|
Brutus er en herlig blandin av samojed, setter, lapphund og karelsk bjørnehund, 25% av hver. Han er født 11.09.2001, en noe kjent dato J
Brutus kom til min eks-samboer og meg for litt over 8 år siden. Da var han nesten 2 år og hadde allerede vært hos to andre eiere. Først hos en eldre dame som syntes han var sååå nydelig som valp, men som ikke greide og hanskes med en ”stor” og sterk hund da den ble større. Han ble overtatt av et ektepar som kort tid etter skilte lag. Brutus ble da igjen hos den ene av dem, men pga tidsklemma og mye reising ble han stort sett stående alene i hundegården hele dagen og noen netter også.
Vi overtok ham via Charlottes omplassering i Trondheim. Her ser du Charlottes beskrivelse av ham:
http://www.charlottes.no/Omplassering.asp?page=hundeinfo&mode=vis_info&id=123
Vi hadde en ½ år gammel jente da vi overtok Brutus og han var fantastisk med henne fra første dag. Han er litt hårsår, men babyen kunne kravle over ham uten at han reagerte.
Verden er ikke alltid rettferdig og 1 ½ år etter at vi overtok Brutus, flytta jeg og eks-samboer fra hverandre. Jeg flytta til leid leilighet og kunne ikke ta Brutus med meg. Han ble værende hos eks’en i 1 ½ år, men pga allergi hos ny samboer, måtte Brutus flytte. Han kom da til min eks’s foreldre som bor på et nedlagt småbruk i Ålen. Her har Brutus trivdes kjempebra, og han har vært til stor hjelp og støtte for min eks-svigermor som har utviklet altzheimers. Brutus ble hennes faste holdepunkt i dagene som ellers er litt uklare for henne.
Min eks-svigerfar har de siste årene blitt dårlig selv og greier ikke lenger ta vare på sin kone på egen hånd. Hans sykdom blir også forverret av støv og en hund som røyter hjelper ikke. Han har vært inne på sykehus flere ganger og da er kona på sykehjem fordi hun ikke kan være alene. Da står Brutus igjen hjemme. Han får tilsyn og mat av gode naboer, men ikke mer enn det. Nå er de hjemme igjen begge to, men de opplever at hjemmehjelpen ikke tør komme inn til dem pga Brutus.
Brutus er ikke farlig, men han er ivrig og full av energi. Han elsker kos og lek. Han trekker gjerne unger på akebrett og selv fikk jeg ham til å hjelpe meg å trekke barnevogna i bakkene. Vi har forhørt oss rundt hos naboene, men det er ingen som vil ta over Brutus. Jeg skulle gjerne tatt ham selv, men andre her i huset sier nei og hund skal man være enig om. Slik situasjonen har blitt nå må han bort fra hjemmet sitt så fort som mulig. Alternativet er avlivning, men jeg håper vi skal finne noen som kan ta godt var på ham. Eks-svigerforeldrene mine ønsker heller ikke avliving, men de innser at de ikke kan ha ham lenger.
Jeg aner jo ikke hvor gammel Brutus kommer til å bli. Han er 10 år nå og det kan vel være alt fra et par år og oppover til 5-6 år igjen. Jeg kjenner ikke rasene han er blanding av og hva slags livslenge de pleier å ha. Han har aldri vært syk. Han har hekta noen klør i en strekkmetall-trapp, men ellers frisk som en fisk. Han er ikke kastrert (om ikke det er gjort noe de siste årene som jeg ikke vet om).
Finnes det noen der ute med tid og anledning til å ta seg av denne spreke middelaldrende hunden?
Selv er jeg veldig imot å avlive velfungerende og friske hunder, men er omplassering igjen i hele tatt en god løsning for en 10 år gammel hund?
|