Det er flere måter å trene rundering på. Den tradisjonelle måten er å få inn meldinga først og deretter ta den ut i runderinga. Den andre måten (Canismetoden) er å trene melding og system hver for seg, for så og sette det isammen :)

Elisabeth&Khao:

Det er flere måter å trene rundering på. Den tradisjonelle måten er å få inn meldinga først og deretter ta den ut i runderinga. Den andre måten (Canismetoden) er å trene melding og system hver for seg, for så og sette det isammen :)

Canismetode eller ikke, det er to måter å gjøre det på, forskjellen er rekkefølgen hovedsaklig. Snakker da ikke om metode, men hvordan en syr sammen runderingen, for en kan trene begge positivt.

Flertallet jeg har sett/snakket med lærer inn meldingen først, og det er stort sett de ekvipasjene jeg har sett i aksjon og slik jeg selv legger den opp. Derfor svarer jeg ut i fra det. At flertallet gjør det er et resultat av vidreformidling av erfaringer mellom ekvipasjer og treningsgrupper, ikke hva som nødvendigvis er "best". Begge variantene har potensiale til å funker like godt..

Uavhengig av rekkefølge gjelder fremdeles: legg en plan, gjennomfør den. Rundering er ikke øvelsen en skal prøve ut for mye nytt underveis i, det blir rotete (kan bli).

Eleo:

Elisabeth&Khao:

Det er flere måter å trene rundering på. Den tradisjonelle måten er å få inn meldinga først og deretter ta den ut i runderinga. Den andre måten (Canismetoden) er å trene melding og system hver for seg, for så og sette det isammen :)

 

Canismetode eller ikke, det er to måter å gjøre det på, forskjellen er rekkefølgen hovedsaklig. Snakker da ikke om metode, men hvordan en syr sammen runderingen, for en kan trene begge positivt.

Flertallet jeg har sett/snakket med lærer inn meldingen først, og det er stort sett de ekvipasjene jeg har sett i aksjon og slik jeg selv legger den opp. Derfor svarer jeg ut i fra det. At flertallet gjør det er et resultat av vidreformidling av erfaringer mellom ekvipasjer og treningsgrupper, ikke hva som nødvendigvis er "best". Begge variantene har potensiale til å funker like godt..

Uavhengig av rekkefølge gjelder fremdeles: legg en plan, gjennomfør den. Rundering er ikke øvelsen en skal prøve ut for mye nytt underveis i, det blir rotete (kan bli).

Og hva menes med å prøve nytt underveis?

HeraHiromi:

Jeg har en hund som elsker å løpe ut til figuranter. Vi har brukt mat som belønning i begynnelsen for å få henne til å forstå hva det går i. Nå vi netopp begynt med lek som belønning.

Hun liker drakamp, men kan fort dette av for å løpe til neste figurant raskere enn hun skal. Altså krever hun veldig mye av figuranten under lek. Om de gir av seg selv og ikke gir henne opp, så leker hun og er med.

Problemet mitt er å få enkelte figuranter til å forstå at når hun ikke gidder mer så må de gi av seg selv, og ikke bare gi opp.

Kjenner jeg blir frustrert av dette og vurderer å bare gi mat til de figurantene som ikke kan leke.

Eller skal jeg bare kjøre to slag med intens lek, også avslutte der? Jeg har så lite lyst til at figurantene skal gi henne godis når hun velger bort leken.....

Er det Nazi av meg å bare ville kjøre henne i lek? Nå tar vi veldig få slag, og trener kondisjon utenom, så tar vi flere slag etterhvert som hun kommer i bedre form.

 

 

Så vær TYDELIG og be gjerne fig vise deg, forklare deg hva du nettopp har bedt om. Sitter man fig for 5 hunder hver økt så er det viktig å være sikker på at du forstår hva hundefører vil.

Neste økt skal alle hundene øke/minske/endre kriteriene etter evaluering av første økt. Jeg prøvde å trene sammen med folk som ikke skulle konkurrere, men det var dødfødt. Fig skjønte ikke bæret så da måtte runderingen legges på hylla til jeg nå er i en gruppe hvor alle konkurrerer, trener for konkurranse og vi gjør hverandre flinke :) Så skal du trene med uerfarne fig må du som sagt være helt sikker på at meldingene dine har nådd inn.

Gruppa "mi" er supre fig og gjør alt riktig med lek-bytte-kampe men etter to funn var han dritt lei. Han elsker Kongen sin som forsterkning på LP-øvelsene, men å finne folk i skauen og bare må leke med dem, "hvorfor kan de ikke leke med hverandre å drite i meg" attityd, prøvde jeg med  ekstra gode godbiter som forsterkere og det satt fra første gang! Nå kan han løpe flere slag uten å bli lei, for mat er digg :)

Om hunden bruker for kort tid inne hos fig kan det være en ide å belønne med tubeost. Det tar lenger tid å få noen cm av den, så da er en matglad hund nødt til å være hos fig litt lenger. Man kan også bruke kylling, rått kjøtt eller annen mat, men de må kunne gjemmes i hånda sånn at hunden bruker tid på å få ut godisen.

Eleo:

HeraHiromi:

 

Eleo:

 

Generelt svar: Aldri belønn med lek lenger enn 4-6 sekunder (eller i alle fall kort tid) i trening. Siste øvelse kan heller avsluttes med lenger lek.

Hvorfor skal figurantene leke så lenge med henne? En vil jo helst tenne bikkja til å ha lyst til noe. Personlig mener jeg det at figurantene skal leke lenge for å ØKT figurantsug kanskje ikke er så hensiktsmessig... da ville jeg heller økt tiden hun må være hos figurant FØR hun får belønning, de fleste hunder som virkelig vil ha noe blir ikke mindre gira av og bli holdt tilbake litt.. heller stikk motsatt. Men en må passe på at hunden forstår hva den venter på, beløningen må gjerne være synlig hos figurant. 

Generelt kan lek ta litt overhånd dersom en overdriver, og læringa/treninga hos hunden blir litt vag/utydelig. En må gi alt, men i små doser om gangen! 

Litt relevant er også: hva slags melding har du? apport eller halsing? 

Og

Trener du rundering som konkurransegren, eller skal du bruke det i redningshund eller lignende? Som konkurransegren har jeg ikke så mye å bidra med, kjenner ikke helt reglene og hva de fokuserer på der.

 

 

 

 

 

 

Altså gi beskjed til figurantene om å telle 4 sekunder, så bli passiv fks? Har også tenkt på dette, siden hun kan være totalt gal på første figurant. Hun bruker opp alt kruttet med en gang føler jeg.

Vi er ikke kommet til melding enda, men planen er apport. Jeg er nybegynner i dette, men vil trene mot konkurranse. Så får vi se :) Her trenger vi masse veiledning, men det kan jeg ta i en anne tråd :D

 

Edit: trenger ikke nødvendigvis være akkurat 4 sekunder, men ikkeslit hun ut eller lek i det lange, om det heter 4 eller 7 sekunder er ikke så nøye. Men ikke noe spes. lenger.

Antar at lek som belønning er kjent for henne utenom runderingen da? Altså i trening med kun deg.

Skal du ha apportmelding tror jeg det anses som normalt at hunden kan "hold fast" og apport før en starter med selve runderingen, så bygger en opp runderingen med melding fra starten. Det er lurt å finne ut hvordan du vil at ferdig øvelse skal se ut, og sette deg konkrete mål, som med meldingstypen. Når det er sagt er det noen som mener det er helt ok å legge på melding til slutt.

Utfordringen for noen hunder kan bli at når du legger på et ekstra moment med nye krav, så kan det slå litt tilbake med en del rot i øvelsen, litt avhengig av hvor kontroll du har/samarbeid når hunden er løs og på avstand. Så dersom du legger på til slutt, da bør du ha en bunnsolid apportering/melding før du legger den til i runderingen.

Rundering er såpass kompleks (men i grunn enkel) øvelse, og det finnes like mange meninger som utøvere om hva en bør og ikke bør. Så tenk godt igjennom hvilke råd du vil ta imot og ikke, hold deg til disse. Legg en plan med delmål, trenger ikke skrive den ned, men i alle fall ha den i hodet. Ikke forhast deg til "neste" skritt, føl litt på hvor godt ting sitter og hvordan samarbeidet med hunden er, legg opp treningen deretter.

Lek er noe vi har jobbet mye med over tid, mest med meg, men også med andre.  Hun kan bli ganske høy på lek, men hun har likevel ikke den beste "motoren" Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det... men den leken hun har i dag har ikke kommet gratis for å si det slik :D

Når det gjelder apport, er dette noe vi trener på. Hun kan "hold fast" og komme mot meg med apporten i munnen uten å tygge. Vi jobber med saken for å komme videre, men vil ha et bedre "bitt" på apporten før vi setter mer sammen. Så nå jobber jeg en del med at hun skal holde fast mens jeg dytter eller drar i apporten.

Ja, jeg ser det er mange måter å gjøre ting på :) Takk for tips om å sette opp delmål. Det må vi gjøre.

egen:

HeraHiromi:

Jeg har en hund som elsker å løpe ut til figuranter. Vi har brukt mat som belønning i begynnelsen for å få henne til å forstå hva det går i. Nå vi netopp begynt med lek som belønning.

Hun liker drakamp, men kan fort dette av for å løpe til neste figurant raskere enn hun skal. Altså krever hun veldig mye av figuranten under lek. Om de gir av seg selv og ikke gir henne opp, så leker hun og er med.

Problemet mitt er å få enkelte figuranter til å forstå at når hun ikke gidder mer så må de gi av seg selv, og ikke bare gi opp.

Kjenner jeg blir frustrert av dette og vurderer å bare gi mat til de figurantene som ikke kan leke.

Eller skal jeg bare kjøre to slag med intens lek, også avslutte der? Jeg har så lite lyst til at figurantene skal gi henne godis når hun velger bort leken.....

Er det Nazi av meg å bare ville kjøre henne i lek? Nå tar vi veldig få slag, og trener kondisjon utenom, så tar vi flere slag etterhvert som hun kommer i bedre form.

 

 

Det er veldig viktig at du forsikrer deg om at fig har skjønt det du vil h-n skal gjøre. Å være fig er innimellom krevende da alle hunder skal ha forskjellig behandling ute i funn.

Så vær TYDELIG og be gjerne fig vise deg, forklare deg hva du nettopp har bedt om. Sitter man fig for 5 hunder hver økt så er det viktig å være sikker på at du forstår hva hundefører vil.

Neste økt skal alle hundene øke/minske/endre kriteriene etter evaluering av første økt. Jeg prøvde å trene sammen med folk som ikke skulle konkurrere, men det var dødfødt. Fig skjønte ikke bæret så da måtte runderingen legges på hylla til jeg nå er i en gruppe hvor alle konkurrerer, trener for konkurranse og vi gjør hverandre flinke :) Så skal du trene med uerfarne fig må du som sagt være helt sikker på at meldingene dine har nådd inn.

Gruppa "mi" er supre fig og gjør alt riktig med lek-bytte-kampe men etter to funn var han dritt lei. Han elsker Kongen sin som forsterkning på LP-øvelsene, men å finne folk i skauen og bare må leke med dem, "hvorfor kan de ikke leke med hverandre å drite i meg" attityd, prøvde jeg med  ekstra gode godbiter som forsterkere og det satt fra første gang! Nå kan han løpe flere slag uten å bli lei, for mat er digg :)

Om hunden bruker for kort tid inne hos fig kan det være en ide å belønne med tubeost. Det tar lenger tid å få noen cm av den, så da er en matglad hund nødt til å være hos fig litt lenger. Man kan også bruke kylling, rått kjøtt eller annen mat, men de må kunne gjemmes i hånda sånn at hunden bruker tid på å få ut godisen.

Jeg vurderer etterhvert om jeg går over på mat igjen, kansje det går ann å kombinere? Ser at jeg vingler veldig. Er usikker på hva som er "riktig"

Miljøet jeg trener med er ikke et konurransemiljø, jeg vurderer å "skifte" miljø, men er veldig glad i å trene med de jeg trener med nå. Må se om jeg får tid til å satse på konkurranse. Det krever jo enormt mye... hvor ofte trener dere som satser på konkurranse? (rundering/bruks)

Vi trener en gang i uka hvor vi alle er sammen. Så tar vi noen økter to og to sånn innimellom. Gjerne overværsøk.

Om du går for mat eller lek er noe du finner ut etterhvert, men å kombinere, en fig har lek, en fig har godis går jo også ann.  Du må lese hunden din og se hva som funker best for den. Legg f.eks ut en fig som er flink til å leke på første slaget, send den ut til en som sitter med mat på andre siden og la første fig avansere noe framover og leke med hunden inn til midtlinja ved funn...f.eks. Bare husk at siste funn skal være positivt sånn at det er det minnesbildet som popper opp neste gang du tar på runderingsdekkenet.

egen:

Vi trener en gang i uka hvor vi alle er sammen. Så tar vi noen økter to og to sånn innimellom. Gjerne overværsøk.

Å... det er jo nesten mindre enn hva jeg har trent i det siste :D Har hørt at man må trene rundering 4-5 dager i uken om man vil konkurrere.

Kansje det er håp da. hehe

Her handler det ikke så mye om kvantitet, som kvalitet I tillegg så trener vi alle på brukslydighet og vanlig lydighet. Noen trener, konkurrerer i IPO, Rik-programmet og NBF spor, agility, freestyle og gjeting. Så vi har mange, mange års erfaring med mange, mange hunder. Vi har alle flere hunder og ingen av oss har barn under 20 år Vi er fem voksne damer som elsker hundene våre og elsker å jobbe sammen med dem, så vi føler oss priveligerte som får utnyttet den kunnskapen vi har samlet og dele med oss. Står vi fast er det alltid minst en som kan svare!

egen:

Her handler det ikke så mye om kvantitet, som kvalitet I tillegg så trener vi alle på brukslydighet og vanlig lydighet. Noen trener, konkurrerer i IPO, Rik-programmet og NBF spor, agility, freestyle og gjeting. Så vi har mange, mange års erfaring med mange, mange hunder. Vi har alle flere hunder og ingen av oss har barn under 20 år Vi er fem voksne damer som elsker hundene våre og elsker å jobbe sammen med dem, så vi føler oss priveligerte som får utnyttet den kunnskapen vi har samlet og dele med oss. Står vi fast er det alltid minst en som kan svare!

Høres helt topp ut!

Men nå er det en stund til mine barn blir voksne, så drømmen om å trene i mange grener og ha mange hunder får jeg nok vente med  

Eleo:

 

Elisabeth&Khao:

 

Det er flere måter å trene rundering på. Den tradisjonelle måten er å få inn meldinga først og deretter ta den ut i runderinga. Den andre måten (Canismetoden) er å trene melding og system hver for seg, for så og sette det isammen :)

 

 

Canismetode eller ikke, det er to måter å gjøre det på, forskjellen er rekkefølgen hovedsaklig. Snakker da ikke om metode, men hvordan en syr sammen runderingen, for en kan trene begge positivt.

Flertallet jeg har sett/snakket med lærer inn meldingen først, og det er stort sett de ekvipasjene jeg har sett i aksjon og slik jeg selv legger den opp. Derfor svarer jeg ut i fra det. At flertallet gjør det er et resultat av vidreformidling av erfaringer mellom ekvipasjer og treningsgrupper, ikke hva som nødvendigvis er "best". Begge variantene har potensiale til å funker like godt..

Uavhengig av rekkefølge gjelder fremdeles: legg en plan, gjennomfør den. Rundering er ikke øvelsen en skal prøve ut for mye nytt underveis i, det blir rotete (kan bli).

Jeg tror det er veldig variabelt hva som er vanlig innlæringsmetode etter hvilket miljø man trener i og hva man trener mot. Jeg har ikke vært borti å lære inn meldinga først i noen av klubbene og treningsgruppene jeg har vært med i. Og jeg har tidligere trent med flere som er og har vært på toppen i norge i nbf-konkurranser. Jeg prøver ikke å si det ikke er rett måte å gjøre det på altså. Fungerer sikkert like fint det. Men de miljøene jeg har trent rundering i har det vært vanlig å lære dem søket og mønsteret først, og så legge på meldinga når det begynner å sitte.

Gjorde det med han jeg har nå, og hadde vel fire-fem treninger med løsbitt før jeg begynte med fastbitt. Hadde ikke trent det utenom runderinga i det hele tatt, men tok et par repetisjoner på midtlinja med løsbittet først, og han fikk litt hjelp til å plukke opp fastbittet første gangen. Siden generell apportering er så godt innlært var ikke melding noe vi trengte trene spesielt på i det hele tatt, vi bare putta det inn når søket begynte å fungere bra. Eneste er at jeg ser poenget med å bruke løsbitt lengere tid før man begynner med fastbitt for å unngå feilmeldinger, selv om jeg ikke har hatt problemer med det. Så jeg gjør tydeligvis ting i helt motsatt rekkefølge av deg (det gjorde de NRH-folka jeg trente sammen med før også).

Ellers var faktisk dette en interessant diskusjon! Og jeg er helt enig dem som skriver at kamplek for mange hunder kan være mer press enn gøy selv om de tilsynelatende har bra kamp. Min hund har bra kamp, og jeg bruker ofte det i trening. Noen ganger i rundering også, men for det meste bruker jeg ball og godbit. Mest av hensyn til figurantene faktisk. Det er ikke alltid så lett å leke bra med en stor voldsom hund med kamplek. De skal leke bra så det er god belønning, men de skal ikke skape konflikt med hunden og ikke legge for mye press på den. Ball eller kong er mye enklere (og min hund kan belønnes med nesten hva som helst, så jeg er bortskjemt der). Min får også velge om han vil ha ball eller godbit. Har jeg det med får figurant med seg begge deler ut. Oftest vil han ha litt ball først og så godbiter. Jeg driter i hva han får. Poenget er at det skal være en forsterker han vil jobbe for. Og det må være noe han etterhvert vil måtte jobbe lenge for. Da er det etter mitt syn viktigere at hunden syns det er kult enn at det er den måten å belønne på som jeg mener er best. Hvorfor er det så viktig at hunden skal kampe? Det som er viktig er jo at den er lett å belønne og har vilje og evne til å jobbe selv når det blir tungt. 

Paneaqe:

Eleo:

 

Elisabeth&Khao:

 

Det er flere måter å trene rundering på. Den tradisjonelle måten er å få inn meldinga først og deretter ta den ut i runderinga. Den andre måten (Canismetoden) er å trene melding og system hver for seg, for så og sette det isammen :)

 

 

Canismetode eller ikke, det er to måter å gjøre det på, forskjellen er rekkefølgen hovedsaklig. Snakker da ikke om metode, men hvordan en syr sammen runderingen, for en kan trene begge positivt.

Flertallet jeg har sett/snakket med lærer inn meldingen først, og det er stort sett de ekvipasjene jeg har sett i aksjon og slik jeg selv legger den opp. Derfor svarer jeg ut i fra det. At flertallet gjør det er et resultat av vidreformidling av erfaringer mellom ekvipasjer og treningsgrupper, ikke hva som nødvendigvis er "best". Begge variantene har potensiale til å funker like godt..

Uavhengig av rekkefølge gjelder fremdeles: legg en plan, gjennomfør den. Rundering er ikke øvelsen en skal prøve ut for mye nytt underveis i, det blir rotete (kan bli).

 

Jeg tror det er veldig variabelt hva som er vanlig innlæringsmetode etter hvilket miljø man trener i og hva man trener mot. Jeg har ikke vært borti å lære inn meldinga først i noen av klubbene og treningsgruppene jeg har vært med i. Og jeg har tidligere trent med flere som er og har vært på toppen i norge i nbf-konkurranser. Jeg prøver ikke å si det ikke er rett måte å gjøre det på altså. Fungerer sikkert like fint det. Men de miljøene jeg har trent rundering i har det vært vanlig å lære dem søket og mønsteret først, og så legge på meldinga når det begynner å sitte.

Gjorde det med han jeg har nå, og hadde vel fire-fem treninger med løsbitt før jeg begynte med fastbitt. Hadde ikke trent det utenom runderinga i det hele tatt, men tok et par repetisjoner på midtlinja med løsbittet først, og han fikk litt hjelp til å plukke opp fastbittet første gangen. Siden generell apportering er så godt innlært var ikke melding noe vi trengte trene spesielt på i det hele tatt, vi bare putta det inn når søket begynte å fungere bra. Eneste er at jeg ser poenget med å bruke løsbitt lengere tid før man begynner med fastbitt for å unngå feilmeldinger, selv om jeg ikke har hatt problemer med det. Så jeg gjør tydeligvis ting i helt motsatt rekkefølge av deg (det gjorde de NRH-folka jeg trente sammen med før også).

Ellers var faktisk dette en interessant diskusjon! Og jeg er helt enig dem som skriver at kamplek for mange hunder kan være mer press enn gøy selv om de tilsynelatende har bra kamp. Min hund har bra kamp, og jeg bruker ofte det i trening. Noen ganger i rundering også, men for det meste bruker jeg ball og godbit. Mest av hensyn til figurantene faktisk. Det er ikke alltid så lett å leke bra med en stor voldsom hund med kamplek. De skal leke bra så det er god belønning, men de skal ikke skape konflikt med hunden og ikke legge for mye press på den. Ball eller kong er mye enklere (og min hund kan belønnes med nesten hva som helst, så jeg er bortskjemt der). Min får også velge om han vil ha ball eller godbit. Har jeg det med får figurant med seg begge deler ut. Oftest vil han ha litt ball først og så godbiter. Jeg driter i hva han får. Poenget er at det skal være en forsterker han vil jobbe for. Og det må være noe han etterhvert vil måtte jobbe lenge for. Da er det etter mitt syn viktigere at hunden syns det er kult enn at det er den måten å belønne på som jeg mener er best. Hvorfor er det så viktig at hunden skal kampe? Det som er viktig er jo at den er lett å belønne og har vilje og evne til å jobbe selv når det blir tungt. 

Som nevnt tidligere har ikke jeg noe erfaring fra konkurranse, kun redningshund. Det er noen som gjør det slik, men de jeg har trent med og observert i action gjør det med melding først. Tror uansett ikke det er det viktigste i rundering, ettersom folk får til begge måtene. Det viktigste er vel at en ikke skal hoppe til neste trinn for brått, kvalitetssikre, noen baklengskjeder, og belønne på en slik måte at hunden er "med" hele tiden.

Er enig i det du skriver.

Bergljot: Med ikke introdusere for mye nytt tror jeg egentlig jeg mente at en bør ha en god rundering før en legger på melding, dersom en tar det den veien. I alle fall det jeg tenkte, om enn skrev litt upresist. Tanke og ord er ikke alltid i symbiose her i gården;P

Eleo:

Bergljot: Med ikke introdusere for mye nytt tror jeg egentlig jeg mente at en bør ha en god rundering før en legger på melding, dersom en tar det den veien. I alle fall det jeg tenkte, om enn skrev litt upresist. Tanke og ord er ikke alltid i symbiose her i gården;P

Ah, da forstod jeg litt bedre.

Eleo:

 

Paneaqe:

 

 

Eleo:

 

 

Elisabeth&Khao:

 

Det er flere måter å trene rundering på. Den tradisjonelle måten er å få inn meldinga først og deretter ta den ut i runderinga. Den andre måten (Canismetoden) er å trene melding og system hver for seg, for så og sette det isammen :)

 

 

Canismetode eller ikke, det er to måter å gjøre det på, forskjellen er rekkefølgen hovedsaklig. Snakker da ikke om metode, men hvordan en syr sammen runderingen, for en kan trene begge positivt.

Flertallet jeg har sett/snakket med lærer inn meldingen først, og det er stort sett de ekvipasjene jeg har sett i aksjon og slik jeg selv legger den opp. Derfor svarer jeg ut i fra det. At flertallet gjør det er et resultat av vidreformidling av erfaringer mellom ekvipasjer og treningsgrupper, ikke hva som nødvendigvis er "best". Begge variantene har potensiale til å funker like godt..

Uavhengig av rekkefølge gjelder fremdeles: legg en plan, gjennomfør den. Rundering er ikke øvelsen en skal prøve ut for mye nytt underveis i, det blir rotete (kan bli).

 

Jeg tror det er veldig variabelt hva som er vanlig innlæringsmetode etter hvilket miljø man trener i og hva man trener mot. Jeg har ikke vært borti å lære inn meldinga først i noen av klubbene og treningsgruppene jeg har vært med i. Og jeg har tidligere trent med flere som er og har vært på toppen i norge i nbf-konkurranser. Jeg prøver ikke å si det ikke er rett måte å gjøre det på altså. Fungerer sikkert like fint det. Men de miljøene jeg har trent rundering i har det vært vanlig å lære dem søket og mønsteret først, og så legge på meldinga når det begynner å sitte.

Gjorde det med han jeg har nå, og hadde vel fire-fem treninger med løsbitt før jeg begynte med fastbitt. Hadde ikke trent det utenom runderinga i det hele tatt, men tok et par repetisjoner på midtlinja med løsbittet først, og han fikk litt hjelp til å plukke opp fastbittet første gangen. Siden generell apportering er så godt innlært var ikke melding noe vi trengte trene spesielt på i det hele tatt, vi bare putta det inn når søket begynte å fungere bra. Eneste er at jeg ser poenget med å bruke løsbitt lengere tid før man begynner med fastbitt for å unngå feilmeldinger, selv om jeg ikke har hatt problemer med det. Så jeg gjør tydeligvis ting i helt motsatt rekkefølge av deg (det gjorde de NRH-folka jeg trente sammen med før også).

Ellers var faktisk dette en interessant diskusjon! Og jeg er helt enig dem som skriver at kamplek for mange hunder kan være mer press enn gøy selv om de tilsynelatende har bra kamp. Min hund har bra kamp, og jeg bruker ofte det i trening. Noen ganger i rundering også, men for det meste bruker jeg ball og godbit. Mest av hensyn til figurantene faktisk. Det er ikke alltid så lett å leke bra med en stor voldsom hund med kamplek. De skal leke bra så det er god belønning, men de skal ikke skape konflikt med hunden og ikke legge for mye press på den. Ball eller kong er mye enklere (og min hund kan belønnes med nesten hva som helst, så jeg er bortskjemt der). Min får også velge om han vil ha ball eller godbit. Har jeg det med får figurant med seg begge deler ut. Oftest vil han ha litt ball først og så godbiter. Jeg driter i hva han får. Poenget er at det skal være en forsterker han vil jobbe for. Og det må være noe han etterhvert vil måtte jobbe lenge for. Da er det etter mitt syn viktigere at hunden syns det er kult enn at det er den måten å belønne på som jeg mener er best. Hvorfor er det så viktig at hunden skal kampe? Det som er viktig er jo at den er lett å belønne og har vilje og evne til å jobbe selv når det blir tungt. 

 

 

Som nevnt tidligere har ikke jeg noe erfaring fra konkurranse, kun redningshund. Det er noen som gjør det slik, men de jeg har trent med og observert i action gjør det med melding først. Tror uansett ikke det er det viktigste i rundering, ettersom folk får til begge måtene. Det viktigste er vel at en ikke skal hoppe til neste trinn for brått, kvalitetssikre, noen baklengskjeder, og belønne på en slik måte at hunden er "med" hele tiden.

Er enig i det du skriver.

Bergljot: Med ikke introdusere for mye nytt tror jeg egentlig jeg mente at en bør ha en god rundering før en legger på melding, dersom en tar det den veien. I alle fall det jeg tenkte, om enn skrev litt upresist. Tanke og ord er ikke alltid i symbiose her i gården;P

Jeg har ikke prøvd å lære inn meldinga først, så hvordan det funker vet jeg ikke, men jeg vil tippe det kan funke akkurat like bra :) Og ja, man bør han en ganske god rundering før man legger på meldinga når du tar det den veien. Jeg hadde ikke begynt med tomslag enda da jeg la inn melding på han jeg har nå, men søket var veldig godt befesta først (og jeg begynte selvfølgelig ikke med tomslag samtidig som jeg la på melding). Forrige hunden min la jeg inn tomslag også før melding, og det fungerte vel strengt tatt akkurat like bra. Men med han jeg "gratis" fordi han har så god apportering utenfor runderinga. Så uansett vil jeg anbefalle å trene mye apportering med alle mulige gjenstander. Det får en igjen for i feltet også :)

Paneaqe:

Eleo:

 

Elisabeth&Khao:

 

Det er flere måter å trene rundering på. Den tradisjonelle måten er å få inn meldinga først og deretter ta den ut i runderinga. Den andre måten (Canismetoden) er å trene melding og system hver for seg, for så og sette det isammen :)

 

 

Canismetode eller ikke, det er to måter å gjøre det på, forskjellen er rekkefølgen hovedsaklig. Snakker da ikke om metode, men hvordan en syr sammen runderingen, for en kan trene begge positivt.

Flertallet jeg har sett/snakket med lærer inn meldingen først, og det er stort sett de ekvipasjene jeg har sett i aksjon og slik jeg selv legger den opp. Derfor svarer jeg ut i fra det. At flertallet gjør det er et resultat av vidreformidling av erfaringer mellom ekvipasjer og treningsgrupper, ikke hva som nødvendigvis er "best". Begge variantene har potensiale til å funker like godt..

Uavhengig av rekkefølge gjelder fremdeles: legg en plan, gjennomfør den. Rundering er ikke øvelsen en skal prøve ut for mye nytt underveis i, det blir rotete (kan bli).

 

Jeg tror det er veldig variabelt hva som er vanlig innlæringsmetode etter hvilket miljø man trener i og hva man trener mot. Jeg har ikke vært borti å lære inn meldinga først i noen av klubbene og treningsgruppene jeg har vært med i. Og jeg har tidligere trent med flere som er og har vært på toppen i norge i nbf-konkurranser. Jeg prøver ikke å si det ikke er rett måte å gjøre det på altså. Fungerer sikkert like fint det. Men de miljøene jeg har trent rundering i har det vært vanlig å lære dem søket og mønsteret først, og så legge på meldinga når det begynner å sitte.

Gjorde det med han jeg har nå, og hadde vel fire-fem treninger med løsbitt før jeg begynte med fastbitt. Hadde ikke trent det utenom runderinga i det hele tatt, men tok et par repetisjoner på midtlinja med løsbittet først, og han fikk litt hjelp til å plukke opp fastbittet første gangen. Siden generell apportering er så godt innlært var ikke melding noe vi trengte trene spesielt på i det hele tatt, vi bare putta det inn når søket begynte å fungere bra. Eneste er at jeg ser poenget med å bruke løsbitt lengere tid før man begynner med fastbitt for å unngå feilmeldinger, selv om jeg ikke har hatt problemer med det. Så jeg gjør tydeligvis ting i helt motsatt rekkefølge av deg (det gjorde de NRH-folka jeg trente sammen med før også).

Ellers var faktisk dette en interessant diskusjon! Og jeg er helt enig dem som skriver at kamplek for mange hunder kan være mer press enn gøy selv om de tilsynelatende har bra kamp. Min hund har bra kamp, og jeg bruker ofte det i trening. Noen ganger i rundering også, men for det meste bruker jeg ball og godbit. Mest av hensyn til figurantene faktisk. Det er ikke alltid så lett å leke bra med en stor voldsom hund med kamplek. De skal leke bra så det er god belønning, men de skal ikke skape konflikt med hunden og ikke legge for mye press på den. Ball eller kong er mye enklere (og min hund kan belønnes med nesten hva som helst, så jeg er bortskjemt der). Min får også velge om han vil ha ball eller godbit. Har jeg det med får figurant med seg begge deler ut. Oftest vil han ha litt ball først og så godbiter. Jeg driter i hva han får. Poenget er at det skal være en forsterker han vil jobbe for. Og det må være noe han etterhvert vil måtte jobbe lenge for. Da er det etter mitt syn viktigere at hunden syns det er kult enn at det er den måten å belønne på som jeg mener er best. Hvorfor er det så viktig at hunden skal kampe? Det som er viktig er jo at den er lett å belønne og har vilje og evne til å jobbe selv når det blir tungt. 

Flott svar dette. Jeg er bare blitt veldig opphengt i dette med lek.... siden dette er noe vi har jobbet så mye med fra før. Ser nå at det kan ta vinter og vår før vi kommer fremover om jeg henger meg fast her :) Hun har jo en enorm fart ut til figurantene, så det er ikke det det står på.

(beklager, er kaskje litt offtopic nå..)

Paneage: lot være å sitere nå, det ble så mye tekst.. Måtte bare kommentere at jeg syntes det var litt artig å lese at dere gjør det slik, for da jeg først tenkte igjennom rundering på egenhånd,tok jeg det som en selvfølge at jeg kunne legge på melding når runderingen satt. Men det var ikke slik jeg senere ble lært rundering, så jeg tenkte ikke så nøye på det, men jeg hørte at noen gjør det slik litt senere. En står forøvrig helt fritt til å legge opp akkurat slik en vil der jeg trente, så det er ikke en fastsatt regel. 

Forøvrig har jeg også tenkt på at enkelte raser kanskje er lettere å få til og rundere med melding først, mens andre motsatt. Dvs. "lystapportører", det kan gi ekstra motivasjon/mening for de å melde med apport fra starten av (bare en tanke), som f.eks den mye brukte labradoren.

Mens hunder som ikke er like apportlystne har mer utbytte av å trene de separat i starten, de fleste er jo meget glad i og søke. Så da vil de kanskje ha mer motivasjon i runderinga i starten uten at en blander inn apport.

Det er ikke en påstand, men en tanke som streifet meg. 

Er veldig off topic nå sikkert.... men artig med litt bruksdiskusjon! Er ikke de det er mest av:)

Og til TS: lek er nok riktig belønning i en slik øvelse, en vil jo ha hunden gira, er selvfølgelig balansegang. Men ikke vær redd for å variere leken og gjenstander litt, så lenge du vet det funker. Ved bruk av kun 1 type kong, så kaaaaan hun bli lei, men noen blir aldri lei den samme tingen... Min syntes i alle fall det var uhyre festelig med andre sine leker, og ikke bare sine som belønning:) Alt fra ball, kong, fille, bamse, taustomp, you name it.

Jeg vil bare oppklare at jeg ikke mente at tradisjonell metode betyr med negativ forsterkning. Jeg mente bare at det ikke er alle som setter på meldinga først.

Og, som sagt senere her, er det viktig at systemet er bra + meldinga er bra = Før man syr dette sammen til en øvelse

De jeg trener med (nrh) trener canismetoden, men så trener vi også med en gruppe som trener "tradisjonelt" med melding først. Jeg er fullt klar over at begge metodene kan fungere, og har ingen store erfaringer av hva som fungerer best. Så mye erfaring har jeg ikke :)

Jeg vil bare oppklare at jeg ikke mente at tradisjonell metode betyr med negativ forsterkning. Jeg mente bare at det ikke er alle som setter på meldinga først.

Og, som sagt senere her, er det viktig at systemet er bra + meldinga er bra = Før man syr dette sammen til en øvelse

De jeg trener med (nrh) trener canismetoden, men så trener vi også med en gruppe som trener "tradisjonelt" med melding først. Jeg er fullt klar over at begge metodene kan fungere, og har ingen store erfaringer av hva som fungerer best. Så mye erfaring har jeg ikke :)

Elisabeth&Khao:

Jeg vil bare oppklare at jeg ikke mente at tradisjonell metode betyr med negativ forsterkning. Jeg mente bare at det ikke er alle som setter på meldinga først.

Og, som sagt senere her, er det viktig at systemet er bra + meldinga er bra = Før man syr dette sammen til en øvelse

De jeg trener med (nrh) trener canismetoden, men så trener vi også med en gruppe som trener "tradisjonelt" med melding først. Jeg er fullt klar over at begge metodene kan fungere, og har ingen store erfaringer av hva som fungerer best. Så mye erfaring har jeg ikke :)

Jeg syntes selv det virker som om det har liten rolle ifht det ferdige resultatet dersom det er gjort grundig.. Siden begge metodene tydligvis er mye i bruk av erfarne og dyktige hundefolk som kan vise til godkjente redningshnuder og meritter fra bruksmiljøet (som Panage nevnte). Det er mange veier til Rom, og begge metodene kan tydligvis vise til et mangfold av resultater.

Dersom noen har fordeler/ulemper i direkte sammenligning hadde det vært morro å lese:)  

Og jeg nevnte det med positiv trening litt for å unngå kommentar/diskusjon om positiv vs. tradisjonell, skjønte hva du mente, var bare "i tilfelle rottefelle".

Takk for at dette blir diskutert.

Jeg slites litt når det kommer til dette med belønning. Jeg tenekr også sånn som den her oppe som poengterer at det vikrtigste er å belønne hunden med det den oppfatter som belønning, fremfor det vi synes er den beste belønningen.

Selv har jeg en hund som fungerer utmerket på matbelønning i rundering. Hun blir ikke overstadig tørst (som noen argumenterer med) og hun holder det gående med jevn intensitet hele veien (noen hevder at mat virker dempende).

Min hund ble neppe stimulert med lek som valp, så for henne er det ikke naturlig å leke på den måten vi ser for oss. Hun jager ikke ball overhodet, og det er tydeligvis belastende for henne å slåss om ressurser på kloss hold (drakamp). Hun fungerer best når leken holdes unna kroppen på fører (pelsfille på stang er supert! Men prøv å dra med det ut i felten..). For å få til lek med henne har jeg måttet klikke det frem, spontan gjenstandsinteresse er nærmest ikkeeksisterende hos hunden. Hun leker nå noenlunde stabilt med meg (selv om jeg tydelig ser at dette er en øvelse for henne på lik linje som alle andre øvelser), men meget sjelden med fremmede (like lite som hun adlyder deres andre kommandoer).

Min hund er ikke supergira på fremmede, og hun leker altså ikke noe særlig. Men hun er en flott runderingshund, fordi hun liker å løpe og hun liker å søke. Og matbelønning tar hun fra absolutt hvem som helst, så jeg trenger ikke spesielt flinke eller erfarne figuranter der ute. Jeg kan strengt tatt plassere hvem som helst der ute, så lenge jeg utstyrer de med litt god mat. Sånn sett kan jeg for så vidt se gode fordeler ved å bruke mat som belønning i denne typen øvelse, hvor man er avhengig av figuranthjelp. Men i kontakt med NRH fikk jeg nærmest inntrykk av at lekbelønning var en absolutt forutsetning? Hvorfor er det sånn at mange er så opphengt i at det skal være lek?  

Jeg er bevisst på å styrke leken i hunden, mest fordi mange legger så stor vekt på dette - og også fordi jeg ser for meg at det å kunne leke også stimulerer gjenstandsinteressen og dermed kan hjelpe ifht sportrening og teigsøk. Men jeg tviler på at jeg noen gang kommer dithen med henne at hun selv oppfatter lek som belønning. Langt mindre med fremmede figuranter. Dermed tenker jeg at å bruke lek i stedet for mat i runderingstrening -på min hund- egentlig blir å belønne jobb med mer jobb. Jeg tviler på at det vil øke motivasjonen og suget ut mot figurant.

Jeg har trent inn søksmønsteret først, fordi de jeg startet å rundere med gjorde det på den måten. Med neste hund kommer jeg definitivt til å lære inn meldingen først. For meg virker det rett og slett mer logisk, at det er lettere å sette på søksmønster enn det er å legge til en helt ny adferd på et gjennomarbeidet mønster. Mulig jeg tar feil :) Men nå er jeg nå her hvor jeg er med denne hunden, og vi er der hvor hun er helt stødig på flyinga. Vi rakk såvidt å introdusere blindslag (tomme slag), før jeg flyttet. Den nye gruppen jeg tenker å trene med, trener motsatt (melding først), så nå vet jeg ikke helt hvordan det er best at jeg går videre. Når setter dere på melding, dere som har trent frem via "canismetoden"? 

Rødhette&Ulven:

Min hund er ikke supergira på fremmede, og hun leker altså ikke noe særlig. Men hun er en flott runderingshund, fordi hun liker å løpe og hun liker å søke. Og matbelønning tar hun fra absolutt hvem som helst, så jeg trenger ikke spesielt flinke eller erfarne figuranter der ute. Jeg kan strengt tatt plassere hvem som helst der ute, så lenge jeg utstyrer de med litt god mat. Sånn sett kan jeg for så vidt se gode fordeler ved å bruke mat som belønning i denne typen øvelse, hvor man er avhengig av figuranthjelp. Men i kontakt med NRH fikk jeg nærmest inntrykk av at lekbelønning var en absolutt forutsetning? Hvorfor er det sånn at mange er så opphengt i at det skal være lek?  

Jeg er bevisst på å styrke leken i hunden, mest fordi mange legger så stor vekt på dette - og også fordi jeg ser for meg at det å kunne leke også stimulerer gjenstandsinteressen og dermed kan hjelpe ifht sportrening og teigsøk. Men jeg tviler på at jeg noen gang kommer dithen med henne at hun selv oppfatter lek som belønning. Langt mindre med fremmede figuranter. Dermed tenker jeg at å bruke lek i stedet for mat i runderingstrening -på min hund- egentlig blir å belønne jobb med mer jobb. Jeg tviler på at det vil øke motivasjonen og suget ut mot figurant.

Argumentet med å bruke lek er jo for å holde intensitet og motivasjon oppe, virker dette motsatt på din hund, så mener jeg at du selvfølgelig ikke skal bruke lek som belønning før leken ER belønning. Jeg vet om fler hunder i NRH også som er/har vært godkjente ved hovedsakelig å bruke mat. Selvom lek er det mest vanlige og ofte å foretrekke i forhold til intensitet.

Ja, mat kan dempe, men forventningen til mat trenger ikke være dempende overhodet. Så klarer du å opprettholde en høy forventning til belønningen gjennom hele løypa (uavhengig om det er mat eller lek), ja så har du kommet et godt stykke på vei.

kmb:

Rødhette&Ulven:

Min hund er ikke supergira på fremmede, og hun leker altså ikke noe særlig. Men hun er en flott runderingshund, fordi hun liker å løpe og hun liker å søke. Og matbelønning tar hun fra absolutt hvem som helst, så jeg trenger ikke spesielt flinke eller erfarne figuranter der ute. Jeg kan strengt tatt plassere hvem som helst der ute, så lenge jeg utstyrer de med litt god mat. Sånn sett kan jeg for så vidt se gode fordeler ved å bruke mat som belønning i denne typen øvelse, hvor man er avhengig av figuranthjelp. Men i kontakt med NRH fikk jeg nærmest inntrykk av at lekbelønning var en absolutt forutsetning? Hvorfor er det sånn at mange er så opphengt i at det skal være lek?  

Jeg er bevisst på å styrke leken i hunden, mest fordi mange legger så stor vekt på dette - og også fordi jeg ser for meg at det å kunne leke også stimulerer gjenstandsinteressen og dermed kan hjelpe ifht sportrening og teigsøk. Men jeg tviler på at jeg noen gang kommer dithen med henne at hun selv oppfatter lek som belønning. Langt mindre med fremmede figuranter. Dermed tenker jeg at å bruke lek i stedet for mat i runderingstrening -på min hund- egentlig blir å belønne jobb med mer jobb. Jeg tviler på at det vil øke motivasjonen og suget ut mot figurant.

 

Argumentet med å bruke lek er jo for å holde intensitet og motivasjon oppe, virker dette motsatt på din hund, så mener jeg at du selvfølgelig ikke skal bruke lek som belønning før leken ER belønning. Jeg vet om fler hunder i NRH også som er/har vært godkjente ved hovedsakelig å bruke mat. Selvom lek er det mest vanlige og ofte å foretrekke i forhold til intensitet.

Ja, mat kan dempe, men forventningen til mat trenger ikke være dempende overhodet. Så klarer du å opprettholde en høy forventning til belønningen gjennom hele løypa (uavhengig om det er mat eller lek), ja så har du kommet et godt stykke på vei.

Argumentet til å bruke mat kan også være for å få ned intesivitet, det er mange "heite" hunder som brenner av kruttet tidlig i løypa. Så en har begge sider av saken avhengig av individene.

Forøvrig er poenget å forsterke adferd, og funker det bra med mat/godbit, så er ikke det noe problem. Jobben i seg selv er ofte også en slags belønning, og ikke alle trenger voldsomme forsterkere. Du kjenner jo uansett hunden din bedre enn andre.

Isolert sett så ville jeg holdt meg til det du vet fungerer i trening, og forsterke lek på "fritiden".

Siden jeg egentlig synes det er ganske kjedelig å diskutere problemer som bånd/ikke bånd, biting, tissing på gulvet osv, og når det nå først er en tråd som er mer bruksrettet, så kupper jeg litt og bumper denne.

Er det noen som har noe erfaring med pendelhals i runderingssammenheng, og da gjerne med hals hos fører? Dvs det blir en meldingsform alla bringkobbel, bare med hals isteden for noe i kjeften.

Mine tanker rundt dette er at feilmelding, eventuelt miste bittet på veien, muligens blir et mindre problem (så sant premissene for dette blir trent inn riktig).

Skal man først velge hals som melding, så slipper man problemet med at hunden til en hver tid (og uavhengig av hvordan figurant opptrer) må stå og halse nærme en "fremmed".

Har møtt få som har konkrete erfaringer med dette i Norge.

kmb:

 

Ja, mat kan dempe, men forventningen til mat trenger ikke være dempende overhodet. Så klarer du å opprettholde en høy forventning til belønningen gjennom hele løypa (uavhengig om det er mat eller lek), ja så har du kommet et godt stykke på vei.