Hva syns? Jeg har en hannhund som jeg kunne tenke meg å kastrere etterhvert, men han er omplasseringshund og sliter fortsatt litt med nervene. Kurser han nå, for å prøve å bedre situasjonen. Det jeg tenkte var at jeg skulle vente til han ble bedre for å så ta kjemisk kastrering på han, grunnen til dette er fordi jeg vil se hvordan han reagerer i stedet for å gjøre det permanent med en gang. Hørt at nervøse hunder kan bli enda verre ved kastrering. Noen erfaringer?

Jeg er for kjemisk kastrering. Min ble littegrann bedre av det. Ble enklere å trene han siden mat ble viktigere for han (tidligere hadde han ingen drift for mat under trening). Virker som han trives bedre, stresser ikke like mye rundt andre hunder som før. Føler det var en god investering, chippen har stått i i 6 mnd nå og har enda like god virkning. Det tok 2 mnd før jeg så noen effekt.

Kommer til å kjemisk kastrere han igjen når denne går ut, når den igjen går ut nermer han seg 3 år, da skal jeg vente å se hvordan han utarter seg. Tror ikke je blir å kastrere han permanent når han fungerer så bra på chippen. Ofte blir hunden helt annerledes etter fysisk kastrering enn hva den kjemiske viser, selvom det i enkelttilfeller kan være en pekepinn.

Men jeg mener at om du vurderer å kastrere han er det greit å prøve, for da får du se hvordan han fungerer i hverdagslivet uten hormonene

Kan jeg legge til et spørsmål jeg har grublet på en stund angående dette? Jeg lurer på om noen vet hva slags bieffekter man kan risikere av kjemisk kastrering og chip kastrering. Altså er dette undersøkt over tid? Det bare slår meg at ordet kjemisk i kombinasjon med hormoner i andre sammenhenger iblant har vist seg å ha ganske kjipe konsekvenser. Er slike kastreringer trygge? Jeg har ikke peil, jeg spør bare fordi jeg virkelig lurer på om noen vet noe. En ekte kastrering er jo et lite inngrep, så selv om jeg ser verdien av å teste adferdskonsekvenser lurer jeg på om man vet at det er verdt det.

Bivirkninger

Injeksjon (med progestagener, som Covinan eller Promon): 

- akromegali. Overvekst av vev pga høyere utskillelse av veksthormon (GH). 

- diabetes mellitus

- undertrykkelse av hormonproduksjon i binyrer. Gjelder spesielt kortisol mener jeg. 

- for tisper er det en del bivirkninger relatert til ting som bare tisper har, som forandringer (type hyperplasi, kreft og cyster) i livmor og brystvev. For hanner er jeg litt usikker på hvordan det påvirker deres brystvev og kjønnsorganer, bruk av disse preparatene på hanner er ikke egentlig det preparatene er laget for så hvor mye studier det er på det er jeg usikker på. Mener jeg har sett noe for mange år siden men finner ikke igjen. 

- lokale reaksjoner på injeksjonsstedet

Implantat

- midlertidig mindre testikler

- forhøyet testosteronnivå i opp til 6 uker etter første implantat er satt. Virker derfor ikke så fort som injeksjonen. Kan gi noe slitsom hund i den perioden. 

- lokale reaksjoner på injeksjonsstedet 

- kan, spesielt på veldig små hunder, gi reduserte testosteronnivåer såpass lenge at det kan bli vanskelig å planlegge for eventuell avl

I tillegg kommer bivirkningene som er vanlig for kirurgisk kastrering. En fordel med implantat over injeksjon er at implantatet veldig "målrettet" bare slår av testosteronproduksjonen (ved å stoppe hormonet LH som stimulerer testosteronproduksjonen), mens injeksjonen påvirker mer i kroppen og har noe beroligende effekt utenom å dempe testosteronproduksjonen. Derfor er ikke injeksjonen fullt så god på å fortelle om hvordan hunden blir som kastrert. 

Implantatet har ikke vært i bruk så lenge, så man skal aldri si at man vet alt om det. Men nært beslektede preparater har vært i bruk lenge så her har man flere studier. Implantatet har andre spennende bruksområder, som forebyggende og behandlende mot binyrekreft på ilder, mot inkontinens hos kastrert tispe, mot prostatakreft hos hund, mot jursvulster på rotte. 

P-sprøyte på mennesker har forresten samme virkestoff som Promon. Alle jenter som har brukt dette kan jo reflektere over hvordan de syntes det var. Jeg syntes ikke det var noe særlig, i retrospekt. Praktisk, men småkjipt. 

Nå gidder jeg ikke skrive dette flere ganger så nå får folk søke på forumet i stedet :P

Fuglemat:

Bivirkninger

Implantat

- midlertidig mindre testikler

- forhøyet testosteronnivå i opp til 6 uker etter første implantat er satt. Virker derfor ikke så fort som injeksjonen. Kan gi noe slitsom hund i den perioden. 

- lokale reaksjoner på injeksjonsstedet 

- kan, spesielt på veldig små hunder, gi reduserte testosteronnivåer såpass lenge at det kan bli vanskelig å planlegge for eventuell avl

Bivirkningenen som nok er mest synlig er denne med at bikkja går fra baller på størrelse med valnøtter til baller som proposjonellt kunne passet en hamster.

Måtte le når jeg plutseli innså hvor små de faktisk ble! Og ja når du sier det så merket jeg først en forverring før jeg merket en forbedring i starten.

Wildboy:

 

 

Bivirkningenen som nok er mest synlig er denne med at bikkja går fra baller på størrelse med valnøtter til baller som proposjonellt kunne passet en hamster.

Jeez, er du klar over hvor store baller en hamster egentlig har? De er ikke beskjedne, gutta der. 

Tusen takk Fuglemat, for en veldig utfyllende beskrivelse :) Jeg la inn overskrift på innlegget her, så får man kanskje opp denne tråden om man søker. Forhåpentligvis slipper du gjenta deg selv mer. 

Wildboy:

Kommer til å kjemisk kastrere han igjen når denne går ut, når den igjen går ut nermer han seg 3 år, da skal jeg vente å se hvordan han utarter seg. 

Er du ikke redd for å gjøre det flere ganger på rad? Jeg har hørt at det ikke er bra i det hele tatt, hunden til en jeg kjenner fikk epilepsi i eldre alder, og det viste seg at det var fordi han hadde tatt kjemisk kastrering for mange ganger, og at dette ikke skulle anbefales av noen vet. Og i ettertid har jeg jo også hørt at denne vet ikke var helt god da.. Så dette er egentlig grunnen til at jeg vil kjemisk kastrere han for å sjekke hvordan han reagerer, og om det funker bra så er jo planen å kastrere permanent.

Jeg synes dere bør holde dere til tisper, eller helst de før nevnte hamsterne.

Challe:

Wildboy:

Kommer til å kjemisk kastrere han igjen når denne går ut, når den igjen går ut nermer han seg 3 år, da skal jeg vente å se hvordan han utarter seg. 

Er du ikke redd for å gjøre det flere ganger på rad? Jeg har hørt at det ikke er bra i det hele tatt, hunden til en jeg kjenner fikk epilepsi i eldre alder, og det viste seg at det var fordi han hadde tatt kjemisk kastrering for mange ganger, og at dette ikke skulle anbefales av noen vet. 

Igjen (for 70. gang), dette gjelder sprøyten og ikke chippen (dog ikke hørt at sprøyten skal kunne gi epilepsi noen gang). Det er en veldig stor forskjell på hvordan de oppfører seg i kroppen. Chippen skal du vel i prinsippet kunne bruke livet ut, så vidt jeg har forstått. 

Hundebankeren:

Jeg synes dere bør holde dere til tisper, eller helst de før nevnte hamsterne.

 

haha du kan få sagt det du.........
Btw. kan man ikke klikke vekk den adferden som gjør at bikkja "må" kastreres a?? rofl

Jeg synes også dette er latterlig. Men tragisk for bikkjene det gjelder,

Noen burde pokker meg gjøre en undersøkelse på HVOR mange kastrater som er trent "positivt" av kvinnelige hundeeiere.

Det tallet tror jeg ville blitt ganske høyt... 

Hundebankeren:

Jeg synes også dette er latterlig. Men tragisk for bikkjene det gjelder,

Noen burde pokker meg gjøre en undersøkelse på HVOR mange kastrater som er trent "positivt" av kvinnelige hundeeiere.

Det tallet tror jeg ville blitt ganske høyt... 

Du har vist et stort behov for å markere ditt synspunkt på dette med positiv trening. Og hva i all verden dette har med kvinnelige hundeeiere å gjøre det aner jeg ikke. Men siden du har et såpass stort problem med å lese slike "kastreringstråder" uten å klare å dy deg fra å kommentere ett eller annet om positiv trening og kvinnfolk, ja da kan du heller bare la vær å gå inn på trådene. For du hjelper ingen.

Og til TS, kjemisk kastrering hjelper mange hunder, og det er verdt å prøve som en del av rehabiliteringen etter min mening. Enkelte hunder trives rett og slett bedre uten kjønnshormonene, og noen har faktisk overproduksjon av disse (slikt kan konstanteres av veterinær). Det skader nok ikke å forsøke, for meg hjalp det til en mer balansert hund.

Wildboy:

 

Hundebankeren:

 

Jeg synes også dette er latterlig. Men tragisk for bikkjene det gjelder,

Noen burde pokker meg gjøre en undersøkelse på HVOR mange kastrater som er trent "positivt" av kvinnelige hundeeiere.

Det tallet tror jeg ville blitt ganske høyt... 

 

 

Du har vist et stort behov for å markere ditt synspunkt på dette med positiv trening. Og hva i all verden dette har med kvinnelige hundeeiere å gjøre det aner jeg ikke. Men siden du har et såpass stort problem med å lese slike "kastreringstråder" uten å klare å dy deg fra å kommentere ett eller annet om positiv trening og kvinnfolk, ja da kan du heller bare la vær å gå inn på trådene. For du hjelper ingen.

Virker kanskje litt krass. Men hovedpoenget var: forum er en plass for diskusjon og konstruktiv kritikk. Det der er bare usakelig og overhode ingen hjelp i for TS, som mest sannsynelig føler seg mer angrepet enn hjulpet av kommentarene dine.

Søkte opp og fant dette, http://www.canis.se/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=17&spmid=11169&mode=eksp&start=1

Om hunden er så nervøs at ingenting fungerer, kunne det vel være et alternativ å prøve en kombo mellom medisiner og trening for en stund? 

Jeg har prøvd kjemisk kastrering på min, og jeg eier ikke ord for hvor ekstremt ødeleggende dette var for han. Han fikk en uheldig (og uvanlig) reaksjon og ble simpeltenn helt tullerusk psykisk, og fikk mange ubehagelige fysiske reaksjoner. Han gikk fra å være en hyperseksuell nervøs hund, til å bli enda mer seksuell, mer agressiv og ulidelig urolig. Han lå og hyylte i senga si dag ut og dag inn. Det tok ca 2 måneder før han begynte å nærme seg sitt gamle jeg. Vi fikk aldri noen positiv virkning av den kjemiske kastreringen. Han fikk forresten en chip. Dette er altså en svært sjelden reaksjon, og veterinær var nødt til å kontakte produsent for å få info om dette. Svaret var at dette skjedde såpass sjeldent at de ikke mente det var noen vits å gi ut litteratur til veterinærer om dette.... Men det var kjent for dem, og det skjedde som regel med hunder som hadde et unormalt høyt testosteron nivå. 

Grunnen til at vi tok kjemisk kastrering var at veterinæren mente han var hyperseksuell, og at det i en kombinasjon med at han hadde hatt en del uheldige oppleveleser med andre grinete hannhunder resulterte i aggresiv atferd mot andre hann hunder, spessielt valper.

Leon var som valp/ung svært godt sosialisert, og han kunne få hunder som ikke hadde vist tegn til å ville hilse på andre hunder på årevis til å bli fjåsete og tullete og lekne som valper. Men så begynte andre hanhunder å "fly" på han (han har aldri blitt bitt). Uten at han hadde gjort noe galt, blant annet satt han en gang og gjorde sitt fornødne når en annen hanhund kom løpende og skulle sette han på plass. Etter gjentatte ubehageligheter, begynte han å gjøre det samme. 

Jeg følte meg sikker på at om vi fikk roet ned seksualiteten og trente mye positivt, ville han sakte men sikkert endre seg tilbake til sitt gamle jeg. Men den gang ei. 

Vi var nødt til å prøve noe helt annet. Jeg kontakten Gry Løberg for hjelp som da desverre akkurat skulle ut i permisjon, og hun tipset meg istedet om Nina Håland som driver hund i fokus. Vi var hos henne på konsultasjon, og ble enige om å prøve passeringskurset hennes. Her lærte vi mange nyttige knep for å få en tryggere hund. Vi har desverre ikke klart å følge så godt opp om opplegget som vi burde, men til tross for det har det gitt en enorm endring! 

Vi har gått fra å ha en hund som gikk i fistel vær gang han så en annen hund, til å få en hund som er mye mer ballansert og grei. Han kan fint hilse på de aller fleste andre hunder uten å bli sint :) 

Poenget blir da, at det til slutt var den positive treningen som ga en effekt! Og om den eneste grunnen til at du vurderer kastrering er fordi hunden din er nervøs, ville jeg nok prøvd noen andre metoder først. Det går fint ann å sende en mail eller ringe til Nina, så kan hun helt sikkert komme med noen gode råd! :) 

Sjekk hva Gry Løberg skriver om kastering på manimal.no 

Her er en konklusjonen:

Konklusjon

Hormonell påvirkning av atferd er kompleks og effekten påvirkes av tidlig hormonell eksponering og læringshistorien. Kjemisk kastrering og kirurgisk kastrering har ikke lik effekt.Det er observert størst effekt av kastrering hos hannhunder på atferder som rømming, urinmarkering, aggresjon mellom hannhunder, ri på noe/noen og dominansaggresjon. Det er viktig å stille riktig diagnose før en kastrerer ettersom det i noen tilfeller er rapportert om en forverring av atferden etter kastrering. 

Wildboy:

 

Hundebankeren:

 

Jeg synes også dette er latterlig. Men tragisk for bikkjene det gjelder,

Noen burde pokker meg gjøre en undersøkelse på HVOR mange kastrater som er trent "positivt" av kvinnelige hundeeiere.

Det tallet tror jeg ville blitt ganske høyt... 

 

 

Du har vist et stort behov for å markere ditt synspunkt på dette med positiv trening. Og hva i all verden dette har med kvinnelige hundeeiere å gjøre det aner jeg ikke. 

Kort fortalt:

1. De fleste kvinnelige hundeeiere foretrekker 100% positiv fordi de da aldri trenger å gå i klinsj/havne i konflikt med/fysisk korrigere hunden.

2. Menn = testosteron. Kvinner = østrogen. Testosteron = IKKE konfliktsky. Østrogen = konfliktsky.

3.  Haken ved dette er at HANNHUNDEN er seg selv lik, og driter i om du synes det er etisk mer riktig å ikke gi sterk og klar beskjed om at DETTE TOLERERES IKKE og i ytterste konsekvens - korrigere fysisk.
HANNHUNDEN VIL BARE PARRE SEG.

4. Så har du da en hannhund som ikke gjør annet enn å følge sine naturlige innstinkter, og fordi det ikke er en hundeeier i andre enden som gir hannhunden klar beskjed om å roe ned hormonene sine, så tar det ofte ikke lang tid før man har en "hyperseksuell", innetissende og utagerende møkkabikkje. 

5. Løsningen: bellyband (latterlig men ufarlig) og kjønnslemlestelse/kjønnslobotomering bedre kjent som kastrasjon. Og vips, dere har fått det dere ønsket i utgangspunktet; en halvfeit DOTT som bare tenker på neste godbit.

Humant? 100% positivt?

Jeg blir kvalm.....

Som sagt: ta inn over dere ansvaret over å ha et hanndyr FØR dere drar det med dere hjem.

 

Hundebankeren:

Wildboy:

 

Hundebankeren:

 

Jeg synes også dette er latterlig. Men tragisk for bikkjene det gjelder,

Noen burde pokker meg gjøre en undersøkelse på HVOR mange kastrater som er trent "positivt" av kvinnelige hundeeiere.

Det tallet tror jeg ville blitt ganske høyt... 

 

 

Du har vist et stort behov for å markere ditt synspunkt på dette med positiv trening. Og hva i all verden dette har med kvinnelige hundeeiere å gjøre det aner jeg ikke. 

Kort fortalt:

1. De fleste kvinnelige hundeeiere foretrekker 100% positiv fordi de da aldri trenger å gå i klinsj/havne i konflikt med/fysisk korrigere hunden.

2. Menn = testosteron. Kvinner = østrogen. Testosteron = IKKE konfliktsky. Østrogen = konfliktsky.

3.  Haken ved dette er at HANNHUNDEN er seg selv lik, og driter i om du synes det er etisk mer riktig å ikke gi sterk og klar beskjed om at DETTE TOLERERES IKKE og i ytterste konsekvens - korrigere fysisk.
HANNHUNDEN VIL BARE PARRE SEG.

4. Så har du da en hannhund som ikke gjør annet enn å følge sine naturlige innstinkter, og fordi det ikke er en hundeeier i andre enden som gir hannhunden klar beskjed om å roe ned hormonene sine, så tar det ofte ikke lang tid før man har en "hyperseksuell", innetissende og utagerende møkkabikkje. 

5. Løsningen: bellyband (latterlig men ufarlig) og kjønnslemlestelse/kjønnslobotomering bedre kjent som kastrasjon. Og vips, dere har fått det dere ønsket i utgangspunktet; en halvfeit DOTT som bare tenker på neste godbit.

 

Humant? 100% positivt?

 

Jeg blir kvalm.....

 

Som sagt: ta inn over dere ansvaret over å ha et hanndyr FØR dere drar det med dere hjem.

 

Angelcharm:

 

 

Jeg kjente meg ikke særlig godt igjen i de beskrivelsene gitt. enda jeg bare har hatt hannhunder ;)

 

Og regner med at ingen av dem var kastrater.

Veldig bra, du stiller i samme klasse som kona mi 

Hundebankeren:

Angelcharm:

 

 

Jeg kjente meg ikke særlig godt igjen i de beskrivelsene gitt. enda jeg bare har hatt hannhunder ;)

 

Og regner med at ingen av dem var kastrater.

Veldig bra, du stiller i samme klasse som kona mi 

Og nei, ingen av mine har vært kastrert. Jeg er som kjent ikke noen stor tilhenger av kastrering uten sæærdeles god ( les medisinsk) grunn.

Jeg reagerte bare litt på generaliseringen din.. som kvinne, og positivist ;)

Angelcharm:

 

Jeg reagerte bare litt på generaliseringen din.. som kvinne, og positivist ;)

Generalisering er en ypperlig middel for å skape debatt, og det er vel delvis grunnen til at vi er her inne?

Jeg er klar over at det fint går an å trene en ukastrert hannhund positivt. Men jeg synes det blir feil å ty til kastrasjon når metodevalget feiler.

Hundebankeren:

 

Jeg er klar over at det fint går an å trene en ukastrert hannhund positivt. Men jeg synes det blir feil å ty til kastrasjon når metodevalget feiler.

 

Hundebankeren:

 

 

3.  Haken ved dette er at HANNHUNDEN er seg selv lik, og driter i om du synes det er etisk mer riktig å ikke gi sterk og klar beskjed om at DETTE TOLERERES IKKE og i ytterste konsekvens - korrigere fysisk.
HANNHUNDEN VIL BARE PARRE SEG.

 

 

Som sagt: ta inn over dere ansvaret over å ha et hanndyr FØR dere drar det med dere hjem.

 

Men jeg måtte bare nå altså: Er det ikke litt samme greia med tobente hanndyr? *Knis*

For ordens skyld, jeg er imot kastrering på andre adferder enn hvor hanndyret er så gra at de blir direkte dårlige av testosteronnivået sitt. Og de adferdene kommer ikke til uttrykk på måter som nervøsitet, utagering, uoppdragenhet etc. Og for det andre så er jeg nok ett tispemenneske;)

*sukk*

Hundebankeren, det er fint du har en trygg og god hund som du tydeligvis har ´roet ned´ hormonene til.. (Hvis det går an da?) Men er det ikke en ørliten sjanse at analysen din av andres problemer mangler litt substans? Kanskje du aldri har møtt en hanhund som sliter pga dette før? Kanskje du vil få et sjokk en dag i fremtiden når du har en annen hund som ikke kan korrigere bort lystene sine?

Og den der kvinne - østrogen - pølsesnillisme greia er jo det ALT faller tilbake på uansett hvis jeg har forstått deg rett. Jeg er rimelig sikker på at du finner problemhunder fra begge leire - til og med med mannlige eiere også. Men er man fanatisk så finnes vel ikke slikt...

Og TS, snakk med en vetrinær! Det er gjerne de som vil ha de beste svarene angående prosedyren og utfallet :)

Misky:

Kanskje du aldri har møtt en hanhund som sliter pga dette før? Kanskje du vil få et sjokk en dag i fremtiden når du har en annen hund som ikke kan korrigere bort lystene sine?

Og den der kvinne - østrogen - pølsesnillisme greia er jo det ALT faller tilbake på uansett hvis jeg har forstått deg rett. Jeg er rimelig sikker på at du finner problemhunder fra begge leire - til og med med mannlige eiere også. Men er man fanatisk så finnes vel ikke slikt...

Joda, har møtt mange hunder som "sliter", og vet du hva; nesten uten unntak med en hundeeier i andre enden som vegrer seg for å sette ned foten, sette klare regler for hva som er tillatt adferd og ikke minst; vilje og evne til å håndheve disse.

Har aldri hatt en selv, og tro meg; har trent mange "høye og mørke" ukastrerte (tjeneste)hunder. 

Og blir du ikke LITT nysgjerrig selv? Hadde det ikke vært utrolig interessant med en undersøkelse som tar for seg kastrerte hannhunder/kvinnelig eller mannlig eier/positivt eller tradisjonellt trent?

Tror du mine bange anelser hadde vært reint skivebom?

Men hvorfor ønsker en å kastrere, ofte er det slik etter mitt syn at de som ønsker dette ikke har en begrunnelse som holder mål. Det TS presenterer er ikke noe nytt, lignende beskrivelser har jeg sett i tråd etter tråd og felles med alle er at det knapt finnes noen begrunnelse. 

Ofte er det også omplasseringshunder som skal "rettes opp", de kan være litt nervøse /følsomme, de er litt urolige, de viser at de er hannhunder osv. osv.  Jeg undres ofte på hvordan en velger en omplasseringshund, hvilket forarbeid er gjort, hva er sjekket ut osv. Men det er vel ikke så farlig en kan jo kastrere, fordi en har jo hørt av noen at de da ble litt "bedre", litt lettere å trene osv.

Hovedansvaret i forhold til å få en harmonisk og velbalansert hund ligger hos eier, det starter allerede i valget av hund/indvid og fortsetter fra valpestadiet jamfør oppfølging / læring. Jeg mener eiere i større grad burde bli tvunget til å legge inn en innsats jamfør å skaffe seg kompetanse og til å begrunne sine valg på en skikkelig måte.

Ja det finnes hunder som med fordel kan kastreres da det foreligger alvorlige atferdsmessige og/eller helsemessige årsaker men dette er ett fåtall. Nå virker det som det er blitt nærmest vanlig å gjøre det uansett, for det kan jo virke litt. Akkurat det misliker jeg sterkt. Angående TS kjenner jeg ikke denne hunden, så det kan godt være at denne lider av alvorlige atfredsmessige og/eller helsemessige problemer der kastrering bør prøves og i såfall er det greit.

Jeg skaffet meg selv omplasseringshund for en del år tilbake, hannhund som da jeg hentet den var knapt 2 år gammel. Den var proppfull av energi og den viste på alle måter at den var kar for å si det sånn, skulle jeg ha kastrert den fordi den da kanskje hadde blitt lettere å trene? Vannvittig etter mitt syn.