Hunden er skeptisk til unger, men ikke til voksne mennesker med mindre de har et svært truende kroppspråk. Da jeg først så reaksjonen på barn som var knurring, flykting og utagering trente jeg endel der jeg gikk forbi barnehagen, brukte kindereggmetode osv. Hun reagerer ikke på barn hun ser ute eller som løper forbi som hun gjorde før, og hun hilser på naboungene. De er barn i den alderen hun reagerer mest på. Ca 2-6 år gamle. Blir det direkte kontakt der de stirrer, går mot henne eller hvis det plutselig er et barn inne i hjemmet blir det utagering og veldig mye usikkerhet...

Jeg lurer nå på hvordan jeg skal gå frem... Prøver å fortelle barna så enkelt jeg kan at hun ikke er farlig, bare redd. Og at de skal se en annen vei, snu seg vekk osv. Det fungerer til en viss grad, men barn er barn og det beste hadde jo vært hvis hun kunne godta at de har et skarpere kroppspråk og er mer brå av seg. Jeg ser hun blir lett stressa rundt barn, men at hun logrer samtidig som hun bjeffer. Demper og kan gå ned i lekestilling, følger etter hvis de går sin vei. Hvis de snur seg eller ser seg over skulderen er det full bjeffing igjen. Så hun er jo nyskjerrig, og hun vil hilse, men tørr ikke...

Bør jeg trene mer sammen med barn eller bare skjerme henne? Er veldig usikker her, for jeg synes ikke det er okei at hun oppfører seg sånn rundt unger, selv om vi omgås dem svært sjeldent. Er også svært få foreldre som synes det er greit at en hund reagerer sånn.

Lurer på akkurat det samme. Har en hund som er relativt lik i reaksjonen på barn. Bjeffer lett på dem, er usikker. Vanskelig å få trent også når jeg ikke har noen bekjente med barn jeg kan "trene" med.

Skal følge med på tråden om noen har noen god fremgangsmåte :)

Du kan jo fint kombinere begge variantene. Skjerming og trening i kombinasjon. Uansett bør du skjerme i så stor grad at hunden ikke opplever barna som ubehagelige. Jeg tror kanskje jeg hadde forsøkt noe ala:

full skjerming mot barn,

unntatt situasjoner der jeg har full kontroll over situasjonen. Et tips kan jo være at du oppsøker plasser der barn oppholder seg, men er utilgjengelig(f.eks utenfor barnehage o.l). Og arbeide med "look at that" øvelser. Og på den måten skape en forventning om at i nærheten av barn er livet bra. Så må man i tillegg trene på enkeltmøter.

Jeg har barn, og som mor hadde jeg ønsket at du skjermer hunden. De fleste barn er redd for hunder, og de sender signaler som stresser hunder veldig. Hvis hunden din oppfører seg slik du beskriver, vil barna bli enda mer redde. Det blir en ond sirkel.

Hvis du skal trene, bør du trene med barn som er vet hvordan de skal oppføre seg rundt hunder, de sender helt andre signaler som kan berolig hunden. Jeg hadde droppet barnehagen. Selv min barnekjære valp blir stresset når horder av barn kommer for å klappe (de fleste er ambivalente og er både redde og fascinerte).

godtogblanda:

 Jeg hadde droppet barnehagen. Selv min barnekjære valp blir stresset når horder av barn kommer for å klappe (de fleste er ambivalente og er både redde og fascinerte).

Du leste ikke den biten om at det skulle være utenfor og utilgjengelig? Hele poenget med å velge f.eks en barnehage er jo at barna befinner seg innenfor et gjerde og man kan oppholde seg på såpass avstand at hunden ikke reagerer. Har ikke anbefalt at barna skal hilse i det hele tatt...

Bergljot:

godtogblanda:

 Jeg hadde droppet barnehagen. Selv min barnekjære valp blir stresset når horder av barn kommer for å klappe (de fleste er ambivalente og er både redde og fascinerte).

Du leste ikke den biten om at det skulle være utenfor og utilgjengelig? Hele poenget med å velge f.eks en barnehage er jo at barna befinner seg innenfor et gjerde og man kan oppholde seg på såpass avstand at hunden ikke reagerer. Har ikke anbefalt at barna skal hilse i det hele tatt...

Ok, snakker ut fra erfaringene jeg har med en barnehage, det er alltid barn utenfor gjerdet der også - folk kommer og går til alle tider osv. Jeg må gå forbi barnhage for å hente ungene mine - det er selvsagt forskjell på miljøet rundt en barnehage. :)

Bergljot:

 

godtogblanda:

 

 Jeg hadde droppet barnehagen. Selv min barnekjære valp blir stresset når horder av barn kommer for å klappe (de fleste er ambivalente og er både redde og fascinerte).

 

 

Du leste ikke den biten om at det skulle være utenfor og utilgjengelig? Hele poenget med å velge f.eks en barnehage er jo at barna befinner seg innenfor et gjerde og man kan oppholde seg på såpass avstand at hunden ikke reagerer. Har ikke anbefalt at barna skal hilse i det hele tatt...

Ja, har som sagt trena mye utenfor barnehager og det har hatt god effekt, hun kan hilse hvis hun vil men de klarer ikke klappe eller storme mot henne på samme måte... Gikk veldig fremover en stund, før hun fikk totalt tilbakefall. Så jeg får vel bare henge mer rundt der da :)

Er også opptatt av at hun skal ha gode erfaringer med barn.. Selv om vi dessverre har havnet i situasjoner der det har blitt stress, utagering og stirring fra barn..

Maries:

Bergljot:

 

godtogblanda:

 

 Jeg hadde droppet barnehagen. Selv min barnekjære valp blir stresset når horder av barn kommer for å klappe (de fleste er ambivalente og er både redde og fascinerte).

 

 

Du leste ikke den biten om at det skulle være utenfor og utilgjengelig? Hele poenget med å velge f.eks en barnehage er jo at barna befinner seg innenfor et gjerde og man kan oppholde seg på såpass avstand at hunden ikke reagerer. Har ikke anbefalt at barna skal hilse i det hele tatt...

 

Ja, har som sagt trena mye utenfor barnehager og det har hatt god effekt, hun kan hilse hvis hun vil men de klarer ikke klappe eller storme mot henne på samme måte... Gikk veldig fremover en stund, før hun fikk totalt tilbakefall. Så jeg får vel bare henge mer rundt der da :)

Er også opptatt av at hun skal ha gode erfaringer med barn.. Selv om vi dessverre har havnet i situasjoner der det har blitt stress, utagering og stirring fra barn..

Mulig det ikke var tydelig i det jeg skrev, men når hunden din nå har fått dårlige erfaringer så må du gå litt tilbake. Full skjerming over en god periode, slik at hunden din ikke får noen erfaringer med barn utover de situasjoner du har full kontroll over. Så kan du så smått begynne å introdusere hilsende barn igjen. Men først tror jeg du må snu hundens generelle forventning til barn. Når du kommer til det stadiet kan man begynne å introdusere enkelthilsinger. Det jeg gjorde med egen hund var 1. look at that, 2. jeg ba om hjelp fra noen barn. Og om man ber barn om hjelp så pleier de å være veldig flinke til å følge direksjoner(men ikke gjør dette mens hunden er med). Det jeg gjorde var at jeg ba dem om å gå rolig frem til hunden, kaste en godbit på bakken, snu seg og gå vekk. For oss fungerte dette veldig bra.

Nå har jeg ikke lest alle svarene her, men jeg har en liten hund på 9år som er redd fremmede barn. Hun var redd fremmede voksne også, men det har "gått seg til" på de 4,5årene jeg har hatt henne.

Hun skal få slippe å være sammen med barn, for jeg ser hvor ubehagelig hun synes det er. Og hun har ved en anledning glefset etter en toåring. Så da velger jeg å skjerme henne, og lar henne ligge under dyna vår på soverommet når vi har besøk av barn.

Med vårt eget barn er det en helt annen sak. Hun elsker dattern vår på 1,5år og hopper og spretter lykkelig rundt henne. Spiser godis fra hånden hennes og finnes ikke redd. Vi stoler hverken på hunden eller barnet, så når det blir masete så får hunden en pause.

Ikke alle småraser er begeistret for barn, og det er en god grunn til det. Barn er brå, uforutsigbare og de fleste har en nesten sykelig trang til å løfte/holde/klappe de små hundene de møter. Og man skal heller si litt strengt i fra til barna på forhånd enn å risikere og få en hund som bruker opp de dempende signalene sine som ingen legger merke til. Alternativene som er igjen da er knurring, og i verste fall et utfall, kanskje et bitt. Og når den ser at DET virker, da har man gjerne et langt mer alvorlig problem etter min mening. Så jeg ville skjermet, og hvis jeg skulle trent; trent med store avstander. Og snakket til barna som løper bort til dere eller eventuelt foreldre hvis de er i nærheten :)

Min lille malteser elsker barn. Og hun skal oppi fjeset og slikke og nyter at de er like spretne og glade som hun selv. Prazsky Krysariken derimot er ikke interesert. Hun kan fint klappes, men er ikke spesielt kontaktsøkende med andre bortsett fra meg. Så det er min oppgave og passe på at det hele går bra for seg, så hverken hund eller barn får en ekkel opplevelse.

Jeg synes ikke mine hunder skal måtte hilse på alt av unger som kommer og vil klappe. Den ene elsker unger, så hun får hilse hver gang, men den andre reagerer på samme måte som TS´ hund, han liker dem ikke fordi de er uforutsigbare.

Personlig gjør jeg ikke noe annet enn å ikke la barn hilse på han. Hvis han vet at uansett hva en unge i nærheten driver med kommer de ikke til å komme og hilse på han, har han ingen grunn til å reagere. Da er de bare bakgrunnsstøy.

Men hvis man vil trene det må man kontrollere alle situasjoner, og begynne som nevnt over, med barn på avstand og i en situasjon hvor de aldri kommer bort til hunden.

Når man først vil at barna skal kunne komme bort og hilse, trenger man ikke å la barna komme bort til hunden (som da seff er i bånd og føler seg fanget). Barnet kan sitte på bakken og man kan trene rundt barnet og jobbe seg nærmere så lenge hunden ikke utagerer. Kanskje får ikke barnet hilse i det hele tatt de første gangene, og man bare jobber rundt barnet. For de litt eldre barna kan man be barnet om å leke for seg selv og bare overse hunden, og jobbe rundt barnet mens det oppfører seg som et normalt barn.

For de yngste kan moren sitte på bakken med barnet og passe på at barnet ikke gjør noe det ikke burde.

Og hvis hunden først skal hilse burde hunden få gå til barnet, ikke omvendt, og barnet burde sitte på bakken slik at det ikke kan hoppe og sprette. Moren burde aller helst sitte sammen med barnet og gjerne holde hendene slik at barnet ikke kan røre hunden, avhengig av hvor følsom hunden er.

Tusen takk for lange og fine svar. Dette er jo ikke noe som påvirker hverdagen vår noe særlig, da vi kjenner svært få barn. Naboungene kan hun som sagt fint hilse på uten problemer.

Men det er situasjoner som slektstreff som blir problem da det ofte er barn der.. Og de fleste barn jeg har møtt på har ikke helt forstått hva jeg har sagt til dem og gjerne ignorert det jeg sier til dem. Selv om jeg er ganske streng.

Men tror vi skal være mer rundt barnehagen, trene mer kinderegg også assosiere området rundt barnehagen med lek :) For der kan vi være så langt unna vi vil, og barn kan være barn :)

Jeg ville uten tvil holdt meg langt unna barnehager og steder der barn er mye for en god periode. Og skal du trene får du leie inn unger som er godt opplært. Alt annet vil jo bare gjøre henne enda mere redd og gjøre at redselen hennes opprettholdes.

Jeg ville bygget opp den generelle selvtillitten hennes først, før jeg evt ville gått inn i litt forsiktig trening med barn. Da ville jeg starta med paralellgåing der barnet er på god avstand og hun ikke trenger å føle noooe som helst, og barnet ikke på noe som helst vis får lov å hilse. Så,du må finne veloppdragne unger, har forstått det ikke er så mange av de?:P Og gjør dette noen ganger til du ser hun er konfortabel. Mink avstanden mer og mer, til de kan gå tur sammen. Fortsatt IKKE lov å hilse, men hunden din har lov å snuse såklart, men barnet skal ha ryggen til. Slik ville jeg STARTET det hele i allefall.. før man går ovr på andre ting, er de har mer og mer med hverandre å gjøre. 

grunnen til at jeg ville holdt hun litt unna unger en tid, er fordi utifra hva du har fortalt virker hun litt generelt forsiktig og usikker, det har jo og noe med alderen å gjøre, og da er det ofte greit å la de modnes, før man tar tak i sin største skrekk. Start heller med de "enklere" tingene. 

De færreste gidder jo å gjøre ting så nøye, for dette tar jo tid, men jeg har god erfaring med at dette funker veldig bra.

tetty88:

Jeg ville uten tvil holdt meg langt unna barnehager og steder der barn er mye for en god periode. Og skal du trene får du leie inn unger som er godt opplært. Alt annet vil jo bare gjøre henne enda mere redd og gjøre at redselen hennes opprettholdes.

Normanna:

 

tetty88:

 

Jeg ville uten tvil holdt meg langt unna barnehager og steder der barn er mye for en god periode. Og skal du trene får du leie inn unger som er godt opplært. Alt annet vil jo bare gjøre henne enda mere redd og gjøre at redselen hennes opprettholdes.

Vi som har hund midt i byen forholder oss til skoler, barnehager, baner for rullebrett osv osv hver dag. Det er ikke sånn at barna i barnehagen vrimler inn og ut etter eget forgodtbdefinnende. (Gjør de det på landet?). Voksne kommer om morgenen, leverer barna og henter dem om ettermiddagen. I mellomtiden er de inne i barnehagen. Har man hund som er usikker på barn kan man dermed stille seg opp med god avstand og trene på at pelsen er trygg. Barn er uforutsigbare, det er derfor noen hunder føler seg usikre på dem. Det gir jo ikke så mye mening å trene opp mot barn som ikke oppfører seg som nettopp barn. Dermed er det en veldig god ide å trene mot barnehager, fordi man kan gå i så stor avstand som hunden krever for å føle trygghet, og sakte, men sikkert gå nærmere etterhvert som hunder har en positiv progresjon. I barnehager gjør barn det barn gjør; nemlig løper og skråler og gråter. Å gradvis nærme seg dette gjør hunden trygg.

Joda, dette er jeg så absolutt enig i. Men jeg ville bare heller starta med rolige barn som oppfører før jeg ville godt på barn som skriker og hoier. Men dette kommer jo veldig ann på hunden og hvor hardt redselen sitter.. Er det veldig ille, ville jeg ikke starta ved barnehagen nødvendigvis, rett og slett av den grunnen at jeg vil at hunden skal få muligheten til å bygge tillitten ordentlig opp til barna. Og for noen hunder, selvom de har god avstand, så vil denne hoinga kanskje være å starte "for vanskelig". Men som sakt, kommer helt ann på hunden i mine øyne.

 

tetty88:

 

Normanna:

 

 

tetty88:

 

Jeg ville uten tvil holdt meg langt unna barnehager og steder der barn er mye for en god periode. Og skal du trene får du leie inn unger som er godt opplært. Alt annet vil jo bare gjøre henne enda mere redd og gjøre at redselen hennes opprettholdes.

Vi som har hund midt i byen forholder oss til skoler, barnehager, baner for rullebrett osv osv hver dag. Det er ikke sånn at barna i barnehagen vrimler inn og ut etter eget forgodtbdefinnende. (Gjør de det på landet?). Voksne kommer om morgenen, leverer barna og henter dem om ettermiddagen. I mellomtiden er de inne i barnehagen. Har man hund som er usikker på barn kan man dermed stille seg opp med god avstand og trene på at pelsen er trygg. Barn er uforutsigbare, det er derfor noen hunder føler seg usikre på dem. Det gir jo ikke så mye mening å trene opp mot barn som ikke oppfører seg som nettopp barn. Dermed er det en veldig god ide å trene mot barnehager, fordi man kan gå i så stor avstand som hunden krever for å føle trygghet, og sakte, men sikkert gå nærmere etterhvert som hunder har en positiv progresjon. I barnehager gjør barn det barn gjør; nemlig løper og skråler og gråter. Å gradvis nærme seg dette gjør hunden trygg.

Joda, dette er jeg så absolutt enig i. Men jeg ville bare heller starta med rolige barn som oppfører før jeg ville godt på barn som skriker og hoier. Men dette kommer jo veldig ann på hunden og hvor hardt redselen sitter.. Er det veldig ille, ville jeg ikke starta ved barnehagen nødvendigvis, rett og slett av den grunnen at jeg vil at hunden skal få muligheten til å bygge tillitten ordentlig opp til barna. Og for noen hunder, selvom de har god avstand, så vil denne hoinga kanskje være å starte "for vanskelig". Men som sakt, kommer helt ann på hunden i mine øyne.

 

 

 

Joda. Det er dette jeg personlig ville prøvd først fordi jeg vil starte så enkelt som mulig, nemlig med barn på avstand som oppfører seg. Men å bruke barn i barnehagen og ha avstand ville jeg også uten tvil gjort i treninga. For sier absolutt ikke at hunder ikke takler dette, men jeg ville  starta "enklest" mulig for hunden, og det i mitt hode er barn som oppfører seg. Men igjen, kommer helt ann hvor redd den er. Er dette ikke no veldig stort problem, må man jo legge opp etter hundens nivå, og da er kanskje barnehagen ett greit startpunkt. Men er det alvorlig, ville jeg starta annereldes uten viltre barn.

Det er ikke så ille at hun ikke kan se på barn. Vi kan godt gå forbi skoler, på fortauet, i byen og som sagt forbi barnehager uten problemer. Det er når hun blir "fokuset" i barnas øyne jeg ser hun utagerer, når de stirrer eller kommer for nærme henne. Vi kan bevege oss bare noen meter unna barnehage-gjerdet med løpende barn ved siden av oss uten at hun reagerer noe særlig, er jo litt ekstra obs, men ikke knurring eller noe sånt...

Dessuten har vi endel nabounger som løper rundt og bråker så mye at man noen ganger skulle tro de tok livet av hverandre. Det er det ingen reaksjon på. Det er som sagt ved "personlig nærkontakt" det blir et problem.