Maturin:

 

Pølsetante:

 

 

Maturin:

 

 

 

Men korsn kommer æ mæ opp igjæn?

 

 

 

Har du ikkje fota å gå på? Æ har bodd på toppen av Clodiusbakken i 11 år (uten bil) å klare på mystisk vis å komme mæ både opp å ned på glattisn

 

 

 

Fota?

*kika litt opp, og til sies, og nerover*

Åååååja! Skal æ gå på di derre? Æ får gjøre et forsøk når Mackbratta e blitt Mackglatta, men æ veit nu ikke helt om æ stole på dæ...

Goe sko med skikkelie gummisåla e hæmmeligheta Å når kommunen e så grei at dem gidde å strø litt i tillegg e det bare barnemat å danse rundt på isn.

Faderrullan,æ jo pinade vokst opp mett i den svartaste skauen,og du ska farsken ikkje tru at vi har gatelys hær! Hær e alle hundan svart og tørrfesken e stempla oppover væggen. Og du må ikkje glømme at alle kjøre i ååååååååti,tellåme gamlingan. Så hær leve vi livet,mett i granskauen,og tell vintern blir d litt av ei snyhålla!

Litt lang, men knakanes bra! xD

Det var begynt å knipe med plass i himmelen, så St.Peter hadde fått beskjed om å kun slippe inn dem som hadde lidd en grusom død. Tre menn kommer bort til himmelrikets port og St.Peter lukker den første inn og ber ham forklare hvordan han døde.
– Jo ser du, jeg bodde i 25.etasje, og da jeg kom hjem i dag, lå min kone i sengen ved høylys dag. Jeg fikk selvfølgelig straks mistanke om at hun hadde hatt herrebesøk. Jeg kikket dermed under sengen, i skapet og hvor man ellers pleier lete, men uten å finne ham. Jeg gikk da ut på altanen, og der hang drittsekken etter fingertuppene over kanten. Grepet av raseri banket jeg løs på fingrene hans uten at han slapp taket, jeg for inn og hentet hammeren, og banket løs igjen. Han falt da ned, men landet i en busk og overlevde. Jeg gikk og hentet kjøleskapet og kastet det etter ham, og det døde han av. På grunn av opphisselsen fikk jeg hjertestopp og døde altså.
Det måtte St.Peter innrømme var en fæl måte å dø på, så han ble sluppet inn. Så kom den neste inn...
– Jo, ser du, jeg bodde i 26.etasje, jeg tar hver dag 25 armbøyninger og 20 hoppeøvelser ute på min altan. Men i dag da jeg var i gang med mine hoppeøvelser datt jeg over kanten på altanen. Jeg klarte dog å gripe fatt i rekkverket i 25. etasje. Etter det kom det en galning og banket løs på fingrene mine, jeg skriker selvfølgelig om nåde, men han løp inn og hentet en hammer, og banket videre til jeg slapp. Jeg landet heldigvis i en busk, og lå der uten å kunne bevege meg, men jeg var i live, og det var det viktigste. Dessverre var det ikke nok for galningen, så han kastet et kjøleskap etter meg, og det døde jeg av.
Det var en fæl omgang, så han slapp også inn. Så blir det den tredje og siste manns tur.
– Nå hvordan døde du da? spør St.Peter.
– Ja, det er en litt pussig historie dette her. Men prøv å forestille deg følgende: Jeg sitter splitter naken og gjemmer meg i et kjøleskap.