Jeg er også en av de som er kjempefornøyd med hundene mine, og fnyser glatt av folk som rister oppgitt på hodet og mener jeg har bondegårdskustus på pelsene mine..:-).. Jeg storkoser meg daglig i skauen med galskapen min, og må bare flire av min gjørmebadende springer,min elgmøkkrullende rottismix og min ekstremt sære jeg er livredd for å bli møkkete GS blandis gutten min:-). Ingen dager er like og ingen dager består av rutine,og jeg har akkurat det hundeholdet med mine hunder som passer meg perfekt:-).. Ett liv uten gjengen min ville vært en dyster tilværelse...

Hvor skal jeg begynne....

Jeg elsker mine fantastiske hunder... Hun eldste (1.5 år) er herlig, hun sjarmerer alle på sin vei, med sitt fantastiske personlighet og elskverdige væremåte..

Hun er lydig, verdens snilleste og utrolig morsom å jobbe med :)Og i tillegg verdens største koseklump! Nå ligger hun på brystet mitt under teppet med nesa i halskroken og snorker...

Så er det lillemann (6 mnd) som har en vei igjen å gå på lydigheten, men det begynner å komme seg, han er nyskjærrig og tøff til å være sheltie, og det er det mange som kommenterer, han er kosete, morsom, rampete og rar og dessuten veldig vakker...

I dag har vi vært på lang tur i skogen rundt et vakkert kjern! Det var så pent og hundene koste seg! Vi møtte noen andre hunder og de lekte alle sammen som en stor gjeng,,, 

Jeg har kjøpt et stor bacon smak ben til hver av dem, som de snart skal få kose seg med....etter middag så klart ;)

Ahhhhh hunde lykke!!! <3 <3 <3

Jeg blir i godt humør av at Basseten nyter livet og lufter godsakene; da har turen vært bra og mammaen hans er verdens beste.

http://a8.sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-snc6/215320_10150168065722054_747017053_6924109_7304366_n.jpg

canisminor:

Nåh, det kan bli for voldsomt tenker jeg :) På den andre siden kan vi jo ha et fashionshow neste gang vi møtes i de dype skoger :)

Her lever vi også livets glade dager, jeg og klumpen i symbiose  Han er rett og slett bestekompisen og er stort sett med meg overalt. Og så får jeg ikke sove hvis han ikke ligger på armen min...

Jeg er fornøyd med hundeholdet vårt, og jeg tenker stadig på hvor heldige vi er som fikk akkurat henne. Vi har fine rutiner i det daglige, og vi har en utrolig vennlig hund som er omgjengelig med andre hunder, barn og folk generelt.

En hund som ikke har ødeleggelsesgenet, som ikke bjeffer om det ringer på eller ellers, flink på innkalling og en skikkelig kløpper på langturer. Hun hopper ikke opp i møbler eller senger, og til tross for at det er helt frivillig så elsker hun å ligge i buret sitt.

Hun har nydelige lange spanielører som er gode å snurre på, hun har et vakkert hode og et stolt blikk. Hun er snart et år, og jeg lurer ofte å hvor "babyen" vår ble av - hun en flott representant for rasen både i skinn og sinn.

Hun kunne nok ha vært mindre glad når vi kom hjem, men totalen på hundeholdet er på en skala fra 1-10 på 9.

Jeg er også fornøyd for tiden. Ser ut som vi sammen har klart å knekke koden for utagering mot hunder på tur. Er et stykke igjen men ting har blitt mye bedre. Ser nå at vi kan nå et akseptabelt nivå. Kanskje jeg endelig kan få ut det store potensialet som vi to sammen kan være.

Jeg elsker hundene og katten min akkurat sånn som de er og de viser at de trives sammen med meg også. Og det er alt. Kjærlighet.

Jeg er så takknemmelig for at Pelsen er i livet mitt. Vet ikke hvor jeg hadde vært jeg, uten han. Han fikk meg på rett vei, og fikk meg til å se det viktige i livet når alt så svart ut. Han gjør meg så lykkelig dag etter dag, og gir meg ubetinget kjærlighet. Han har hjulpet og støttet meg så mye de siste 4 årene, bare ved å være hund. Han er god som gull, og er egentlig en helt fantastisk hund. 

Lille vakre Pelsen min. <3 

Når hundene er med å vekke sønnen i full fart med suss og kos og 8 bein i fri dressur, hender det jeg sier at vi kunne jo latt vær å ha hunder, så hadde det være stille her om morran, og han kunne våkne i fred og ro.... Da lurer han på om jeg er helt gæærn for det er utenkelig!!!!

Og så er det når vi møter han på skolebussen og pelsene kommer stormende mot han i lutter gjensynsglede.

Så når gutten skal legge seg og valpen kryper inn under senga hans og sukker fornøyd god natt...

Priceless... <3

Jeg er så glad i og takknemlig for bullegutten min. Vi spiller på lag og han leser meg og jeg leser han svært godt. Lillemor har ennå et lite stykke å gå før hun slutter med hyperaktivADHDunghundadferd, men søt som bare det er hun. Og ingenting varmer et hundeeier-hjerte mer enn den gleden hundene viser ute på tur, under trening og lek. Ja, dagene er fylt av glede i heimen vår

Med to omplasseringshunder i hus, synes jeg det er fryktelig godt å se at de stoler på meg og mine avgjørelser.

Treningen av bikkjene går supert, zoien er snart klar for bronsemerket, sterk og fin på lc-feltet og dalmisen har vist seg å være en kløpper på spor.

Det beste er uansett de små, rare tinga de gjør. Sånn som når zoien kommer luskende fra kjøkkenet med en tom eggekartong, ligger opp ned i sofaen og detter ut eller når dalmisen bjeffer i søvne, bråvåkner og gir meg en muss. Fine, rare hundene mine!