http://www.petworld.no/index.php?nr=90&case=4&id=1065&idkategori=212&kat_name=Anti%20bjeffeb%E5nd&prod_name=Bjeffeb%E5nd%20innotek&startrow=

Tror heller jeg satser litt hardere på trening når dyret går amok v døra altså..

jeg fikk ikke sett linken :/ men har utallige ganger fått råd og tips fra hundeeiere å sette på bjeffe halsbånd,eller sprute med vann :O det skjer ikke med hunden min ,tenker som du att det må da være andre måter å få han til og slutte på :O

Dette er visstnok et halsbånd som spruter sitronsaft?

har hørt om det ja !!! er jo mange som bruker strøm også ,jeg mener begge deler er litt feil det hjelper vel ,men gir hunden stort ubehag :( derfor slutter de og bjeffe !!!  har man skaffet seg hund så må man ta med at de faktisk har lyd og heller prøve å trene det bort viss man ikke klarer det må man jo leve med bjeffing (selv om det er irriterende innimellom ;)

Jeg tenker enkelt å greit:

Det er en grunn til at hunden bjeffer, og det må være mye bedre for hunden om du kan finne ut hvorfor den bjeffer og trene det bort sammenlignet med å påføre den så mye smerte og ubehag at den ikke tørr å bjeffe.

Hadde det vært et skadedyr du hadde i kjelleren kan jeg se at folk ville brukt umennesklige metoder for å få løst problemet, men en hund er et familiemedlem. Jeg regner med det ikke er mange som gir barna sine støt hvis de roper og skriker når de leker med andre barn.

En hund er selvfølgelig ikke et menneske, så ikke alle "menneskeregler" gjelder for hunder, men hvis du har et forhold til hunden din som gjør at du ikke har noen problem med å påføre den smerte og ubehag så fortjener hunden din å komme til et hjem for det er mennesker som er glad i den. 

jeg har forsøkt sånt sitronhalsbånd og det funker som bare det. Etter 2 forsøk sluttet han å bjeffe og etter 3. gang krøp han under sofaen og nektet å komme fram, og nå løper han og gjemmer seg bare jeg tar fram eska.

I tillegg stinket hele huset sitron i flere timer etterpå.

Så nå har jeg kr 1500,- (kjøpt og betalt av gubbben som irriterer seg grønn over bjeffingen men ikke gidder trene) som ligger til pynt nedpakket i eska si på en eller annen hylle.

Det som VIRKELIG fungerer er å stoppe ham fra å renne mot døra når noen kommer, dvs jeg er mellom døra og ham, for å bruke et CM uttrykk: jeg eier døra

det virker faktisk for da sitter han bare å venter til jeg gir lov til å hilse.

EvasInca:

http://www.petworld.no/index.php?nr=90&case=4&id=1065&idkategori=212&kat_name=Anti%20bjeffeb%E5nd&prod_name=Bjeffeb%E5nd%20innotek&startrow=

 

Tror heller jeg satser litt hardere på trening når dyret går amok v døra altså..

Ikke noe nytt det nei, de er veldig populære her i Australia. Hørt litt forskjellig om effektiviteten, noen sier de fungerer veldig bra, andre sier hundene driter i sitronlukta og det har ingen effekt. Kommer nok an på hunden.

Grunnen til at de er så populære her er nok fordi de fleste hunder er ute i hagen om dagen mens eierne er på jobb, og da finner de ofte noe å bjeffe på, f eks fugler, katter, forbipasserende, hunder i nabohagen osv. Og da klager seff naboene, og hvis naboene klager kan kommunen komme og beslaglegge hunden, så det er ikke så rart at folk vil at hundene skal slutte å bjeffe.

Folk flest aner heller ikke hvordan man hindrer en hund i å bjeffe når man ikke er tilstede.

Jeg synes det er fasinerende å se hvor kreative noen kan være når det kommer til kjappe løsninger. Å sprute vann ble visst litt for enkelt, og kanskje for skånsomt for deres behov. Så dermed tilsetter de vannet noe som plager hunden mer enn "bare" en vannsprut i fleisen - syre. Så hyggelig.
Og fungerer ikke det, har man jo strømhalsbånd med fem forskjellige styrkenivåer. Og fungerer ikke det, så kan en jo ihvertfall bruke hunden for å få ut frustrasjon og andre ubehageligheter som en går og bærer på. Jeg blir ikke overrasket om kreative hundeeiere selv blander malt pepper, eddik, tabasco eller annet stæsj i vannet som en videreutvikling når sitronvannet tar slutt. 

De kaller det "bjeffeavlæring". Men å trene hunden på å slutte å bjeffe kan gjøres på like mange måter som det er hundeeiere og hunder. Alikevel er dette med straffing så populært. Ofte brukes det selvom det ikke fungerer. Jeg har sett noen sitte inne og trykke på knappen fordi hunden sto ute og bjeffet. Og jeg tror ikke disse menneskene er alene om den bruken av aversivet.

Hva er den egentlige effekten? At eierne får ut litt frustrasjon? Mental avstand til hunden? Degradering av hunden fra å være fullverdig individ til et møbel med så lite vedlikehold som mulig? Hvorfor må hunden absolutt straffes for alle naturlige adtferder som eieren ikke skjønner noe av?

Nei, sitronvann er ikke noe nytt. Men slike tåpelige oppfinnelser fortsetter visst å provosere meg.

Og så er det noe med den helhetlige forståelsen av hund hos enkelte eiere også, der det er mye å ta tak i. I sommer da jeg var på jobb kom jeg borti ett tilfelle der eieren hadde satt hunden i bur på verrandaen, den var i tillegg utstyrt med ett såkalt bjeffehalsbånd. Eieren hadde familieselskap, feiret bursdag i hagen så det var en del folk tilstede. Hunden en Dash, var naturlig nok rimelig oppkavet og forsøkte å varsle i forhold til alle mulige ting som skjedde både i og utenfor hagen. Denne eieren uttrykte at h*n ikke forstod at hunden fortsatte å bjeffe siden den hadde bjeffehalsbånd på seg. Eieren gav forøvrig utrykk for at h*n hadde satt hunden i bur fordi det ble så mye styr om den var løs.

Dette høres kanskje rimelig vannvittig ut, men jeg har vært borti flere lignende tilfeller uten at jeg har gått rundt på jakt etter det. Da kan en spørre seg, hva ligger til grunn for at det kan se ut til at det blir flere og flere slike eiere som mangler de mest grunnleggende kunnskaper om hund og hundehold. Må legge til at dette er min erfaring gjennom noen år, jeg har ingen dokumentasjon for at det er blitt flere slike eiere.

En sier til stadighet at det aldri har vært så mye tilgjengelig kunnskap i forskjellige varianter om hund og hundehold som det er i dag, men av og til kan en undres på hvor tilgjengelig denne kunnskapen faktisk er.

Jeg synes det er stor forskjell på bjeffehalsbånd og strøm. Ubehag og smerte er ikke helt det samme, selv om begge deler er straff. Strøm ville jeg ikke brukt, men jeg har forsøkt bjeffehalsbånd på en hund. Jeg håper selvfølgelig dette er en siste utveg for noen som har forsøkt mange andre utveier/trening og som har funnet årsaken til hundens bjeffing. Sånne "hjelpemidler" bør også brukes sammen med folk som lang erfaring med hund og denslags problematikk, IKKE som en enkel løsning for hvermannsen. Det er lett å bruke det feil, og resultatet kan gi flere problemer (for eks halsbånd uten fjernstyring kan være skummelt hvis man har flere hunder... Hund nr 2 kan begynne å bjeffe. Du kan da risikere at halsbåndet på hund 1 reagerer, og du straffer da denne for at den andre bjeffer...)

Folk som er veldig mot bjeffehalsbånd og mener det er dyreplageri har etter min erfaring ikke vært borti sånn problematikk med egen hund ;) Og da snakker jeg ikke om at hunden varsler når det kommer folk til døra, for det er stort sett tull å bruke bjeffehalsbånd til det. Her snakker jeg om hunder som har lang erfaring og godt innarbeidet vane, noe som er veldig vanskelig å trene bort. Overse fungerer sjelden alene på dette. Dette vet jeg med erfaring fra egen hund. Jeg sto som observatør på kurs flere ganger i uka i flere uker med en hund som bjeffet og bjeffet på andre hunder. Han stresset seg opp og det første bjeffet var som en knapp i hodet hans. Det ble forsøkt MANGE metoder som ikke hadde med ubehag å gjøre. Denne hunden hadde muligens aldri blitt sosialisert godt nok på andre hunder, og muligens ikke fått med seg leksene sine i valpekassa heller.

Noen ganger kan alternativet være at eier må omplassere eller avlive. Folks livssituasjon er forskjellig og den forandrer seg. Det kan skje alle, derfor synes jeg det blir litt sånn bedreviter holdning å påstå at alt kan fikses bare man gjør sånn og sånn. Og alt skal være positivt. Joda. Men når vi beveger oss i retning refleks/instinkt så blir det veldig vanskelig. Og det er viktigere å prøve å løse problemet enn at det skal ende i at livet blir uuthldelig for alle parter. Også hunden! Hunder korrigerer også hverandre, det trener ikke bare positivt ;)

Det skal sies at det ikke fungerte med denne hunden, han gav fullstendig F i halsbåndet. Hadde vi forsøkt det tidligere, så hadde det kanskje funket, men han var rett og slett blokkert.

Jeg er altså ikke udelt negativ til det. Men det beste hadde kanskje vært om det kun kunne brukes i samråd med noen som hadde god kunnskap om det, og at det IKKE var i salg for vanlige folk. Sånn burde det kanskje vært for alle "hjelpemidler" ala struphalsbånd, pigghalsbånd, grimer, strøm etc.

Nata:

Jeg synes det er fasinerende å se hvor kreative noen kan være når det kommer til kjappe løsninger. Å sprute vann ble visst litt for enkelt, og kanskje for skånsomt for deres behov. Så dermed tilsetter de vannet noe som plager hunden mer enn "bare" en vannsprut i fleisen - syre. Så hyggelig.

Bjeffehalsbånd (sitron, lyd, vibrasjon o.l.) selges i de fleste dyrebutikker og på omtrent alle nettbutikker som har slikt. Strømhalsbånd selges her og der, og i alle fall på nett er det svært lett å få tak i.
Helt uten videre altså, uten spørsmål, uten informasjon. Fullt lovlig å selge og kjøpe, men ikke å bruke. Et av vårt samfunns små paradokser der altså.

Om det er noen som er overraska nå (jeg forsto det slik..) så har dere ikke fulgt særlig godt med synes jeg (sorry, ikke vondt ment i grunnen).

Jerko:

Og så er det noe med den helhetlige forståelsen av hund hos enkelte eiere også, der det er mye å ta tak i. I sommer da jeg var på jobb kom jeg borti ett tilfelle der eieren hadde satt hunden i bur på verrandaen, den var i tillegg utstyrt med ett såkalt bjeffehalsbånd. Eieren hadde familieselskap, feiret bursdag i hagen så det var en del folk tilstede. Hunden en Dash, var naturlig nok rimelig oppkavet og forsøkte å varsle i forhold til alle mulige ting som skjedde både i og utenfor hagen. Denne eieren uttrykte at h*n ikke forstod at hunden fortsatte å bjeffe siden den hadde bjeffehalsbånd på seg. Eieren gav forøvrig utrykk for at h*n hadde satt hunden i bur fordi det ble så mye styr om den var løs.

Dette høres kanskje rimelig vannvittig ut, men jeg har vært borti flere lignende tilfeller uten at jeg har gått rundt på jakt etter det. Da kan en spørre seg, hva ligger til grunn for at det kan se ut til at det blir flere og flere slike eiere som mangler de mest grunnleggende kunnskaper om hund og hundehold. Må legge til at dette er min erfaring gjennom noen år, jeg har ingen dokumentasjon for at det er blitt flere slike eiere.

En sier til stadighet at det aldri har vært så mye tilgjengelig kunnskap i forskjellige varianter om hund og hundehold som det er i dag, men av og til kan en undres på hvor tilgjengelig denne kunnskapen faktisk er.

Nøtteliten:

Jerko:

Og så er det noe med den helhetlige forståelsen av hund hos enkelte eiere også, der det er mye å ta tak i. I sommer da jeg var på jobb kom jeg borti ett tilfelle der eieren hadde satt hunden i bur på verrandaen, den var i tillegg utstyrt med ett såkalt bjeffehalsbånd. Eieren hadde familieselskap, feiret bursdag i hagen så det var en del folk tilstede. Hunden en Dash, var naturlig nok rimelig oppkavet og forsøkte å varsle i forhold til alle mulige ting som skjedde både i og utenfor hagen. Denne eieren uttrykte at h*n ikke forstod at hunden fortsatte å bjeffe siden den hadde bjeffehalsbånd på seg. Eieren gav forøvrig utrykk for at h*n hadde satt hunden i bur fordi det ble så mye styr om den var løs.

Dette høres kanskje rimelig vannvittig ut, men jeg har vært borti flere lignende tilfeller uten at jeg har gått rundt på jakt etter det. Da kan en spørre seg, hva ligger til grunn for at det kan se ut til at det blir flere og flere slike eiere som mangler de mest grunnleggende kunnskaper om hund og hundehold. Må legge til at dette er min erfaring gjennom noen år, jeg har ingen dokumentasjon for at det er blitt flere slike eiere.

En sier til stadighet at det aldri har vært så mye tilgjengelig kunnskap i forskjellige varianter om hund og hundehold som det er i dag, men av og til kan en undres på hvor tilgjengelig denne kunnskapen faktisk er.

Enig. Jeg undres også. Veldig. Det jeg så langt har kommet frem til er at det er muligens to alternativer: 1) at "vi" har blitt mer besatt av "quick-fix" metodene; altså at folks tålmodighet ikke strekker særlig langt, og forventningene er for høye i forhold til det som er realitet, eller 2) at vi beveger oss stadig mer vekk fra våre opprinnelige innstinkter, og empatifølelse for blant annet dyr.

Etter mitt syn blir vårt samfunn stadig mer betont av "bruk og kast" metoden, og et stigende ego som skal pleies. Midt opp i dette skal små valper (og voksne dyr), passe perfekt inn i vår hverdag. Det samme gjelder ofte når noen skal "ut å finne ny partner". Mitt inntrykk er at den andre skal passe perfekt inn i "min hverdag" og får man ikke det, javel, så leter man videre.

Kravene blir høyere, fallhøyden mindre, og tålmodigheten kortere. Dette gjelder i mange aspekter; se bare på hvor "bortskjemte" vi har blitt med at vi må ha svar med èn gang. Nytter ikke å skrive brev i dag liksom hehe.

Jeg ser også med blandede følelser på hvordan elevene i videregående skole også har vokst opp med "quick-fix" metoden; hvor alt skal ordnes med en eneste gang, og skjer ikke det så gir man ofte opp og går videre å finner på noe annet.

Vel, det er ren filosofering, men muligens er det en blanding av ovennenvte. Det er uansett aldri bare ett svar. Spørsmålet er derimot hva vi kan gjøre for å evt reversere utviklingen, eller helt konkret; senke kravene og forventningene? Som du også påpeker er det jo besynderlig at i et tid med mer informasjon tilgjengelig enn noen sinne, så er det så lite kunnskap ute å går. Eller er utfordringen at det er for mye informasjon, og travle folk har problemer med å finne den rette veien å gå?

Uansett er det aldri feil å bruke hodet og muligheten vi har for selvstendig tenkning :-)

Red: dårlig og rotete skrevet innlegg. Beklager det. Ikke alltid like enkelt å gjøre flere ting på en gang :-)

Var på seminar med en spennende foreleser for ett par år siden, James Nottingham(mener jeg å huske). Han snakket om å lære barna å takle frustrasjon og vanskeligheter ved å tidlig benytte seg av en metode/samtaleteknikk kalt "the pit", poenget er litt sånn røft forklart å lære barna å tenke selv og argumentere for sine meninger på et tidlig tidspunkt, skape litt frustrasjon, men på et slikt nivå at barnet fortsatt opplever en viss grad av mestring og også mulighet til videretanke og undring. Grunnen til at dette var viktig mente han var at mesteparten her i livet kom alt for enkelt til barna, det blir tilrettelagt og fikset og gudene vet hva. Og den dagen det blir vanskeligheter er man null utrustet til å takle det.

Etter dette seminaret har jeg ofte tenkt på hvilke bjørnetjenester som gjøres for mange og hvilke ringvirkninger det kan ha i samfunnet som f.eks når disse skaffer seg hund.  

Eiramor:

Jeg synes det er stor forskjell på bjeffehalsbånd og strøm. Ubehag og smerte er ikke helt det samme, selv om begge deler er straff. Strøm ville jeg ikke brukt, men jeg har forsøkt bjeffehalsbånd på en hund. Jeg håper selvfølgelig dette er en siste utveg for noen som har forsøkt mange andre utveier/trening og som har funnet årsaken til hundens bjeffing. Sånne "hjelpemidler" bør også brukes sammen med folk som lang erfaring med hund og denslags problematikk, IKKE som en enkel løsning for hvermannsen. Det er lett å bruke det feil, og resultatet kan gi flere problemer (for eks halsbånd uten fjernstyring kan være skummelt hvis man har flere hunder... Hund nr 2 kan begynne å bjeffe. Du kan da risikere at halsbåndet på hund 1 reagerer, og du straffer da denne for at den andre bjeffer...)

Folk som er veldig mot bjeffehalsbånd og mener det er dyreplageri har etter min erfaring ikke vært borti sånn problematikk med egen hund ;) Og da snakker jeg ikke om at hunden varsler når det kommer folk til døra, for det er stort sett tull å bruke bjeffehalsbånd til det. Her snakker jeg om hunder som har lang erfaring og godt innarbeidet vane, noe som er veldig vanskelig å trene bort. Overse fungerer sjelden alene på dette. Dette vet jeg med erfaring fra egen hund. Jeg sto som observatør på kurs flere ganger i uka i flere uker med en hund som bjeffet og bjeffet på andre hunder. Han stresset seg opp og det første bjeffet var som en knapp i hodet hans. Det ble forsøkt MANGE metoder som ikke hadde med ubehag å gjøre. Denne hunden hadde muligens aldri blitt sosialisert godt nok på andre hunder, og muligens ikke fått med seg leksene sine i valpekassa heller.

Noen ganger kan alternativet være at eier må omplassere eller avlive. Folks livssituasjon er forskjellig og den forandrer seg. Det kan skje alle, derfor synes jeg det blir litt sånn bedreviter holdning å påstå at alt kan fikses bare man gjør sånn og sånn. Og alt skal være positivt. Joda. Men når vi beveger oss i retning refleks/instinkt så blir det veldig vanskelig. Og det er viktigere å prøve å løse problemet enn at det skal ende i at livet blir uuthldelig for alle parter. Også hunden! Hunder korrigerer også hverandre, det trener ikke bare positivt ;)

Det skal sies at det ikke fungerte med denne hunden, han gav fullstendig F i halsbåndet. Hadde vi forsøkt det tidligere, så hadde det kanskje funket, men han var rett og slett blokkert.

Jeg er altså ikke udelt negativ til det. Men det beste hadde kanskje vært om det kun kunne brukes i samråd med noen som hadde god kunnskap om det, og at det IKKE var i salg for vanlige folk. Sånn burde det kanskje vært for alle "hjelpemidler" ala struphalsbånd, pigghalsbånd, grimer, strøm etc.

I slike tilfeller er det veeeeldig effektivt å ta fra hunden stemmen i form av en hånd rundt snuten og simpelthen holde munnen dens lukket til den slapper av. Når den slapper av slipper du den. Sannsynligvis vil den bjeffe en gang til, gjenta det samme, deretter er det nesten garantert at den ikke prøver seg igjen. Dette er verken ubehagelig eller smertefullt, kun frustrerende, men den lærer da at å slappe av er det beste valget.

Berglijot det hørtes veldig interessant ut :-), og dessuten noe jeg kan være enig i også. Dette ser jeg til stadighet på tenåringer som rett og slett ikke har lært å tenke selv...

Mvjnz: Dette er verken ubehagelig eller smertefullt, kun frustrerende,

Tror du må lese deg opp på betydningen av ordet ubehagelig...

Selvfølgelig er det ubehagelig at noen holder igjen munnen på deg. Om det er farlig, smertefullt e.l. det tror jeg personlig ikke det er - men ubehagelig definitivt ja.

Bergljot:

 

Mvjnz: Dette er verken ubehagelig eller smertefullt, kun frustrerende,

 

 

 

 

Tror du må lese deg opp på betydningen av ordet ubehagelig...

 

Nja, ubehagelig fordi den ikke liker det og blir frustrert så klart, men man skader ikke hunden på noen som helst måte og den får ikke vondt. Det er som om hvis en fremmed tar på fjeset ditt. Du liker det ikke, men det forårsaker ikke noe fysisk ubehag i seg selv.

Vi skal da vel ikke kverulere fordi jeg brukte ordet ubehag om fysisk ubehag istedenfor psykisk ubehag? Metoden jeg nevnte er svært effektiv, og jeg vil heller diskutere metode enn å flisespikke pga ordet jeg brukte.

jlkm:

Bjeffehalsbånd (sitron, lyd, vibrasjon o.l.) selges i de fleste dyrebutikker og på omtrent alle nettbutikker som har slikt. Strømhalsbånd selges her og der, og i alle fall på nett er det svært lett å få tak i.
Helt uten videre altså, uten spørsmål, uten informasjon. Fullt lovlig å selge og kjøpe, men ikke å bruke. Et av vårt samfunns små paradokser der altså.

Om det er noen som er overraska nå (jeg forsto det slik..) så har dere ikke fulgt særlig godt med synes jeg (sorry, ikke vondt ment i grunnen).

Selvfølgelig blir vi overrasket! For oss som nylig har fått hund er alt nytt! Og jeg blir ihvertfall stadig overrasket over hvor mange rare ting og dippedutter det er å få tak i til hund. Jeg er vokst opp med en hund hvis eneste kjøpte rekvisitt var halsbåndet hennes...

Mvjnz:

Bergljot:

 

Mvjnz: Dette er verken ubehagelig eller smertefullt, kun frustrerende,

 

 

 

 

 

Tror du må lese deg opp på betydningen av ordet ubehagelig...

 

 

Nja, ubehagelig fordi den ikke liker det og blir frustrert så klart, men man skader ikke hunden på noen som helst måte og den får ikke vondt. Det er som om hvis en fremmed tar på fjeset ditt. Du liker det ikke, men det forårsaker ikke noe fysisk ubehag i seg selv.

Vi skal da vel ikke kverulere fordi jeg brukte ordet ubehag om fysisk ubehag istedenfor psykisk ubehag? Metoden jeg nevnte er svært effektiv, og jeg vil heller diskutere metode enn å flisespikke pga ordet jeg brukte.

Det er stor forskjell på at en fremmed tar meg i ansiktet og det å holde munnen til en overekstatisk hund lukket. Og ubehaget ville vært påtagelig om noen holdt munnen min lukket om jeg forsøkte å snakke.

Om du opplever det som flisespikkeri er din mening, jeg finner det bekrymringsverdig at konfrontasjonsmetoder blir gjort om til kosemetoder ved hjelp av språket. Kall i hvert fall en spade for en spade.

.:-Java-:.:

Jeg tenker enkelt å greit:

Det er en grunn til at hunden bjeffer, og det må være mye bedre for hunden om du kan finne ut hvorfor den bjeffer og trene det bort sammenlignet med å påføre den så mye smerte og ubehag at den ikke tørr å bjeffe.

Hadde det vært et skadedyr du hadde i kjelleren kan jeg se at folk ville brukt umennesklige metoder for å få løst problemet, men en hund er et familiemedlem.

Bare for å kverulere litt..

Hva definerer du som et skadedyr? Jeg synes ikke hunder er mer verdt enn f. eks rotter, hamstere, slanger eller mus. Og synes ikke at noen av disse dyrene fortjener å ha det mer eller mindre vondt enn en hund.

Jeg er forresten helt enig i at man ikke skal skade hunden sin på noen måte, men at man heller burde finne ut hva som er årsaken til bjeffingen osv.

Vi har et sånt halsbånd, men som kun blåser ut luft OG som jeg syns er VELDIG viktig, er styrt av en kontroll. Bjeffing kan forekomme i mange situasjoner, blant annet lykke, og min hund skulle aldri blitt straffet for å være glad eller i andre slike situasjoner.

Vi har også en grunn til å ha kjøpt dette halsbåndet(om den er god eller ikke får dere avgjøre). Hunden er et stabeist i bil. Vi bruker et godt, stabilt bur som vi har i baksetet, men bikkja hyyyler, skriker og bjeffer baki der. "Stakkars han må jo bare haate å kjøre bil, også tror du det vil hjelpe å skremme han enda mer med et slikt halsbånd?"- hører noen her. NEI, han hater ikke å kjøre bil, han elsker å kjøre bil - så lenge han får sitte på fanget. Dette er uaktuelt på lengre turer pga hvordan han ville blitt slengt overalt om vi krasjet. Vi har prøvd alle mulige metoder vi har funnet, om teppe over buret, gitt han det beste han vet å tygge på, ignorere, rette på med "nei" og "legg deg", roset han med en gang det har vært tyst i 3 sekunder osv. MEN om noen har noen andre gode forslag, så sleng de til meg, om jeg ikke har prøvd det så prøver jeg gjerne:-) Halsbåndet er ikke særlig mye i bruk lenger(uøkonomisk da det kostet rundt 2500kr), men det fungerer på vår hund da han roer seg ned i lengre perioder.

ja er det ikke forferdelig slik dyra holder på? bjeffer  og bråker slik at det forstyrrer oss mennesker...........?  og noen hunder tar seg den friheten at de til og med stikker av!

Har de ikke skjønt at det er vi som er derres "herre" som sørger for mat og husly? Likevel driver de på med ting som rett og slett er dyriske. Skulle nesten tro at de var ville dyr. Men alvorlig talt, bjeffing er vel stort sett eierens problem og ikke hundens. Da må man kanskje heller sjekke hvorfor hunden bjeffer, og starte med å fjerne årsaken til bjeffingen.     Alle disse remediene som blir brukt for å få kontroll på hunden forsterker bare eierens mangel på kunnskap om hundehold.