Har hunden noen gang vist negativ atferd til deg som leder/fører som biting/knurring osv?

Vi har nå hatt vår tispe i 13 mnd og har enda ikke opplevd dette (ikke at jeg tror det er normalt da). Men forekommer dette?

Hvis dette skjer med hunden min vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.. Hadde ikke vært mye gøy hvertfall..

Ja, det har hun, men har kun oppfattet det som tullete unghundoppførsel

Nei, jeg har aldri gitt hunden min noen grunn til å reagere så kraftig. En frisk hund som knurrer, glefser og biter føler seg sannsynligvis ekstremt truet (med mindre det er i lek eller valpebiting). Så dette er ikke noe friske hunder gjør uten grunn. Om man opplever sånt så må man som oftest gå i seg selv for å finne feilen.

Eneste min hund har gjort er at hun kom til uhell for å nype meg en gang hun havna i slosskamp med en annen hund. Jeg dro henne bort fra den andre hunden og min hund glefsa vilt rundt seg som en overslagshandling. Da fikk jeg et blåmerke :)

Syke hunder, eller hunder med smerte kan finne på å glefse etter folk de normalt stoler på. Det er bare noe man kan være obs på om uhellet er ute. Man skal alltid være ekstra varsom rundt dyr som har sykdom og smerte. Siden de ikke kan forklare hvordan de har det så hender det de overreagerer på ting.

Knurring er forøvrig noe mennesker har en tendens til å overreagere på. Folk tror ofte at hunden truer, eller forsøker å sjefe. Men i realiteten er knurring bare en veldig nyttig del av hundens språk. Om hunden knurrer så er det vårt ansvar å finne ut hvorfor slik at vi kan passe på at hunden ikke presses unødig.

Hunder er dyr, det er noe vi ofte glemmer, de snakker hundespråk. Knurring, og til og med snapping/glefsing, er sterke avstandssøkende signaler. Det er ikke noe hunden gjør for å skade, men for å forklare at den føler seg ukomfortabel og trenger mer avstand. Når hunden biter så er det gått alt for langt, vi skal ha plukket opp signalene, og løst problemet lenge før det føles nødvendig for en hund å bite.

Kom på at den bestemte lille frøkna mi kan protestbjeffe mot meg om jeg ikke lar henne bli med ut i ganga for å slippe inn gjester. Det er egentlig bare litt morsomt for det er så tydelig furting, hun bjeffer og lager sånne misfornøyde grumle/knurrelyder. Men hun er en hund som prater mye, og det er slik hun sier at hun ikke liker å bli ekskludert :) 

Nei, aldri, bortsett fra under lek, men det blir jo noe annet. Det hender det kommer ett bjeff hvis hun leker og mener at vi skal være med, og vi kanskje ikke mener det samme. Et lavt bjeff, også fortsetter hun for seg selv :)

Jeg får kjeft av staffen hver gang hun står bundet og mener man skal slippe henne løs, hvis hun mener man er for treig med å åpne bilbur eller generelt andre ting som går på tålmodighet :p

Ja vi opplevde det på slutten før Gracie ble avlivd. 

Hun gjorde det hvis hun lå i sengen sammen med oss - vi koste som vi har gjort så mange ganger før og plutselig kunne hun knurre/gjøre utfall/snappe etter oss. Vi stoppet jo i forundring hva vi gjorde men hun la seg ned etterpå akkurat der hun lå. Vi merket at hun gjorde det hvis vi fokuserte begge to for mye på henne så vi sluttet jo å gjøre det men hun kunne uansett snappe tilsynlatende uten grunn. 

Jeg tror ikke hun hadde det godt:(

Den ene hunden min som jeg adopterte som voksen har knurret til meg en gang, da jeg prøvde å flytte henne mens hun lå og sov. Den andre som jeg oppdro fra han var valp har aldri knurret til meg, og jeg har "provosert" han mer enn å bare flytte han.

Tror det har veldig mye med oppdragelse å gjøre. Vi har også 7 katter, og ingen av dem har noensinne "sagt ifra" med knurring og fresing når vi håndterer dem og irrettesetter dem. Men jeg har jobbet med andre folks katter, og kjenner mange som har katt, og nesten alle disse kattene har veldig lav terskel for å si ifra.

Tror ikke det alltid dreier seg om aggresjon heller, kan like gjerne være at hunden har lært å manipulere med knurring, hvis den ikke har lyst til å gjøre noe bare knurrer eller biter den så får den være i fred.

Ja, min store og eldste hund har knurret to ganger og vil sikkert knurre igjen om jeg ikke tar hensyn i akkurat den situasjonen som han er litt irritabel.
Han er morgengretten, og minsten og jeg er definitivt ikke det;) Dersom han vekkes av at vi er litt voldsomme og leker og tøyser i senga, så begynner han å lage rare lyder. Da må vi gi oss. Men hvis vi ikke klarer å roe oss 100% ned på kort, kort tid, og minsten tilfeldigvis tar en raptus som inkluderer å hoppe på ryggen hans og satse derfra igjen, så knurrer han, og han mener det! (da knurrer forsåvidt samboer også til oss, så vi er ikke voldsomt populære å ha i senga lørdags morgen, nei..) 

Har skjedd to ganger over kort tid, og det var i vår-sommer, så vi jentene lærer jo etterhvert hvordan vi kan ta hensyn til morgentrøtte gubber.
Ellers knurret eldsten for første gang da han sov i senga og jeg bøyde meg ivrig over ham og klemte ham. Idiotisk ting av meg å gjøre, og jeg forstår godt hvorfor han sa ifra. (stort sett er det han som tar initiativ til å være helt inntil og få klemmer. Men da er det som sagt han som tar initiativ og er våken og trives med det som skjer)

Minsten har aldri knurret mot oss, men hun har jeg vært mer forsiktig med generelt, siden hun er en relativt sart sjel. Jeg måtte bare lære meg at også min eldste har sine perspektiver på ting. Håper jeg ikke trigger mer knurring nå.
Men skjer det, så er jeg fornøyd med at de sier ifra, slik at jeg kan ta det til etterretning. 

Når hunden vår var unghund (ca to år) begynte han å bli mer på vakt mot mannen min. Spesielt ille ble det når hunden lå i sofaen eller i sengen sammen med meg (resursforsvar). Da var det ned på gulvet og slutt med den kosen for ham. Samtidigt begynte mannen min å slenge til han godbiter i ny og ne eller vise dempende signaler når han gikk forbi der han lå. Disse tiltakene hjalp og han har nå lært seg at mannen min er helt til å stole på. Men fortsatt gjelder regelen om å ikke være i soffaen eller sengen sammen med meg.

Jeg er helt enig med det Pokoli skriver. Knurring er en del av hundens språk som hunden må få bruke. Selv om det ikke er så hyggelig når hunden gjør det, sier den jo bare fra om at vi gjør noe som han ikke føler seg helt kompfortabel med.  

Beistet tester meg slik så godt som hver eneste dag. Ikke bare bare med tenåring i huset :P Men gøy er det jo ikke da

Saerwen:

Beistet tester meg slik så godt som hver eneste dag

Som Normanna sier??? Enten er det noe riv ruskende galt med hundeholdet ditt eller så er det noe riv ruskende galt med hunden... Pubertet eller ikke!

Nei, ingen av mine har noengang "testet" meg...

Jeg har opplevd en gang at en nesten døv og nesten blind gammel hund knurra og flekka tenner til meg. Ho kjente meg nok ikke igjen da, og ble avlivet av sykdom og alderdom rett etterpå. Utover det har jeg kun opplevd at en med mataggresjon snappa etter meg i en stressa situasjon som også involverte mat. (og besøkende unger som fløy rundt bena på meg).

Jeg oppfatter det ikke som normalt at en hund skal teste eier. Da er det i så fall noe med gemyttet som ikke er helt bra.

Pelskåpa:

Nei, ingen av mine har noengang "testet" meg...

 

Vi har oppdratt seks valper og ingen av dem har utagert på noen som helst måte.

Den vi har nå knurrer ikke når hun leker heller, og ikke bjeffer hun når det ringer på eller ellers. Det er en taus hund, og jeg har på de 11,5 mnd hun har levd hørt et par enkelte små boff. Utrolig grei.

Normanna:Som voksen har hun også ved et par anledninger murreprotestert når jeg har vært så dum at jeg har prøvd å dytte henne ned fra sengen.

Man prøver ikke å dytte hunden, man dytter. (Hvis man absolutt må dytte. En fungerende kommando er selvfølgelig best)

Normanna:Og så får man det mye hyggeligere. 

Høres veldig hyggelig ut. Hunden nekter å forlate sengen og får viljen sin.

Hvem bestemmer, hund eller eier?

trolltroll:

 

Normanna:Som voksen har hun også ved et par anledninger murreprotestert når jeg har vært så dum at jeg har prøvd å dytte henne ned fra sengen.

 

Man prøver ikke å dytte hunden, man dytter.

 

Normanna:Og så får man det mye hyggeligere.

 

 

Høres veldig hyggelig ut. Hunden nekter å forlate sengen og får viljen sin.

Hvem bestemmer, hund eller eier?

trolltroll:

Normanna:Som voksen har hun også ved et par anledninger murreprotestert når jeg har vært så dum at jeg har prøvd å dytte henne ned fra sengen.

Man prøver ikke å dytte hunden, man dytter.

Normanna:Og så får man det mye hyggeligere. 

 

Høres veldig hyggelig ut. Hunden nekter å forlate sengen og får viljen sin.

Hvem bestemmer, hund eller eier?

Hun sier jo ikke at hunden får være i sengen da.....

Så vidt jeg forsto det så går hun bare ikke i fysisk konflikt med hunden. Man kan kommandere den ned, trenger ikke å dytte den ned om hunden føler at fysisk dytting er ibehagelig for den.

trolltroll:

 

Normanna:Som voksen har hun også ved et par anledninger murreprotestert når jeg har vært så dum at jeg har prøvd å dytte henne ned fra sengen.

 

Man prøver ikke å dytte hunden, man dytter.

 

Normanna:Og så får man det mye hyggeligere. 

 

 

 

Høres veldig hyggelig ut. Hunden nekter å forlate sengen og får viljen sin.

Hvem bestemmer, hund eller eier?

For noe tull. Man dytter ikke, ferdig med den saken. Om jeg dytter folk så regner jeg med å få et "slutt". Om jeg dytter dyr så skal de da få lov til å si ifra at jeg er uhøflig.

Hunden får selvsagt ikke viljen sin, man må bare lære de å gå ned på kommando så man slipper å dytte. Eier bestemmer selvsagt, men hunden må da få lov til å ha meninger.

Hvis jeg vil ha en venn som lar seg dytte og sjefe med så kjøper jeg en robothund, ikke et levende vesen med tanker og følelser.

Jeg har lagt til en linje, siden forumet åpenbart er smekkfullt av personer som er verdensmestre i å ikke oppfatte budskapet.

trolltroll:

Jeg har lagt til en linje, siden forumet åpenbart er smekkfullt av personer som er verdensmestre i å ikke oppfatte budskapet.

Man må gjerne legge fram budskapet for at det skal bli forstått.

det har jo vært mange tråder om betydningen av murring, og mange hunder murrer stadig og kraftig , eller slik som Normanna beskrev da hunden ble skyvd ned fra sofaen med og kom med et protestknurr.

Men derfra til skikkelig knurring dypt fra maven er det et utrolig stort sprang. Har du en voksen hund som for alvor knurrer til sin eier, kanskje mest pga eiers adferd da har man et eier problem. Så lenge man optrer "rettferdig" ovenfor sin hund så vil man heller ikke oppleve en slik adferd. Men det er desverre mange eiere som leser og forstår sin hunds lyder og kroppspråk så dårlig at jeg faktisk synes synd på disse 4bente skapningene.

Det er faktisk svært mange eiere som forbinder knurring med aggresivitet, og slikt blir det krøll av.

pokoli:

trolltroll:

 

Normanna:Som voksen har hun også ved et par anledninger murreprotestert når jeg har vært så dum at jeg har prøvd å dytte henne ned fra sengen.

 

Man prøver ikke å dytte hunden, man dytter.

 

Normanna:Og så får man det mye hyggeligere. 

 

 

 

Høres veldig hyggelig ut. Hunden nekter å forlate sengen og får viljen sin.

Hvem bestemmer, hund eller eier?

For noe tull. Man dytter ikke, ferdig med den saken. Om jeg dytter folk så regner jeg med å få et "slutt". Om jeg dytter dyr så skal de da få lov til å si ifra at jeg er uhøflig.

Hunden får selvsagt ikke viljen sin, man må bare lære de å gå ned på kommando så man slipper å dytte. Eier bestemmer selvsagt, men hunden må da få lov til å ha meninger.

Hvis jeg vil ha en venn som lar seg dytte og sjefe med så kjøper jeg en robothund, ikke et levende vesen med tanker og følelser.

Joda, man kan fint dytte ned en protesterende hund ned av senga et par ganger uten at det dermed er sagt at man får robothunder.  De lærer i hvertfall fort at protester har lite for seg.  Ikke blir de så veldig såret i følelsene sine heller...ikke mer enn jeg blir av at første kommandoen ikke ble fulgt, i hvertfall.

trolltroll:

 

Normanna:Som voksen har hun også ved et par anledninger murreprotestert når jeg har vært så dum at jeg har prøvd å dytte henne ned fra sengen.

 

Man prøver ikke å dytte hunden, man dytter. (Hvis man absolutt må dytte. En fungerende kommando er selvfølgelig best)

 

Normanna:Og så får man det mye hyggeligere. 

 

 

 

Høres veldig hyggelig ut. Hunden nekter å forlate sengen og får viljen sin.

Hvem bestemmer, hund eller eier?

Jo, jeg "prøver" å dytte en 45 kilos motvillig rottweiler. Dytter, hunden grynter, jeg tenker at det var jo dumt av meg, sier "gå ned" og hunden går ned. OK? 

trolltroll:

Jeg har lagt til en linje, siden forumet åpenbart er smekkfullt av personer som er verdensmestre i å ikke oppfatte budskapet.