For noen gager siden møtte jeg på to JRT´er og ble hhelt betatt:)

For noen små, søte, energiske, positive, glade små vesen!
De logret til de nesten steppet med bakbeina:)

Men så kom en annen hund og hilste, og da begynte den ene og bjeffe, glefse kanskje til og med bite etter den, men den andre var fornøyd bare den fikk kos:) Da forstod jeg virkelig hvor individuelt det kan være!

Men til saken; Hvordan er rasen generelt?

Pelsstell
Aktivitesbehov
Lettdressert
Størelse
Forkjell på han og tipse

Takk på forhånd for svar:D

Veldig fine hunder, og utrolig intelligente. Søsteren min har en jrt, han er veldig stabil, rolig og bare elsker kos. Men rasen er veldig tidkrevende vil jeg si, trenger mye fysisk og psykisk trening, har hørt de lett blir agressive mot andre hunder også. Søsteren min sin har vel aldri vært agressiv mot andre hunder, men man merker veldig forskjell om han går i bånd eller ikke. I bånd er han mye mer overbeskyttende, og kan bjeffe mens er han løs så er det aldri noe problem. Igjen så er det jo veldig individuelt, men jeg vil si en jrt er en litt krevende førstegangshund.

det er en gammel tråd for rasen JRT her inne, skal vi se.....her!

Den kan du kose deg med:)

Ellers er min oppfatning av rasen, etter å bare ha ett individ av den selv, at når hunden gjør noe eller er noe, er det 100, og litt enten av eller på. Mellomgangene er ihvertfall her i hjemmet svært små. Hilsing gjøres til gangs, kosing gjøres svært aktivt, og soving gjøres også i alle vinkler. Turer er også 100%, og alt som kan oppleves, blir opplevd av jacken, mens min andre hund kan overse diverse gresstuster f.eks.

Ellers er min (tror jeg holder meg til det) veldig førerorientert. Ett fingerløft kan være nok til å få oppmerksomhet fra jacken, og det skal litt til for at hun mister meg av syne. Stort sett når jeg ikke ser henne, er det fordi hun har stilt seg bak hælene mine. Så dette er en hund som er i umiddelbar nærhet og alltid klar til dyst. Dessuten er ihvertfall min litt "dramaqueen", og blir fort ivrig av ting som skjer.
Hun elsker å få brukt seg, og går det en sjelden gang noen dager uten at vi får trent på triks osv, prøver hun hardt for å få meg bort til skuffen med klikkerne.

Min har det som jack-kjennere tydeligvis kaller "udefinerbar halthet", og det er noe som du bør sette deg inn i - mange jacker begynner å halte på den ene labben(bakfoten) og "ingen" vet hva det skyldes. Jeg fikk min operert for cauda equina, og tiden vil vise om det faktisk var riktig. (grunnen til min usikkerhet er at hun fortsatt halter). Så det er greit å være obs på. En syk hund er generelt ikke hyggelig. Men jeg har både hatt en syk hund og en syk jack, og det var et mareritt med syk jack i forhold til da min andre var syk. For hun ble jo tullete i hodet av all roen.

Men nok om det: min lærer utrolig, og nesten plagsomt, raskt. Har du sett jesse197 på youtube? her er en av filmene som er lagt ut.  Da ser du hva ihvertfall han er istand til. Og jeg tviler ikke på at mange jacker kunne nådd langt om bare eierne var flinke nok og engasjerte nok. Motivasjon til å jobbe er det flust av her.

Jacker har jaktinstinkt. De brukes jo til ulike typer jakt, og i motsetning til mange andre raser, skal terrieren faktisk interagere med byttet. Det betyr at de kan være verre å holde igjen enn f.eks. en retriever. Her er en film med jacker og rotter.  Det er noe å ta hensyn til.
Min vokter også huset, så det blir noe bjeffing.

Hun min går ikke godt med andre hunder, og det er hun ikke alene om. men det er et individuelt problem, og bør ikke relateres til rasen jack russell terrier, då det er mange, mange jacker som går helt fint med alle dyr og mennesker.

Pelsstell: kommer helt an på hvilken pelstype hunden har. Jeg har glatthåret, og i praksis så er det jo ikke noe stell. Går over med en fuktig hånd kanskje under den verste røytetiden. Men å prøve å gre henne må være som å gre en kiwi... det er liksom ikke noe å gre på, selvom hun er hårete nok. De strie må nappes. Broken er jeg litt usikker på, tror det er individuelt? (broken får du ved å blande glatt - og strihåret.) Forresten, glatthårete røyter som bare det, ihvertfall de jeg har opplevd. Og de hårstråene der er stive og graver seg inn i alle tekstiler. Det som fungerer best er å vaske klærne i vaskemaskinen. Da forsvinner 90%. Resten (gjerne 50 hårstrå på en genser) kan du plukke bort med fingrene eller pinsett. Hvis du gidder. En klem = 30 nye hårstrå hos meg ihvertfall;) Og hårrulle og andre fancy greier fungerer ikke på jackehår.

Forskjell på hanne og tispe aner jeg ikke.. Men synes generelt at tispene er litt med "kvinner" enn hannene, litt mer dramaqueen og litt mer personlige nykker og denslags, mens hannene er litt enklere, sånn psykologisk sett. Men det er en smakssak. Selv merker jeg at å ha en dramaqueen-jack samtidig som at hun er en tispe gir litt smør på flesk:p ALT som har med andre levende vesener å gjøre er en big deal. Men det er helt sikkert individuelt.

Forresten, det at jacken er enkel å trene, og lærer fort er ikke alltid en fordel. For de lærer unoter veldig fort også;) Også er det enkelt å gjøre feil i læringen også, fordi de ser alt vi gjør, mens vi ikke tenker på det. Og plutselig har en gjort samme feilen to ganger på rad, og der står hunden på hodet i stedet for å gi labb, om du skjønner. Har lært inn mange rare nykker på min på den måten. Blant annet knurring og å gni seg mot meg som en katt. ingen av de atferdene var videre ønskelig i situasjonen.

red. Det ble ikke "bittelitt"... (blir visst sjelden det når jeg snakker om egen hund...)

Nata:

det er en gammel tråd for rasen JRT her inne, skal vi se.....her!

Den kan du kose deg med:)

 

Ellers er min oppfatning av rasen, etter å bare ha ett individ av den selv, at når hunden gjør noe eller er noe, er det 100, og litt enten av eller på. Mellomgangene er ihvertfall her i hjemmet svært små. Hilsing gjøres til gangs, kosing gjøres svært aktivt, og soving gjøres også i alle vinkler. Turer er også 100%, og alt som kan oppleves, blir opplevd av jacken, mens min andre hund kan overse diverse gresstuster f.eks.

Ellers er min (tror jeg holder meg til det) veldig førerorientert. Ett fingerløft kan være nok til å få oppmerksomhet fra jacken, og det skal litt til for at hun mister meg av syne. Stort sett når jeg ikke ser henne, er det fordi hun har stilt seg bak hælene mine. Så dette er en hund som er i umiddelbar nærhet og alltid klar til dyst. Dessuten er ihvertfall min litt "dramaqueen", og blir fort ivrig av ting som skjer.
Hun elsker å få brukt seg, og går det en sjelden gang noen dager uten at vi får trent på triks osv, prøver hun hardt for å få meg bort til skuffen med klikkerne.

Min har det som jack-kjennere tydeligvis kaller "udefinerbar halthet", og det er noe som du bør sette deg inn i - mange jacker begynner å halte på den ene labben(bakfoten) og "ingen" vet hva det skyldes. Jeg fikk min operert for cauda equina, og tiden vil vise om det faktisk var riktig. (grunnen til min usikkerhet er at hun fortsatt halter). Så det er greit å være obs på. En syk hund er generelt ikke hyggelig. Men jeg har både hatt en syk hund og en syk jack, og det var et mareritt med syk jack i forhold til da min andre var syk. For hun ble jo tullete i hodet av all roen.

Men nok om det: min lærer utrolig, og nesten plagsomt, raskt. Har du sett jesse197 på youtube? her er en av filmene som er lagt ut.  Da ser du hva ihvertfall han er istand til. Og jeg tviler ikke på at mange jacker kunne nådd langt om bare eierne var flinke nok og engasjerte nok. Motivasjon til å jobbe er det flust av her.

Jacker har jaktinstinkt. De brukes jo til ulike typer jakt, og i motsetning til mange andre raser, skal terrieren faktisk interagere med byttet. Det betyr at de kan være verre å holde igjen enn f.eks. en retriever. Her er en film med jacker og rotter.  Det er noe å ta hensyn til.
Min vokter også huset, så det blir noe bjeffing.

Hun min går ikke godt med andre hunder, og det er hun ikke alene om. men det er et individuelt problem, og bør ikke relateres til rasen jack russell terrier, då det er mange, mange jacker som går helt fint med alle dyr og mennesker.

Pelsstell: kommer helt an på hvilken pelstype hunden har. Jeg har glatthåret, og i praksis så er det jo ikke noe stell. Går over med en fuktig hånd kanskje under den verste røytetiden. Men å prøve å gre henne må være som å gre en kiwi... det er liksom ikke noe å gre på, selvom hun er hårete nok. De strie må nappes. Broken er jeg litt usikker på, tror det er individuelt? (broken får du ved å blande glatt - og strihåret.) Forresten, glatthårete røyter som bare det, ihvertfall de jeg har opplevd. Og de hårstråene der er stive og graver seg inn i alle tekstiler. Det som fungerer best er å vaske klærne i vaskemaskinen. Da forsvinner 90%. Resten (gjerne 50 hårstrå på en genser) kan du plukke bort med fingrene eller pinsett. Hvis du gidder. En klem = 30 nye hårstrå hos meg ihvertfall;) Og hårrulle og andre fancy greier fungerer ikke på jackehår.

Forskjell på hanne og tispe aner jeg ikke.. Men synes generelt at tispene er litt med "kvinner" enn hannene, litt mer dramaqueen og litt mer personlige nykker og denslags, mens hannene er litt enklere, sånn psykologisk sett. Men det er en smakssak. Selv merker jeg at å ha en dramaqueen-jack samtidig som at hun er en tispe gir litt smør på flesk:p ALT som har med andre levende vesener å gjøre er en big deal. Men det er helt sikkert individuelt.

Forresten, det at jacken er enkel å trene, og lærer fort er ikke alltid en fordel. For de lærer unoter veldig fort også;) Også er det enkelt å gjøre feil i læringen også, fordi de ser alt vi gjør, mens vi ikke tenker på det. Og plutselig har en gjort samme feilen to ganger på rad, og der står hunden på hodet i stedet for å gi labb, om du skjønner. Har lært inn mange rare nykker på min på den måten. Blant annet knurring og å gni seg mot meg som en katt. ingen av de atferdene var videre ønskelig i situasjonen.

 

red. Det ble ikke "bittelitt"... (blir visst sjelden det når jeg snakker om egen hund...)

 

 

:) Det er sikkert veldig individuelt ja;)

Jeg skal kose meg med tråden ja:)

Challe:
...jeg vil si en jrt er en litt krevende førstegangshund.

Tenkte bare jeg skulle kommentere litt den siste delsetningen der:)
Min mening er at en JRt ikka bare er litt krevende, og i tillegg er det ikke en førstegangshund:) En bør vite hva en driver med før en skaffer seg en jack er min temmelig bastante meninger. Så er det selvsagt unntak da, hvor det har gått helt fint osv. Men det er det jo alltid. Selv hadde jeg akkurat ikke nok kunnskap i starten, og det førte til en dårlig start for min hund. Selvom jeg hadde en hund fra før og hadde gått på diverse kurs, og selvsagt mente godt og brukte mye tid på begge hundene mine. Det er bare enkelt å gjøre feil, og en JRT har mye mindre "slingringsmonn" eller feilmargin eller hva en kan kalle det enn en enklere hund, f.eks. en retriever eller en spaniel. En jack er en våken og smart hund som tar tegninga nesten før du har begynt å tegne. Og å gjøre for mange feil kan bli mer ødeleggende enn med en annen hund. Og en jack går i hurtig tempo, og det gjelder både i og utenfor trening. En må være god på timing og kriterier for å kunne trene en jack. Jeg tviler ikke på at min JRT hadde kunnet sitte, dekke, stå, hoppe og sitte igjen innen en golden retriever traff bakken med rumpa etter første "sitt"-signalet. Og hun legger dertiil merke til alt fort, gjør opp en mening og velger reaksjon i øyeblikket jeg har skjønt hva hun kikket på. Dette går FORT! Og er det noe som er et problem, f.eks. utagering osv, må en være mer årvaken med en jack enn en treigere hund. Samtidig er det en terrier, med alt det kan føre med seg av jakt og vakt og sånne spennende ting. Det blir kanskje litt som å velge en trimmet porche til å øvelseskjøre med i bytrafikken.. Nei, i mine øyne definitivt ikke en førstegangshund:)

Nata:

 

Challe:
...jeg vil si en jrt er en litt krevende førstegangshund.

 

 

 

 

Tenkte bare jeg skulle kommentere litt den siste delsetningen der:)
Min mening er at en JRt ikka bare er litt krevende, og i tillegg er det ikke en førstegangshund:) 

Er veldig enig. Men kjenner til en del jack´er og alle er faktisk førstegangshunder. Hehe, og det har faktisk gått bra med alle. Så i følge min "rate" hadde det blitt litt feil å bare si nei(om du skjønner). Men som du sier så er det jo unntak som alltid, bare litt mange i min krets hehe dermed utsagnet. Uansett første- eller femtegangshund bør man nok være 100& klar over hva man går til om man skaffer seg jack:-)

Jeg så på dog 101, og der sa de at de trengte en erfaren eier. Er de ikke noen spesielt lurt at en førstegangseier har en?

Hva med angresjon? Er de ikke sånne små hissige hunder da?

Nei, det er ikke noe for en førstegangseier, de er veldig veldig krevende. :-) Og ja, også mye aggresjon kjent ved denne rasen. De er noen stabeist, og som Nata nevnte så er det ofte de ikke går så godt sammen med andre hunder. Men det er jo individuelt. Hvis du skal ha en førstegangshund ville jeg ikke anbefalt jack. :-)

Jeg var førstegangskjøper når jeg kjøpte min Jack Russell Terrier, jeg var nok utrolig heldig, for han er en veldig god jack med god mentalitet og språk. Og har nå min tredje jack og jeg skal alltid ha en jack. Det er en utrolig morsom rase og ikke minst lettlærte på godt og vondt som skrevet over her. Men igjen så er det vel kanskje en grunn for at det er omplasserings annonser på de rundt 2 års alder.

Han yngste på snart 1 år, er veldig mye enkelte ganger, men herregud for en morsom hund og han er blitt alt det jeg ønsket meg + kanskje litt til.. Så blir spennende å se hva han får til på konkurranser etterhvert.

Jackene har et rykte på seg å være agressive, men da vil jeg si de ikke er rasetypiske. I standaren står det:  

"Livlig, våken og aktiv. Ivrig og intelligent uttrykk. Modig og uredd, vennlig og selvsikker."

Og det er sånn jeg kjenner de, selv om enkelt individer kan være usikre/aggressive. Og aller helst ligger det vel mest hos de uregistrerte. Har man en god oppdretter som virkelig kjenner linjene sine, og man i tillegg er god på å sosialisere valpen sin, har man et godt grunnlag for en hund som blir beskrevet i standaren. : )

Naro:

Jeg var førstegangskjøper når jeg kjøpte min Jack Russell Terrier, jeg var nok utrolig heldig, for han er en veldig god jack med god mentalitet og språk. Og har nå min tredje jack og jeg skal alltid ha en jack. Det er en utrolig morsom rase og ikke minst lettlærte på godt og vondt som skrevet over her. Men igjen så er det vel kanskje en grunn for at det er omplasserings annonser på de rundt 2 års alder.

Han yngste på snart 1 år, er veldig mye enkelte ganger, men herregud for en morsom hund og han er blitt alt det jeg ønsket meg + kanskje litt til.. Så blir spennende å se hva han får til på konkurranser etterhvert.

Jackene har et rykte på seg å være agressive, men da vil jeg si de ikke er rasetypiske. I standaren står det:  

"Livlig, våken og aktiv. Ivrig og intelligent uttrykk. Modig og uredd, vennlig og selvsikker."

 Og det er sånn jeg kjenner de, selv om enkelt individer kan være usikre/aggressive. Og aller helst ligger det vel mest hos de uregistrerte. Har man en god oppdretter som virkelig kjenner linjene sine, og man i tillegg er god på å sosialisere valpen sin, har man et godt grunnlag for en hund som blir beskrevet i standaren. : )

 

 

Jeg skal få meg en JRT en gang i fremtiden<3 JRT og lama:)