Jeg har en golden retriever tispe som jeg gjerne kunne tenkt meg å sette valper på når tiden er inne. Det blir første gang jeg prøver noe sånt og da vil jeg gjerne skaffe meg mest mulig kunnskap om det for at det skal bli bra. 

Jeg lurer egentlig på alt innen oppdrett, hvordan man skal forberede seg. Er det noen her som er godt kjent med oppdrett av golden retriever så kunne jeg gjerne tenkt meg en kort forklaring av hva jeg bør gjøre for å få ett godt kull. Tenker på om jeg må dra på mange utstillinger, valg av hannhund osv.

Må man søke om kennelnavn om man bare skal ha ett kull på tispa? Om noen vet om en side jeg kan lese litt på eller noen GODE bøker så si i fra!:)

På forhånd takk for svar!:)

Du finner sikkert flere artikler på internett tenker jeg :) Bare å søke på avl og oppdrett... Men når det kommer til valg av hannhund så tror jeg at jeg ville spurt avlsrådet (det har de sikkert i retrieverklubben også?) :) Eller oppdretteren til din hund...

Ellers så ville jeg dratt på noen utstillinger :) Stilt for 3-4 forskjellige dommere hvertfall!! Så får du se hvilke premieringer du får. Helsesjekk må du også ta for deg, men det vet du sikkert.

http://www.retrieverklubb.no/index.cfm?id=254770

Her kan du se avlskravene til retrieverklubben :) http://www.retrieverklubb.no/doc//avl%20og%20oppdrett/Norsk%20Retrieverklubbkrav%20valpeliste7.pdf

Så lurer jeg på om denne boka kanskje kan være nyttig?? :D

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=529 

Tusen takk for svar! Hun skal røntges å få grundig helsesjekk nå om ikke lenge så er det i boks. 
Takk for linker og tips om bøker!:) Fant litt på nett, men det står så mye forskjellig på de diverse sidene 

I stedet for å prøve å finne ut alt selv så ville jeg kontaktet oppdretteren din. H*n kan sikkert hjelpe deg godt i gang hvis h*n synes det er riktig å avle på tispen din.

Du bør dra på mange / veldig mange utstillinger med hunden, om du tenker avl. Sånn etter den 20 omtrent begynner du få en viss peil på bedømmingen av din hund. Men det er også viktig for å trene opp blikket ditt for rasen. Og for å treffe andre i rasen som kan lære deg noe.

Så bør du ha en mentor i rasen din. Egen oppdretter, eller en annen med bred ærfaring på din rase. Denne kan hjelpe deg finne rett kombinasjon. Det er ingenting for nybegynnere å holde på med på egenhånd.

Hunden din må selvfølgelig ikke bare være avlsgodkjent med gode helseresultater selv. Den må også ha gjennomgående gode helseresultater på kullsøsken og foreldrenes kullsøsken. Er disse godt over rasens snitt for helseproblematikk kan du planlegge vidre. Ellers ikke.

 Golden retriever er ifølge denne siden http://www.allehunderaser.com/golden_retriever plaget med hudlidelser, hjerte, øynene og hd. Så hunden din bør testes fri for de sykdommene.

Hundegal:-):

 Golden retriever er ifølge denne siden http://www.allehunderaser.com/golden_retriever plaget med hudlidelser, hjerte, øynene og hd. Så hunden din bør testes fri for de sykdommene.

Ikke akkurat den beste siden å vise til ;) hehe! Står så mye rart der, så god underholdning er det...

Anbefaler boka Genetikk, avl og oppdrett som bl.a. selges av NKK. Dette er en fin bok for å få litt overblikk over alle de forskjellinge emnene og problemstillingene som inngår ved avl.

Boka Med hund på utstilling dekker den biten på en lettlest og oversiktelig måte.

også selvsagt en bok som går litt mer i dybden rundt akkurat det med paring, drektighet, fødsel og oppfostring av valpene. Men da er sikker den boka du fikk anbefalt fin. Selv om jeg ikke har lest den selv.

Enig med Snowshow.  I tilleg kan NKKs oppdretterskole den 1 og 2 anbefales på det varmeste, også før en bwegynner som oppdretter.  Ellersburdedin hunds oppdretter en god mentor for dæ. H´n kjenner jo også linjene på din hund.  Lykke til. 

Zapp:

Du bør dra på mange / veldig mange utstillinger med hunden, om du tenker avl. Sånn etter den 20 omtrent begynner du få en viss peil på bedømmingen av din hund.

Hvis man har sikkelig tungt for det, null gangsyn, totalt fraværende forståelse for anatomi, og ikke evner å lese/tolke en rasestandard. Og selvsagt; gjør rasen den bjørnetjenesten at man tror utstillingsresultater er et godt avlsmål/verktøy....   Men for all del - det finnes vel nok av dem som er DER....

DENNE artikkelserien inneholder masse info, om det meste =)

GoldenCharm:

Tusen takk for svar! Hun skal røntges å få grundig helsesjekk nå om ikke lenge så er det i boks. 
Takk for linker og tips om bøker!:) Fant litt på nett, men det står så mye forskjellig på de diverse sidene 

Enig med Slush, men i tillegg ville jeg også gjort meg godt kjent i miljøet og skaffet meg en eller to gode mentorer som kan rasen, som er opptatt av helse, mentalitet og økonomi, og som kan hjelpe deg til å tyde det du ser i utstillingsringen.  Da snakker jeg ikke om premieringer, men om styrker og svakheter ved den enkelte hunden.  Helst bør det være din egen oppdretter, som også vet hvor styrkene og svakhetene i din hunds linjer ligger...eller noen som kan rasen godt.

Eller hvis man bare er 18 år? eller sådær:)

Zapp:

Eller hvis man bare er 18 år? eller sådær:)

Hva har alderen med noe som helst å gjøre?  Ung er ikke nødvendigvis dum.

Det var ikke meg som skrev noe om dårlig gangsyn:) Men et sted begynner man gjerne. Som ung?

Og utstilling er ikke et dumt sted å lære mer om rasen sin på. Er min ærfaring da.

Zapp:

Og utstilling er ikke et dumt sted å lære mer om rasen sin på. Er min ærfaring da.

Min erfaring også. Man kan være for eller imot eller skeptisk eller hva man vil til utstilling generelt og den vekten det skal få i utvelgelse av avlshunder, men det ER et bra sted å se hva som finnes i de ulike linjene, hva man liker i utviklingen av rasen, og kanskje like mye hva man ikke liker. Hvordan din hund vurderes i forhold til de andre osv. Det er veeeldig nyttig i jakten på den perfekte hannhunden, selvsagt sammen med deltagelse på andre hundesporter/undersøkelse av resultater fra disse. På utstillinger kan man "oppdage" individer/linjer som ikke er brukt så mye i avl, noe som er viktig på min rase, og man blir kjent med andre raseinteresserte som man kan lære (evt ikke lære) noe av. Sånn sett syns jeg det er et veldig nyttig sted å starte...

Zapp:Og utstilling er ikke et dumt sted å lære mer om rasen sin på. Er min ærfaring da.

Det er et bra sted å se mange hunder om man velger de riktige utstillingene.    Heller gå på noen utstillinger og kikke sammen med noen som kan mye om rasen enn å stille egen hund en drøss ganger og sammenligne dommerkritikker.   Så stille sin egen for å få det man trenger i henhold til avlskriteriene, for å reklamere for egen hund eller for sin egen fornøyelses skyld, ja.  For å lære av dommerkritikkene?  Nei.   Utover eksteriør så lærer man ikke stort om rasen der, er min erfaring.

Spesialutstillinger med åpen bedømmelse f.eks er veldig lærerikt.

Selv lot jeg meg overtale til å dra på min første utstilling kun for å miljøtrene forrige:) Og da som temmelig motstander av den typen "fesjå".

Men jeg gikk nå litt til og fra mellom voksenringen og valperingen og syntes det var veldig interessant å se på rasen. Utstilling som "konkurranse" har aldri interessert meg men at jeg har lært masse av det tror jeg på:)

Kanskje spesiellt fordi jeg aldri har vært bitt av basillen som det heter. Jeg har vært på Vikingeskipet uten å stille selv. Bare for å glo, og jeg har fått trent opp "blikket" mitt for hva som er bra og mindre bra.

Grunnen til at jeg mener man må stille en del for å kunne lære tilstrekkelig om egen hund er at bedømmingene spriker så veldig.

Det er desværre ikke sånn at man kan påregne å få en kritikk som påpeker de gode og mindre gode sidene ved hunden på noen få utstillinger.

Kritikkspråket er også noe man må "lære" seg og først når man har fått de samme gode og mindre gode trekkene påpekt av flere forskjellige dommere kan man gå ut i fra at det stemmer. Selvom det bare stemmer for tiden (også et moment).

Jeg har hatt et par broilere, og det å stille over en viss tidsperiode har betydning. Jeg har også hatt en pingle som var veldig sent utviklet:) og det var mye nyttig lærdom å hente fra ringside på henne.

Er hunden knallfin får man en kritikk som kanskje lyder: Exellent all over.

Og det er ikke til mye hjelp for å finne en god match.

Så en mentor er det viktigste for avlen. Men utstilling er en fin måte å lære mer på selv.

Skynd deg å få med deg NKKs kursserie "Oppdretterskolen" selv om du kanskje må reise litt!!!

Underveis bør du prøve å lære så mye som mulig om din rase, se på valper fra flere oppdrettere, gjerne finn noen som kan være mentor for deg.

Zapp:Grunnen til at jeg mener man må stille en del for å kunne lære tilstrekkelig om egen hund er at bedømmingene spriker så veldig.

Med andre ord lærer man ingenting om sin egen hund av bedømmelsene... med mindre den har virkelig store svakheter som selv den mest håpløse dommeren klarer å fange opp. 

Det lærer man av å sammenligne den med standarden og av å sitte ringside med en som kan anatomi og selv bli i stand til å se egen hunds gode og dårlige sider.  Lære å SE hvilke hunder som har det som skal til for å styrke hundens svakheter og vedlikeholde dens styrker. 

Utstillingenes verdi ligger i det å samle nok hunder på samme sted til at en kan sammenligne og vurdere dem opp mot hverandre.  Ikke i å vise egen hund mange ganger.

Sånn jeg ser det :)

Nå startet jeg med dette her, med et på forhånd relativt godt "opptrent" øye. Og jeg har sittet såpass mye ringside ved et par korthårsraser at jeg vet hvor enkle de er å se:) I motsetning til raser med såpass mye pels som mine. Der kreves det nok litt mer av øyet som ser, enn det som kreves for å lære seg å se en korthårshund.

Og det å lære rasen i forhold til utstilling handler ikke om å kunne skille de gode hundene fra de dårlige. Men om å om hvilke feil som faktisk finnes, utbredelsen av og hva som skyldes arv kontra dårlig trent fysikk.

I de årene jeg har stilt har vi hatt en "elitegruppe" som stort sett har tatt plasseringene, om enn i litt forskjellig rekkefølge. Når enkelte dommere da "aviser" storstjernene og setter opp helt andre hunder. For det skjer, så lærer man også mye:) Bla. om hvilke feil dommere flest aksepterer. Men som det finnes pirkedommere som ikke tolererer.

Når enkelte feil blir så utbredt at majoriteten har de, f.eks hanner med litt for høyt bårne haler, som er utbredt i veldig mange raser. Så er det veldig gøy og lærerikt med de dommerne som dømmer ALLE disse feilhalene nord og ned. Uansett hvor knallbra resten av hunden er. Og setter opp ordinære hunder med korrekte haler, foran storvinnerne:)

Og lignende eksempler.

Heldigvis er hund og avl ganske mye mer enn å se eksteriør:) Og selv om jeg synes folk bør få med seg den biten og, bør den ikke bli den viktigste, om man ønsker å oppdrette hund. Da har man på en måte plassert fokus litt feil...  Første bud bør vel faktisk være å gjøre seg opp en mening om hva man ønsker av mentalitet, helse og bruksegenskaper på sin rase. Og sette sine krav deretter!

Zapp: Der kreves det nok litt mer av øyet som ser, enn det som kreves for å lære seg å se en korthårshund.

Det var da veldig så nedlatende, men du illustrerer jo i grunnen fortsatt godt hvorfor det er viktigere å sitte ringside sammen med noen som kan rasen enn å drive å stille egen hund i det uendelige for å sammenligne kritikker.

Nå gjelder dette golden, og ikke din rase, og det er da ikke noe problem å se fysikken til en golden under pelsen. 

tyri:

Heldigvis er hund og avl ganske mye mer enn å se eksteriør:) Og selv om jeg synes folk bør få med seg den biten og, bør den ikke bli den viktigste, om man ønsker å oppdrette hund. Da har man på en måte plassert fokus litt feil...  Første bud bør vel faktisk være å gjøre seg opp en mening om hva man ønsker av mentalitet, helse og bruksegenskaper på sin rase. Og sette sine krav deretter!

Så absolutt!

Nå er jeg ikke helt sikker på hvordan du mener man kan se helse og bruksegenskaper / mentalitet?

Men en Golden har nok pels til både å klippes og føhnes. Ærgo trenger man å kunne se hva som er reellt. Og hva som er "fiksjon". Og der ville jeg ikke nødvendigvis stolt på sidemanns blikk.