IdaogSjoko:

 

Lokking var nok feil ord. Men hunden har altså en forventning om godbit med denne treningen, og fokusere på det.

Jeg hadde skrevet et langt innlegg og så forsvant alt, fakerten. Dette blir kortversjonen.

Hva er forskjellen mellom en hund som oppfører seg for å unngå ubehag, eller en hund som oppfører seg for å oppnå et gode? Den må du forklare for meg. Og hva i all verden har det å si for om hunden er under kontroll eller ikke? Det har jo ingenting å si for sluttresultatet.

Hunder som ikke finner seg i å bli korrigert? Det er jo akkurat da problemet foreligger. Mener du at man skal godta at hunden ikke finner seg i å bli korrigert? Javell, da vet man jo ikke helt hva som skjer den dagen en unge (i uvitenhet) røsker litt hardt i dyret. Skrekk og gru! En slik potensiell fare vil ikke jeg hatt vankende...

 

Om man skal godta at hunden ikke vil bli korrigert? Det er ikke et tema for meg. Jeg trener ikke på en slik måte at korrigering skal være nødvendig. F.eks så gikk jeg i gang med gradvis håndteringstrening kombinert med godbiter på snuppennella. Jeg omplasserer eller avliver ikke 3mnd gamle valper for en enkelthendelse! Du svarte heller ikke på spørsmålet om hva den jevne eier skal gjøre med en liten valp som svarer på korreksjon, evnt en eldre hund som plutselig gjør det samme?

Ånei, så det er ikke eier som er problemet når hunder slår seg vrange? Neivell... personlig vil jeg ta all dritt som bikkja mi gjør på min egen kappe, og ikke bare si: "huff, det må vær ei tispe i nærheten", "Neida, han er bare ikke så glad i andre hannhunder", "Han liker ikke små barn", "Han har selektiv hørsel". Jeg sier: "Dette har vi ikke trent nok på". "Han kan det ikke godt nok enda". Det synes jeg alle andre hundeeiere også skal, og innse nederlaget, spør om hjelp av andre, og start på nytt med treningen, ikke kastrer dyret uten videre.

Man kan ikke alltid peike på eier når det blir problemer i hundeholdet. Der finnes en del raseegenskaper som er noe man i stor grad må tilpasse seg og leve med f.eks. Noen ganger får man seg overraskelser som kan bli for vanskelige for selv den mer erfarne eier. Det finnes en del problemstillinger som ikke kan knyttes opp mot eiers trening eller evnt mangel på trening av hunden(separasjonsangst, smerter, frykt o.l)

Ikke har vel jeg sagt at man skal unnskylde hundens oppførsel? Det er da ikke sånn at om man trener positivt så er det ei hodepute man kan hvile på? Og hvorvidt man vil kastrere hunden sin eller ikke er neppe bestemt av hvilken treningsmetode man velger, men hvilket syn man har på kastrasjon. De fleste eiere med adferdsproblematikk har kjent på nederlaget en og flere ganger, de har gjerne fått hjelp også, uten at det har fungert.

Om vi levde i den ideelle verden så ville ikke kastrasjon vært et tema, men vi gjør ikke det. Vi lever her og nå med hverdagens krav om kjappe løsninger og perfekte hunder. Det betyr ikke at de som kastrerer hundene sine er dårlige hundeeiere, det betyr bare at de er et produkt av sin tid.

Bergljot:

 

Lokking var nok feil ord. Men hunden har altså en forventning om godbit med denne treningen, og fokusere på det.

 

Jeg hadde skrevet et langt innlegg og så forsvant alt, fakerten. Dette blir kortversjonen.

Hva er forskjellen mellom en hund som oppfører seg for å unngå ubehag, eller en hund som oppfører seg for å oppnå et gode? Den må du forklare for meg. Og hva i all verden har det å si for om hunden er under kontroll eller ikke? Det har jo ingenting å si for sluttresultatet.

 

 

Hunder som ikke finner seg i å bli korrigert? Det er jo akkurat da problemet foreligger. Mener du at man skal godta at hunden ikke finner seg i å bli korrigert? Javell, da vet man jo ikke helt hva som skjer den dagen en unge (i uvitenhet) røsker litt hardt i dyret. Skrekk og gru! En slik potensiell fare vil ikke jeg hatt vankende...

 

 

Om man skal godta at hunden ikke vil bli korrigert? Det er ikke et tema for meg. Jeg trener ikke på en slik måte at korrigering skal være nødvendig. F.eks så gikk jeg i gang med gradvis håndteringstrening kombinert med godbiter på snuppennella. Jeg omplasserer eller avliver ikke 3mnd gamle valper for en enkelthendelse! Du svarte heller ikke på spørsmålet om hva den jevne eier skal gjøre med en liten valp som svarer på korreksjon, evnt en eldre hund som plutselig gjør det samme?

 

 

Ånei, så det er ikke eier som er problemet når hunder slår seg vrange? Neivell... personlig vil jeg ta all dritt som bikkja mi gjør på min egen kappe, og ikke bare si: "huff, det må vær ei tispe i nærheten", "Neida, han er bare ikke så glad i andre hannhunder", "Han liker ikke små barn", "Han har selektiv hørsel". Jeg sier: "Dette har vi ikke trent nok på". "Han kan det ikke godt nok enda". Det synes jeg alle andre hundeeiere også skal, og innse nederlaget, spør om hjelp av andre, og start på nytt med treningen, ikke kastrer dyret uten videre.

 

 

Man kan ikke alltid peike på eier når det blir problemer i hundeholdet. Der finnes en del raseegenskaper som er noe man i stor grad må tilpasse seg og leve med f.eks. Noen ganger får man seg overraskelser som kan bli for vanskelige for selv den mer erfarne eier. Det finnes en del problemstillinger som ikke kan knyttes opp mot eiers trening eller evnt mangel på trening av hunden(separasjonsangst, smerter, frykt o.l)

Ikke har vel jeg sagt at man skal unnskylde hundens oppførsel? Det er da ikke sånn at om man trener positivt så er det ei hodepute man kan hvile på? Og hvorvidt man vil kastrere hunden sin eller ikke er neppe bestemt av hvilken treningsmetode man velger, men hvilket syn man har på kastrasjon. De fleste eiere med adferdsproblematikk har kjent på nederlaget en og flere ganger, de har gjerne fått hjelp også, uten at det har fungert.

Om vi levde i den ideelle verden så ville ikke kastrasjon vært et tema, men vi gjør ikke det. Vi lever her og nå med hverdagens krav om kjappe løsninger og perfekte hunder. Det betyr ikke at de som kastrerer hundene sine er dårlige hundeeiere, det betyr bare at de er et produkt av sin tid.

Jeg synes at du snakker mye om enkelttilfeller og særtilfeller her. Jeg forsøker å se det hele litt mer generalisert for at hundeeiere skal ta utgansgspunkt i at det er deres ansvar å få hunden til å oppføre seg (ikke hvorvidt rasen har mer problemer med ditt og datt enn andre). En fersk hundeeier kan ikke ta utgangspunkt i de tilfeller du snakker om her. Da vil man jo gå med konstant frykt for at hunden skal bite, utagere, klikke på hannhunder, tisper, få separasjonsangst osv. Og vil være redd for at "tenkt hvis vi også må kastrere hunden". Jeg har fått spørsmål om FØR jeg fikk valpen min "har du tent noe på om du skal kastrere han?". Hallo!? Sånn har det altså blitt; folk tenker at kastrasjon er en ting man ikke så usannsynlig "må" gjøre med hannhunden sin. Nettopp fordi det blir tatt for lett på, og folk gidder ikke jobbe med problemene.

Hvis du har en valp som svarer på korrigering så gjelder det å ikke gi seg. Stirr han i senk og vis at du mener alvor. Hva er vel et valpebitt uansett? En del av opplæringen til en valp er da å lære å ikke bite. Det å bite som svar på korreksjon skal man i alle fall ikke overse. men da mener du at valpen er så var for korreksjon at man bare bør gi opp korrigeringen og deretter kun belønne ønsket adferd? 

Bare for å klargjøre én ting her.. Jeg har ikke lest gjennom alt, men jeg har forstått det sånn at det jeg skrev har blitt tolket feil. Jeg skal absolutt ikke kastrere hunden min fordi han er nervøs!! Jeg sier jo bare at jeg ikke tørr å gjøre det enda FORDI han er nervøs, og har hørt han kan bli verre da. Og i tillegg så, som sagt, kurser jeg han nå og trener med han hver dag ang nervøsiteten. En av grunnene til at jeg faktisk vil kastrere han etterhvert er fordi vi har ei tispevalp her også, som snart skal i gang med løpetid osv osv, så om dette blir helt krise så tenkte jeg å høre litt i forveien:-)

IdaogSjoko:

Bergljot:

 

 

Lokking var nok feil ord. Men hunden har altså en forventning om godbit med denne treningen, og fokusere på det.

 

 

Jeg hadde skrevet et langt innlegg og så forsvant alt, fakerten. Dette blir kortversjonen.

Hva er forskjellen mellom en hund som oppfører seg for å unngå ubehag, eller en hund som oppfører seg for å oppnå et gode? Den må du forklare for meg. Og hva i all verden har det å si for om hunden er under kontroll eller ikke? Det har jo ingenting å si for sluttresultatet.

 

 

 

Hunder som ikke finner seg i å bli korrigert? Det er jo akkurat da problemet foreligger. Mener du at man skal godta at hunden ikke finner seg i å bli korrigert? Javell, da vet man jo ikke helt hva som skjer den dagen en unge (i uvitenhet) røsker litt hardt i dyret. Skrekk og gru! En slik potensiell fare vil ikke jeg hatt vankende...

 

 

 

Om man skal godta at hunden ikke vil bli korrigert? Det er ikke et tema for meg. Jeg trener ikke på en slik måte at korrigering skal være nødvendig. F.eks så gikk jeg i gang med gradvis håndteringstrening kombinert med godbiter på snuppennella. Jeg omplasserer eller avliver ikke 3mnd gamle valper for en enkelthendelse! Du svarte heller ikke på spørsmålet om hva den jevne eier skal gjøre med en liten valp som svarer på korreksjon, evnt en eldre hund som plutselig gjør det samme?

 

 

 

Ånei, så det er ikke eier som er problemet når hunder slår seg vrange? Neivell... personlig vil jeg ta all dritt som bikkja mi gjør på min egen kappe, og ikke bare si: "huff, det må vær ei tispe i nærheten", "Neida, han er bare ikke så glad i andre hannhunder", "Han liker ikke små barn", "Han har selektiv hørsel". Jeg sier: "Dette har vi ikke trent nok på". "Han kan det ikke godt nok enda". Det synes jeg alle andre hundeeiere også skal, og innse nederlaget, spør om hjelp av andre, og start på nytt med treningen, ikke kastrer dyret uten videre.

 

 

 

Man kan ikke alltid peike på eier når det blir problemer i hundeholdet. Der finnes en del raseegenskaper som er noe man i stor grad må tilpasse seg og leve med f.eks. Noen ganger får man seg overraskelser som kan bli for vanskelige for selv den mer erfarne eier. Det finnes en del problemstillinger som ikke kan knyttes opp mot eiers trening eller evnt mangel på trening av hunden(separasjonsangst, smerter, frykt o.l)

Ikke har vel jeg sagt at man skal unnskylde hundens oppførsel? Det er da ikke sånn at om man trener positivt så er det ei hodepute man kan hvile på? Og hvorvidt man vil kastrere hunden sin eller ikke er neppe bestemt av hvilken treningsmetode man velger, men hvilket syn man har på kastrasjon. De fleste eiere med adferdsproblematikk har kjent på nederlaget en og flere ganger, de har gjerne fått hjelp også, uten at det har fungert.

Om vi levde i den ideelle verden så ville ikke kastrasjon vært et tema, men vi gjør ikke det. Vi lever her og nå med hverdagens krav om kjappe løsninger og perfekte hunder. Det betyr ikke at de som kastrerer hundene sine er dårlige hundeeiere, det betyr bare at de er et produkt av sin tid.

 

Jeg synes at du snakker mye om enkelttilfeller og særtilfeller her. Jeg forsøker å se det hele litt mer generalisert for at hundeeiere skal ta utgansgspunkt i at det er deres ansvar å få hunden til å oppføre seg (ikke hvorvidt rasen har mer problemer med ditt og datt enn andre). En fersk hundeeier kan ikke ta utgangspunkt i de tilfeller du snakker om her. Da vil man jo gå med konstant frykt for at hunden skal bite, utagere, klikke på hannhunder, tisper, få separasjonsangst osv. Og vil være redd for at "tenkt hvis vi også må kastrere hunden". Jeg har fått spørsmål om FØR jeg fikk valpen min "har du tent noe på om du skal kastrere han?". Hallo!? Sånn har det altså blitt; folk tenker at kastrasjon er en ting man ikke så usannsynlig "må" gjøre med hannhunden sin. Nettopp fordi det blir tatt for lett på, og folk gidder ikke jobbe med problemene.

Hvis du har en valp som svarer på korrigering så gjelder det å ikke gi seg. Stirr han i senk og vis at du mener alvor. Hva er vel et valpebitt uansett? En del av opplæringen til en valp er da å lære å ikke bite. Det å bite som svar på korreksjon skal man i alle fall ikke overse. men da mener du at valpen er så var for korreksjon at man bare bør gi opp korrigeringen og deretter kun belønne ønsket adferd? 

Jadda, du kunne stirret på snuppa til hun ble blå, det gav nå hun blanke i, blir faktisk litt mer giret av det;-). Pirayatenner er ikke til å tulle med og hunder man kan løfte etter leken merker man når den gjør det samme i hånda di... uansett hvor små de er. Faktisk har jeg fortsatt merke der hun hang :-/ Og det var det jeg gjorde, overså mener jeg, hun fikk null uttelling og det ble med den ene gangen. Så jeg kan da ikke ha handlet så veldig feil? Men hadde det vært en annen valp så hadde jeg tatt hunden av hånda, men med henne ble det en kamp som jeg ikke ville ta del i, da den er fullstendig unødvendig fordi jeg kognitivt er på et helt annet nivå enn hunden og derfor kan utnytte en del læringsteoretiske prinsipper til min fordel og lære henne at håndtering av menneskehender er helt greit uten å true den lille en plass;-)

Det virker ikke som om du har erfaring med hunder som tar igjen ved korrigering? Det har jeg, har faktisk hjulpet en del med dette og lignende problemer. Og har venner med til dels krevende raser hva angår dette temaet. Poenget mitt var at det faktisk er en mengde hunder som ikke er særlig korrigeringsvennlige, de blir gjerne kalt for lite førerorienterte og stae(eller gal alt etter som). Og en fersk hundeeier kan få seg noen ubehagelige opplevelser om man har skaffet en slik og får anbefalinger som å stirre hunden i senk. Så å anbefale så veldig generelt gjør du vel ikke? Da burde det være rimelig greit å bruke disse anbefalingene på alle hunder.

Hvorfor i all verden skulle man få angst for at hunden skal bli verken det ene eller andre, bare man vet at det finnes raser som man må tenke litt utenfor boksen for å trene? da er det vel neppe hunden som evnt har et problem? Hvorfor skulle det evnt føre til et kastreringsbehov? Jeg har aldri hørt noen som har anbefalt kastrering som middel for å fjerne aggresjon mot mennesker, så denne koblingen forstår jeg ikke. Jeg vet om alt dette og jeg driver ikke å pønsker på kastrasjon av bitemonsteret eller er livredd for at hundene mine skal få separasjonsangst eller noe slikt...

Dette med kastrering har jeg kommentert så mange ganger nå at det gidder jeg ikke gjenta, holdningen min til dette er akkurat den samme.