samsung:

 

 

 

Ja det er ikke lett.Kun du som kan avgjøre dette.Lykke til uansett :-) men har dere vurdert en hund til før dere avliver gracie?
Har sett tilfeller hvor nervøse hunder har blitt mye bedre når de får en liten kompis.

ja skulle ønske det gikk men hun flyr på hunder som hun ikke kjenner - angriper de rett og slett. En ny hund vil bare føre til enda mere stress for Gracie og for å være ærlig så klarer jeg ikke å utsette en ny hund for Gracie. Det er alt for stor belastning på den nye hunden dessverre.

Kaino75:

Jeg vil bare få lov til å komme med en liten oppklaring til enkelte som tror at Gracie har vært forsøkt omplassert tidligere, og til  diggidog som mente at Gracie hadde fått det vesentlig bedre etter en periode hos naboen... Dette er misforståelser. Jeg hadde Gracie i en liten periode fordi TS ikke hadde mulighet og helse nok til å gi henne det hun trengte. Hun ble ikke noe bedre av å være her.. Jeg har passet Gracie mye og kjenner henne veldig godt.

Gracie har det aller best og er tryggest når hun er sammen med flokken sin. Hun er redd alle fremmede mennesker. Jeg forstår bare ikke hvorfor folk skal ha meninger om valget som er tatt.. De som virkelig har peiling på hund ville aldri tatt slike beslutninger uten å ha møtt både hund og eier..

Jeg er veldig glad i Gracie, men ser at hun lider.

Vær så snill å slutt å plage TS med personlige synsinger som ikke har noe for seg.. Dette er trist nok som det er..

 

Jeg er nå så glad i dere alle snuppa:)

crazy-gracie:

samsung:

 

 

 

Ja det er ikke lett.Kun du som kan avgjøre dette.Lykke til uansett :-) men har dere vurdert en hund til før dere avliver gracie?
Har sett tilfeller hvor nervøse hunder har blitt mye bedre når de får en liten kompis.

 

ja skulle ønske det gikk men hun flyr på hunder som hun ikke kjenner - angriper de rett og slett. En ny hund vil bare føre til enda mere stress for Gracie og for å være ærlig så klarer jeg ikke å utsette en ny hund for Gracie. Det er alt for stor belastning på den nye hunden dessverre.

Ok skjønner.

Så utrolig trist, noe av det verste som er å være hundeeier er å måtte avlive sin aller beste venn :(

Jeg føler med deg. Du har tatt en voksen og moden avgjørelse til det beste for Gracie. Hold fast på det du mener er det beste for hunden og lukk øyne og ører for ubetenksomme kommentarer. Noen ganger er det hardt å være hunde-eier, men det er en del av det ansvaret vi har for våre firbente og som du tar til fulle.

Du har forsøkt alt, og tar nå konsekvensen av at du vil Gracies beste.

Klem herfra.

Kjære deg og kjære Gracie.

Du er ett eksempel til etterfølgelse. Du har snudd hver en stein for å hjelpe Gracie til å få ett godt liv, ingenting har vært uprøvd. Vi som har fulgt dere her på forumet har kjent på den kjærligheten som har fått deg til å prøve og prøve, og prøve igjen. Nå kan du bare prøve å finne styrke til å la henne sovne stille inn på fanget ditt, og vit,- du har gjort alt.

Den hunden som får lov til å dele livet med deg er heldig, så se framover og ha ikke dårlig samvittighet for å skape lys i enden av tunnellen ved å tenke på en ny bestevenn.

Stor klem og støttende tanker!

Honning:

 

Jeg er samboer med crazy-gracie, og pappa´n til lille Gracie.
 
Ja, Crazy-Gracie har slitt med sine egne ting, og til tider vært litt "ustabil". Det har vært en vanskelig tid for hele familien det siste året.
 
Jeg har ikke vært særlig aktiv på forumet, fordi jeg bare vil komme til å miste besinnelsen med det utømmelige mengdene med elendige innlegg og kommentarer som flyter til tider.
 
Å ha en hund kan være god terapi, enten man er syk eller frisk som en fisk. Det kan være en god venn, og ikke minst verdens mest trofaste skapning.

Jeg er tolmodig, stabil og rolig.
Jeg har likevel mange ganger søkt trøst hos Gracie i tunge stunder, og mange tårer har trofast blitt slikket bort. De siste månedene har vi begge blitt mer og mer fortvilet over hennes angst og redsel for alt mulig.

Vi har gjort mye for Gracie. Det har blitt en del timer hos adferdsterapaut, og hun kjenner Gracie svært godt. Vi hadde valpekurset hos henne også, og Gracie utmerket seg på mange måter som svært smart og lærevillig som valp. Det har ikke endret seg, og Gracie er fremdeles veldig kvikk, smart og interessert i utfordringer.
Det skjedde imidlertid noe i hodet hennes etter første løpetid. Fra å være kongen på hundejordet som lekte og kunne løpe rundt de fleste, ble hun betraktelig mer engstelig.
Vi har kjøpt flere klippekort hos hundeterapauten vår, og brukte dem i starten til kurs, men så videre til terapi. Hun sier selv at vi er dem som har kjøpt flest slike klippekort blandt alle hennes kunder.

Jeg har ikke villet snakke om avliving, fordi jeg mente vi hadde tatt på oss ansvaret for et liv, og da måtte vi følge dette opp og ta vare på henne på en skikkelig måte. Det skal ikke være sånn at om hunden er litt vanskelig eller plagsom, så skal man kaste den og kjøpe en ny.

Jeg har i den siste tiden innerst inne fryktet hvilken vei det likevel gikk, men fremdeles ikke villet gi opp det ansvaret vi har for Gracie.
Ettersom Crazy-Gracie har vært sykemeldt, har Gracie vært hjemme på dagene og jeg har slippet unna mange turer.

Siden min samboer har gått mye mer med Gracie ute på tur har hun også opplevd flere utfall mot sykler, skateboard, trillekofferter, høye hæler, voksne og barn. Det var tungt for Crazy-Gracie å til slutt komme til konklusjonen at hun ikke turde å gå tur med henne alene. Det er ikke lett å gå i en konstant frykt for å ikke være oppmerksom nok til å oppdage personen som kommer bak. En dag sa hun bare “nå har jeg gitt opp”, og jeg måtte ta over hovedansvaret for henne videre. Jeg har siden dette hatt henne med på jobb hver dag, og gått alle turene med henne. Jeg er fremdes like glad i Gracie, og kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare overgangen til å være uten.

Jeg går turer med henne, og kan fint klare en koselig tur. Men det er slett ikke lett;

• Jeg må helst gi henne kommandoen “bli” like før hjørner, for så å gå frem og se om det er noen der.
• Jeg må konstant snu meg rundt om det kommer noen bak som går raskere enn oss.
• Jeg må hele tiden overvåke området rundt, for å se om det kommer folk med hund. Da er det bare å snu og prøve å komme seg rundt et hjørne, bak noe stort, eller ca. 100 m unna i synslinje. Selv ikke dette er godt nok i enkelte tilfeller, og hun bjeffer sine grove bjeff for å prøve å skremme det farlige vekk. Av alle hunder i hele verden, er det nå KUN hennes bestevenn Kaino som er trygg. Jeg orker ikke lenger engang sjekke om det går greit med andre, men bare prøver å legge ruta “tilfeldigvis” en annen vei.
• Når jeg går tur og det er barn som leker, er det ikke å tenke på å gå gjennom eller nær ved.

Nå som jeg har ansvaret for henne opplever jeg det på kroppen hvilken belastning det er, og hvor redd Gracie kan være til tider.
Innerst inne vet jeg nå derfor at det bare går en vei, og at det antakelig ikke er noe håp igjen for vår kjære. Jeg klarer bare ikke ta noen rask avgjørelse i denne saken, men vil gjerne hale ut tiden litt og “late som ingenting” en stund.
Vi prater mye om det, og sakte men sikkert venner jeg meg til tanken om å miste henne. Det er ikke en tanke det er lett å ha i hodet, kanskje spesiellt siden dette er min første hund.
Jeg har da aldri likt hunder noe særlig...
Jeg trodde aldri det var mulig å bli så glad i et dyr!

Vær så snill å ikke kom med noen forslag som følge av mitt innlegg.
Er du i tvil om det du tenker er positivt, eller vet det er kritisk, så vær så snill og la være å skrive det. Jeg trenger ikke skyldfølelse nå, som mange andre gode sjeler har påpekt.
Hvis du har noe positivt å melde, så kom gjerne med det.

 

Vil ikke komme med noe annet enn *en stor trøste klem*

Gracie er utrolig heldig som har dere til eiere! Vi vet alle at dere har gjort det dere kan!

Noen ganger går det bare ikke....selv hvor mye vi gjerne vil! :(

Jeg har fulgt med dere gjennom cracy-gracie siste halvannet år. Og mener det gjør det eneste rette. Du har ingen grunn til skyldfølelse. Noen ganger må man kaste inn håndkleet, og det er til det beste for hunden.

Ønsker dere alt godt videre.

Hilsen

Eli

Honning: Hvis du har noe positivt å melde, så kom gjerne med det

Ikke annet enn en klem til dere alle tre.

Honning:

Jeg er samboer med crazy-gracie, og pappa´n til lille Gracie.

Ja, Crazy-Gracie har slitt med sine egne ting, og til tider vært litt "ustabil". Det har vært en vanskelig tid for hele familien det siste året.

Jeg har ikke vært særlig aktiv på forumet, fordi jeg bare vil komme til å miste besinnelsen med det utømmelige mengdene med elendige innlegg og kommentarer som flyter til tider.

Å ha en hund kan være god terapi, enten man er syk eller frisk som en fisk. Det kan være en god venn, og ikke minst verdens mest trofaste skapning.

Jeg er tolmodig, stabil og rolig.
Jeg har likevel mange ganger søkt trøst hos Gracie i tunge stunder, og mange tårer har trofast blitt slikket bort. De siste månedene har vi begge blitt mer og mer fortvilet over hennes angst og redsel for alt mulig.

Vi har gjort mye for Gracie. Det har blitt en del timer hos adferdsterapaut, og hun kjenner Gracie svært godt. Vi hadde valpekurset hos henne også, og Gracie utmerket seg på mange måter som svært smart og lærevillig som valp. Det har ikke endret seg, og Gracie er fremdeles veldig kvikk, smart og interessert i utfordringer.
Det skjedde imidlertid noe i hodet hennes etter første løpetid. Fra å være kongen på hundejordet som lekte og kunne løpe rundt de fleste, ble hun betraktelig mer engstelig.
Vi har kjøpt flere klippekort hos hundeterapauten vår, og brukte dem i starten til kurs, men så videre til terapi. Hun sier selv at vi er dem som har kjøpt flest slike klippekort blandt alle hennes kunder.

Jeg har ikke villet snakke om avliving, fordi jeg mente vi hadde tatt på oss ansvaret for et liv, og da måtte vi følge dette opp og ta vare på henne på en skikkelig måte. Det skal ikke være sånn at om hunden er litt vanskelig eller plagsom, så skal man kaste den og kjøpe en ny.

Jeg har i den siste tiden innerst inne fryktet hvilken vei det likevel gikk, men fremdeles ikke villet gi opp det ansvaret vi har for Gracie.
Ettersom Crazy-Gracie har vært sykemeldt, har Gracie vært hjemme på dagene og jeg har slippet unna mange turer.

Siden min samboer har gått mye mer med Gracie ute på tur har hun også opplevd flere utfall mot sykler, skateboard, trillekofferter, høye hæler, voksne og barn. Det var tungt for Crazy-Gracie å til slutt komme til konklusjonen at hun ikke turde å gå tur med henne alene. Det er ikke lett å gå i en konstant frykt for å ikke være oppmerksom nok til å oppdage personen som kommer bak. En dag sa hun bare “nå har jeg gitt opp”, og jeg måtte ta over hovedansvaret for henne videre. Jeg har siden dette hatt henne med på jobb hver dag, og gått alle turene med henne. Jeg er fremdes like glad i Gracie, og kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare overgangen til å være uten.

Jeg går turer med henne, og kan fint klare en koselig tur. Men det er slett ikke lett;

• Jeg må helst gi henne kommandoen “bli” like før hjørner, for så å gå frem og se om det er noen der.
• Jeg må konstant snu meg rundt om det kommer noen bak som går raskere enn oss.
• Jeg må hele tiden overvåke området rundt, for å se om det kommer folk med hund. Da er det bare å snu og prøve å komme seg rundt et hjørne, bak noe stort, eller ca. 100 m unna i synslinje. Selv ikke dette er godt nok i enkelte tilfeller, og hun bjeffer sine grove bjeff for å prøve å skremme det farlige vekk. Av alle hunder i hele verden, er det nå KUN hennes bestevenn Kaino som er trygg. Jeg orker ikke lenger engang sjekke om det går greit med andre, men bare prøver å legge ruta “tilfeldigvis” en annen vei.
• Når jeg går tur og det er barn som leker, er det ikke å tenke på å gå gjennom eller nær ved.

Nå som jeg har ansvaret for henne opplever jeg det på kroppen hvilken belastning det er, og hvor redd Gracie kan være til tider.
Innerst inne vet jeg nå derfor at det bare går en vei, og at det antakelig ikke er noe håp igjen for vår kjære. Jeg klarer bare ikke ta noen rask avgjørelse i denne saken, men vil gjerne hale ut tiden litt og “late som ingenting” en stund.
Vi prater mye om det, og sakte men sikkert venner jeg meg til tanken om å miste henne. Det er ikke en tanke det er lett å ha i hodet, kanskje spesiellt siden dette er min første hund.
Jeg har da aldri likt hunder noe særlig...
Jeg trodde aldri det var mulig å bli så glad i et dyr!

Vær så snill å ikke kom med noen forslag som følge av mitt innlegg.
Er du i tvil om det du tenker er positivt, eller vet det er kritisk, så vær så snill og la være å skrive det. Jeg trenger ikke skyldfølelse nå, som mange andre gode sjeler har påpekt.
Hvis du har noe positivt å melde, så kom gjerne med det.

Jeg har selv måtte ta den tunge avgjørelse en gang, og det er tungt, helt jævlig, men kjenner man etter i sitt hjerte så var det eneste valget for meg og hunden. Den leveer videre i minnene, og den dag i dag angrer jeg ikke.

Det lyser gjennom i ditt innlegg og i alle C-G sine at dere elsker den hunden, of blir det en gang en ny hund, så får den de beste eiere den kan drømme om tror jeg.

Vil bare sende min støtte til dere i denne vanskelige tiden og si at jeg beundrer dere.

Og de som kommenterer psykisk helse: overse dem, det er bare frekt tull, og unødvendig å bruke mot folk som har delt slik på forum.

Stor klem fra meg og Gaia

Honning: Synes det virker som om dere har gjort deres beste med Gracie, en eller annen gang må man si stopp, det må de fleste av oss gjøre på ett eller annet punkt.

Tenker at med all den innsatsen dere ha lagt i den hunden har Gracie vært heldig, hun har levd i en flokk som har vært glade i henne, så glade i henne at de lar henne slippe når hun har det for vondt. Den neste hunden dere får dere blir en heldig og forhåpetligvis en frisk hund, om inntrykket mitt stemmer overens med dere er det mange her inne som ikke burde ha hund om ikke dere kan ha det, inkludert meg selv. Dere får ha lykke til fremover og ta vare på hverandre den siste tiden med den søte hunden deres!

Kaino75:

Jeg vil bare få lov til å komme med en liten oppklaring til enkelte som tror at Gracie har vært forsøkt omplassert tidligere, og til  diggidog som mente at Gracie hadde fått det vesentlig bedre etter en periode hos naboen... Dette er misforståelser. Jeg hadde Gracie i en liten periode fordi TS ikke hadde mulighet og helse nok til å gi henne det hun trengte. Hun ble ikke noe bedre av å være her.. Jeg har passet Gracie mye og kjenner henne veldig godt.

Gracie har det aller best og er tryggest når hun er sammen med flokken sin. Hun er redd alle fremmede mennesker. Jeg forstår bare ikke hvorfor folk skal ha meninger om valget som er tatt.. De som virkelig har peiling på hund ville aldri tatt slike beslutninger uten å ha møtt både hund og eier..

Jeg er veldig glad i Gracie, men ser at hun lider.

Vær så snill å slutt å plage TS med personlige synsinger som ikke har noe for seg.. Dette er trist nok som det er..

 

Ja det har var i alle fall oppklarende, for også jeg, satt og lurte på hvorfor ikke crazy-gracie bare leverte hunden til naboen igjen, siden det den gangen ble sagt at hunden fungerte bra der. Og at hunden ble levert tilbake når eier var på beina igjen.

Men uansett crazy-gracie, en trist og tung avgjørelse som dere har tatt. Kondolerer så mye og lykke til videre i livet.

Honning:

 

Vi har gjort mye for Gracie. Det har blitt en del timer hos adferdsterapaut, og hun kjenner Gracie svært godt. Vi hadde valpekurset hos henne også, og Gracie utmerket seg på mange måter som svært smart og lærevillig som valp. Det har ikke endret seg, og Gracie er fremdeles veldig kvikk, smart og interessert i utfordringer.
Det skjedde imidlertid noe i hodet hennes etter første løpetid. Fra å være kongen på hundejordet som lekte og kunne løpe rundt de fleste, ble hun betraktelig mer engstelig.
Vi har kjøpt flere klippekort hos hundeterapauten vår, og brukte dem i starten til kurs, men så videre til terapi. Hun sier selv at vi er dem som har kjøpt flest slike klippekort blandt alle hennes kunder.
 

En ting er i alle fall sikkert. Gracie har to eiere som elsker henne. Sterkt å høre fra deg også, Honning. Ellers må jeg bare skrive under på Normannas innlegg, det var veldig bra skrevet. Det finnes nervøse hunder, også finnes det skikkelig syke hunder. Utrolig trist at ikke alle kan reddes!

Jeg har også hatt sterke mistanker om at Gracie har feil i psyken sin. 

Har hatt usikker hund i familien (Chick - hun var en GD) 

Forskjellen på Chick og Gracie var at når vi jobbet med chick (og vi jobbet mye hele familien - jeg var 17 da) så så vi tydelig forbedring og hun levde trygt og godt alle sine dager mens med Gracie så har det bare blitt værre og værre med noen oppturer her og der. 

Det var uansett et fantastisk innlegg Normanna:) Tusen takk

Så utrolig trist å lese! :( Har følgt trådene dine, og tviler på noen har gjort så mye for hunden sin som du! Du kjenner Gracie, du vet når nok er nok. På de evige jaktmarker trenger hun ikke frykte noe!

Vil bare sende dere noen støtte- og trøsteklemmer. Har fulgt med på sidelinjen siden C-G ble aktiv på Canis. Mange andre har kommet med så kloke ord at jeg ikke kan føye til stort, annet enn at jeg vil understreke det noen har skrevet om at dere hjelper Gracie ved å la henne slippe - det er ikke snakk om å "drepe". Det er dere som sitter igjen med tårene og sorgen og evt. følelsen av å "mislykkes", og det dere tenker på å gjøre er en uselvisk handling til beste for lille Gracie. Ingen tviler vel på at hun har fått og får uendelig mye kjærlighet og omsorg.

"Some day everything will all make perfect sense. So for now, laugh at the confusion, smile through the tears, and keep reminding yourself that everything happens for a reason!.

Så banalt det enn høres, er jeg ikke i tvil om at dere en dag før eller siden vil være takknemlige for alt Gracie har lært dere om både dere selv og seg, og se meningen bak problemene. (Ikke misforstå, jeg mener ikke at det på noen måte er "bra" at noen hund har det vondt. Har vært gjennom noenlunde det samme selv.) Prøv å sette pris på at hun havnet hos dere som har hatt så mye å gi henne!

Og nei, det er ikke noe svik å tenke på ny hund...og jeg vet slike tanker ikke går ut over Gracie.

*varme klemmer*

Hei! Synes det var tirist å lese, og det må være en utrolig vanskelig situasjon du befinner deg i! Jeg har hørt om andre hunder som er mye redd hvor de har fått piller for det. Type "lykkepille". Nå har ikke jeg oversikt over hva dere har prøvd ut eller ikke, men tenkte jeg kunne nevne det. Uansett avgjørelse så ønsker jeg dere lykke til..

Hundegal:-):

hvis jeg skulle bry meg om hva alle på forumet her mente, kunne jeg like godt gravd meg ned.

Det hadde muligens ikke vert så dumt det.. Syns du skal gjøre det jeg, istedefor å holde på slik.. Dette er en tung situasjon for TS og du gjør det ikke enklere..

GSH:

Hei! Synes det var tirist å lese, og det må være en utrolig vanskelig situasjon du befinner deg i! Jeg har hørt om andre hunder som er mye redd hvor de har fått piller for det. Type "lykkepille". Nå har ikke jeg oversikt over hva dere har prøvd ut eller ikke, men tenkte jeg kunne nevne det. Uansett avgjørelse så ønsker jeg dere lykke til..

har prøvd dap halsbånd og colmicalm. Det var "nedtur" for oss å gi ho colmicalm men vi var jo desperat - fungerte ikke dessverre.

som sagt igjen - vi har virkelig prøvd alt og for å være ærlig så vil vi ikke utsette henne for mere heller nå. Nå er det nok for lille Gracien min.

Ville bare gi deg en klem og si: ta vare på alle de gode minnene dere har, så du husker henne for den flotte hunden hun har vært for dere.

Jeg kondolerer med hele mitt hjerte. Håper du kan kose deg med minnene etterhvert. Det tar tid, tydligvis. Men vær trygg på at du får en bedre følelse rundt hele smørja i ettertid. Jeg synes du er modig som tar dette valget, modig for Gracie.

Dem som måtte mene noe annet går alltids igjen i tråder som dette. Jeg har skjønt at det er mangel på antenner, så det faller ikke så tungt om brystet lengere. At folk mener man tar en lettvindt avgjørelse, liksom.

Håper du selv kan se det.

crazy-gracie:

som sagt igjen - vi har virkelig prøvd alt og for å være ærlig så vil vi ikke utsette henne for mere heller nå. Nå er det nok for lille Gracien min.

Tenker på dere uansett da.. for jeg vet det er fryktelig tungt, om det er aldri så riktig.

*klem*