Åshild&Langnesene:

 

Mvjnz:

 

 

Åshild&Langnesene:

Du kan ha godbiter i lommen i stedet for i en godbitbag, det blir bare litt mer søl.
Eller du kan gjøre som meg, ha liten godbitbag i lomma, og veksle mellom å belønne med godbit, lek og frislipp, og jeg kombinerer med ros. Dermed er jeg aldri tom for belønningsmuligheter.

Under innlæring belønner jeg hele tiden, etterhvert som at øvelser sitter skikkelig varierer belønningsfrekvensen. Ros får de uansett. Øvelser som hunden liker veldig godt kan også brukes som forsterkning, f.eks. gi hals.

 

 

En del av poenget med klikkertrening er at det skal være lystbetont for både hund og eier, og da er det etterhvert en form for belønning bare det å få trene litt, vi blir glade av det. Mine liker å få vise hvor flinke de er, at de mestrer det de blir bedt om. De har selv funnet ut hva som skal til for å gjøre meg glad nok til å belønne.

 

Hvis du alltid roser, varierer du ikke belønningsfrekvensen. Du varierer kun type belønning, siden ros er en form for belønning.

Er helt greit det, hvis det fungerer. Men normalt hvis man vil stille litt høyere krav eller hvis man vil konkurrere, vil man ikke belønne hver gang. Dvs ikke noe tilbakemelding i det hele tatt. Man vil også sette en viss standard for hver adferd og kun belønne dersom hunden følger standarden. F eks hvis man vil at hunden skal sitte rett, men den svinger bakparten ut i det den sitter, belønner man ikke. Man roser ikke heller. Hunden får ingenting for dårlig utført jobb.

Hunder er nemlig veldig late vesener, og hvis de slipper unna med minst mulig innsats og belønnes likevel, har de ingen grunn til å prøve litt ekstra.

 

Nå leser du ting jeg ikke har skrevet tror jeg?
Jeg ser ikke noe sted at jeg skriver at jeg belønner når en lært øvelse ikke utføres? Om det ikke er godt nok utført, så er det ikke utført.
 

Ros kan være så mangt. Jeg roser i følge meg og hundene mine, men mange mener jeg roser for lite. Et lavmælt bra, et smil, det er ros godt nok når det over tid har blitt koblet til annen belønning. Viva er bare sju mnd og trenger mer enn et smil, Luna er to år og vet godt hva et smil er. Andre får mene hva de vil, det fungerer for oss.
Man får vel ikke trekk for å smile til hunden?


Ellers så er det litt forskjell på å klikkertrene og å klikkertrene. Først lærer en prinsippene bak klikkertrening og hvordan en rent praktisk trener med hunden, så lærer en å trene mot konkurranser. Det fungerer vanligvis best om en lærer å krype før en lærer å gå. Uansett treningsfilosofi er det svært få som går rett på konkurranselydighet som det første de gjør. 
Men som nevnt, en øvelse som er godt likt kan brukes som belønning, og de fleste øvelser som er innlært med klikkertrening blir populære nok til å brukes som belønning når de overtrenes.

 

Jeg dro det frem som et eksempel, ikke fordi jeg trodde du hadde skrevet det.

Ros er belønningen, og hvis du roser hver gang, belønner du hver gang. Når hunden kan en kommando skal man helst ikke belønne hver gang.

Mvjnz:

 

Jeg dro det frem som et eksempel, ikke fordi jeg trodde du hadde skrevet det.

Ros er belønningen, og hvis du roser hver gang, belønner du hver gang. Når hunden kan en kommando skal man helst ikke belønne hver gang.

Åshild&Langnesene:

 

Mvjnz:

 

 

 

Jeg dro det frem som et eksempel, ikke fordi jeg trodde du hadde skrevet det.

 

Ros er belønningen, og hvis du roser hver gang, belønner du hver gang. Når hunden kan en kommando skal man helst ikke belønne hver gang.

 

Da misforsto jeg deg. Jeg syntes det hørtes ut som at du trodde jeg belønnte hver gang, uansett.

Om treningsglade, klikkertrente hunder ikke skal oppleve det som at de belønnes hver gang, da kan de ofte ikke gjøre mer enn en øvelse av gangen. For med overtrening og kjeding vil neste kommando oppfattes som en belønning. ;)
Der har du det geniale med klikkertrening.

Og så vil jeg gjerne vite hvorfor hunden ikke skal belønnes hver gang? I forhold til konkurranser og trening mot disse skjønner jeg det til en viss grad, men i det daglige er jeg slett ikke enig. Jeg prøver å si takk hver gang noen gir meg noe eller gjør noe for meg jeg, og jeg setter pris på at andre gjør det samme. Ingen grunn til å vise mindre omtanke for hunden.
Mine hunder klarer fint å skille mellom trening og annet da, hvordan hunder flest er i forhold til dette vet jeg ikke så mye om.

 

Det er spesielt med tanke på konkurranser og hvis man har litt høyere krav til hunden at man ikke alltid burde belønne. Hvis du kun vil ha en velfungerende hund i hjemmet og det fungerer bra å belønne hver gang ser jeg egentlig ikke noe galt i det.

Men hvis man belønner hver eneste gang blir adferden avhengig av belønningen, og i praksis kan det skje at man ikke alltid har mulighet til å belønne. Hvis adferden er avhengig av belønning og man av en eller annen grunn ikke belønner, faller hele adferden sammen, for hunden har blitt så avhengig at den skal belønnes hver eneste gang.

Ved å ikke belønne hver gang lærer hunden at selv om den ikke ble belønnet denne ene gangen, vil den sannsynligvis belønnes neste gang, dersom den fortsetter å vise samme entusiasme. Så den lærer å jobbe gjennom litt motstand og bittelitt skuffelse uten at den gir opp å tilby adferden med samme entusiasme.

I praksis vil man som oftest belønne de aller fleste ganger man ber om adferden, men hvis man må be om adferden i en nødsituasjon er det fint hvis hunden ikke MÅ belønnes hver gang.

Mvjnz:

Åshild&Langnesene:

 

Mvjnz:

 

 

 

Jeg dro det frem som et eksempel, ikke fordi jeg trodde du hadde skrevet det.

 

Ros er belønningen, og hvis du roser hver gang, belønner du hver gang. Når hunden kan en kommando skal man helst ikke belønne hver gang.

 

Da misforsto jeg deg. Jeg syntes det hørtes ut som at du trodde jeg belønnte hver gang, uansett.

Om treningsglade, klikkertrente hunder ikke skal oppleve det som at de belønnes hver gang, da kan de ofte ikke gjøre mer enn en øvelse av gangen. For med overtrening og kjeding vil neste kommando oppfattes som en belønning. ;)
Der har du det geniale med klikkertrening.

Og så vil jeg gjerne vite hvorfor hunden ikke skal belønnes hver gang? I forhold til konkurranser og trening mot disse skjønner jeg det til en viss grad, men i det daglige er jeg slett ikke enig. Jeg prøver å si takk hver gang noen gir meg noe eller gjør noe for meg jeg, og jeg setter pris på at andre gjør det samme. Ingen grunn til å vise mindre omtanke for hunden.
Mine hunder klarer fint å skille mellom trening og annet da, hvordan hunder flest er i forhold til dette vet jeg ikke så mye om.

 

 

Det er spesielt med tanke på konkurranser og hvis man har litt høyere krav til hunden at man ikke alltid burde belønne. Hvis du kun vil ha en velfungerende hund i hjemmet og det fungerer bra å belønne hver gang ser jeg egentlig ikke noe galt i det.

Men hvis man belønner hver eneste gang blir adferden avhengig av belønningen, og i praksis kan det skje at man ikke alltid har mulighet til å belønne. Hvis adferden er avhengig av belønning og man av en eller annen grunn ikke belønner, faller hele adferden sammen, for hunden har blitt så avhengig at den skal belønnes hver eneste gang.

Ved å ikke belønne hver gang lærer hunden at selv om den ikke ble belønnet denne ene gangen, vil den sannsynligvis belønnes neste gang, dersom den fortsetter å vise samme entusiasme. Så den lærer å jobbe gjennom litt motstand og bittelitt skuffelse uten at den gir opp å tilby adferden med samme entusiasme.

I praksis vil man som oftest belønne de aller fleste ganger man ber om adferden, men hvis man må be om adferden i en nødsituasjon er det fint hvis hunden ikke MÅ belønnes hver gang.

Har du noe dokumentasjon på akkurat dette? Jeg har hørt om f.eks metning osv, men at adferden skulle kollapse etter en enkelt repetisjon uten belønning, når den alltid har blitt belønnet før har jeg ikke opplevd eller hørt om. Skulle gjerne lest litt om dette fenomenet.

Bergljot:

 

Mvjnz:

 

 

Åshild&Langnesene:

 

 

Mvjnz:

 

 

 

Jeg dro det frem som et eksempel, ikke fordi jeg trodde du hadde skrevet det.

 

Ros er belønningen, og hvis du roser hver gang, belønner du hver gang. Når hunden kan en kommando skal man helst ikke belønne hver gang.

 

Da misforsto jeg deg. Jeg syntes det hørtes ut som at du trodde jeg belønnte hver gang, uansett.

Om treningsglade, klikkertrente hunder ikke skal oppleve det som at de belønnes hver gang, da kan de ofte ikke gjøre mer enn en øvelse av gangen. For med overtrening og kjeding vil neste kommando oppfattes som en belønning. ;)
Der har du det geniale med klikkertrening.

Og så vil jeg gjerne vite hvorfor hunden ikke skal belønnes hver gang? I forhold til konkurranser og trening mot disse skjønner jeg det til en viss grad, men i det daglige er jeg slett ikke enig. Jeg prøver å si takk hver gang noen gir meg noe eller gjør noe for meg jeg, og jeg setter pris på at andre gjør det samme. Ingen grunn til å vise mindre omtanke for hunden.
Mine hunder klarer fint å skille mellom trening og annet da, hvordan hunder flest er i forhold til dette vet jeg ikke så mye om.

 

 

Det er spesielt med tanke på konkurranser og hvis man har litt høyere krav til hunden at man ikke alltid burde belønne. Hvis du kun vil ha en velfungerende hund i hjemmet og det fungerer bra å belønne hver gang ser jeg egentlig ikke noe galt i det.

Men hvis man belønner hver eneste gang blir adferden avhengig av belønningen, og i praksis kan det skje at man ikke alltid har mulighet til å belønne. Hvis adferden er avhengig av belønning og man av en eller annen grunn ikke belønner, faller hele adferden sammen, for hunden har blitt så avhengig at den skal belønnes hver eneste gang.

Ved å ikke belønne hver gang lærer hunden at selv om den ikke ble belønnet denne ene gangen, vil den sannsynligvis belønnes neste gang, dersom den fortsetter å vise samme entusiasme. Så den lærer å jobbe gjennom litt motstand og bittelitt skuffelse uten at den gir opp å tilby adferden med samme entusiasme.

I praksis vil man som oftest belønne de aller fleste ganger man ber om adferden, men hvis man må be om adferden i en nødsituasjon er det fint hvis hunden ikke MÅ belønnes hver gang.

 

 

Har du noe dokumentasjon på akkurat dette? Jeg har hørt om f.eks metning osv, men at adferden skulle kollapse etter en enkelt repetisjon uten belønning, når den alltid har blitt belønnet før har jeg ikke opplevd eller hørt om. Skulle gjerne lest litt om dette fenomenet.

Nei, den vil nok ikke kollapse etter en enkelt repetisjon uten belønning. Det er jo slik man trener det i utgangspunktet:)

Finnes massevis av teori og studier på det, du kan bl a søke på intermittent schedule of reinforcement. 

Her er et sitat jeg fant et sted. Lagret dessverre ikke linken så vet ikke hvor jeg har det fra, men synes det forklarer det ganske bra.

During an extinction period, a behavior is never reinforced. If the response has been continually reinforced in the past, the animal will quickly notice this; it will discriminate the extinction period. It will stop responding soon. By contrast, if a response is intermittently reinforced, then the animal grows accustomed to periods of no reinforcement. If an experimenter tries to extinguish the behavior by cutting off all reinforcement, the animal is less likely to notice that extinction is taking place, or more likely to persist with the behavior in the expectation that reinforcement may resume again as it has in the past. The result is that animals with a history of intermittent reinforcement do not stop a behavior as quickly as animals with a history of continuous reinforcement. Instead, they show resistance to extinction.

En adferd kollapser ikke om den ikke belönnes feks 1 av 400 ganger. Men om du ikke belönner går adferden mot extinction (husker ikke norske ordet, men den vil gradvis forsvinne), men det man ofte utnytter i trening er det som kalles extinction burst (dvs at man ofte får mer av en adferd, eller den blir mer intens, för den gradvis slutter å forekomme) om man fanger adferden da kan man ofte få et mer intenst eller precist uttrykk. 

I dagliglivet ser jeg ikke noe feil med å belönne hver gang og jeg tror ikke adferden blir avhening av belönning av den grunn, det kommer jo helt an på hvordan man belönner og hva (belönningsritualet - ofte mer avhengighets dannende enn selve belönningen). 

Jeg belönner innkalling hver gang, men ikke med samme belönning - noen ganger med ros og kos, noen ganger med å löpe som en tulling med hunden, noen ganger med lek og andre ganger med godbit. Hunden vet at den får belönning når den kommer, men aldri hva slags belönning. 

Mvjnz:

 

Det er spesielt med tanke på konkurranser og hvis man har litt høyere krav til hunden at man ikke alltid burde belønne. Hvis du kun vil ha en velfungerende hund i hjemmet og det fungerer bra å belønne hver gang ser jeg egentlig ikke noe galt i det.

Men hvis man belønner hver eneste gang blir adferden avhengig av belønningen, og i praksis kan det skje at man ikke alltid har mulighet til å belønne. Hvis adferden er avhengig av belønning og man av en eller annen grunn ikke belønner, faller hele adferden sammen, for hunden har blitt så avhengig at den skal belønnes hver eneste gang.

Ved å ikke belønne hver gang lærer hunden at selv om den ikke ble belønnet denne ene gangen, vil den sannsynligvis belønnes neste gang, dersom den fortsetter å vise samme entusiasme. Så den lærer å jobbe gjennom litt motstand og bittelitt skuffelse uten at den gir opp å tilby adferden med samme entusiasme.

I praksis vil man som oftest belønne de aller fleste ganger man ber om adferden, men hvis man må be om adferden i en nødsituasjon er det fint hvis hunden ikke MÅ belønnes hver gang.

Mvjnz:

 

Nei, den vil nok ikke kollapse etter en enkelt repetisjon uten belønning. Det er jo slik man trener det i utgangspunktet:)

Finnes massevis av teori og studier på det, du kan bl a søke på intermittent schedule of reinforcement. 

Her er et sitat jeg fant et sted. Lagret dessverre ikke linken så vet ikke hvor jeg har det fra, men synes det forklarer det ganske bra.

During an extinction period, a behavior is never reinforced. If the response has been continually reinforced in the past, the animal will quickly notice this; it will discriminate the extinction period. It will stop responding soon. By contrast, if a response is intermittently reinforced, then the animal grows accustomed to periods of no reinforcement. If an experimenter tries to extinguish the behavior by cutting off all reinforcement, the animal is less likely to notice that extinction is taking place, or more likely to persist with the behavior in the expectation that reinforcement may resume again as it has in the past. The result is that animals with a history of intermittent reinforcement do not stop a behavior as quickly as animals with a history of continuous reinforcement. Instead, they show resistance to extinction.

Joda, dette vet jeg, er jo ganske elementært innen hundetrening. Og jeg arbeider selvfølgelig med variabel forsterkning siden dette gir best resultat opp mot konk. Man kan vel til og med gå med hunden på konk i ekstinksjonsbursten så lenge man er klar over det og vet at man må gå tilbake litt etterpå.

Jeg tror ikke at hunden blir avhengig av belønning sånn uten videre, er for mange ting en hund gjør i løpet av en dag som vi ikke merker oss og tenker gjennom og derfor blir det ikke belønnet. Grunnen til at jeg i dagliglivet velger å stort sett alltid belønne er jo at det ikke er spesielt vanskelig å belønne på ett eller annet vis. Det er jo ikke alltid nødvendig at det er en godbit eller en leke. Og skulle det hende at en belønning ikke kommer, ja så er det ikke verdens undergang :-)

Åshild&Langnesene:

 

Mvjnz:

 

 

 

Det er spesielt med tanke på konkurranser og hvis man har litt høyere krav til hunden at man ikke alltid burde belønne. Hvis du kun vil ha en velfungerende hund i hjemmet og det fungerer bra å belønne hver gang ser jeg egentlig ikke noe galt i det.

 

Men hvis man belønner hver eneste gang blir adferden avhengig av belønningen, og i praksis kan det skje at man ikke alltid har mulighet til å belønne. Hvis adferden er avhengig av belønning og man av en eller annen grunn ikke belønner, faller hele adferden sammen, for hunden har blitt så avhengig at den skal belønnes hver eneste gang.

Ved å ikke belønne hver gang lærer hunden at selv om den ikke ble belønnet denne ene gangen, vil den sannsynligvis belønnes neste gang, dersom den fortsetter å vise samme entusiasme. Så den lærer å jobbe gjennom litt motstand og bittelitt skuffelse uten at den gir opp å tilby adferden med samme entusiasme.

I praksis vil man som oftest belønne de aller fleste ganger man ber om adferden, men hvis man må be om adferden i en nødsituasjon er det fint hvis hunden ikke MÅ belønnes hver gang.

 

Konkurranser ja. Der er jeg med.
Høyere krav? Hva legger du i det?

Hvordan vet du at hunden blir avhengi av belønning hver gang bare fordi den vanligvis får det? Har du prøvd?
Jeg har prøvd, og mine hunder har ikke skjønt hva du snakker om, for det går helt fint å la være å belønne alltid når noe først er innlært.

 

Trenger ikke å prøve det. Det er grunnleggende læringsteori og jeg er utdannet hundetrener. En hund som ALLTID belønnes for en adferd den allerede kan vil bli avhengig av belønningen. Slik du beskriver det over er dine hunder ikke avhengige av belønning. Men du sa lenger opp at du alltid roser, og ros er en form for belønning.

Høyere krav betyr f eks at hunden skal ikke bare sitte når den får beskjed om det, den skal også sitt rett og raskt. F eks skal den ikke vente 3 sekunder før den sitter og den skal ikke svinge bakparten ut i det den sitter, den skal heller ikke ta 5 skritt mot deg før den sitter. Hvis man har disse kravene, og hunden ikke oppfyller kravene belønnes den ikke, selv om den faktisk satte seg når man sa "sitt".

Bergljot:

 

Mvjnz:

 

 

 

Nei, den vil nok ikke kollapse etter en enkelt repetisjon uten belønning. Det er jo slik man trener det i utgangspunktet:)

 

Finnes massevis av teori og studier på det, du kan bl a søke på intermittent schedule of reinforcement. 

Her er et sitat jeg fant et sted. Lagret dessverre ikke linken så vet ikke hvor jeg har det fra, men synes det forklarer det ganske bra.

During an extinction period, a behavior is never reinforced. If the response has been continually reinforced in the past, the animal will quickly notice this; it will discriminate the extinction period. It will stop responding soon. By contrast, if a response is intermittently reinforced, then the animal grows accustomed to periods of no reinforcement. If an experimenter tries to extinguish the behavior by cutting off all reinforcement, the animal is less likely to notice that extinction is taking place, or more likely to persist with the behavior in the expectation that reinforcement may resume again as it has in the past. The result is that animals with a history of intermittent reinforcement do not stop a behavior as quickly as animals with a history of continuous reinforcement. Instead, they show resistance to extinction.

 

 

Joda, dette vet jeg, er jo ganske elementært innen hundetrening. Og jeg arbeider selvfølgelig med variabel forsterkning siden dette gir best resultat opp mot konk. Man kan vel til og med gå med hunden på konk i ekstinksjonsbursten så lenge man er klar over det og vet at man må gå tilbake litt etterpå.

Jeg tror ikke at hunden blir avhengig av belønning sånn uten videre, er for mange ting en hund gjør i løpet av en dag som vi ikke merker oss og tenker gjennom og derfor blir det ikke belønnet. Grunnen til at jeg i dagliglivet velger å stort sett alltid belønne er jo at det ikke er spesielt vanskelig å belønne på ett eller annet vis. Det er jo ikke alltid nødvendig at det er en godbit eller en leke. Og skulle det hende at en belønning ikke kommer, ja så er det ikke verdens undergang :-)

Ting hunden gjør helt på egenhånd som vi ikke belønner er  noe annet. Jeg prater om en kjent adferd som hunden får beskjed om å utføre, og belønnes hver eneste gang den utfører adferden på kommando.

Hvis du av og til hopper over belønningen, men belønner mesteparten av tiden bruker du variabel forsterkning, og hunden vil dermed ikke bli avhengig av belønningen. Det jeg prater om er en hund som belønnes hver eneste gang over lengre tid, selv etter at den kan kommandoen svært bra.

Mvjnz:

 

Ting hunden gjør helt på egenhånd som vi ikke belønner er  noe annet. Jeg prater om en kjent adferd som hunden får beskjed om å utføre, og belønnes hver eneste gang den utfører adferden på kommando.

Hvis du av og til hopper over belønningen, men belønner mesteparten av tiden bruker du variabel forsterkning, og hunden vil dermed ikke bli avhengig av belønningen. Det jeg prater om er en hund som belønnes hver eneste gang over lengre tid, selv etter at den kan kommandoen svært bra.

Jeg har veldig mange adferder både under stimuluskontroll og i tillegg "frivillig". Så jeg skiller ikke så bombastisk som du gjør her, det blir mer et spørsmål om samhandling og kommunikasjon. Man har jo mange ting man gjør i dagliglivet der man forventer ting uten at man kommanderer noe som helst, og hva en hund oppfatter som belønning i en gitt situasjon er jo veldig forskjellig også. Leste forresten en skikkelig fin artikkel om forskjellen på kommandoer og signal i hund-menneskerelasjonen.

Men på generell basis i dagliglivet så vil jeg si at jeg belønner hver gang jeg ber hunden om å gjøre noe, men i praksis er det kun hundene mine som kan svare på om dette stemmer.

Bergljot:

 

Mvjnz:

 

 

 

Ting hunden gjør helt på egenhånd som vi ikke belønner er  noe annet. Jeg prater om en kjent adferd som hunden får beskjed om å utføre, og belønnes hver eneste gang den utfører adferden på kommando.

 

Hvis du av og til hopper over belønningen, men belønner mesteparten av tiden bruker du variabel forsterkning, og hunden vil dermed ikke bli avhengig av belønningen. Det jeg prater om er en hund som belønnes hver eneste gang over lengre tid, selv etter at den kan kommandoen svært bra.

 

 

Jeg har veldig mange adferder både under stimuluskontroll og i tillegg "frivillig". Så jeg skiller ikke så bombastisk som du gjør her, det blir mer et spørsmål om samhandling og kommunikasjon. Man har jo mange ting man gjør i dagliglivet der man forventer ting uten at man kommanderer noe som helst, og hva en hund oppfatter som belønning i en gitt situasjon er jo veldig forskjellig også. Leste forresten en skikkelig fin artikkel om forskjellen på kommandoer og signal i hund-menneskerelasjonen.

Men på generell basis i dagliglivet så vil jeg si at jeg belønner hver gang jeg ber hunden om å gjøre noe, men i praksis er det kun hundene mine som kan svare på om dette stemmer.

Uansett om du gir en verbal kommando, eller om du bare forventer en tillært adferd i en gitt situasjon, bruker du likevel en form for kommando. Det er bare at det er situasjonen som har blitt kommandoen isteden for et ord.

Det er jo slik man legger til en ny kommando - ny kommando etterfulgt av kjent kommando, deretter reagerer hunden på den kjente kommandoen. Ved gjentagelse lærer hunden at "ny kommando" etterfølges alltid av den kjente kommandoen, og vil utføre adferden på den nye kommandoen.

Så hvis du alltid ber hunden om å gå og legge seg idet du går inn på kjøkkenet, eller i det du setter deg ved bordet for å spise, vil hunden forvente kommandoen hver gang du gjør disse tingene, og å gå inn på kjøkkenet eller sette seg ved bordet har blitt en kommando i seg selv.

Mvjnz:Så hvis du alltid ber hunden om å gå og legge seg idet du går inn på kjøkkenet, eller i det du setter deg ved bordet for å spise, vil hunden forvente kommandoen hver gang du gjør disse tingene, og å gå inn på kjøkkenet eller sette seg ved bordet har blitt en kommando i seg selv.

canisminor:

 

Mvjnz:Så hvis du alltid ber hunden om å gå og legge seg idet du går inn på kjøkkenet, eller i det du setter deg ved bordet for å spise, vil hunden forvente kommandoen hver gang du gjør disse tingene, og å gå inn på kjøkkenet eller sette seg ved bordet har blitt en kommando i seg selv.

Nope. Dersom kommandoen er generalisert, automatisert eller hva man velger å kalle det forventer hunden ikke noen ny kommando.  Handlingen (som du selv skriver) forteller hunden hva den skal gjøre.

 

Ja, og handlingen har dermed blitt en kommando i seg selv. Hunden blir uansett fortalt hva den skal gjøre, enten det er en verbal kommando eller en situasjon hvor den har blitt bedt om å gjøre samme adferd hver gang.

Det er det samme som når man har hunden ved fot og hunden skal sitte når du stopper. I begynnelsen stopper du og sier sitt, og hunden sitter. Etter flere repetisjoner sitter hunden når du stopper uten at du trenger å si sitt. Det at du stopper har blitt en kommando for at hunden skal sitte, fordi den forutser at når du stopper vil du gi kommandoen. Selv om du ikke ga en verbal kommando har hunden blitt fortalt hva den skal gjøre.

Mvjnz:Det er det samme som når man har hunden ved fot og hunden skal sitte når du stopper. I begynnelsen stopper du og sier sitt, og hunden sitter. Etter flere repetisjoner sitter hunden når du stopper uten at du trenger å si sitt. Det at du stopper har blitt en kommando for at hunden skal sitte, fordi den forutser at når du stopper vil du gi kommandoen. Selv om du ikke ga en verbal kommando har hunden blitt fortalt hva den skal gjøre.

Mvjnz:

canisminor:

 

Mvjnz:Så hvis du alltid ber hunden om å gå og legge seg idet du går inn på kjøkkenet, eller i det du setter deg ved bordet for å spise, vil hunden forvente kommandoen hver gang du gjør disse tingene, og å gå inn på kjøkkenet eller sette seg ved bordet har blitt en kommando i seg selv.

Nope. Dersom kommandoen er generalisert, automatisert eller hva man velger å kalle det forventer hunden ikke noen ny kommando.  Handlingen (som du selv skriver) forteller hunden hva den skal gjøre.

 

 

Ja, og handlingen har dermed blitt en kommando i seg selv. Hunden blir uansett fortalt hva den skal gjøre, enten det er en verbal kommando eller en situasjon hvor den har blitt bedt om å gjøre samme adferd hver gang.

Det er det samme som når man har hunden ved fot og hunden skal sitte når du stopper. I begynnelsen stopper du og sier sitt, og hunden sitter. Etter flere repetisjoner sitter hunden når du stopper uten at du trenger å si sitt. Det at du stopper har blitt en kommando for at hunden skal sitte, fordi den forutser at når du stopper vil du gi kommandoen. Selv om du ikke ga en verbal kommando har hunden blitt fortalt hva den skal gjøre.

Men når det er snakk om ting som hundene har funnet ut av selv? Jeg har aldri belønnet noen av hundene for å gå og legge seg når jeg setter meg ved dataen, men de gjør det nå likevel. Å hele tiden snakke om kommando fratar hunden dens påvirkningskraft. Det er ganske mange ting en hundeeier gjør som er tildels "innlært" av hunden. Det kommer et tidspunkt da det er mer hensiktsmessig å snakke om kommunikasjon og samhandling enn om kommandoer. Jeg gidder ikke å nazi-kontrollere mine hunders hverdag. F.eks akkurat nå så har jeg en hund som ligger og sover i senga dems, og to som er ute på vift i hagen. Døra står åpen, tilbudet er der. Og så velger de selv hva de skal ta seg til. Men det er altså et tilbud, ikke en kommando at jeg f.eks åpner døren.

Bergljot:Men når det er snakk om ting som hundene har funnet ut av selv? Jeg har aldri belønnet noen av hundene for å gå og legge seg når jeg setter meg ved dataen, men de gjør det nå likevel. Å hele tiden snakke om kommando fratar hunden dens påvirkningskraft. Det er ganske mange ting en hundeeier gjør som er tildels "innlært" av hunden. Det kommer et tidspunkt da det er mer hensiktsmessig å snakke om kommunikasjon og samhandling enn om kommandoer. Jeg gidder ikke å nazi-kontrollere mine hunders hverdag. F.eks akkurat nå så har jeg en hund som ligger og sover i senga dems, og to som er ute på vift i hagen. Døra står åpen, tilbudet er der. Og så velger de selv hva de skal ta seg til. Men det er altså et tilbud, ikke en kommando at jeg f.eks åpner døren.

Intressant att följa alla diskussionerna här om klckerträning, belöning etc. :-) Varför klickerträna? För min del så tycker jag att det är mycket roligare och dessutom så visar vetenskapen på att det är betydligt mer effektivt. Jag använder klickern som markör i träningen, den är tydlig, snabb och distinkt. Men har jag ingen klicker så använder jag ett ord - jag använder mig av rätt. Började med "bra" men sedan så kom jag p mig med att jag använde det i vardagen väldigt mycket utan att jag tänkte mig för. Så då bytte jag ord, detta har jag klickat in också.

Men klickerträning är så mycket mer än att "bara" använda en klicker och när man nått sitt mål så bör det ha blivit så belönat så att det i sig är en belöning att få utföra momentet.

Min erfarenhet av belöning - är att det kan vara så otroligt mycket och inte minst individuellt. Kanske ärdet  så att man med en hund behöver belöna och prata mycket med rösten, för en annan så är det störande. Jag tycker bara att jag gärna vill ha en variation på belöningarna. Då kan jag använda det utifrån olika situationer.

Klickerträning är enkelt, men inte lätt :-) 

Normanna:

Hundebankeren:

Poenget mitt er at mange vanner ut verdien av rosen, fordi den deles ut i hytt og pine.

Jeg tror at man blir dritkjedelig for bikkja etterhvert dersom man gjør dette.

Som hundeeier tror jeg tvert i mot det er lurt å være litt "hard to get" overfor hunden.

Men tro du meg; INGEN er mer BAJAS enn meg når jeg virkelig belønner bikkja. Men først etter at vi har stemplet ut.

Og jeg tror at nettopp fordi jeg ikke er "baby" hele tiden (ser mange som gjør dette også bare de går en tur med bikkja) så blir det ekstra stas for ham når far byr på "sang og bading" etter et bra lydighetspass.

Og det bekreftes ved at uansett om jeg belønner med ball, pinne, snøklump(!) eller bitepølse, så kommer han alltid inn til meg for å bli "dytta" på.

Det er rundt meg det er stas å være. IKKE fordi jeg har godbiter i lomma (nei, bruker ikke det) men fordi jeg er den jeg er.  Jeg forstår ikke helt hva du skiller på her. Min erfaring er at ball / pinne / what ever er morsomt når det er liv i leka. Og det livet skaper jeg. Derfor er en kong som ligger på bakken helt uinteressant, men har jeg den i hånden er det julaften. Det anser jeg ikke å ha noe med meg å gjøre, men med det faktum at jeg kan skape moro I gjenstanden. 

På kurs med meget erfaren brukshundmann (med eksemplarisk bikkje) viste han hvordan hunden var villig til å nærmest dø for kongen. Men hunden hadde lært at tilgang til kongen gikk gjennom fører. Det var mao ikke førers ROS eller blotte eksisens som var viktig, men det at fører kontrollerte ressursen KONG. Dermed har du en hund som lyder det minste vink, med stål kontakt med fører hele tiden uansett, fordi derfra kom godene. Men han var tydelig på at å bare rose ga alt for dårlig belønning, man måtte jobbe opp hundens gjenstandsinteresse og skape en forventning om at akkurat DEN kongen var det aller gjeveste i hele verden, og var verdt å jobbe hardt og intenst for. I nyinnlæring kan godbit være vel så praktisk, kanskje særlig fordi man vil ha hunden litt roligere enn det kongen medfører. 

Hva man belønner med avhenger etter mitt syn av hva man mener bikkja fungerer best på, og hva man selv opplever er mest praktisk. Jeg liker å gå og småprate med bikkja på tur, og vil ikke knipe på ros og oppmerksomhet for å bruke det som belønning. Godbit og lek er derimot noe hun jobber bra for, og det synes jeg gjør det enkelt å greit å trene. 

 

 

Dette avhenger av hva man skal bruke hunden til.  Noen ønsker å gire opp hunden maksimalt i forhold til de oppgavene hunden skal utføre, og bruk av f eks kong er mye brukt i miljøet du snakker om.  Har selv ikke trent brukshund, men vært med mange ganger i forbindelse med jobb.  (Skjønner hvem du snakker om.  Han er meget dyktig).  Andre ønsker ikke å fremelske denne "driften" i hunden, og for disse fungerer førers ros / oppmerksomhet utmerket som positiv forsterkning.  Særlig hvis det er god binding mellom hund - eier.  Stort sett eneste gangen jeg benytter meg av noe lignende er hvis jeg trener en hund som er lite apportvillig.  Da avslutter jeg ofte økta med en biteknute / drakamp slik at hunden er kjempeglad når vi gir oss.  Dette fordi apportreningen er såpass krevende for hunden.

Når det skrives her at man ikke snakker til hunden under trening synes jeg det er ganske trist.  Vår stemme i kombinasjon med kroppspråk er et utmerket kommunikasjonsverktøy til hunden, og det er nettopp kommunikasjon hundetrening handler om.

jarvi:

 

Når det skrives her at man ikke snakker til hunden under trening synes jeg det er ganske trist.  Vår stemme i kombinasjon med kroppspråk er et utmerket kommunikasjonsverktøy til hunden, og det er nettopp kommunikasjon hundetrening handler om.

Og mange ganger er det også bare i veien for læring. At man velger å la hunden selv arbeide, uten å hjelpe den med stemmen betyr ikke at man ødelegger kommunikasjonen, det betyr bare at man gjør det på en annen måte. Selv prøver jeg å klappe igjen før klikket og etter klikket er det fritt frem, så fremt det ikke ødelegger for noe. Ser ikke ut som om det påvirker kommunikasjonen med trollungene i negativ retning.

Mithras:

Godbitbag er grei å ha for å slippe og søle til jakkelommene. Lettere å vaske en liten bag enn en hel jakke. Og de gangene jeg ikke går med jakke kan jeg hekte den i bukselinningen eller i bæreselen til sekken, eller et annet egnet sted.

Litt søl i lommene må man regne med når man har hund:) Personlig har jeg godbitene direkte i bukselommene. Bruker stort sett turbukse eller joggebukse uansett og disse er lette å vaske:)

Hver for sin smak.

jarvi:

Dette avhenger av hva man skal bruke hunden til.  Noen ønsker å gire opp hunden maksimalt i forhold til de oppgavene hunden skal utføre, og bruk av f eks kong er mye brukt i miljøet du snakker om.  Har selv ikke trent brukshund, men vært med mange ganger i forbindelse med jobb.  (Skjønner hvem du snakker om.  Han er meget dyktig).  Andre ønsker ikke å fremelske denne "driften" i hunden, og for disse fungerer førers ros / oppmerksomhet utmerket som positiv forsterkning.  Særlig hvis det er god binding mellom hund - eier.  Stort sett eneste gangen jeg benytter meg av noe lignende er hvis jeg trener en hund som er lite apportvillig.  Da avslutter jeg ofte økta med en biteknute / drakamp slik at hunden er kjempeglad når vi gir oss.  Dette fordi apportreningen er såpass krevende for hunden.

Når det skrives her at man ikke snakker til hunden under trening synes jeg det er ganske trist.  Vår stemme i kombinasjon med kroppspråk er et utmerket kommunikasjonsverktøy til hunden, og det er nettopp kommunikasjon hundetrening handler om.

Normanna:Jeg er enig i at lek girer opp hunden, men poenget mitt var ikke den forskjellen på ros/lek, men at jeg oppfattet at han - som meg - mente at ros ikke var god nok forsterker. Hvis man ikke bruker straff overhodet - og har familiehund som ofte får kos og oppmerksomhet - kan jeg vanskelig se at ros er en god nok forsterker. Det er jo nevnt i en annen tråd eksempler på at man repiterer 32 ganger. Hvis jeg skulle si "bra" til min hund 32 ganger tror jeg hun ville gått ganske lei. Godbit eller lek derimot har høy verdi og kan motivere henne til ekstra innsats. Hvis man derimot korrigerer hundens feil, så vil ros fungere som en beskjed om at bra, nå gjorde du rett og dermed vil jeg ikke korrigere. Det gir jo også en motivasjon.

canisminor:

 

Normanna:Jeg er enig i at lek girer opp hunden, men poenget mitt var ikke den forskjellen på ros/lek, men at jeg oppfattet at han - som meg - mente at ros ikke var god nok forsterker. Hvis man ikke bruker straff overhodet - og har familiehund som ofte får kos og oppmerksomhet - kan jeg vanskelig se at ros er en god nok forsterker. Det er jo nevnt i en annen tråd eksempler på at man repiterer 32 ganger. Hvis jeg skulle si "bra" til min hund 32 ganger tror jeg hun ville gått ganske lei. Godbit eller lek derimot har høy verdi og kan motivere henne til ekstra innsats. Hvis man derimot korrigerer hundens feil, så vil ros fungere som en beskjed om at bra, nå gjorde du rett og dermed vil jeg ikke korrigere. Det gir jo også en motivasjon.

Jeg tror at eksemplet til Jarvi er avhengig av treningsmetode. Om hunden har lært sitt ved fot og bryter under avstandssitt leder man den tilbake til utgangspunktet. Hensikten med øvelsen må vel være å lære hunden at "sitt" betyr sitt uansett hvor den befinner seg når kommandoen blir gitt.

 

Normanna:Ok, da leste jeg nok ikke nøye nok. Men det er jo uansett mye repetering i f.eks lydighet. Så om det ikke er snakk om 32 repetisjoner, så er det i hvert fall mange nok til at i hvert fall min bikkje jobber langt bedre på andre forsterkere enn ros.