Jeg får nok ikke kjøpe hund nr 2 ennå, men har forelsket meg i Cocker spanielen. Aner ikke hvordan de er å eie, så vil gjerne høre fra cocker eier Vet at det er forskjell fra hund til hund, men noen likheter finnes det alltid. Er de gode familihunder? Rolig inne? Plaget med noe spesielle sykdommer? Mye syk? Lett å ha med å gjøre?

Håper noen har lyst å fortelle om sin erfaring

så gøy at du er interessert i cokcer spaniel! Det er en herlig rase!

Kan fortelle litt om min hann,og mitt syn på rasen =)

Min gutt er altså straks 11mnd,så han er jo i puberteten med noen sprelske dager. men sånn generelt er han veldig aktiv ute,og rolig inne(så sant han får brukt seg litt både fysisk og mentalt) Cockere elsker å være med "menneskene sine",å vil som regel være midtpunktet å være tilstede der det skjer. Min cocker kan ligge å sove,å tusler jeg på kjøkkenet,ja så tusler han nysgjerrig etter å legger seg ved beina mine om jeg stopper for å gjøre noe.

cockere tåler ikke røff behandling og harde treningsmetoder,da de ikke finner seg i det rett å slett,da de kan finne på å ta igjen.. men trener du positivt med f.eks lek eller godis har du en hund som nærmest gjør alt.. Min elsker både lek og mat å gjør alt for en liten smule eller en liten drakamp.

Det har vært (og er vel noe ennå) dårlig avl på cockeren,så vær obs når du velger oppdretter. mye dårlig (spes) gemytt er å finne. Å sjekk helsestatuser,slik som hd/ad og at de er øyelyst frie for øyesykdommer.

En cocker er veldig lettlært,men en 100% lydig hund til enhver tid kan være litt mye for langt,de kan finne på noe rampestreker,men det er vel bare noe av sjarmen ved de ;)

velger du cocker,kan jeg garantere deg en logrende hund som gir deg mange latterkick og glede i hverdagen! De er noen herlige skapninger! Er 99,9% sikker på at min neste hund også blir cocker ;)

Tipper Pokoli kommer på banen her snart også,hun gir mange gode svar om cockeren ;)

Det er helt vidunderlig :)

De er veldig gode familiehunder på den måten at de er utrolig sosiale og glade i menneskene sine. De elsker å være i midten av alt som skjer. De regner seg selv som del av familien og forventer dermed å få være med på alt :) Dette kan være positivt fordi de ikke krever så mye så lenge de får være med familien sin. Men også litt slitsomt fordi de vil være med på alt hele tiden og ikke er veldig glade i alenetid. Selv om de selvsagt kan trenes til det også.

De kan godt være veldig rolige og bedagelige inne. De er kosedyr som bare elsker tid i sofaen sammen med menneskene sine! Klø de på magen så ligger de som slakt ;) Selvsagt må de først ha normalt med tur og lek ute før de slapper av. Men de er ikke kravstore, de trenger tur, litt lydighetstrening og litt hjernetrim. De liker godt å bruke nesa, så søksøvelser er ypperlig :)

De er generelt veldig lekne, det kombinert med matvrak-tendensen gjør de veldig trenbare. Men kun med positive metoder, de tåler ikke korreksjonstrening, da blir de lett usikre og utagerende. De er lette å motivere og lette å distrahere. Så de lærer fort og blir lydige, men selv de lydigste kan glemme en gang iblant at de er lydige. Man må ha humor med en cocker, for cockeren har humor :)

Det er en relativt frisk rase, men de har jo sitt som alle andre. Noen er utsatt for hyppige ørebetennelser. Men min erfaring er at om man er flink til å holde pelsen kort rundt øregangene og ellers lar ørene være i fred så skal man være uheldig om man får problemer. Øyne og hd skal sjekkes på avlsdyr.

En ting man skal være obs på er at det er en hunderase som ikke liker å bli bøllet med. De er ofte glade i barn, men blir fort skeptiske om barn er hardhendte med de. Så de trenger en familie som forstår seg på hundespråk og som trener positivt. Da er de helt nydelige dyr døgnet rundt :) Eneste problemet som av og til kan komme er førhøyet ressursforsvar i noen individer. Men det kan man forebygge.

Jeg elsker denne rasen, de er alltid glade og vennlige, og de har masse personlighet (som igjen kommer med sterke meninger :P)

Junior&Knerten:

Tipper Pokoli kommer på banen her snart også,hun gir mange gode svar om cockeren ;)

Haha, du kjenner meg visst godt. Men jeg hadde ikke trengt å skrive for du fikk med alt det viktigste :)

pokoli:

Men kun med positive metoder, de tåler ikke korreksjonstrening, da blir de lett usikre og utagerende.

Hva er "korreksjonstrening"? Og hvordan blir de da utagarende og usikre?

Michael

MichaelFossum:

pokoli:

Men kun med positive metoder, de tåler ikke korreksjonstrening, da blir de lett usikre og utagerende.

Hva er "korreksjonstrening"? Og hvordan blir de da utagarende og usikre?

Michael

 

Kjedelig å vente på å komme seg på tur Michael? :)

Ja, litt irritert: været var ikke på vår side, alt utsatt 5 dager, bra at det finnes marker her hjemme! Men snart slipper dere annet enn tilfeldige innhopp fra meg kjære Canisianere, jaktsesongen er laaaaaaaaaang!

Michael

MichaelFossum:

 

Ja, litt irritert: været var ikke på vår side, alt utsatt 5 dager, bra at det finnes marker her hjemme! Men snart slipper dere annet enn tilfeldige innhopp fra meg kjære Canisianere, jaktsesongen er laaaaaaaaaang!

Michael

Ikke forlat oss da MF. Til tross for motstridende meninger synes ihvertfall jeg at du er et ´friskt pust´ (eller kanskje ´dårlig ånde´ - alt etter som hvor uenige vi er) her på forumet

Forsøker du å hinte at jeg må børste tennene oftere?

/M

MichaelFossum:

Forsøker du å hinte at jeg må børste tennene oftere?

/M

 

Hehe, neida, det var en metafor. Ville bare si at jeg håper ikke du forlater Canis :-)

(Men når vi er inne på emnet ´børste tennene´ så kan du jo ikke det - tannbørsten er jo mest sannsynlig laget i Kina ) Beklager til TS for litt avsporing forresten.

Derfor har jeg også sluttet å börste.....

Fullstendig avsporing men men...

Michael

Ha ei flott jakt Michael..kos deg i jellet, og nyt både natur, hund og opplevelser! Så får du kikke innom oss innimellom skuddsalvene :)

MichaelFossum:

 

pokoli:

 

Men kun med positive metoder, de tåler ikke korreksjonstrening, da blir de lett usikre og utagerende.

 

 

Hva er "korreksjonstrening"? Og hvordan blir de da utagarende og usikre?

Michael

 

Folk som bruker fysisk straff og tvang i treningen har ofte opplevd at cockere reagerer med å bli uforutsigbare og aggressive. De tåler denne typen trening dårlig. Jeg brukte nok ikke korrekte ord, men det er viktig for folk å vite at denne rasen fungerer mye bedre med positive treningsmetoder (positiv forsterkning og negativ straff) enn med tradisjonelle metoder (inkludert positiv straff). Med positiv trening kan du få en cocker til å gjøre hva som helst med logrende hale :) Bruker man straff så risikerer man å få en utagerende cocker som ikke trives.

Også OT men litt i relatert alikevel.

Har dere som selv har Cockere opplevd "the red rage"? Altså at de røde hundene er mer aggressive/blir lettere utagerende enn andre farger?

Har hørt de var sånn for X antall år siden av min bestefar som hadde en cocker, en blue roan, fordi det var så dårlig gemytt på de røde. Dette var på 60-tallet (før min tid).  Bare nysgjerrig om det fortsatt er noen slike tendenser.

Snowshow:

Også OT men litt i relatert alikevel.

Har dere som selv har Cockere opplevd "the red rage"? Altså at de røde hundene er mer aggressive/blir lettere utagerende enn andre farger?

Har hørt de var sånn for X antall år siden av min bestefar som hadde en cocker, en blue roan, fordi det var så dårlig gemytt på de røde. Dette var på 60-tallet (før min tid).  Bare nysgjerrig om det fortsatt er noen slike tendenser.

Rage syndrom er heldigvis veldig uvanlig. Tror det er mere eller mindre avlet bort nå. Men ja, de røde cockerne var mer utsatt for dette enn de andre fargene. Jeg har lest endel om cocker rage. Og flere som jobber med det mener at veldig mange er feildiagnostisert. Rett og slett cockere som utagerte fordi de ikke tåler for tøff behandling, straff i trening osv.
Ved ekte rage skal man se en ekstrem og plutselig forandring i hunden. Aggressive angrep helt utav det blå. Det går over like plutselig som det kom, og hunden virker veldig forvirra og lei seg etter episoden. Det er spekulert i om det er en type epileptisk avfall. Noen rage hunder har svart positivt på epilepsi medisiner. Uansett er rage syndrom ekstremt sjeldent. 
Det sies jo i tillegg at de røde er mer temperamentsfulle, og resten av de ensfargede generelt. Men hvorvidt det er sant aner jeg ikke. Jeg vokste opp med tre røde cockere i mitt liv og to blue roan (ikke våre, men venners). De var alle nydelige vesener.
Den røde jeg har nå har ikke det beste gemyttet. Hun har et forhøyet ressursforsvar som går utover andre hunder. I tillegg er hun litt nervøs. Men det er vanskelig å si om det er dårlig avl eller fordi hun ble mishandlet som valp (ikke av meg, jeg overtok ved fire måneder). Ellers er hun bare snill og glad :) 
Og, nei, jeg har aldri sett eller opplevd en hund med rage syndrom heldigvis :) 

pokoli:

 

 

Folk som bruker fysisk straff og tvang i treningen har ofte opplevd at cockere reagerer med å bli uforutsigbare og aggressive. De tåler denne typen trening dårlig. Jeg brukte nok ikke korrekte ord, men det er viktig for folk å vite at denne rasen fungerer mye bedre med positive treningsmetoder (positiv forsterkning og negativ straff) enn med tradisjonelle metoder (inkludert positiv straff). Med positiv trening kan du få en cocker til å gjøre hva som helst med logrende hale :) Bruker man straff så risikerer man å få en utagerende cocker som ikke trives.

Nå forsøker du – som så mange andre - å bekrefte en myte : «Folk som bruker fysisk straff og tvang i treningen....» Hvem er det som baserer trening på fysisk straff? De jeg kjenner som kan tenke seg å bruke en fysisk korrigering i unntakstillfeller «bruker» ikke dette som et system. De – og jeg – arbeider hovedsaklig med positiv forsterkning: belønninger og ros. Derimot så kan korrigeringen komme når en hund som vet vad som forventes av den bryter mot dette – og da i situasjoner som er av dignitet. (en fysisk korrigering betyr ikke det samme som grisebank, slag og spark...)

Mange tror at den egne rasen er så veldig spesiell og må behandles på en unik måte. Jeg har sett enormt mange Cockere som brukes på jakt – dette i mange land. Jeg har også en Cocker selv. Felles for min og alle de jeg har sett er at de har eiere som eventuelt er villige til å korrigere fysisk når dette er nødvendig OG at deres hunder langt fra viser tegn på utagering, aggressivitet eller uforutsigbarhet. Tvert imot så er arbeidslysten enorm og da med GLAD logrende hale (noe som er et problem da det ofte slutter med halesår etter jakt og til slutt  amputering, avlsproblem?...)

Min egen har blitt korrigert – dog ytterst få ganger - og er en herlig liten hund som elsker alle mennesker og hunder, hun er en liten engel! Cockere er fantastisk lett-dresserte, faktisk lettere enn de fleste andre raser.

Jeg er derfor ikke helt enig i at en Cocker ikke skulle tåle en tilsnakkelse uten å blir sur og vanskelig.

Cockere, andre spanieler samt visse retrievere velger dog det man i Sverige kaller det «tredje alternativet» : Når det blir litt press eller stress så blir de ikke veldig ulydige men de lyder heller ikke, de bare kobler  helt ut og håper det går over. (legger seg ned, nekter å jobbe). OM man aksepterer dette så får man store problemer i treningen.....

MEN,  jeg kan si at jeg sett mye rart i jaktprøve-miljøet blant spaniels: sjelden har jeg sett så mye hundebanking som innen det miljøet – 99.9% totalt unødvendig da disse hundene som sagt er veldig lette å trene. Som erfaren innen andre jakthunds-raser så ble jeg sjokkert når jeg skulle sette meg inn i miljöet runt spaniels!

Dessverre så ser man mye dårlig mentalitet blant Cocker idag- som regel hos de rene utstillingslinjene – dette må vi nok sette på kontoen for dårlig avl.

Ang. «Red-rage» eller «Cocker-rage» så har jeg faktisk opplevd dette en gang. Dette var den eneste hunden jeg har hatt på privattrening som jeg ga opp og anbefalte eieren avliving.....den ble avlivet....

Angelcharm: Takk!

Michael

MichaelFossum:

 

 

Nå forsøker du – som så mange andre - å bekrefte en myte : «Folk som bruker fysisk straff og tvang i treningen....» Hvem er det som baserer trening på fysisk straff? De jeg kjenner som kan tenke seg å bruke en fysisk korrigering i unntakstillfeller «bruker» ikke dette som et system.

Virkelig? Gidder du å diskutere metoder selv i en liten tråd om en hunderase? Du er klar over at veldig mange bruker straff og korrigering helt feil? Du nevnte til og med at du hadde sett det i spaniels miljøet. Du tror ikke den behandlingen kan ha noe med det dårlige ryktet å gjøre? Kanskje en god grunn til å oppfordre potensielle spaniel eiere til å fokusere på positiv trening som hundene kan blomstre under? På noen hunder går det utrolig nok greit med mye straff, gjør det med en cocker og du kan ødelegge den. Og ødelagte spanieler tar igjen. Dermed er det veldig små marginer om man skal bruke straff mot en cocker. Som du sier, de er lettrente og korrigering er sjeldent nødvendig selv for dere som bruker det. Det er myke dyr som lar seg trene så lenge man sammarbeider med de og gir de litt plass til å finne ut av ting. Med positive metoder er du garantert en logrende og trygg spaniel. Og jeg synes det er mye tryggere å basere treningen på kun positive metoder på familiehunder. Da kan man nemlig ikke ødelegge hunden selv om man gjør feil. Dessuten kan man helt fint trene hunder helt risikofritt og effektivt med positive metoder, så hvorfor gidde noe annet. Jeg sa forresten ikke at de ikke tåler en liten tilsnakkelse. Jeg sa at de blir lett usikre om man velger å trene med straff og tvang, noe som er tilfelle. Og en av grunnene til at jeg elsker rasen, de finner seg ikke i å bli behandlet urettferdig. Men med rettferdig behandling er de verdens snilleste og jobber for deg så lenge du ønsker. Ellers er jeg enig i at de er arbeidsglade skapninger. Og det har vært et problem med dårlig avl. Men det er blitt bedre, så om man velger linjer med omhu får man en stabil og herlig hund.

pokoli:

Snowshow:

Også OT men litt i relatert alikevel.

Har dere som selv har Cockere opplevd "the red rage"? Altså at de røde hundene er mer aggressive/blir lettere utagerende enn andre farger?

Har hørt de var sånn for X antall år siden av min bestefar som hadde en cocker, en blue roan, fordi det var så dårlig gemytt på de røde. Dette var på 60-tallet (før min tid).  Bare nysgjerrig om det fortsatt er noen slike tendenser.

 

Rage syndrom er heldigvis veldig uvanlig. Tror det er mere eller mindre avlet bort nå. Men ja, de røde cockerne var mer utsatt for dette enn de andre fargene. Jeg har lest endel om cocker rage. Og flere som jobber med det mener at veldig mange er feildiagnostisert. Rett og slett cockere som utagerte fordi de ikke tåler for tøff behandling, straff i trening osv.
Ved ekte rage skal man se en ekstrem og plutselig forandring i hunden. Aggressive angrep helt utav det blå. Det går over like plutselig som det kom, og hunden virker veldig forvirra og lei seg etter episoden. Det er spekulert i om det er en type epileptisk avfall. Noen rage hunder har svart positivt på epilepsi medisiner. Uansett er rage syndrom ekstremt sjeldent. 
Det sies jo i tillegg at de røde er mer temperamentsfulle, og resten av de ensfargede generelt. Men hvorvidt det er sant aner jeg ikke. Jeg vokste opp med tre røde cockere i mitt liv og to blue roan (ikke våre, men venners). De var alle nydelige vesener.
Den røde jeg har nå har ikke det beste gemyttet. Hun har et forhøyet ressursforsvar som går utover andre hunder. I tillegg er hun litt nervøs. Men det er vanskelig å si om det er dårlig avl eller fordi hun ble mishandlet som valp (ikke av meg, jeg overtok ved fire måneder). Ellers er hun bare snill og glad :) 
Og, nei, jeg har aldri sett eller opplevd en hund med rage syndrom heldigvis :) 

Takk for svaret :)

Bra de har klart og avle seg ganske bra bort i fra dette. For det høres ikke spesielt trivlig ut med en slik hund.

Er det noen forskjeller på om man skaffer seg en ensfarget Cocker Spaniel eller en flerfarget. Er det noen farger man bør styre unna? 

Er det noen oppdrettere som kan anbefales/advares mot? Ønsker å skaffe oss en Cocker Spaniel allerhelst rød eller sort, da vi synes ensfargete er de fineste. Vi ønsker oss primært en familiehund. Bør man styre unna utstillinghunder? Er det noen som vet om noen som planlegger valpekull som kan anbefales? Bor i Alta! 

kjenner en oppdretter som mener at man absolutt bør styre unna de røde, men det er da i Polen (vet ikke om det har mye å si)

De ensfargede, og da spesielt røde skal ha vært mest utsatt for dårlig psyke under den dårlige avlen har jeg lest. Men idag vil jeg tro at det viktigste er oppdretter og linjer. Gjør grundig undersøkelser og se at oppdretter er av typen som avler på godt gemytt og god helse :) Jeg nøler ikke med å skaffe meg rød cocker igjen, men farge er jo selvsagt minst viktig, alle cockerne er nydelige :)

Ang cocker til familiehund. De ensfarga har ofte mer pels. Med svart på førsteplass og rød på andre. Skal en ikke stille, kan en jo lage seg en kortklipp, men litt mer pelsstell blir det likevel.

De fleste jeg kjenner er noen store kosegriser som helst vil være i midten av der det skjer. De kan lage litt lyd, fx hvis de synes de hører noe eller for å få oppmerksomhet.

Glade i å bruke nesa, jobber gjerne :-)

MichaelFossum:

 

pokoli:

 

Men kun med positive metoder, de tåler ikke korreksjonstrening, da blir de lett usikre og utagerende.

 

 

Hva er "korreksjonstrening"? Og hvordan blir de da utagarende og usikre?

Michael

 

Trening med bruk av positiv straff kan føre til en passiv hund som er redd for å gjøre feil. Den assosierer eien med ubehaget og ønsker ikke å trene med eieren. Og når eieren blir sint, kan hunden bli sint tilbake. Bare settere og retrievere som er så snille at de ikke gjørt sånt ;)

Jørn-Ivar:

Er det noen forskjeller på om man skaffer seg en ensfarget Cocker Spaniel eller en flerfarget. Er det noen farger man bør styre unna? 

Er det noen oppdrettere som kan anbefales/advares mot? Ønsker å skaffe oss en Cocker Spaniel allerhelst rød eller sort, da vi synes ensfargete er de fineste. Vi ønsker oss primært en familiehund. Bør man styre unna utstillinghunder? Er det noen som vet om noen som planlegger valpekull som kan anbefales? Bor i Alta! 

Min er brun og har vanvittig mye pels. Men er også veldig pen da ;)

Sjekk www.spaniels.org og valpeformidlingen. På siden vil du også finne info om oppdrettere og aktuelle kull i fremtiden.

Ellers så har min oppdrettet et kull nå som er leveringsklare i desember (blue roan og orange roan), men de holder til utenfor Stockholm. Litt langt kanskje?

Flotte tilbakemeldinger! Tenker en del på hva som er best. Vet om noen som planlegger Sorte/røde Cocker Spaniel valper til neste år. Hva er det viktig å passe på når man skal skaffe seg Cocker Spaniel valp? Vet også om flerfargete som er til salgs. Det mange ting å vurdere i forbindelse med å skaffe seg valp. Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre! Hva må man regne med å betale for en valp? Hva er akseptabel pris?