca 1,5 md, han er 5,5 mnd og omplasseringshund. Han har aldri gått i bånd før han kom til oss, og vi trener mye på det. Han hadde kjeven rundt båndet den dagen vi fikk han, men dette fikser vi, tenkte jeg....

Første problem, årsaken. Jeg aner ikke hva årsaken kan være. Jeg har gått gjennom hele registeret: stress, over/understimulert, lite søvn, vane, kløe, lek, oppmerksomhet osv. Og jeg klarer ikke å ressonere meg frem til hva årsaken kan være. I dag har han sovet og slappet av hele dagen, plutselig etter 10 min på tur kommer monstret frem. Ut av det blå! (De første 10 min er han eksemplarisk, sikkert fordi han er så fokusert på å finne doplass). Det kan gå dager der det kun skjer en gang, mens andre dager på hver luftetur.

Handlingsalternativ har vi hatt mange av.

-Kjetting nederst på leiebåndet (...han glefser uansett..)

-Ignorere (Dette øker intensiteten, han holder gjerne på i 5 min, gøy med dralek..)

-Fastbundet i tre (Han setter seg ned som en prest, titter i luften som oksen Ferdinand, men setter igang når vi går igjen)

-Avledning (Kanskje den som har funket best. Men den funker ikke lenge, må lure han hele veien hjem med en pinne)

-Kontakt ("Sitt",høye lyse lyder, vente + godbit. Denne funker også innimellom, men kan ha problemer med å få kontakt med han nå han er på sitt værste)

Si meg, går dette over? Er dette vanlig unghundsoppførsel? Si ja, si at dette går over!! Er jeg for utålmodig? Har jeg for høye krav?

Jeg kjenner jeg blir svært sjalu når jeg står med min glefsende hund, med blod rundt munnen (tannfelling+dra i bånd=ikke bra), mens andre valpeeirer spaserer pent og pyntelig forbi. Arghh.

Bruker dere halsbånd eller sele?

Bytt til det motsatte og se hvordan det funker.

Jeg tør gjette at årsaken heter "ikke båndtrent" :-) Har ingen instruktører i nærheten som kan hjelpe? Hunden må lære seg at den faktisk skal vike for presset og det gjør den sjeldent umiddelbart om man bare drar den med seg. :-) 

Syns det er for mye testing og vingling på 1,5 mnd. Hold dere til en ting og gjennomfør den over tid.

Slipp båndet umiddelbart og gå vekk. Da vil den miste interessen for denne leken ganske fort.

Den metoden virker, men krever jo at du har en valp som ikke stikker av. De fleste valper er jo avhengig av flokken og vil ikke like at du går vekk.

Ellers så synes jeg ikke 5 min ignorering er så lang tid. Hvis du ignorerer og belønner hver gang han går pent og fortsetter å belønne ofte til å begynne med, vil det også normalt være effektivt.

Red; dette er en adferd som kan "sette seg", så jeg ville jobba litt med å få det bort.

Det går over! Bare pass på at du ikke forsterker det. Min var en vill piraya i andre enden. Og når du er i ferd med å gi helt opp, og lurer på om ikke du skal bite i gresset begynne med straffebasert trening, så gir det seg :-). Dette gjorde jeg: Lærte meg til omtrent når bitingen begynte. (hos oss var det mest på begynnelsen og slutten av turen). Prøvde å være føre var, avlede. Avledet på mange vis (mrk at jeg gjorde det FØR hun begynte å bite). F.eks ved å trene litt kontakt, eller sitt, eller hva som helst. Belønn. På denne måten får hunden noe annet å tenke på enn å henge med kjeften i båndet. Samtidig får du jo trent på mange nyttige adferder! Eller ved bare å kaste ut noen godbiter som hun måtte snuse opp. Bidrar til å gjøre hunden din flink og ivrig i nesearbeid. Hvis hun først begynte å bite bare stoppet jeg. Enten bandt jeg henne til en stolpe eller tre, eller jeg bare sto stille og overså henne fullstendig (ikke lett med en rottis som begynte å veie endel kilo....). Men alstå; jobb for å UNNGÅ bitingen, og vis med ignorering at det er lite som blir så kjedelig her i verden som når man biter i båndet. Og tenk ro - på tur. Stopp og ro ned. Stryk over brystet. Ikke gir opp ved lek osv. 

Vi bruker sele, og har alltid brukt det. Vi har også halsbånd, men bruker det sjeldent og kun inne og aldri på tur. Selen har ring langt bak, slik at han ikke ser båndet.

Han er nok ikke særlig godt båndtrent. Vi har deltatt på et kurs, og fått noen råd. Instruktøren der mente at det kunne være flere årsaker og tipset om kjetting. Instruktøren trodde at det kunne være et utslag av stress,og at han tidligere kanskje har blitt straffet i forbindelse med å gå på do. Jeg vet ikke om jeg skal spekulere i akkurat dette, da dette ikke alltid skjer med en gang han vært på do, men som oftes alltid etter og ikke før. Hun mente også det kunne være en uvane.

Om en mnd skal vi delta på et kurs i hverdagslydighet, og håper på gode råd der.

Vi har nok kanskje ikke vært konsekvent nok i metodene, ignorering kuttet vi ut ganske fort og kanskje vi skal gjenninnføre denne igjen 100% og holde oss til det. Ignorering funker veldig godt hjemme om han er raptus, men av en eller annen grunn ikke ute i bånd. Det er vell kanskje derfor jeg har sluttet med det, fordi det funker jo vanligvis i andre settinger, men ikke her.

Er man utålmodig er det lett å "gi opp" og hoppe på neste metode når noe ikke funker. Føler han går glipp av så mye på grunn av denne bitingen! Jeg kan ikke ta han med på lengre turer i bånd...Jeg får legge en plan i kveld sammen med samboer, slik at vi alltid handler likt og med kun en metode.

5 minutter er vell ikke lang tid, men det føles som en eeeevighet i en sånn situasjon. Samtidig som det går hardt utover fingre og klær. For ikke lenge siden holdt buksen min på å falle ned på knærne pga hoppingen og da er det jammen ikke lett å stå som en statue og late som ingenting... ;) Skal prøve å slippe båndet, mistenker at leken fortsetter uten meg, men det er verdt et forsøk!

Har du prøvd å smøre noe som smaker ille på båndet? Det kan være aversjon nok...

Kanskje du har fått deg en bærer? Ta med en ball, bitepølse, roadkill eller whatever som bisken faktisk får lov å sette tenna i, og stapp det i gapet på haien når dere er på tur. Da får bisken sitt behov for oral aktivitet dekket, og du beholder forhåpentligvis buksene på;)

belle:

Kanskje du har fått deg en bærer? Ta med en ball, bitepølse, roadkill eller whatever som bisken faktisk får lov å sette tenna i, og stapp det i gapet på haien når dere er på tur. Da får bisken sitt behov for oral aktivitet dekket, og du beholder forhåpentligvis buksene på;)

 

Det var noen spenstige setningerB) Og forøvrig det jeg glemte å foreslå i mitt korte innlegg over...;)

Hvis han ikke er vant til bånd, hva med å starte med et laaangt bånd eller langline og slippe han på en plass han ikke kan løpe langt vekk (hagen?), la båndet henge etter og ignorer hvis han tar det opp/avled han. Når han ikke bryr seg om at det henger lenger kan dere begynne å plukke den opp men gå etter hunden, og etter hvert gradvis la han skjønne hva det innebærer å gå i bånd. 

Hehe, det er godt å høre at det går over Normanna! Jeg har ingen anelse over hvor mange ganger jeg har stått med henda i kryss og ignorert, samtidig som jeg inni meg har forbannet noen ufine gloser og undertrykt sinnet. Og med en så stor bissevovv blir det ikke bedre etter hvert som småtennene faller av og store kommer til.

 I tillegg får vi jo en del skeive blikk av forbipasserende, som sikkert anser situasjonen som "livsfarlig", noe som jeg bør være flinkere til å ignorere. Det har hendt seg at jeg har gått hjem med han glefsende i båndet til ytterdøra de siste 50 meterene hjem fordi jeg er lei av blikk og lei av glefs (som i dag......).

Det går mye i godbiter på tur, og belønner han ofte når han går pent. I går hoppet han og bet i en ny situasjon. Det var ved passering av ei ukjent dame som spurte om veibeskrivelse. Jeg stoppet og guidet fruen, kastet godbiter på bakken, men han enset de ikke, bite i båndet istedenfor. Det var første gangen noe "utenifra" trigget bitingen. Det har ellers aldri vært biler, dyr, menneskert etc.

Altså, dersom jeg på et tidlig tidspunkt ser at han pønsker på biting: avled med pinne eller øvelser, neearbeid (kanskje ta med en ting på tur han kan bære, feks en sokk?)

Hvis jeg ikke rekker å gripe inn før bitingen er i gang: ignorer og/eller bind han.

Det er godt mulig jeg har en bærer! Jeg skal fylle lommene mine og samboerens sine med bærbart utstyr. Det har vært litt problematisk å lete desperat etter en pinne rett før haiangrepet ,og det er jo typisk at det ikke ligger en der når jeg trenger en. Jeg har prøvd å bruke et strå som provisorisk bæreredskap i noen tilfeller, uten at det har fristet noe særlig, og det skjønner jeg godt! ;)

Jeg har ikke prøvd å smøre noe på båndet, den har jeg til gode:)

Jeg har prøvd langline, og den var jo et kjempemorsomt leketøy for haien! Masse, masse bånd å bite i, jeg har endt med å slippe han løs etter at han har viklet seg inn i den hver gang...... Langlina var mye morsommere enn meg, samboeren, godbitene og leken vi hadde med sist. Så jeg måtte faktisk gjemme den under genseren og ikke ta den frem igjen:) Men jeg kan jo alltids forsøke å slippe langlina noen cm av gangen slik at han ikke merker den så godt. Han blir jo helt vill i blikket bare jeg tar den frem av en merkelig grunn....

Misstik:

Det er godt mulig jeg har en bærer! Jeg skal fylle lommene mine og samboerens sine med bærbart utstyr. Det har vært litt problematisk å lete desperat etter en pinne rett før haiangrepet ,og det er jo typisk at det ikke ligger en der når jeg trenger en. Jeg har prøvd å bruke et strå som provisorisk bæreredskap i noen tilfeller, uten at det har fristet noe særlig, og det skjønner jeg godt! ;)

Jeg har ikke prøvd å smøre noe på båndet, den har jeg til gode:)

 

Jeg har prøvd langline, og den var jo et kjempemorsomt leketøy for haien! Masse, masse bånd å bite i, jeg har endt med å slippe han løs etter at han har viklet seg inn i den hver gang...... Langlina var mye morsommere enn meg, samboeren, godbitene og leken vi hadde med sist. Så jeg måtte faktisk gjemme den under genseren og ikke ta den frem igjen:) Men jeg kan jo alltids forsøke å slippe langlina noen cm av gangen slik at han ikke merker den så godt. Han blir jo helt vill i blikket bare jeg tar den frem av en merkelig grunn....

En gammel t-skjorte med en par knuter på er fine å bære på. Eller slappe kosedyr... Har hatt en selv, som måtte ha noe i munnen når han ble i overkant ivrig, stresset eller usikker. Han roet seg selv med å hente en leke, holde meg i hånda, eller ta båndet i munnen når det var noe han ikke helt taklet.

Jeg har ikke peilig hva det kan være.....men for meg høres det nesten ut som stress...

Ivertfall når det kommer et fremmed menneske bort, og det førte til intensivering av bitinga...

Jeg ville rådført meg med enten en god instruktør (som ikke tar bikkja fysisk) eller en adferdskonsulen...

Hunden din er jo bare en bebiss, så det er et stoooort håp for at dette går over :)

En gammel t-skjorte var et godt tips, det skal jeg gjøre! Kreativt!

Det kan godt være stress, det kan jeg ikke benekte. Vi gikk litt hardt ut i starten med aktivisering, og kanskje overvurdert behovet for "stimuli". Blandingen min har ut fra rasebeskrivelsene behov for å bruke seg, og jeg har vell tatt dette noe alvorlig, men har nå roet ned og fokusert på ro og hvile. Problemet med bitingen har som sagt alltid vært tilstede, altså også før vi fikk han. 

Han er jo som du sier, en bebiss samtidig som en omplassering også kan være en stessituasjon! Vi får prøve litt til før vi tar kontakt med kyndige hundefolk, som selvfølgelig ikke tar hunden fysisk! Jeg skal også få bestilt en time til veterinær, for å forsikre meg om at tassen er frisk og rask.

Hva med å si Nei! (og virkelig mene det), snu seg mot hunden, be den slutte med tullet - og belønne den når den går ordentlig? Det er ikke nødvendig å -ta- i hunden, men tydelig vise med stemme og kropp at det der kan den blåse i.

Det gikk over på min...

Hos meg var det mest effektivt å være litt i forkant og avbryte oppførselen før den dukket opp (du ser jo gjerne når den er på vei til å begynne). Finn en superspennende pinne på bakken, tren litt rask lydighet med enkle øvelser som hunden kan osv. Så går det over av seg selv. Hos oss dukket atferden opp når vovven var sliten eller kjedet seg litt.

Har fortsatt en som gladelig bærer sitt eget bånd på tur, men da uten å dra eller være tufs med det:)

løsbitt:

Hva med å si Nei! (og virkelig mene det), snu seg mot hunden, be den slutte med tullet - og belønne den når den går ordentlig? Det er ikke nødvendig å -ta- i hunden, men tydelig vise med stemme og kropp at det der kan den blåse i.

I dag har vi hatt i overkant av 1 times "tur" , med UTELUKKENDE biting i båndet. Vi gikk vell ca 50-100 meter fra huset tilsammen på denne turen, altså ikke langt. I går var det ingen biting på noen av turene, og jeg var overlykkelig, flink bisk!

I dag imidlertid, bare biting. Kanskje aldri vært så ille, som om han måtte "ta igjen" for i går...

Jeg hadde planlagt godt på forhånd, en gåtur gjennom et område med trær på hver side av veien. I lomma hadde jeg godbiter og avledningutstyr og klær som tåler en støyt. I dag skulle jeg ikke gi opp.

Litt rotete fortalt, men hovedtrekkene:

Etter 5 min og dobesøk, startet bitingen. Jeg så den ikke komme denne gangen. Han gikk å snuste i gresset, bråsnudde og da var vi i gang. Ignoreringen skulle iverksettes i praksis. Jeg sto med hendene i kryss og tittet i luften. Jeg sto lenge før han endelig lapp, YES tenkte jeg! Vi gikk et par meter, han fikk ros og godbit og noen øvelser før vi gikk videre. Så skjer det igjen når han snuser i gresset, overser. Denne gangen hardere biting og litt villere enn første gang. Han logrer, og knurrer og synes dette er en utrolig morsom lek, selv om jeg er passiv.

10 minutter ignorering, han slipper. Det samme en tredje gang etter et par meter gåing, men her står jeg på båndet, hendene min har fått gjennomgå og det gjør vondt. Samme her, biter i båndet som nå ligger på bakken. Han slipper og vi går videre, samme igjen. Han virket oppjaget, jeg får ikke kontakt med han og binder han fast i nærmeste tre, og går. Jeg begynner å bli skikkelig irritert, og må samle tankene. Han setter seg, biter på en kvist. Jeg må gå frem og tilbake 3 ganger, før han lar være å bite før jeg binder han fri.

Vi går igjen, flink gutt som går fint en stund. Så skjer det igjen, jeg ser han snur seg mot meg og avleder med leken. Han bærer den et stykke før han slipper den og biter igjen. Jeg setter meg på en stein og jeg begynner å bli lei etter 45 min overseeing. Kaster godbiter på bakken, han får snuset opp disse og går hjem igjen med dyret gående ved fot. Da er han fokusert og opptatt av at det kommer en godbit i ny og ned... Det ble ingen koselig tur på jordet i dag i finværet, der jeg hadde planer om å la han løp fritt og kose seg. Han er jo utslitt etter 1 times kamplek med mor og mor må på jobb... 

Et problem er jo at jeg ikke ser noe mønster i bitigen (i går skjedde det jo ikke). Jeg kan se at han skal bite innimellom ved at han snur seg mot meg, da er det greit og avlede. Men ofte skjer det nettopp uten forvarsel, veldig kjapt.

Jeg kjenner jeg må ha med meg en som virkelig har peiling og erfaring med dette på tur i praksis snart, for jeg begynner å grue meg til gåturer, og jeg er langsint og sur i etterkant.

Huff så UTROLIG slitsomt, kjipt og irriterende! Hva med å prøve å smøre båndet inn i noe han ikke liker som nevnt over? Sjekk f.eks om han hater eddik eller tabasco eller noe tilsvarende.

(da min var valp likte han faktisk eddik og BEGYNTE å slikke båndet når jeg prøvde med det)

Ja, det er utrolig slitsomt. Vil det ikke være svært ubehagelig for hunde å få tabasco i munnen? Vil det ikke svi ganske lenge etterpå? Eddik er jo en litt mildere variant, men med fare for at hunden digger det. Slikking er bedre enn biting, så hadde foretrukket det;) Han spiser gjerne hundebajs, døde lemen og mus og annet grums han kommer over, så det er godt mulig at han synes eddik er kjempe snadder!:)

Misstik:

Jeg hadde planlagt godt på forhånd, en gåtur gjennom et område med trær på hver side av veien. I lomma hadde jeg godbiter og avledningutstyr og klær som tåler en støyt. I dag skulle jeg ikke gi opp.

Litt rotete fortalt, men hovedtrekkene:

Etter 5 min og dobesøk, startet bitingen. Jeg så den ikke komme denne gangen. Han gikk å snuste i gresset, bråsnudde og da var vi i gang. Ignoreringen skulle iverksettes i praksis. Jeg sto med hendene i kryss og tittet i luften. Jeg sto lenge før han endelig lapp, YES tenkte jeg! Vi gikk et par meter, han fikk ros og godbit og noen øvelser før vi gikk videre. Så skjer det igjen når han snuser i gresset, overser. Denne gangen hardere biting og litt villere enn første gang. Han logrer, og knurrer og synes dette er en utrolig morsom lek, selv om jeg er passiv.

10 minutter ignorering, han slipper. Det samme en tredje gang etter et par meter gåing, men her står jeg på båndet, hendene min har fått gjennomgå og det gjør vondt. Samme her, biter i båndet som nå ligger på bakken. Han slipper og vi går videre, samme igjen. Han virket oppjaget, jeg får ikke kontakt med han og binder han fast i nærmeste tre, og går. Jeg begynner å bli skikkelig irritert, og må samle tankene. Han setter seg, biter på en kvist. Jeg må gå frem og tilbake 3 ganger, før han lar være å bite før jeg binder han fri.

Vi går igjen, flink gutt som går fint en stund. Så skjer det igjen, jeg ser han snur seg mot meg og avleder med leken. Han bærer den et stykke før han slipper den og biter igjen. Jeg setter meg på en stein og jeg begynner å bli lei etter 45 min overseeing. Kaster godbiter på bakken, han får snuset opp disse og går hjem igjen med dyret gående ved fot. Da er han fokusert og opptatt av at det kommer en godbit i ny og ned... Det ble ingen koselig tur på jordet i dag i finværet, der jeg hadde planer om å la han løp fritt og kose seg. Han er jo utslitt etter 1 times kamplek med mor og mor må på jobb... 

Et problem er jo at jeg ikke ser noe mønster i bitigen (i går skjedde det jo ikke). Jeg kan se at han skal bite innimellom ved at han snur seg mot meg, da er det greit og avlede. Men ofte skjer det nettopp uten forvarsel, veldig kjapt.

Jeg kjenner jeg må ha med meg en som virkelig har peiling og erfaring med dette på tur i praksis snart, for jeg begynner å grue meg til gåturer, og jeg er langsint og sur i etterkant.

Nå er det jo dessverre blitt kaldt, men prøv likevel litt ro-trening ute: 1. stopp når du går tur, stå på båndet og bare stå i 5 minutter og ignorer alle hans forsøk på biting og masing. Gjør det flere ganger på hver tur, hver dag. Gjerne lenger enn 5 minutter også 2: Kle deg veldig godt, ta med termoskopp og en avis å sitte på og sett deg på en benk, bind ham til benken og overse bikkjeskinnet til du ikke orker å sitte der mer. Gjør det noen ganger før det blir altfor kaldt. 

Det går over. Helt sikkert. At du ikke ser noe mønster i det er heller ikke noe rart, slik opplevde jeg det også. Men jeg tror nok ikke det er noe du skal bekymre deg over. Jeg forstår at det er dønn irriterende, jeg husker også både irritasjonen, fortvilelsen og hvor flaut det var med den digre pirayaen i enden av båndet. Jeg ble oppgitt og jeg ble fortvila og noen ganger fikk hun seg en kraftig reprimande. Uten at det hjalp det spøtt, riktignok. Jeg vet ikke hvorfor det skjer, men stress har nok mye med saken å gjøre. De blir oppspilt, og biter i båndet av den grunn. Hunder som ikke helt vet hva de skal gjøre har en tendens til å gjøre noe vi ikke liker. De må jo liksom reagerer på omgivelsene på en eller annen måte, og velger utifra hva den lille rodyrhjernen synes er formålstjenelig. Du må ikke tro at han gjør det for å kjempe mot deg eller av mangel på respekt eller slike ting - det handler ikke om det. Når den lille kroppen får litt mer ro i seg vil bitingen avta også. 

Å få noen som er gode på hund til å se på hvordan dere går sammen er alltid lurt! 

Plutselig går det over av seg selv, som alt annet med valper. Valpebiting, biting i bånd, stjele vedkubber ol. er historie, og man tenker ikke over at det var et problem en gang - så er de som ved et trylleslag håndterbar i de fleste/alle situasjoner.

Du har fått mange fine tips her, og konsekvens er vel det som er det viktigste å fokusere på. At du bestemmer deg for en reaksjon på bitingen og holder deg til denne.

Min 4åring gjør fortsatt dette innimellom; altså om han har ventet på meg mens jeg var på butikken el i bhg og leverte trollet. Da er han SUPERGLAD OG TULLBALL når jeg kommer ut og om han har bånd på, så skal dette da helst bites i. Jeg reagrer akkurat som jeg gjorde da han var yngre: slipper båndet og står stille til han har roet hodet litt. Når han er helt rolig, plukker jeg opp båndet og går videre. Om han da ikke er helt ferdig alikevel, sier jeg "NEI, slutt nå" og da er vi helt ferdige.