Her er noen tanker jeg har gjort meg opp i løpet av dagen. Jeg skulle på utstilling, men ikke visste jeg at jeg skulle gå hjem med hodet fullt av tanker og et nytt syn på ting. Jeg bestemte meg for å la Labbetrollet være hjemme, og det var meget klokt av meg.

Jeg har vært en hel dag alene på Dogs4All. Samboer skulle jobbe, og jeg bestemte meg litt spontant for å dra. Jeg ville selvfølgelig få med meg Labradorene, og troppet opp 9.30. De skulle i ringen 10.00, så jeg hadde god tid. Jeg satt meg på gulvet (Jeg skal kjøpe meg en klappstol, det er i hvert fall helt sikkert), og der ble jeg sittende i 3 timer. Jeg ville bare se på Labbene jeg. Hadde ikke noe videre tanker om det. Men det endte i et tankekors ut av denne verden. Da jeg først ankom hallen ble jeg møtt med et mylder av mennesker og hunder. Jeg så for meg at jeg skulle hige etter å se på giganter av alle slag, og de litt mer spesielle hunderasene, som en ikke ser så ofte. Men der tok jeg feil. Jeg ble overfascinert av noen litt mer kjente troll... :) Da jeg kom til Labradorringen slo det meg at oppi ALT dette bråket, så var det jommen meg musestille der. Bortsett fra lydene av alt de klønete kroppene klarte å skumpe borti eller velte overende ;) Det var et salig kaos i Labbeleiren, og det er sånn jeg kjenner Labben min. Jeg tok meg selv i å smile, ja nesten le, for det var så komisk. Jeg har gått og tenkt at min Labb er så ekstra gira og høyt på strå, men her var det voksne hunder i alle aldre, som var OVERALT, og da de kom borti hverandre skulle det LEEEEKES! :D Jeg Vet jo at det er sånn, men jeg har ikke lagt merke til det sånn på en utstilling før. Selv om jeg har vært på 4-5 av dem. Jeg satt meg ned, og de begynte med unghund hanner. Der er jo min egen Labb aldersmessig, og her var det mye lek og moro! :D Det var som å se min egen kråke, og jeg lo vel inni meg hele veien igjennom. Snuta LIMT nedi bakken, eller fokuset så intenst på eier at det ikke går an å la være å hoppe, eller nafse litt på lommen der godbitene er. Det er høyt og lavt med Labber. Virkelig. 

Jeg så at det satt en veteran av en utstiller, som kommenterte nesten alle hundene som var i ringen, og hun noterte seg hva de fikk for sløyfe. Tydeligvis en ringrev innen miljøet. Jeg synes det var litt interessant å høre hva hun sa, men jeg ble også overasket over mye. Det var mange mildt sagt mindre pene Labber der, med FEITE kropper og bittesmå hoder. Det var flere av de som fikk ros av kjente oppdrettere. Men heldigvis var det mange av de JEG personlig hadde som favoritter, som nådde opp. Det var lettende. Jeg ble litt bekymret for rasens fremtid der et lite øyeblikk. 

Så kommer det en svensk dame inn med Labben sin. En NYDELIG gul unghanne. Han var veldig ivrig, og snuste ned i teppet, og sprang villmann om hverandre. Hun hylte NEI!!! mange ganger, mens hun heiste han opp i båndet, og så ut til å ville drepe bikkja. Han oppførte seg ikke mye eksemplarisk i ringen, og hun var frustrert ut av denne verden. Hun slang til og med en sarkastisk kommentar til damen som satt utenfor ringen og så på, for de var sikkert rivaler fra lenger tilbake. Det var flere som ikke skulle hatt hund av de menneskene der, og jeg fikk tårer i øynene av å se hvordan de holdt på. Det endte med at jeg satt og heiet på de som var fine med hundene sine og som så ut til å ha god kontakt og ta hunden sin for det den ER! Og som smålo litt av de sjarmerende feiltrinnene de gjorde iblant. Hun ene hadde til og med leke med seg, og lot hunden få skeie ut litt med den når den ikke ble vurdert.

Timene gikk, og tankene ble mange. Jeg følte meg helt overveldet av følelser og tanker da jeg gikk derfra. Jeg har observert mer enn hva jeg kan fordøye, og jeg gikk hjem med følgende i hodet; Jeg ser tydeligere enn noen gang hvordan Labradoren er som rase, hva gjelder iver, glede og energi, og det er HERLIG! Jeg gråter innvendig over hvor lite tålmodig jeg har vært overfor min egen sorte Labbeprins. Han er et sirkus av en Labrador, og sånn ER det bare. Vi kan trene, det kan vi, men gleden og iveren er der, og takk GUD for det. Egentlig digger jeg den. Jeg har bare satt han i situasjoner han ikke takler, og forventet mer enn hva jeg kan av han. I dag har jeg sett hvordan han er og SKAL være igjennom 70 andre Labbeskatter. Jeg har sett hvor stygt det ser ut å kjefte på en glad hund, og jeg har skammet meg. Enormt. Jeg satt og savnet han igjennom hele dagen, og jeg våknet opp og så hvor flott han er. Han er faktisk ut av denne verden fantastisk. Det gjør noe med deg å gå alene på en utstilling, sette deg ned i 3 timer, og bare observere. Jeg så min egen hund og meg selv utenfra. Jeg så at alt jeg irriterer meg over er normalt. Jeg så at han er sånn han skal være. Jeg skjønner nå ikke hvorfor jeg har tenkt i de baner jeg har tenkt. For det jeg så i dag var noe av det vakreste og mest hjertevarmende jeg har vært med på. GLADE hunder! Det er sånn med meg, at så lenge jeg vet at det skal være sånn, så er det greit. Nå vet jeg at det skal være sånn. Alt sammen skal være sånn. Jeg har en Labb som FUNGERER!

Fra i dag av skal Labben min få være Labb. Han skal få den tålmodigheten han fortjener, og han skal få en eier som ser hvor fantastisk han er.Han er rett og slett suveren. Tidligere har jeg følt jeg har måttet unnskylde både napping i jakkeermer, hopping, og gleden hans. Jeg har unnskyld gleden og iveren hans. Folk har ikke svelget det rått, og sagt, Jaaaa, men SÅ ille skal vel ikke hunder være. Selvfølgelig skal jeg ikke sette han i situasjoner han ikke takler, der vi er til bry for andre mennesker. Men jeg mener i de situasjonene der folk oppsøker oss for å hilse på hunden. Hvis de DA sier at han er voldsom og at sånn skal han da ikke være, skal jeg fra nå av skal jeg stolt svare; Joda. Han er jo en Labrador :)


Han fikk nytt stoffbur i dag, og la seg rett inn for å prøve det da jeg kom hjem. Aldri ligget i et bur innendørs før, men det gjør da ingenting :) Han fikk ny langline på 20m (!!!), som er lett å tråkke på om han møter noen spennende mennesker i skogen :) Så fikk han sele og noen tennisballer med PIP! :) Og en tennisball med tau i, som jeg kan holde i ;) Alt falt i smak selvfølgelig. Hele verden faller i smak. Gud så herlig at det finnes sånne vesener... Jeg er nyforelsket. 

Hilsen myggfrid, som ser på Labbetrollet sitt, og faktisk gråter en skvett. Fantastiske besteste Samson. Jeg er verdens heldigste. Nå begynner moroa, lille venn. 

Herregud, som tårene sto i kø da. Dette var faktisk ganske så overveldende... Det var i hvert fall verdens klokeste avgjørelse å dra til Lillestrøm i dag. En lørdag som har forandret livet mitt mer enn hva jeg kunne forestille meg :) 

Dette ble jeg fantastisk glad av å lese, heldige labben din!

fantastisk! Og for en heldig hund som har en eier som deg!

Meget fint skrevet. Kjenner meg selv meget godt igjen og det er nesten så man blir litt fuktig i øyekroken. Det er så lett og irritere seg over de små ´feil´ og nykker som hundene har, istedet for å huske og sette pris på alle deres fantastiske kvaliteter.

Senest idag ble jeg påminnet hvor fantastisk unghunden min er. Var ute på tur (med bikkja løs) og i et øyeblikk jeg ikke fulgte med hadde bikkja funnet tre løse cockere som kom stormende imot og deretter kjeftet for full hals. Ikke engang et boff svarte gutten min med, men heller med å klaske framlabber i bakken og rompa i været og inviterte til lek! Han er jo verdens snilleste og fortjener all verdens kjærlighet og tålmodighet (selv om det kan bli lite av sistnevnte til tider).

Hunder er jo så fantastiske skapninger og uten like på hele jorda, og med innlegget ditt synes jeg du er inne på noe meget viktig, ikke bare ang. labber, men alle raser at vi ofte glemmer alle deres fantastiske egenskaper framfor de små tingene vi går rundt og plager oss selv over.

Hærlig å lese inlegget ditt. Heldig den labben så her en så god og kjærlig eier som innser hvordan hunden er og lar han få lov til å være seg selv.

For et koselig innlegg å lese! Tror vi har godt av å se oss selv og hundene våre utenifra fra tid til annen. For å huske på hvor fantastiske hunder vi har.

Helt herlig!!! Hund er faktisk ikke bare hund, men en fantastisk labbetroll-gutt er en fantastisk labbetroll-gutt. Og i tillegg er han SAMSON med Samsons helt egne sætrekk - sånn I tillegg til å være en fantastisk labrador.

Kos deg videre med gutten!!

Jeg er 100kg lettere. Og Samson er så lei klenginga mi nå at han har rømt inn i sitt nye stoffbur. Som snart skal klappes sammen og tas i bruk når vi trenger det en og annen gang bare. Så han må nok holde ut med myggfrid rundt halsen ;P

Dette var bare helt herlig å lese!!!! Jeg gleder meg med både deg og Samson.. dette har jeg ventet på :))

Høres ut som du og Samson skal få en veldig fin framtid sammen :) Jeg visste heldigvis fra før hvor mye kaos som hører med min rase, men jeg kan godt skjønne at noen blir litt satt ut i starten av raser som bobler over av glede. Jeg blir iblant så glad av å se småtrollet herje rundt at jeg får tårer i øynene. Folk i parken synes sikker jeg er kjemperar, men tydelig er jeg ikke alene om å reagere sånn. Bra startinnlegg! Og en ting til. labradoren har jeg aldri lagt mye merke til, jeg har tenkt på den som en kjedelig potethund. Men du har virkelig åpnet øynene mine for rasen Myggfrid, den er på vei opp til toppen av lista mi faktisk, etter cockeren såklart :)

Angelcharm:

Dette var bare helt herlig å lese!!!! Jeg gleder meg med både deg og Samson.. dette har jeg ventet på :))

pokoli:

Høres ut som du og Samson skal få en veldig fin framtid sammen :) Jeg visste heldigvis fra før hvor mye kaos som hører med min rase, men jeg kan godt skjønne at noen blir litt satt ut i starten av raser som bobler over av glede. Jeg blir iblant så glad av å se småtrollet herje rundt at jeg får tårer i øynene. Folk i parken synes sikker jeg er kjemperar, men tydelig er jeg ikke alene om å reagere sånn. Bra startinnlegg! Og en ting til. labradoren har jeg aldri lagt mye merke til, jeg har tenkt på den som en kjedelig potethund. Men du har virkelig åpnet øynene mine for rasen Myggfrid, den er på vei opp til toppen av lista mi faktisk, etter cockeren såklart :)

Du skriver så fint, Myggfrid.. Varmer langt inn i hjerterota. :)

Tusen takk for alle varme ord, for all støtten, for all drahjelp underveis, og for nominasjon til GULLTRÅD!!! Jeg føler meg i hvert fall god som gull i dag. Fordi jeg har en firbent venn som er det.

Når Samson stikker hodet ned mellom knærne mine, og virkelig moser ansiktet sitt nedi der, og blir verdens mest salige hund når jeg klør han bak i nakken. Da er vi ett. Da tenker jeg at han er verdens beste hund, og at han er min, og at han er glad for at jeg er hans. Det har vi hatt veldig lenge. Men nå, etter i dag, betyr akkurat den tingen så utrolig mye mer. 

Sitter her med en labbis snorkende over beina mina. Kjenner godt igjen din beskrivelse av rasen, en herlig rase til sitt bruk.

De er fasinerende i sin livsglede, men det går jo ann å lære de litt folkeskikk også da. :-)

Dette var koselig å lese.. Hvis vi alle hadde satt like store krav til oss selv som vi gjør til hunden(e)..

Ble rent glad i deg nå jeg:) Klem til deg og Samson!

Så utrolig fint skrevet Myggfrid! Er visst litt lettrørt i dag, for nå triller tårene her også. Føler meg truffet, jeg har jo også verdens aller gladeste og jeg er så redd for å ta fra ham gleden gjennom alt mitt fokus på at han ikke skal plage andre med hopping og herjing. I det siste har jeg gått mer og mer bort fra det, og tenkt at folk som ikke tåler glad hund, får heller holde seg unna. Fram for hundeglede! Ha en strålende søndag med verdens fineste labrador!

Jeg elsker å lese innleggene dine myggfrid. Jeg kjenner igjen mye av det du skriver i min tidligere retrieverblanding. Samtidig ser jeg flere trekk fra labradoren i golden retriveren min. Jeg er også veldig, veldig GLAD i GLADE hunder. Labradoren skiller seg kanskje litt ekstra ut bløandt retrieverne. Denne egenskapen, den gleden, den bringer alltid frem ett smil hos meg. Det er hyggelig å lese at du også føler det slikt. For ekstra glade hunder fortjener ekstra tålmodige og glade eiere. Og det er jo du :-) Heldige Samson!

red: Når jeg var å hentet min golden, så fikk jeg selvfølgelig hilse på moren. Samtidig slapp oppdretteren ut flere av tispene. Den ene var over 10 år og nesten "voldtok" meg i glederus over å bli klødd og pratet til. Det ble avgjørende for at jeg gikk med på å kjøpe denne rasen.

Det eneste jeg syns er problematisk med min labbis sin glede er at han begynner å hoppe og da "bokser" han med frambena. Og det gjør vondt. Så enkelte ting prøver vi å dempe, men bortsette fra det, er de bare herlige, om en noe rolig for min sin del. :-)

ALLE hjerter gleder seg! Jeg føler vi har startet på nytt. Det må bikkja gjøre og, for nå da jeg bestemte meg for å være tålmodig med han, så oppfører han seg eksemplarisk. Han gir meg NULL å jobbe med. Samboer lot en kamerat låne gjesterommet i natt, og Samson luntet rundt her som om vi ikke skulle hatt besøk til morgen i dag. Han er rett og slett daff. 

Er det å undervurdere hunden sin om jeg går rundt og er redd han er alvorlig syk?  

myggfrid:

ALLE hjerter gleder seg! Jeg føler vi har startet på nytt. Det må bikkja gjøre og, for nå da jeg bestemte meg for å være tålmodig med han, så oppfører han seg eksemplarisk. Han gir meg NULL å jobbe med. Samboer lot en kamerat låne gjesterommet i natt, og Samson luntet rundt her som om vi ikke skulle hatt besøk til morgen i dag. Han er rett og slett daff. 

Er det å undervurdere hunden sin om jeg går rundt og er redd han er alvorlig syk?  

Spiser han? Har han feber? Ta han med ut på en tur og se om han er som vanlig ute.

Hunder -til og med labbegutter -har sine rolige dager...

Pelskåpa - Om han ikke spiste, hadde jeg tatt han rett til akutten, med sirener og blålys ;) hahah. Han spiser som vanlig, altså innhalerer maten som vanlig. Han hadde en hel dag uten å bæsje, men så kom det en real posjon i går kveld. Ikke helt fast i fisken. Og så synes jeg han var noe varm i snutepartiet. 

Ser det an og håper det bare er ingenting. Får i hvert fall vasket huset uten innblandinger :P