Shlush:
Når jeg leser det du skriver så føler jeg at jeg lærer mye :) Lærer liksom slik at jeg selv kanskje kan bli oppdretter i fremtiden, du skriver om forberedelsene før, parringen, ultralyd, tegn på drektighet og slikt :D Gleder meg VELDIG til det blir valpiser hos deg, så må jeg bare holde meg i nakkeskinnet slik at det ikke blir Pumi på meg 
Ikke helt min plan, men frykter valpene blir urtooolig søte! Schenda er også veldig pen ;) hehe!
Så godt å høre :D Da kan vi lære sammen og av hverandre du og jeg :D
Kan nok ikke berolige frykten din... valpene BLIR utrolig søte ja ;) Schenda sier høffelig takk men legger til at det har hun da hørt mange ganger før ;)
Hmm, jeg lurere på hva du ser på som bra og dårlig på hannhunden? :) Hvordan hannhund og Schenda utfyller hverandre?
Cezar er noe stor, selv til hanne og være (øvre sikt innenfor standaren) men har i tidligere kull gitt "gjennomsnittsvalper" i str, noe som er bra da Schenda er i nedre sikt hos tisper (39).
Han har også noe svak overlinje men ikke værre enn at han er blitt Svensk og Norsk champion. Schenda har sterk/flott overlinje som kompenserer noe. Som jeg har skrevet før så er eksteriør i bunnen av min prioriteringsliste men skal være over igjennomsnittet god på det området også, og det er han helt klart med god margin.
Det jeg setter som første prio er helse og der er han helt frisk uten lyter av noen slag. Valpene fra tidligere kull er også friske og fine, og hundene i leddene bakover er blitt gamle og hatt god helse så og si hele livet.
Det er på mentalitet biten han er aller best og utfyller Schenda mest, Og det var den tingen som gjorde at valget falt på nettopp han denne gangen.
Schenda er av den forsiktige /høfflige typen (uten å være redd eller nervøs selvfølgelig), mens Cezar er Kjempe sosial og spøkefull type, "nerver" og gemytt av stål og med en stolthet som gjør at det rett og slett lyser av ham:D
Pumien var tidliger (og er ennå i sitt hjemland) en veldig skarp rase. I så måte så er Schendas linjer nokså unike da de hele veien har ført frem hunder som er "mykere" og letter å sosialisere inn i dagens samfunn/hundehold. Pumien har hele tiden vært førermyk for å skape ett godt samarbeid mellom hund/fører men skulle også ha mot og "visdom" til å ta avgjørelser på egenhånd. Dette er mer viktig i rasens hjemland og var nok enda viktigere før enn nå der også, er forresten der div terrier rasene som var med på å skape Pumien kommer inn i bildet.
Schenda er ikke for myk, men såpass myk at det er viktig å ikke dobble denne egenskapen hos henne da jeg ønsker å bevare Pumiens "terrier preg", mentalitet/mot og arbeidsvilje.
Er det noen farger du håper å få? Eller er ikke det så farlig? Noen spesiell kjønnsfordeling? Jeg satt lenge med et inntrykk av at hannhund er enklere å selge enn tisper fordi jeg stadig såg kull der oppdretter satt igjen med tisper, mens hannhundene ble reservert først :) Men i ettertid virker det som det er omvent av hva jeg først antok... Så? ;)
Som i alle raser så er det nmoen farger som er mer etterspurt/skjeldne enn andre. På Pumien er det helt klart hvit. En pumi som fra fødselen er hvit og med sterke pigmenter er veldig skjeldent. Som regel så blir de født cream og lysner etterhvert. Cream er forresten også en forholdtsvis skjelden farge sammen med fako fargen.
På denne kombinasjonen kan jeg oppleve å få alle fargene, men det som jeg forventer mest av er fargen sølv (lysgrå med mørkere underpels) Dette kan også resultere i det jeg liker å kalle "vaskebjørn" pumier. Det er rett og slett sølvfarget pumi med mørk pels rundt øynene. Datteren til Cezar som oppdretteren har selv falt samboer fullstendig for og hun er en "vaskebjørn" pumi.
Men får jeg en hvit en uavhengig av kjønn blir jeg mest sannsynlig å beholde den selv eller selge med avlsrett.
Etter den etterspørselen jeg har fått så håper jeg helt klart på flest tisper, men på Pumien så er det liten forskjell på tisper og hanner rent gemyttmessig (fins jo selvfølgelig også her individ forskjeller). Samkjønnsagressjon er så og si ikke til stede hos rasen både hos hannene og tispene. Pumien generelt vil så langt det går unngå konflikter og har som "urhunden" den er så har den ett utrolig godt og stabilt kroppsspråk. Den kan hos noen individer bli missforstått pga sin hale som ligge i krøll over ryggen og sine høye ører, men det løser en pumi fint da de er eksepsjonelle til å lese andres kroppsspråk og tilrettelegge seg det, og det om det er mennesker, hunder eller også andre dyr.
Det med hanner og tisper er etter min erfaring nokså situasjons preget. Føler mange nybegynnere helst vil ha tisper mens de som har erfaring og ikke minst har hatt hanner tidligere ikke tar det så nøye. De som skal bruke hunden til noe endten i arbeid eller konkurrerering er mer opptatt av mentalitet og tegn på gode arbeidsegenskaper enn farge og kjønn. Men io alle år har det vært mest enkelt å selgge tisper men det har i de senere årene utgjevnet seg noe. Men man ser også store raseforskjeller på akkurat det området.
Så er jeg litt nysgjerrig på pelsstellet hos Pumi jeg? :) Hvor mye er det egentlig? Klipping? børsting? (da tar jeg utgangspunkt i at pelsen skal være utstillingstilpasset, ikke nedklipt på noe vis). ;)
Vel... jeg bruker mer tid på å støvsuge opp Schæfer pelsen enn jeg gjør på å stelle pumipelsen.
Pumipelsen skal ikke greies ut sånn som på en puddel. Den skal greies minst mulig men samtidig holdes fri for klumper osv. Valpepelsen har letter for å tove seg enn pelsen på en voksen har. Selv når Schenda ikke blir holdt kort så greier jeg igjennom pelsen ca 1 gang i uken, og går igjennom litt nøye om vi har vært på skogstur der det er mye barnåler og småkvist.
Det som er viktig er å være sikker på at det ikke er floker i pelsen (altså greie ut pelsen godt før du shamponerer) når du skal vaske pelsen med såpe, om du ikke gjør dette så kan resultatet bli som når du tover ull. Om du bare skal skylle over med vann eller når pumien bader selv ute oppstår ikke dette problemet. Den skal aldri fønses eller greies mens pelsen er våt og kun med metall kam og ikke med karde.
Når det gjelder utstillingsklipp klarer de aller fleste (om ikke alle) det med litt veiledning og øvelse. Men det tar selvfølgelig litt lengre tid i begynnelsen enn det gjør når du har fått litt trening på det og blir mer sikker på det du gjør.
I begynnelsen brukte jeg 2-3 timer på å klippe henne, men delte det da opp i flere deler over flere dager.
Nå bruker jeg max 1 time atl ettersom hvordan hun ser ut når jeg begynner.
Om man skal stille ofte så er det lurt å gå over med saksen ca 1 gang i mnd, da holder du utstilingsklippen og du slipper unna med 15-20 minutters klipping.
Jeg er ikke den personen som er mest glad i pelsstell og syns pumiens pelstell er lett overkommelig og greit. Jeg er mindre glad i å støvsuge og plukke ut stive hår av teppet ol for å si det sånn ;)
Håper dette svarte deg på det du lurte på... om det er noemer eller noe du lurer på ang det jeg skrev så er det bare å spørre :D
Min konto | Kundeservice | Salgsvilkår | Affiliateprogram
