Jeg har sagt det utallige ganger og sikkert både til kjedsomhet og irritasjon, men det å tenke og reflektere over egen atferd kan være klokt innimellom. Det å tenke litt før en sier noe / skriver noe er som regel noe både en selv og andre har igjen for. Noen kan selvsagt ha det en kan kalle dårlige utviklede sosiale antenner, men det er ingen unskyldning i seg selv.

 Selvsagt er det å kunne være impulsiv, engasjert osv. bra, men det kan lett gå ut over andre om en ikke tar seg litt tid og tenker over hva man sier og hvordan man sier det. Jeg er ikke noe unikum i så måte, jeg har både sagt og gjort ting jeg angrer på, da kommer den berømte etterpåklokskapen.

Jeg har også sagt ting og / eller formulert meg på måter som ikke altid har vært bra her inne heller, selv om jeg tror jeg stort sett har vært "snill og grei". Men de gangen jeg selv har innsett at jeg har gått over streken har jeg enten beklaget i tråden og / eller sendt PM til de fornærmede. Det er en oppfordring til andre også, det å kunne si unnskyld og / eller jeg tok feil i forhold til dette osv. er en bra ting. Jeg mener ikke at en skal bli tannløs, bare litt mindre hodeløs:) Det er jo heller ikke slik at en er pokka nødt til å si alt hva en mener sånn innerste inne til enhver tid. Skulle jeg gjort det tror jeg nok jeg hadde blitt en elsket fyr;)

Tai:

 

diggidog:

 

 

Tai:

 

 

Peregrin:

 

Denne tråden synes jeg er ekstremt upassende... for leser man mellom linjene så vet man hvem som har fått TS til å starte denne. Akkurat dette ble litt barnslig. Folk kommer med velmente råd, og det er ikke alltid det passer seg, men å starte en sånn tråd, det blir for dumt.

 

 

 

Jeg forstår faktisk det, men i flere av disse trådene så starter det diskusjoner om akkurat dette, og da tenkte jeg bare at det kanskje var bedre å ta det i en egen tråd? I stedet for å krangle om dette i en tråd det ts skal avlive hunden sin. Når det er sagt så ser jeg jo at timingen er dårlig men det er flere enn ett nick jeg tenker på her, har vært flere som har kommet med råd, og som jeg skrev i det innledende innlegget så handler ikke bare dette om siste tråd..

 

Så du mener at folk skal bare holde munn? ikke si meningene sine? særlig når de personlig stiller spørsmål ved grunnen til avlivningen? (gjelder ikke denne saken med gracie)  Man skal bare nikke, godta...  være trøstende uansett?

Du synes man ikke skal få være kritiske når en hund skal avlives?

Jeg husker fremdeles en sak  som ble skrevet om en eller annen staffe som skulle avlives...saken stod på et annet hundeforum... og grunnene til at hunden skulle avlives var helt hinsides... og under var det kun støtte erklæringer...ingen turte stille spørsmål...  det var ikke bra! jeg har vondt i magen pga den historien fortsatt...

 

 

 

Nei, jeg mener ikke at folk ikke skal være kritiske, hvor har jeg skrevet det? Om jeg har ordlagt meg dårlig så beklager jeg, gode råd er bra å komme med og har selv gitt råd der jeg mener avliving har vært unødvendig. Men når avggjørelsen er tatt og det er lett å finne ut av at denne er gjort på ett godt grunnlag så tenker jeg at det må finnes en hårfin grense for hva man skal si til vedkommende, det å avlive hunden sin er jo sannsynnligvis det tøffeste man må igjennom i hundeholdet, da mener jeg man skal trå varsomt!

Og det er jeg HELT enig i! Man må trå ekstremt varsomt.... og for all del se ann situasjonen...

jeg kan tenke meg at det er fryktelig å få kritikk på en så vanskelig beslutning...:(

men opplever man at noe er kritikkverdig, bør det være lov å si det.. (på en pen måte)

Peregrin:

Men for meg blir det helt feil å starte en slik tråd uansett. For meg blir dette litt som skjult mobbing. Alle her vet hvem det snakkes om, og DET synes jeg er frekt. I det siste har jeg ikke sett andre en EN person være litt innpåsliten, kanskje litt dumsnill, kverrulerende, få folk på seg osv, men det er ikke noe bedre å starte en slik tråd. Da får man heller ta det på PM med personen det gjelder. Det er ikke alle som ser at det de skriver ikke passer seg, selv om det er velment.

Uenigheter vil alltid forekomme på et forum. Og ja, selv om man starter en tråd for å få sympati, så MÅ man regne med at ikke ALLE gjør nettopp dette. Man må være forberedt på det. I tråden det gjelder for øyeblikket synes jeg TS gjorde en fin jobb med å si hva h*n syntes om rådene.

Det er ikke ment som en mobbetråd, dette er noe jeg har tenkt over flere ganger i løpet av det siste halve året når slike tråder har kommet opp og nå skrev jeg den altså. Timingen er dårlig, men resultatet kommer ikke av at èn person har skrevet noe i en annen tråd, men utløsende, det var det. Men er det ikke ofte sånn da, at man blir inspirert til å skrive en ny tråd av en annens avsporing (dårlig setning)..

At dette er en tråd om det jeg skrev er ikke noe problem for meg bare for å si det:)

Tai: ingen problem for meg at du startet denne tråden og jeg opplever det ikke fælt i det hele tatt.

Til hundegal: akkurat i den andre tråden min som jeg sa så gjorde du bare vondt, værre når du prøver å gi meg råd/håp, men samtidig setter jeg pris på at du har en slik sterk kjærlighet til dyr men det hjalp nok dessverre ikke oss akkurat nå:)

Og samtidig vil jeg si at det er noen ganger viktig å stille spm. ved avlivning.

Samtidig er det også viktig å samle opplysninger nok til å kunne stille spm/hjelpe ang. en evt. avlivning og det kan ofte være vanskelig i et forum. 

Empati er en fin ting. Noen ganger er det viktigere å vise medfølelse enn å få fram egne meninger. Selvsagt skal man kunne stille kritiske spørsmål, men man må huske å stille de til seg selv også.

Crazy-Gracie: Nå var nok tråden du skrev om utløsende, men har tenkt på å skrive om temaet tidligere i andre situasjoner. Canis er ett flott forum der man kan komme med råd og tips og lære en masse. Nå er det jo også veldig viktig å få flere synspunkter på en sak. Det har jo nettop du fått flere ganger tidligere og du har gjort masse for Gracie, det er det mange som vet her inne, men kanskje ikke alle og det er helt greit.

Å stille spørsmål ved avliving er helt i orden det, og sikkert ofte bra, la oss si at jeg f.eks har en tispe som har fått livmorbetennelse og jeg vil velge å avlive henne, og skriver dette på Canis. Jeg regner med at jeg hadde fått en del råd, tips og sikkert kritikk også, og det hadde vært helt greit, for det hadde jo sannsynligvis eksistert andre løsninger for denne hunden. Folk avliver jo til og med hundene sine fordi de ikke er husrene ved valpestadiget enda.. Men synes det går en grense, når man faktisk ikke har noe særlig valg lengere, når man må sette hundens beste fremfor sitt eget, og dette synes jeg blir feil å kritisere. Særlig i vedkommenes tråd, som jeg har sett flere har gjort på div. forumer og det synes jeg er trist.

Red: skrivefeil

pokoli:

Empati er en fin ting. Noen ganger er det viktigere å vise medfølelse enn å få fram egne meninger. Selvsagt skal man kunne stille kritiske spørsmål, men man må huske å stille de til seg selv også.

diggidog:

 

Jeg har selv vært en av de som har stillt spørsmål ved noen avlivninger her inne... ikke alle, men noen... det har vært tilfeller der jeg har følt behov for å igjen forsikre meg om at den rette beslutningen blir utført... for hundens skyld.

 

Hvorfor trenger vi forsikre oss om noe som helst? Kanskje vil eier bare ha trøst uten å utdype grunnen? En avlivning er forhåpentligvis nøye gjennomtenkt. Og jeg vil tro at de aller fleste som orker å poste om avlivingen på et forum har tenkt gjennom og lagt energi i beslutningen. Hadde de gikk F*** hadde ikke innlegget om hvordan følelser de har blitt lagt ut.

Jeg stiller derfor aldri spørsmål rundt en avliving, jeg velger å tro at de som bruker energi på å legge ut sine såre innlegg også har brukt mye energi på beslutningen. 

at jeg har vært enig med "hundegal" før.

Men i angjeldende tråd der jeg 100% enig.

Omplasser Gracie. Og gi henne en REELL sjanse

Og dropp tanken om noen ny hund.

Det var mitt empatiske innlegg.

Zapp:

at jeg har vært enig med "nundegal" før.

Men i angjeldende tråd der jeg 100% enig.

Omplasser Gracie. Og gi henne en REELL sjanse

Og dropp tanken om noen ny hund.

Det var mitt empatiske innlegg.

Jaja, du er nå i hvertfall forutsigbar, om ikke annet.

Zapp:

at jeg har vært enig med "hundegal" før.

Men i angjeldende tråd der jeg 100% enig.

Omplasser Gracie. Og gi henne en REELL sjanse

Og dropp tanken om noen ny hund.

Det var mitt empatiske innlegg.

WTF?????????????

Zapp:

at jeg har vært enig med "hundegal" før.

Men i angjeldende tråd der jeg 100% enig.

Omplasser Gracie. Og gi henne en REELL sjanse

Og dropp tanken om noen ny hund.

Det var mitt empatiske innlegg.

Og jeg kan ikke huske å ha vært så uenig med deg på et innlegg noen gang. Vi lærer visst alle noe nytt ikveld...

veldig enkelt dette her. HVIS det er hunden som er en tapt "sak" så vil den ikke bli velfungerende hos en ny eier heller. Og hvis den blir det?

Så er det vel ingen som har tapt noe på å forsøke?

Eller hur?

Det handler om at hunder flest fortjener en sjanse. Og noen fortjener kanskje enda en?

Zapp:

at jeg har vært enig med "hundegal" før.

Men i angjeldende tråd der jeg 100% enig.

Omplasser Gracie. Og gi henne en REELL sjanse

Og dropp tanken om noen ny hund.

Det var mitt empatiske innlegg.

Zapp:

veldig enkelt dette her. HVIS det er hunden som er en tapt "sak" så vil den ikke bli velfungerende hos en ny eier heller. Og hvis den blir det?

Så er det vel ingen som har tapt noe på å forsøke?

Zapp:

veldig enkelt dette her. HVIS det er hunden som er en tapt "sak" så vil den ikke bli velfungerende hos en ny eier heller. Og hvis den blir det?

Så er det vel ingen som har tapt noe på å forsøke?

Eller hur?

Det handler om at hunder flest fortjener en sjanse. Og noen fortjener kanskje enda en?

Hvis alle fortjener flere sjanse, hvordan kan du da si "dropp tanken om en ny hund"? 

Du har fullt lov mene at omplassering er bedre enn avlivning, men måten du skrev det på fikk meg til å gispe høyt faktisk. Vi har alle sett at Crazy Gracie er uendelig glad i hunden sin, vi vet også at hun virkelig har gjort en innsats for å hjelpe hunden. Jeg har full forståelse for avgjørelsen hund tar når hun har grunn til å tro at hunden lider, og vil lide også i et annet hjem. Selvsagt ville det vært fantastisk om noen hadde muligheten til å gi Gracie en bedre hverdag. Men er det ikke mer sannsynlig at Crazy Gracie (sammen med adferdstrener) vet bedre enn oss hva slags håp som finnes for hunden.

Dette ble bare smakløst Zapp. Rett og slett. Noen ting sier man, andre ting er greit å holde for seg selv. Hva du mener er riktig er en ting, hvordan du uttrykker deg er en helt annen. 

jeg synes at en del hunder ikke er skapt for å være byhunder, eller på grunn av forskjellige omstendigheter ikke takler å leve i en by, og selv om de får angst og ikke klarer å forholde seg til alle folk, hunder, lyder og situasjoner som oppstår i byen, så kunne de fått et flott liv hos noen som bor landlig til

En gang må en sette ned foten og ta den endelige avgjørelsen, det er aldri enkelt og det er ofte smertefult. Det er vår plikt som eier å ta slike avgjørelser, den endelige avgjørelsen er det bare vi som kan og må ta. En kan få råd og veiledning, oppfordringer osv., men det hele står på oss som eiere. Når eier tar dette ansvaret må en forvente en viss respekt fra omgivelsene.

Det er godt mulig en annen eier hadde tatt en annen avgjørelse, at andre har andre synspunkt omkring det hele osv. men i denne sammenheng har ikke det særlig relevans. Det er sjelden vi sier til andre at "du burde ikke tatt en avgjørelse", skal vi da også gjøre oss til overdommere og allvitere å si at "du tok feil avgjørelse". skal vi si at "jeg som har lest dine tråder på ett forum vet bedre enn deg som har levd med hunden"?. For meg blir det i seg selv litt problematisk, selv om jeg i en del tråder har gitt råd som kanskje har gått på tvers av det eier har ment etc.

ania:

jeg synes at en del hunder ikke er skapt for å være byhunder, eller på grunn av forskjellige omstendigheter ikke takler å leve i en by, og selv om de får angst og ikke klarer å forholde seg til alle folk, hunder, lyder og situasjoner som oppstår i byen, så kunne de fått et flott liv hos noen som bor landlig til

 

Nå har jeg riktignok ingen planer om å omplassere henne, men jeg har tenkt på om det ville vært bra for henne. Og er ganske sikker på at det ville det IKKE ha vært. 

Zapp:

veldig enkelt dette her. HVIS det er hunden som er en tapt "sak" så vil den ikke bli velfungerende hos en ny eier heller. Og hvis den blir det?

Så er det vel ingen som har tapt noe på å forsøke?

Eller hur?

Det handler om at hunder flest fortjener en sjanse. Og noen fortjener kanskje enda en?

Er det verdt å gamble med et hundeliv? En annen eier vil kanskje ikke ta den avgjørelsen som er best for hunden. Er det verdt å se hunden lide fordi den teoretisk sett KAN kanskje, veldig lite sannsynlig, få det bittelitt bedre hos en annen familie? Skal hunden lide for menneskets egoisme?

Zapp:

at jeg har vært enig med "hundegal" før.

Men i angjeldende tråd der jeg 100% enig.

Omplasser Gracie. Og gi henne en REELL sjanse

Og dropp tanken om noen ny hund.

Det var mitt empatiske innlegg.

Det er helt greit at du mener det du gjør - det mener du og selvsagt sårer det det du sier men i bunn og grunn så er det jeg som kjenner Gracie best og jeg mener vi gjør den riktige avgjørelsen samt at jeg mener at vi kan gi den riktige hunden for oss et fantastisk liv. Ikke det at jeg sier at noen kunne gjort en bedre jobb med Gracie eller ikke for det vet jeg ikke. 

Zapp:

veldig enkelt dette her. HVIS det er hunden som er en tapt "sak" så vil den ikke bli velfungerende hos en ny eier heller. Og hvis den blir det?

Så er det vel ingen som har tapt noe på å forsøke?

Eller hur?

Det handler om at hunder flest fortjener en sjanse. Og noen fortjener kanskje enda en?

Og enda en, og enda en og så enda en sjanse til. Imens skal hunden lide med sin angst og redsel fordi noen ikke orker å tenke på at en hund skal avlives? Hvem skal avgjøre når den har fått nok sjanser?

Det har vel ikke noe med å fortjene en sjanse, men å slippe å måtte oppleve mer angst eller smerte.

 Red. Prøvde å gjøre feltet mindre. Gikk ikke:(

Kanskje noen av dere som ikke respekterer denne avgjørelsen kan fortelle hvor denne lange køen av mennesker som bare verker etter å ta til seg og gjøre livet bedre for en hund med så store problemer er.

...det er sikkert mange, med hunder med mindre problemer en Grazies, som gjerne skulle kommet i kontakt med dem.  For ikke å snakke om mange hunder uten andre problemer enn eiere som ikke vil ha dem lenger, som også gjerne skulle visst om et bra sted å komme til.

Hunder har utrolig små behov. De trenger mat og vann og husly.

Og de trenger en eier som er kall det forutsigelig eller konsekvent.

Om eier har en personlighetsforstyrrelse som gjør at personligheten endres hele tiden hjelper det ikke hvor EIEGOD og FANTASTISK vedkommende er som person. Det er ikke "kompatibelt" med hundehold. Nødvendigvis.

Vi kan alle ha værdens beste intensjoner og værdens beste vilje. Men det hender at vi mangler en eller annen "bitteliten" forutsetning for å kunne klare det vi vil?

Da jeg brakk beinet i sommer fikk hundene mine begrenset levevilkårene sine. Spiller ingen rolle hvor mye god vilje jeg hadde. Jeg hadde en begrensing som var mye alvorligere for hundene mine. Enn for meg.

De aller fleste hunder kan få nye gode liv. Under andre vilkår. F.eks kan en byhund kanskje passe bedre på landet. Og en annen hund kan passe bedre hos pensjonister enn i en stor barnefamilie.

Det handler ikke om nederlag. Det handler heller ikke om hvor mye arbeid man har nedlagt.

Det handler bare om respekt for et levende vesen.

Som i en hund. Uten at det trenger være noen motsetning i det å respektere en eier. Som virkelig har gjort sitt beste.

Men i blandt er det ikke det som er saken.