Jeg kunne tenkt meg å prøve litt Kindereggmetode i forhold til passering av andre hunder og noen få småting som hunden er litt redd for (f.eks. mennesker med gåstaver og rulleski), men problemet er at hunden er forholdsvis lite interessert i både mat og helt uinteressert i leker. Inne jobber han bra for en pølsebit, men når vi er ute finnes det rett og slett ikke den godbiten som gjør meg mer interessant enn det som foregår rundt han.

Han er ikke sint på andre hunder, men vil sååå gjerne hilse og "går på bakbeina" helt til den andre hunden har passert. Kunne godt tenke meg å lære han litt mer sivilisert oppførsel. Men siden ingen godbiter er gode nok, føler jeg at vi er litt stuck.

Noen som har noen ideer eller vært borte i samme problematikken?

Jeg har opplevd dette med to av mine hunder. For begge var det et spørsmål om å endre forventningene i situasjonen. Greia var rett og slett at de ikke hadde forventning om godbit på tur, men derimot masse forventninger til alt mulig annet. Så løsningen for oss var å arbeide med at hunden kunne spise godbit også ute. Syntes det fungerte best når vi gikk på tur, klikker er etter min erfaring også bedre enn stemmen siden det gir en umiddelbar reaksjon. Klikket, om hunden ikke kom og tok godbiten så stoppet jeg. Når hunden kom og tok godbiten bevegde jeg meg videre. Etter noen slike økter så tok hunden lett godbit i tur-sammenheng. Da kan man begynne å trene andre ting, f.eks kinderegget. Lurt å trene gangen i kinderen med kontrollerte forstyrrelser før man tar den med ut i den store verden :-)

Hvis han går opp på to bein kan du jo alltids plassere han i sitt, og holde han der til de har passert. Ganske snart vil han sette seg selv når det kommer folk. Evt kan du bare stoppe og sette en fot på båndet slik at han ikke kan gå opp på to bein.

For å plassere han i sitt bare tar du tak bakerst på halsbåndet og utøver lett press oppover. De fleste hunder setter seg automatisk da. Deretter bare holder du en hånd på halsbåndet og den andre på bakparten slik at han ikke kan reise seg.

Dermed kan han ikke gjøre feil, 100% sjanse for at han gjør det riktig, og det er slik man skal strebe etter å legge opp en treningsøkt. Errorless learning kalles det.

jeg har også en lite matinteressert hund, og metoden Bergljot beskriver fungerer bra her - la hunden bli vant til å forvente belønning på tur.

Vær ekstra lett på klikkeren en periode, min er ikke superinteressert i bitene, men hvis de kommer ofte er han gjerne mer innom og mer "på"!