jarvi:

 

Er langt på vei enig med deg.  Men det er en ting - eller flere faktisk - som jeg undres over når jeg leser på canis.  Jeg har hatt masse bikkjer i ca. 30 år, mange raser, og mange hunder samtidig.  Aldri har jeg "trent" på å få bikkja til å være rolig.  Aldri har jeg hatt behov for å binde en hund inne, og bur har jeg kun brukt i en liten perieode for en hund som gnagde på veggene hvis jeg var borte en stund.  For tiden er det 3 innehunder, og 7 som bor i hundegård, bl.a. 2 valper, og det er stort sett stille ute også.  Hvorfor????  Svaret er ganske enkelt; nok fysisk aktivitet så bikkjene er gode og slitne, og mette av mat etter fysiske anstrengelser, de vet helt klart hva NEI betyr, jeg har klare regler og grenser, og hundene "vet" at hvis de forbryter seg så kommer det en konsekvens, og innehundene har sine faste plasser (selv om de også selvsagt får lov til å vandre fritt rundt i huset).  Så enkelt er det faktisk.  Og dette skyldes ikke at jeg har noe spesielt godt lag med hunder, jeg er slik sett en helt ordinær hundeeier, og det skyldes heller ikke min lange erfaring fordi dette var på plass allerede med min første hund.

Red: La til litt

Har 2 polarunghunder. I fjor sommer spiste den ene opp sofaen min. Isommer ble det valp igjen, og denhar rivd i stykker nye sofaen. Temmelig destruktivt.. Ho på 7 mnd hopper opp og biter enda.og det kan jeg ikke la ho fortsette med. Har før skrevet at jeg tar i nakkeskinnet og trykke henne ned i gulvet. Men siden jeg nå har vert på Canis en stund, har jeg forstått at det finnes andre metoder. Helheten i hundeholdet teller mest. Man må gi de opplevelser som de blir psykisk trøtte av. Hver dag til gamle synder er glemt..Ut blandt folk og dyr, kjøre buss, ta toget fra en stasjon til den andre, opphold rundt hestesenter, og i morgen blir det ferge til Horten. Har lært meg kindereggmetoden for å slippe fokusering på andre hunder og diverse aktiviteter som er spennende. Dette har jeg bare gjort i 14 dager og merker stor forskjell. Kan si at jeg bruker ca 3 tmer hver ettermiddag på dette. Og på dagtid får de løpe en time fri pluss nødvendige lufteturer. ( Har en hjemmeboende sønn). Skal fortsette med dette hele vinteren så til sommeren tror jeg ikke mange problemer er igjen. Lykke til du som er sliten og lei.

jarvi:

 

  Svaret er ganske enkelt; nok fysisk aktivitet så bikkjene er gode og slitne, og mette av mat etter fysiske anstrengelser, de vet helt klart hva NEI betyr, jeg har klare regler og grenser, og hundene "vet" at hvis de forbryter seg så kommer det en konsekvens,

Hva er denne konsekvensen, i ditt tilfellet?

Også er det jo også sånn at folks hundehold er forskjellig. I noen hjem er det  kanskje bare en eller to personer som har med hundene å gjøre. Da blir det enklere å ha en konsekvent linje i forhold til hundene. I andre hus er det unger og deres venner og mer action i heimen. Da kan det være vanskeligere og opprettholde ro, og man kan få behov for noen tiltak.

Folk og dyr er forskjellige.

Red; jeg brukte litt bindetrening på staffevalpen min. Det var snakk om noen ganger i løpet av ett par uker. Så skjønte hun tegninga og ikke har jeg brukt det siden. Det var et verktøy som funka i mine øyne.

Mvjnz:

 

 Man skal aldri belønne innen 10 sekunder etter at man har straffet, for å forhindre assosiasjon mellom straff og godbit. 

 

Dette er jeg ikke enig i.

Edit: Da straffer du i så tilfelle feil.

Når jeg straffer/korrigerer gir jeg UMIDDELBART hunden en ny sjanse til å etterfølge opprinnelig kommando (dersom det ble gitt en) eller gir den en ny "jobb" feks "gå og legg deg".

Straff/korrigering bruker jeg kun for å avbryte uønsket adferd, og for hunden betyr det:

-STOPP det du driver med. Vent på ny beskjed om HVA jeg vil du skal gjøre.

Gjør du dette riktig, vil du som regel oppleve en hund som er meget villig til å utføre opprinnelig eller ny kommando.

Og da skal den roses...plenty!

Amatør.:

 

jarvi:

 

 

  Svaret er ganske enkelt; nok fysisk aktivitet så bikkjene er gode og slitne, og mette av mat etter fysiske anstrengelser, de vet helt klart hva NEI betyr, jeg har klare regler og grenser, og hundene "vet" at hvis de forbryter seg så kommer det en konsekvens,

 

 

Hva er denne konsekvensen, i ditt tilfellet?

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg på Jarvis vegner, men ikke bli overrasket dersom han er enig i at det kommer helt an på hunden og situasjonen.

Min egen hund opplever stort sett bare å få et nei, det holder som regel.

Og grunnen til at det holder er at han vet at jeg også har et verktøy i bakhånd som heter fysisk korreks, og ikke minst; at jeg ikke nøler med å bruke det.

Når det er sagt; det er utrolig å være forutsigbar med hunder!

Jeg er veldig konsekvent i hundeholdet mitt. Jeg roser adferd jeg liker, og korrigerer det jeg ikke liker.

Jeg vil påstå at min hund vet hva som forventes av ham i de fleste situasjoner. Han vet også at han får to sjanser til å etterfølge kommando.

Skjer ikke det, kommer det en korreks. Og som sagt; det holder som regel et nei.

Hundebankeren:

 

Mvjnz:

 

 

 

 Man skal aldri belønne innen 10 sekunder etter at man har straffet, for å forhindre assosiasjon mellom straff og godbit. 

 

 

 

 

Dette er jeg ikke enig i.

Edit: Da straffer du i så tilfelle feil.

 

Når jeg straffer/korrigerer gir jeg UMIDDELBART hunden en ny sjanse til å etterfølge opprinnelig kommando (dersom det ble gitt en) eller gir den en ny "jobb" feks "gå og legg deg".

 

Straff/korrigering bruker jeg kun for å avbryte uønsket adferd, og for hunden betyr det:

-STOPP det du driver med. Vent på ny beskjed om HVA jeg vil du skal gjøre.

Gjør du dette riktig, vil du som regel oppleve en hund som er meget villig til å utføre opprinnelig eller ny kommando.

Og da skal den roses...plenty!

 

 

Helt enig med HB. Det er faktisk sånn det fungerer.

Mvjnz:

diggidog:

 

 

Alle e vel enige om at uønsket oppførsel skal ha en konsekvens...  (i en eller annen form) Sånn som nå driver min valp og gnager på stolbeinet og er litt pøbel....det holder da at jeg kremter en gang, så ser han opp på meg og slutter med det.  Da roser jeg han.

man må jo bare tilpasse styrken på straffen etter hvordan bikkja er og hva den gjør.

Dersom du mener at kremtet ditt er en form for straff, bruker du straff feil. Man skal aldri belønne innen 10 sekunder etter at man har straffet, for å forhindre assosiasjon mellom straff og godbit. 

Det eneste du oppnår med det du gjør er at hunden lærer at gnaging på stolbeinet fører til oppmerksomhet, evt blir kremting en markør for ros.

Har hunden sluttet å gange på stolbein? Eller slutter den bare der og da, og gjør det igjen neste dag? Hvis det er sistnevnte har du ikke straffet hunden, siden straff per definisjon svekker adferd.

Hvis kremting virker som en markør for ros, har man et veldig bra verktøy. Jeg er enig i at det i såfall ikke dreier seg om straff, men er det så viktig? For å unngå at det oppstår "adferdkjeder" der man uforvarende forsterker uønsket adferd, lønner det seg å være våken og kremte før hunden gnager på stolbeinet. Det gjelder å kjenne lusa på gangen. Det skal ikke mange repetisjoner til før hunden mister interessen for stolbein.

Jeg anbefaler mye trening med positiv forsterkning. Da får man verktøy som kan avbryte hunden før den er i gang, og det gir bra læring.

Tore:Hvis kremting virker som en markør for ros, har man et veldig bra verktøy. Jeg er enig i at det i såfall ikke dreier seg om straff, men er det så viktig? For å unngå at det oppstår "adferdkjeder" der man uforvarende forsterker uønsket adferd, lønner det seg å være våken og kremte før hunden gnager på stolbeinet. Det gjelder å kjenne lusa på gangen. Det skal ikke mange repetisjoner til før hunden mister interessen for stolbein.

Jeg anbefaler mye trening med positiv forsterkning. Da får man verktøy som kan avbryte hunden før den er i gang, og det gir bra læring.

Hvor bor du? Om du bor i oslo/asker/bærum området, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Birgitta på Jar hundeskole. Hun er veldig flink på adferd, og hun er i tillegg gårdshundoppdretter så hun kjenner rasen.

Har du tatt kontakt med oppdretteren til hunden din? Det er godt mulig du kan få hjelp der også.

Generelt så er gårdshunder myke hunder, som overhode ikke trenger å snakkes hardt til. Mange gårdshundhannhunder er veldig høyt oppe i den alderen, de er stresset og det er litt vel mye hormoner ute og går. De aller fleste blir bedre når de blir litt eldre, gjerne når de har bikket over 2-årsalderen. Men det høres ut som dere har kommet litt skjevt ut, og kan trenge hjelp utenifra.

Har ikke finkjemmet hele tråden jeg, men det eneste jeg ba om var en forklaring på hva man mente med håndheve. Jeg har aldri sagt at det er et negativt ord, men det blir for enkelt å strø om seg med sånne ord uten å si noe mer konkret. Akkurat som det er bullshit å komme med to setninger som løsning på et et sammensatt problem som det trådstarter beskriver. Apropo å komme seg ut med bikkja... sånne ting kan ikke diagnostiseres og løses på nett... Litt ydmykhet er jo ikke dumt uansett hvor klokketro man måtte ha på egen kunnskap og erfaring...

Angelcharm:

jarvi:

 

Er langt på vei enig med deg.  Men det er en ting - eller flere faktisk - som jeg undres over når jeg leser på canis.  Jeg har hatt masse bikkjer i ca. 30 år, mange raser, og mange hunder samtidig.  Aldri har jeg "trent" på å få bikkja til å være rolig.  Aldri har jeg hatt behov for å binde en hund inne, og bur har jeg kun brukt i en liten perieode for en hund som gnagde på veggene hvis jeg var borte en stund.  For tiden er det 3 innehunder, og 7 som bor i hundegård, bl.a. 2 valper, og det er stort sett stille ute også.  Hvorfor????  Svaret er ganske enkelt; nok fysisk aktivitet så bikkjene er gode og slitne, og mette av mat etter fysiske anstrengelser, de vet helt klart hva NEI betyr, jeg har klare regler og grenser, og hundene "vet" at hvis de forbryter seg så kommer det en konsekvens, og innehundene har sine faste plasser (selv om de også selvsagt får lov til å vandre fritt rundt i huset).  Så enkelt er det faktisk.  Og dette skyldes ikke at jeg har noe spesielt godt lag med hunder, jeg er slik sett en helt ordinær hundeeier, og det skyldes heller ikke min lange erfaring fordi dette var på plass allerede med min første hund.

Dette med å trene på å være rolig, og å binde om nødvendig, handler vel om at et problem allerede har oppstått ? De fleste trenger jo ikke det, fordi man setter grenser underveis, slik at disse problemene ikke oppstår. Men når problemet nå altså er eksisterende, og TS gir uttrykk for å slite med å få til endringer. Så er vel det ganske greie råd, ift å komme videre slik at hunden blir trenbar igjen? :)

 (altså Bergljot 

Red: La til litt

Ja, men som du ser skrev jeg jo også "er langt på vei enig med deg" (altså Bergljot) som også var inne på å binde hunden, men det jeg først å fremst tenkte (som også B. skrev) var å få kontroll på stresset.  Og jeg har klokkertro på fysisk aktivitet, og da tenker jeg slettes ikke på hundejordet, og det stresset som det medfører, og heller ikke å herje med andre valper / hunder.  Derimot er laaaange skogsturer alene med hunden er utmerket medisin for både valp og eier.  Da får man også mye annet med på kjøpet i det eier tar initiativ til noe som er positivt for valpen.  Da blir valpen oppmerksom, og dette bedrer lydigheten.  Valpen er fornøyd når man kommer hjem, og da er det langt lettere å lære den ulike ting, deriblant ro hjemme.  Det kommer forsåvidt av seg selv, og det er enkelt å legge på kommandoen - legg deg ! - når hunden selv har lyst til dette.  Da vil det også være enkelt å feste på en line om man ønsker det.

Forøvrig var min undring over alle disse "problemene", som egentlig ikke er problemer, men naturlig atferd som er ute av hundeeiers kontroll, kun et apropos generelt sett.  Men jeg er som sagt ikke uenig i å binde valpen, eller for den saks skyld legge den i et bur.  Og buret trenger ikke å være som en skrev her:  stenge den borte i et bur.  Man kan jo plassere dette slik at valpen ikke er bortstengt.  Og som jeg allerede har skrevet; jeg ser ikke den helt store forskjellen i denne sammenheng på binding eller bur.  Men poenget mitt var at egentlig bør begge deler være unødvendig.

Ellers er jeg ikke helt enig med deg når du skriver:   fordi man setter grenser underveis.  Det er nettopp her alt for mange hundeeier dessverre feiler ved at de ikke setter tydelige nok grenser tidlig nok for valpen fordi den er så "søt".  Man vil liksom ikke være "slem" mot valpen, men det er nettopp det man egentlig er.  Og det er ofte her de fleste atferdsproblemer starter.  Plutselig sitter man med et problem i fanget som utmerket godt kunne ha vært unngått hvis man hadde gjort jobben sin når hunden var valp.  I stedet ender man opp med et "monster" av en unghund som ikke alltid er like lett å hanke inn igjen.  Det er ofte vanskeligere å avlære enn å lære.

Amatør.:

jarvi:

 

  Svaret er ganske enkelt; nok fysisk aktivitet så bikkjene er gode og slitne, og mette av mat etter fysiske anstrengelser, de vet helt klart hva NEI betyr, jeg har klare regler og grenser, og hundene "vet" at hvis de forbryter seg så kommer det en konsekvens,

 

Hva er denne konsekvensen, i ditt tilfellet?

Dette er etterspurt nå flere ganger, og svar er også gitt.  Jeg kan imidlertid gjenta:  Dette kommer helt an på situasjonen og individet.  Og hvis man setter grenser tidlig nok mens hunden er valp så trenger disse konsekvensene kun å være f eks et nei eller et kremt.  Forøvrig se mine innlegg lør 29.10 kl 1047, og kl 1240.

Jeg kan gi deg et eksempel på konsekvens under innlæring av momentet sitt og bli !

Hunden var ca. 6 - 7 mnd.  Den kunne øvelsen sitt, og jeg skulle trene den på å bli sittende mens jeg gikk i fra.  Jeg kommanderte sitt med hunden på min venstre side, gjentok sitt ! med løftet høyre pekefinger, og gav kommandoen bli ! (vet noen er uenig i å bruke bli, men det er ikke poenget)  deretter gikk jeg et par skritt i fra, for så å runde rundt hunden tilbake igjen i utgangstilling på hundens høyre side.  Dette gikk fint.  Etter noen dagers trening ville jeg øke avstanden, men etter noen repetisjoner begynte hunden å komme mot meg når jeg stod ca. 2 - 3 m i fra den.  Konsekvensen var da -Nei ! - deretter tok jeg hunden tilbake igjen på stedet hvor den skulle sitte, og gjentok prosedyrene.  Jeg gjentok og gjentok, og hunden kom mot meg....  Konsekvensen var fremdeles den samme.  Dette gjentok seg 32 ganger etter hverandre, men da var også øvelsen i boks, og den har alltid fungert perfekt siden.  Konsekvensen var altså; vis hunden at du bestemmer, og den slipper ikke unna en kommando.

Forøvrig sitter jeg med en liten følelse av at du egentlig etterspør et eller annet voldsomt tiltak?

Hundebankeren:

Amatør.:

 

jarvi:

 

 

  Svaret er ganske enkelt; nok fysisk aktivitet så bikkjene er gode og slitne, og mette av mat etter fysiske anstrengelser, de vet helt klart hva NEI betyr, jeg har klare regler og grenser, og hundene "vet" at hvis de forbryter seg så kommer det en konsekvens,

 

 

Hva er denne konsekvensen, i ditt tilfellet?

 

 

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg på Jarvis vegner, men ikke bli overrasket dersom han er enig i at det kommer helt an på hunden og situasjonen.

Min egen hund opplever stort sett bare å få et nei, det holder som regel.

Og grunnen til at det holder er at han vet at jeg også har et verktøy i bakhånd som heter fysisk korreks, og ikke minst; at jeg ikke nøler med å bruke det.

Når det er sagt; det er utrolig å være forutsigbar med hunder!

Jeg er veldig konsekvent i hundeholdet mitt. Jeg roser adferd jeg liker, og korrigerer det jeg ikke liker.

Jeg vil påstå at min hund vet hva som forventes av ham i de fleste situasjoner. Han vet også at han får to sjanser til å etterfølge kommando.

Skjer ikke det, kommer det en korreks. Og som sagt; det holder som regel et nei.

Enig !!

Mvjnz:

Man skal aldri belønne innen 10 sekunder etter at man har straffet, for å forhindre assosiasjon mellom straff og godbit.

Dette er jeg i likhet med Hundebankern helt uenig i !

Ved bruk av straff, (og belønning for den saks skyld) er timingen helt vesentlig for å oppnå resultat.  Straffen må knyttes direkte til den uønskede atferden i tid.  Straffen må også ha en såpass "intensitet" slik at den gir læring, men ikke så sterk at hunden går i forsvar eller at man minster kontakten med hunden.  Dette er veldig viktig slik at man kan følge opp med en umiddelbar positiv forsterkning når ønsket atferd inntrer.  Det er meget effektivt å kombinere å time forsterkningen.  Det vil altså si at i det hunden utfører en uønsket handling opplever den et ubehag, og i det den endrer atferd belønnes den straks.  Da aksellerer læringen raskt.  Suksess i å få fremgang i treningen er at hundeeier er god til å forsterke i rett øyeblikk, altså riktig stimuli til riktig tid.  Selvsagt bør vi etterstrebe å ikke komme i den situasjonen at hunden ikke utfører uønsket atferd / feiler slik at vi først og fremst kan belønne ønsket atferd.  Men det er ikke alltid like lett å få til det i praksis.

Nå er det slik at at selv om vi bruker positiv forsterkning rett etter negativ forsterkning så kan belønnings effekt avta noe, men det betyr ikke at det ikke fungerer som noen hevder.  Er derimot straffen meget hard så kan belønning effekt bortfalle, eks ved tvangsapport, da blir belønningen å slippe ubehaget.  Men i "vanlig" trening trenger mea slettes ikke å bruke krafig nf.  Som regel kun milde verbale korreksjoner.

jarvi:

Jeg kan gi deg et eksempel på konsekvens under innlæring av momentet sitt og bli !

Hunden var ca. 6 - 7 mnd.  Den kunne øvelsen sitt, og jeg skulle trene den på å bli sittende mens jeg gikk i fra.  Jeg kommanderte sitt med hunden på min venstre side, gjentok sitt ! med løftet høyre pekefinger, og gav kommandoen bli ! (vet noen er uenig i å bruke bli, men det er ikke poenget)  deretter gikk jeg et par skritt i fra, for så å runde rundt hunden tilbake igjen i utgangstilling på hundens høyre side.  Dette gikk fint.  Etter noen dagers trening ville jeg øke avstanden, men etter noen repetisjoner begynte hunden å komme mot meg når jeg stod ca. 2 - 3 m i fra den.  Konsekvensen var da -Nei ! - deretter tok jeg hunden tilbake igjen på stedet hvor den skulle sitte, og gjentok prosedyrene.  Jeg gjentok og gjentok, og hunden kom mot meg....  Konsekvensen var fremdeles den samme.  Dette gjentok seg 32 ganger etter hverandre, men da var også øvelsen i boks, og den har alltid fungert perfekt siden.  Konsekvensen var altså; vis hunden at du bestemmer, og den slipper ikke unna en kommando.

jarvi:

Mvjnz:

Man skal aldri belønne innen 10 sekunder etter at man har straffet, for å forhindre assosiasjon mellom straff og godbit.

Dette er jeg i likhet med Hundebankern helt uenig i !

Ved bruk av straff, (og belønning for den saks skyld) er timingen helt vesentlig for å oppnå resultat.  Straffen må knyttes direkte til den uønskede atferden i tid.  Straffen må også ha en såpass "intensitet" slik at den gir læring, men ikke så sterk at hunden går i forsvar eller at man minster kontakten med hunden.  Dette er veldig viktig slik at man kan følge opp med en umiddelbar positiv forsterkning når ønsket atferd inntrer.  Det er meget effektivt å kombinere å time forsterkningen.  Det vil altså si at i det hunden utfører en uønsket handling opplever den et ubehag, og i det den endrer atferd belønnes den straks.  Da aksellerer læringen raskt.  Suksess i å få fremgang i treningen er at hundeeier er god til å forsterke i rett øyeblikk, altså riktig stimuli til riktig tid.  Selvsagt bør vi etterstrebe å ikke komme i den situasjonen at hunden ikke utfører uønsket atferd / feiler slik at vi først og fremst kan belønne ønsket atferd.  Men det er ikke alltid like lett å få til det i praksis.

Nå er det slik at at selv om vi bruker positiv forsterkning rett etter negativ forsterkning så kan belønnings effekt avta noe, men det betyr ikke at det ikke fungerer som noen hevder.  Er derimot straffen meget hard så kan belønning effekt bortfalle, eks ved tvangsapport, da blir belønningen å slippe ubehaget.  Men i "vanlig" trening trenger mea slettes ikke å bruke krafig nf.  Som regel kun milde verbale korreksjoner.

canisminor:Du kan gjerne føye meg til lista over de som er uenige med Mvjnz :)

Ditto

jarvi:

 

 

 

Dette er etterspurt nå flere ganger, og svar er også gitt.  Jeg kan imidlertid gjenta: 

Forøvrig sitter jeg med en liten følelse av at du egentlig etterspør et eller annet voldsomt tiltak?

Ja ja. nå er ikke jeg her så ofte at jeg får med meg alt alle skriver til enhver tid. Så jeg har ikke fått med meg dette før.

Jeg etterspør ikke annet enn en klarhet i de begrepene folk omgir seg med. Men når det er sagt så synes det er voldsomt med 32 reps etter hverandre. Å vente ut litt, la bikkja bruke hodet selv også belønne når kronestykket detter ned er mer effektivt etter min mening og erfaring.  Men nå er jeg litt opptatt av at trening og jobbing skal være moro for bikkja også.

Amatør.:

jarvi:

 

 

 

Dette er etterspurt nå flere ganger, og svar er også gitt.  Jeg kan imidlertid gjenta: 

Forøvrig sitter jeg med en liten følelse av at du egentlig etterspør et eller annet voldsomt tiltak?

 

Ja ja. nå er ikke jeg her så ofte at jeg får med meg alt alle skriver til enhver tid. Så jeg har ikke fått med meg dette før.

Jeg etterspør ikke annet enn en klarhet i de begrepene folk omgir seg med. Men når det er sagt så synes det er voldsomt med 32 reps etter hverandre. Å vente ut litt, la bikkja bruke hodet selv også belønne når kronestykket detter ned er mer effektivt etter min mening og erfaring.  Men nå er jeg litt opptatt av at trening og jobbing skal være moro for bikkja også.

Nå har jeg m.fl. forsøkt å gi klarhet i begrepene, men alt kan jo ikke eksakt beskrives hele tiden da det vil variere fra situasjon til situasjon, fra hund til hund osv.

Det er flere måter å trene hund.  Personlig liker jeg ikke den måten du skisserer.  Dette fordi jeg mener at selv gjort riktig, medfører denne metoden for mye frustrasjon og stress i det hunden hele tiden må forsøke seg frem til hva du egentlig vil, for så å oppnå en attraktiv belønning.  Det anbefales jo også av dine likesinnede at man virkelig må få hunden sin supergiret på f eks godbiter eller tennisball.  Jeg vil ikke ha en slik hund bl.a. av foranevnte årsaker.

Forøvrig har vi vidt forskjellig syn på hva "voldsomt" er....

jarvi:

 

  Det anbefales jo også av dine likesinnede at man virkelig må få hunden sin supergiret på f eks godbiter eller tennisball.  Jeg vil ikke ha en slik hund bl.a. av foranevnte årsaker.

Forøvrig har vi vidt forskjellig syn på hva "voldsomt" er....

Ja, jeg skjønner at du ikke har giret hund når du må repetere over 30 ganger......:)

Amatør.:

jarvi: Det anbefales jo også av dine likesinnede at man virkelig må få hunden sin supergiret på f eks godbiter eller tennisball.  Jeg vil ikke ha en slik hund bl.a. av foranevnte årsaker.

Forøvrig har vi vidt forskjellig syn på hva "voldsomt" er....

Ja, jeg skjønner at du ikke har giret hund når du må repetere over 30 ganger......:)

canisminor:

 

Amatør.:

jarvi: Det anbefales jo også av dine likesinnede at man virkelig må få hunden sin supergiret på f eks godbiter eller tennisball.  Jeg vil ikke ha en slik hund bl.a. av foranevnte årsaker.

 

Forøvrig har vi vidt forskjellig syn på hva "voldsomt" er....

Ja, jeg skjønner at du ikke har giret hund når du må repetere over 30 ganger......:)

Det hele bunner vel i hvilken treningsmetode man velger. Har han en hund med sterk vilje vil vel å avbryte øvelsen være en positiv opplevelse for hunden i og med at den "vinner konkuranssen"? 

 

Jeg foretrekker å spille på samme lag med bikkja, jeg.

Amatør.:

canisminor:

Amatør.:

jarvi: Det anbefales jo også av dine likesinnede at man virkelig må få hunden sin supergiret på f eks godbiter eller tennisball.  Jeg vil ikke ha en slik hund bl.a. av foranevnte årsaker.

Forøvrig har vi vidt forskjellig syn på hva "voldsomt" er....

Ja, jeg skjønner at du ikke har giret hund når du må repetere over 30 ganger......:)

Det hele bunner vel i hvilken treningsmetode man velger. Har han en hund med sterk vilje vil vel å avbryte øvelsen være en positiv opplevelse for hunden i og med at den "vinner konkuranssen"? 

Jeg foretrekker å spille på samme lag med bikkja, jeg.

canisminor:

 

Det gjør vel de fleste?

 

Skeptisk....

Angelcharm:

 

jarvi:

 

 

 

Er langt på vei enig med deg.  Men det er en ting - eller flere faktisk - som jeg undres over når jeg leser på canis.  Jeg har hatt masse bikkjer i ca. 30 år, mange raser, og mange hunder samtidig.  Aldri har jeg "trent" på å få bikkja til å være rolig.  Aldri har jeg hatt behov for å binde en hund inne, og bur har jeg kun brukt i en liten perieode for en hund som gnagde på veggene hvis jeg var borte en stund.  For tiden er det 3 innehunder, og 7 som bor i hundegård, bl.a. 2 valper, og det er stort sett stille ute også.  Hvorfor????  Svaret er ganske enkelt; nok fysisk aktivitet så bikkjene er gode og slitne, og mette av mat etter fysiske anstrengelser, de vet helt klart hva NEI betyr, jeg har klare regler og grenser, og hundene "vet" at hvis de forbryter seg så kommer det en konsekvens, og innehundene har sine faste plasser (selv om de også selvsagt får lov til å vandre fritt rundt i huset).  Så enkelt er det faktisk.  Og dette skyldes ikke at jeg har noe spesielt godt lag med hunder, jeg er slik sett en helt ordinær hundeeier, og det skyldes heller ikke min lange erfaring fordi dette var på plass allerede med min første hund.

 

 

Dette med å trene på å være rolig, og å binde om nødvendig, handler vel om at et problem allerede har oppstått ? De fleste trenger jo ikke det, fordi man setter grenser underveis, slik at disse problemene ikke oppstår. Men når problemet nå altså er eksisterende, og TS gir uttrykk for å slite med å få til endringer. Så er vel det ganske greie råd, ift å komme videre slik at hunden blir trenbar igjen? :)

Jeg kan ikke forstå at noen mener at TS sin hund mangler grenser, all den tid det for meg ser ut til at den aldri har lært å roe seg. Før man korrigerer en hund må den vite hva man forventer. Og mangel på ro i kroppen kan man da ikke korrigere? Det hjelper ikke stort å forlange at en hund ligger rolig, så fremt den ikke ER rolig. 

Så jeg anbefaler at TS først og fremst trener ro, og ikke minst lærer hunden at det aldri ALDRI!! nytter å mase seg til noe som helst. Alle initativ fra hunden må ignoreres, og den bør også bindes for at den ikke skal få anledning til å fortsette å herje med eier. Hunden skal oppleve et nytt regime, der den erfarer at eneste måte å oppnå oppmerksomhet, kos, osv på er ved å forholde seg rolig. Dette er selvfølgelig litt ekstremt, men etter min mening nødvendig i en overgangsfase. Jeg har en hund som er rolig inne, og hun får lov til å ta initativ til kos og oppmerksomhet. Men det er fordi hun ER rolig, og fordi jeg kan stoppe alle tilløp til slike inititativ med et "gå og legge seg" hvis det av en eller annen grunn ikke passer meg. Og når hun får den kommandoen legger hun seg og HVILER. Hun har aldri blitt korrigert for mangel på ro, men jeg har brukt forskjellige virkemidler for å gjøre henne rolig. Min erfaring er at ro er noe som hunden selv opplever som positivt, når de først lærer å finne denne roen. Som altså for noen hunders del eier må hjelpe dem med.